Vi har en bil vi ikke har betalt noe for, og som er ganske gammel. Vi har hatt den i tre år og i den perioden har vi hatt reparasjoner på den for ca 50.000 ( :mumle: ). Bytte av frontrute, fiksing av aircondition, bunnpanne og noe annet jeg ikke husker.
Nå er den inne igjen fordi servoen har røket, etter en reparasjon (den jeg ikke husker hva var) for bare to uker siden (7000,-), og de har fikset en ting for 10.000, det funka ikke og de må da kanskje bytte en del og det vil komme på enten 10.000 eller 20.000 til. :gaah:
Jeg er så rasende på den bilen at jeg vil egenhendig mose den, men jeg bør vel egentlig være litt realistisk og trenger derfor hjelp til å tenke.
Høvdingen trenger bil i jobb (selvstendig næringsdrivende) og vi har en del familie utenbys. Vi prøver også å ta det meste av ferie per bil, i stedet for å fly. Vi har regnet på det, og skulle vi opprettholdt bilbruken vi har nå (ferier, familiebesøk, Ikea og slalåmbakken + Høvdingens langturer i forbindelse med jobb) så vil det ikke bli billigere med nabobil eller annen bildelingsordning.
Vi må ha en stasjonsvogn. Om vi skulle kjøpt drittbilen vi har nå ville den kostet kanskje i underkant av 30.000. Så: burde vi ta de 30.000 og kjøpe en marginalt nyere bil som kanskje holder litt bedre, eller bruke de 30.000 til å fikse den vi har og håpe på at den nå holder en stund? 10 000 av dem er jo brukt allerede og er sunk cost ved vraking. Kan legge til at jeg HATER bilen, og skulle mer enn gjerne byttet den i en bil jeg likte å kjøre. Det er veldig vanskelig for meg å bruke penger på den, når jeg misliker den så sterkt som jeg gjør. Det er en Passat fra 2003 for øvrig.
Tredje alternativ er å ta opp et billån som tilsvarer i nedbetaling omtrent det vi har betalt på denne i måneden i reparasjonsutgifter og håpe at den ikke får så mange reparasjoner. Vi har aldri kjøpt bil, så dette er helt upløyd mark for meg.
Ja, guri. Vi har vært utrolig heldig med våre kjøp og har ikke hatt noe store utgifter på våre biler, ikke på den 11 år gamle bilen vi har nå heller.
Selg den privat, som den står, og sjekk litt rundt på bruktbiler. Se etter bil som har fulgt all service og helst gått så lite som mulig.
Få et skikkelig verksted til å gjøre en vurdering av den? Vi har en Opel 2000 modell som har gått i overkant av 350’. Som eneste bil. Men den er fortsatt i brukbar stand. Det er jo en utrolig billig bil. Men om den ryker for mer enn 10-12 tusen i året må den ut.
Dere (du) burde ha en kjedelig, men driftssikker Toyota av noe slag. Du kommer aldri til å like de bilene det er noe poeng for dere å ha uansett. :knegg:
Passaten nå er vel mest interessant å selge som delebil, kanskje? Jeg er fan av å reparere jeg altså, men bilen skulle vært god ellers om den som sekstenåring er verdt å både skifte bunnpanne og servo på.
Nei, den er ikke kjørbar nå. Servoen funker ikke og det koster det mellom 10 og 20 lapper til å fikse. Alt ettersom de må bytte en ventil eller en hel del som heter tann-ett-eller-annet.
Høvdingen mener at den er verdiløs som delebil, og det eneste vi kan få for den er vrakpanten. Vet ikke når neste EU-kontroll er, men muligens i år. :blånn:
Jeg kan godt ha en kjedelig bil (Why og why måtte vår første bil være en Audi? :hylgrine: Den var hauggammal, men herregud så digg), men den må være stødig og ikke ryke på dyre reparasjoner som denne.
Jeg fant en cadillac begravelsesbil da. Den hadde godt med bagasjeplass. :knegg:
10 000 i året i reparasjoner er ikke så veldig uvanlig for gamle biler og mindre enn verditapet på ordentlig nye biler. Men å legge 30 000 i en så gammel vil hadde jeg ikke giddet.
Regn litt på hvor mye dere er villige til å legge i bilhold per år og kjøp bil deretter, tenker jeg. Eldre biler krever mer i reparasjoner, men har en billigere inngangsbillett og lavere verditap. Vi har fått veldig mye bil for 50-80 000, men har da solgt dem igjen før de veldig store verkstedregningene kommer. Forrige bil har kostet oss 80k i kjøp og ca. 30k totalt i verkstedregninger, regner med å få rundt 45k for den når vi selger den igjen. Fordelt på 3,5 års bilhold er det ikke så verst månedspris.
Frem til nå har den hatt 1400 i måneden i verkstedregninger, og gitt at den nå i det fjerde året ikke skulle få mer enn disse 30.000 så stiger det med en hundrings. Altså 1500 i måneden i verkstedregninger. Vil det da være bedre å ta opp et lite billån og bruke de 1500 på det? :vetikke:
Jeg syns det er vanskelig å tenke klart rundt dette, fordi JEG ikke har veldig lyst til å ha bil. Men om det er BILLIGERE enn bildeling er det jo greit. Ellers må vil legge om bilvanene våre slik at Høvdingen kun leier bil når han trenger i jobben og vi er mer hjemme rett og slett. Det vil mest sannsynlig da føre til at vi flyr mer, har færre turer ut i slalåmbakken og besøker familie mindre, siden tog er så avsindig dyrt.
Tips Høvdingen om de som kjøper opp biler, fikser dem og sender ut av landet. Ikke like mye rift om stasjonsvogner som pickuper, men de er ikke så kresne. (Det er det eller vrakpant, sikkert.)
Jeg synes Passater er fine å kjøre så lenge de er sterke nok, og ikke særlig forskjellig fra Audier i den alderen, men feks Skoda Octavia er et rimelig men forholdsvis driftssikkert alternativ, og bygget over samme lest. Ikke spesielt sexy, da.
Billån er dyrt, da. En kollega sverger til leasing for å få faste kostnader, men det kommer vel an på hvor stor bil dere trenger og hvor møkkete jobb Høvdingen driver med om det er et alternativ. Man kan lease ganske små biler til en ok penge per måned.
Jeg løy visst litt på hvor lenge vi har hatt bilen, den har vært her i 4,5 år, så da tror jeg vi er nede i 1200ish i måneden, hvis ikke noe annet dyrt ryker før vi selger den. Men det er uten billån.
Vi har fått mye ut av gammel bil, altså, hvis man finner en 10 år gammel type som har vært pensjonistkjørt og i en modell som har gått litt under radaren. Vår bil er en C-max, og den har absurd bra bagasjeplass i forhold til størrelsen fordi man kan pelle ut alle baksetene helt når man ikke trenger dem, men det selges få av dem på Finn. Skoda Roomster har de sluttet å selge ny nå, men der er det samme greia. Lett å finne billig bil, helt fine biler. Stygge som juling, men billig.
Vi har en avensis stasjonsvogn som vi har hatt i 11 år nå, og det har ikke vært mye trøbbel med den altså. Det er en 2007 modell og sikkert ikke verd mye om vi skulle selge den, men mye god bruk igjen. Slett ingen sexy bil, men driftssikker og god er den ja
Skal dere ikke ha lån på bil? Da blir det vel sparing fremover da, eller null ferie og bruke det som er spart opp til bil. Får dere noe igjen for bilen om den selges?
Etter at vi kjøpte skikkelig bil fra 2001 så har vi alltid hatt billån. Det ene har liksom bare overtatt det andre.. med et godt tap.
Men nå har vi godt under 100tusen igjen på billånet så om vi selger bilen så er det mulig at det ikke blir med tap.
Nei, feriebudsjettet skal ikke røres. Ikke faen om det skal ryke for den drittbilen. :sur:
Men som jeg skriver i HI: alternativ 1: fikse. Alternativ 2: kjøpe billig bil til samme pris som fiksing koster. Alternativ 3: billån. Og det er de alternativene jeg ber om innspill på siden jeg ikke greier å tenke klart. Jeg liker ikke denne bilen, jeg liker i grunn ikke bil generelt og jeg har ingen erfaring med å kjøpe bil. Jeg vil aller helst ikke ha bil, men ser at siden Høvdingen trenger bil gjør det det lettere og billigere for hele familien å ha bil.
Også trenger jeg å sutre fordi jeg syns innmari synd på meg selv. :sukk:
Hvor ofte bruker mannen bil i jobb og hvor langt kjører han?
Vi leier El-bil når vi trenger det, men det er jo ikke et alternativ for dere siden de er små. Men kunne det funket om mannen leide en bitteliten El når han trenger i jobb, og dere leide noe større når dere skulle til familie/etc?
Vi har regnet på det Input, og all form for leie blir dyrere enn å eie. Alle former for bildeling og leie lønner seg for småkjøring, men det driver vi ikke med. Vi bruker bilen omtrent bare til langkjøring. Det eneste vi kjører i Oslo er hvis vi skal på typ Ikea, eller om vinteren til Tryvann (det tar halvannen time med kollektivt og 20 minutter med bil). Ellers er det minimum turer på 60 km.
Det er jo det jeg hadde foretrukket at vi kunne belage oss på, men det funker dårlig for Høvdingens jobb. Rundt 6 turer i året på 60 mil hver vei, og noe varelevering i Oslo som begge krever stasjonsvogn.
Dere bør få en tilstandsraport på bilen. Kanskje er det mye bil igjen når dere har kostet på såpass allerede. Da er det lurt å fikse den.
Men er det mye annet feil så blir det en dårlig løsning.
Vi kjøpte en 4 år gammel Avensis. Dyrt der og da, men det er så stabilt og bra at det er totalt verdt det. Vi har hatt den i 5 år og det er veldig lite greier utenom service og EU-kontroll. Vi har den sikkert i hvetfall 7-8 år til før den gir seg. Bil blir aldri annet enn dyrt og kjedelig.
Billån, hvis det er en mulighet.
Jeg ville definitivt gått for en nyere bil og utsikter for mindre pes på reparasjonfronten, og større forutsigbarhet på utgiftsfronten.
Kunne en elbil av type varebil vært et alternativ? Dere bor vel slik til at det hadde vært unektelig kjekt med elbil kontra bil på fossilt brensel, både ift bomstasjoner, parkering og månedlige driftkostnader? Sjekk ulike elvarebiler på Finn. Langt fra sexy (men det virker ikke som det er noe krav heller), men fantastisk praktisk. Må understreke at jeg ikke har kjennskap til de selv altså, så om det skulle være aktuelt så ville jeg lest tester og brukererfaringer på nett :nemlig: Pass på at det er nok antall seter. Jeg sjekket ikke det spesielt på søket.
Mulig det kun var 2-setere i det søket over her, men sjekket nå på f.eks. Nissan e-NV200, og der er det i hvert fall 5-seter. Vet Izzi-mannen har sett litt på den.
En 2003 modell er såpass gammel at dere bare må regne med at ting ryker fortløpende, og at utgiftene bare blir større og større. Hjelper fint lite å få en tilstandssjekk på den, og få fikset det som er tydelig, for slitedeler vil ryke på rekke og rad. Og det koster...
Vi har opp gjennom årene bygd oss opp et greit bilbudsjett, og vi har de siste årene hatt enten nye biler, eller nesten nye som fortsatt er innenfor garatien. Vi har hverken råd eller ork til å ha eldre biler som begynner å "ry fra hverandre". For alt i alt så er det dyrere enn å faktisk koste på seg å kjøpe nyere biler. Og da bytte bil igjen før tapet blir for stort.
Er sjeleglad for å ha en mann med bildilla og innsikt i hva som er bra, hva som holder seg i pris, når det er lrt å selge/bytte ut. Alt i alt å ha et problemfritt bilhold med et minimalt tap av penger.
Nei, el-bil er upraktisk her. Vi har ikke garasje, og vil da være nødt til å finne ledig ladeparkering, for deretter flytte bilen etter tre timer eller hva nå grensa er. Siden vi kjører såpass lite er ikke bompenger og slikt en stor utgift.
Vi har for øvrig alltid hatt billån, og jeg synes det er helt ok, men det er greit å ha en nedbetalingstid som ikke er slik at bilen på et visst tidspunkt er verdt mindre enn lånet.
Jeg anbefaler også Toyota Avensis stasjonsvogn, vi var kjempefornøyde med vår, men det gikk ikke med 3 barn.
Jeg tror dere får mye bedre røverkjøp med Roomster, om den er stor nok. Den kan være toseter når høvdingen skal kjøre alene, uten problem, mens Octaviaen er lavere og lenger. Jeg ville definitivt gått for billig gammelbil og heller spart det dere kunne brukt på billån til en reparasjonsbuffer. Renta er høy.
Vi hadde en 2006 modell hvor det bare kom nye utgifter hele tiden. Den kostet oss et år nesten 100 000. Vi fikk solgt den for 20 000 og tok opp lån og kjøpte en ny rundt 110 000 (mondeo 2009). De to årene nå har vært mye mye billigere da den bare fungerer. Vi har og en 2016 Lesf vi kjøpte helt ny. Med mye avslag på nyprisen så har den bare synket 25 000 ca på to år fra ny pris, ingen andre utgifter. Det er også en utrolig billig bil. Og så starter den jo hver dag og er så god å kjøre. Vet at elbil ikke var er alternativ for dere, men ville bare vise til at nye biler ikke alltid er dyrere enn de eldre. Den 2006 modellen er der dyreste vi har hatt.
Takk for trøst! Jeg så på den roomsteren, men den har mye mindre bagasjeplass enn vår stasjonsvogn. Der kan man også legge ned setene, og både sete plassen og bagasjeplassen er større.
Siden mannen er selvstendig næringsdrivende-kan han da skrive av noe på skatten? Jeg må og innrømme at nyere bil er ganske lett å like. Om du hater Passat, vil du kanskje hate Skoda og. De er vel bygd opp rundt samme lest.
Jeg har Skoda Octavia, og er godt fornøyd. 2010-modell, og jeg har ikke hatt utgifter på den til nå ut over vanlig sørvis og en bremseskive som måtte skiftes.
En kollega av meg er på Octavia nr. 3. De bruker å kjøpe ny og bytte ut etter X antall år. Hun har en ekstremt økonomisk matematiker-mann som har regnet på det og funnet ut at Octavia er den bilen (av de som oppfyller kravene deres) som er mest lønnsom/minst ulønnsom for dem i denne settingen.
Må vel for balansens skyld legge til at jeg er så ufattelig likegyldig til biler annet enn som transportmiddel at jeg ikke er i stand til å verken elske eller hate en bil, så aner ikke om det er noe med Octaviaen som kan være grunn til å hate den. :knegg:
Hva med å legge den ut på Finn, feks som delebil, om den ikke går? Eller selges som den står og vær nøye med å skrive ned alle mangler.
Om den går så ta en sånn teknisk tilstandsrapport. Det finnes en NAF på Rosenholm, ved Mastemyr.
Vi har tenkt og regnet, satt opp endeløse pro/con-lister med tre ulike scenarier; beholde bil, kjøpe nyere bil med billån, leve uten bil.
Vi har endt opp med å be verkstedet se over bilen mtp EU-kontroll (som er innen september i år) og finner de ting som må gjøres i tillegg til det som er nå så vraker vi den. Er den derimot i ok stand utover det her (nå har vi tross alt byttet ut ganske mye :knegg: ) så fikser vi den og vraker den ved neste store regning. Mtp at vi har fått bilen og ikke kjøpt den, så er den akkurat nå på vippepunktet der den begynner å koste mer enn den smaker, men det vil uansett bli en større månedlig utgift å ta opp et lån.
Så jeg må belage meg på å hate bilen en stund til, og droppe ferie og Øya i år. Som seff har den beste lineupen med artister på LANG tid, og en rekke artister som mest sannsynlig ALDRI kommer tilbake. Så når de slapp Erykah Badu i går begynte jeg å grine.
Men, vær litt obs på hvilket verksted du bruker på en såpass gammel bil.
Er det merkeverksted du bruker?
Det kan være lurt å få en vurdering fra en nøytral part - om du tror det blir kostbar liste.
Så tenk litt på å heller bruke NAF til å ta den testen - De har verksted og kan det de driver med altså.
Vi har et godt forhold til verkstedet vårt. Og vi kan ikke bruke masse tid og krefter på å flytte bilen fra der den står nå til et NAF-verksted og tilbake. Den kjører jo ikke. Det får være måte på til krefter vi skal legge i den drittbilen altså.
Det må være mange bra 3-5 år gamle biler å få tak i nå? Jeg ville ikke kjøpt meg nytt «vrak», da er det kun spørsmål om tid før den går i stykker og blir kjempedyr.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
