Etter at vi nesten fikk oss valp i høst, har vi tenkt på hund. Siden det ikke er noen konkret valp inne i bildet lenger, er mor gått i gang med researchfasen, så nå er plutselig nesten alle raser på bordet igjen. :koko:
Lillebror, allergikeren, har blitt blodprøvetestet og reagerer ikke på hund, og det utvider også horisonten en del.
Så, her er muligheten til å selge inn din favorittrase!
Litt om oss:
Uerfarne hundeeiere, men over snittet tydelige og konsekvente foreldre.
Ingen i familien er noen push-overe. (:gal:)
Vi går ikke på jakt, ski eller lange fjellturer. Den må takle at turene blir maksimalt en time til hverdags, men det kan bli et par timers skogtur i helgen. Vi vil at hunden skal få oss ut mer enn vi gjør, men vi snakker ikke hyperaktiv fuglehund. (Livet er best inne. :nemlig:)
Barna er snart 8 og 10, og ganske sterke i kroppen.
Jeg har lange arbeidsdager, men kan ha med valp på kontoret og kan ha hjemmekontor.
Mannen jobber natturnus, så han er våken hjemme 2-3 hverdager i uka, og hjemme og sover de andre dagene. (Dette kan komme til å endre seg i løpet av hundens levetid.)
Barna vil og kan lufte hund etter skolen, så hunden bør kunne håndteres av en 10-åring i vekt og temperament.
Vi bor i enebolig på landet, men inntil en barneskole, så den må takle lyd og trafikk på veien utenfor hagen.
Ingen andre dyr, men mulighet for høner på sikt.
Vi ønsker oss en sosial kosehund, den får lov til å ligge i sofaen og bør ha veldig myk pels.
Vi er litt vare på lyd, så "gneldrebikkje" er ikke aktuelt.
Gjerne en hund som er lærevillig, vi tåler nok også litt ramp. Heller litt ramp enn altfor lydig hund, om den skal passe inn i gjengen. :knegg:
Helst ikke en som graver opp kjøkkenhagen min.
Hunden vi i utgangspunktet så for oss er en russisk bolonka, og vi har også sett på havaneser, begge disse rasene er det mulig for oss å prøvelåne. Eldstemann har falt pladask for bearded collie, men der er det vanskeligere å låne. Størrelsen er ikke vesentlig når det kommer til plass, men vi skal greie å håndtere den også, og ikke bli spist ut av huset.
Eurasier. Smart og kan dermed læres opp til mye, men har egenvilje og sjarm. Er kosete og kan gå lange turer, men trenger det ikke hver dag. Vår bjeffer ikke i det hele tatt, vi har hørt noen få bjeff og noen flere boff, men det er ikke hver uke vi hører lyd fra henne.
Eurasieren feller ull to ganger i året, og da er det ganske massivt. Utenom det er det veldig lite pelsstell. Ikke lukter frøkna vår veldig mye hund heller.
Du må ha en smart hund, hvertfall, det er gøyalt å bli utfordret av hunden sin. :knegg:
Jeg har jo bare erfaring med dachs og hører at de kan være ganske bråkete, men min er rolig som dagen er lang. Han er sta og har egne meninger, for eksempel kan han finne på å legge seg ned på tur fordi han ikke gidder å gå. Jeg synes det er dødssjarmerende.
Han tåler både korte og lange turer, er fornøyd uansett. Det er viktig for meg.
Ingen av mine raser, iallfall - siden dere vurderer småtasser. Vi har Flat Coated Retrievere og en Curly Coated Retriever.
Men, dere bor jo ikke så langt unna oss og vi venter Flatcoatvalper her om noen dager. Når de blir 3-4 uker vil vi gjerne ha besøk så hvis dere har lyst til å titte og kose er det bare å gi meg et hint. :)
Embriksmamma: Vi er som sagt ikke så låste på størrelse, men jeg er redd for at en større hund vil ha et aktivitetsbehov som ikke passer oss. :vetikke:
Men å hilse på deres hunder hadde absolutt vært hyggelig, så kunne du fortalt litt mer.
Jeg ser på Eurasieren at den scorer ganske lavt på samarbeid, og akkurat det tror jeg vi ville mistrives litt med, selv om jeg flirte godt av at NKK beskrev den som en god skuespiller. For oss ville nok litt av sjarmen være å kunne leke med den og lære den opp. Både ungene og jeg ble veldig inspirert av Superhundene.
Utseendemessig er vi nok mest innstilt på en hund med krøllete eller bustete pels. Skal ikke hunden ligne litt på eieren? :knegg:
Jeg vil, som vanlig, anbefale Wheaten terrier . Skikkelig kul hund med masse personlighet. Grei størrelse, elsker å gå/løpe på tur, men klarer seg også fint med mindre turer. Ellers tror jeg den vil passe fint mtp på forutsentningene dine. www.nkk.no/raser/irish-softcoated-wheaten-terrier-article8129-815.html
Du vil ha en kortklippet tibetansk terrier. :jupp: (Dvs. at du vil holde pelsen kort). Morsomme, intelligente, sosiale, kosete og ikke alt for mosjonskrevende. Av alle de små hundene vi treffer i løpet av en uke, som ikke krever så alt for mye mosjon, men likevel er oppvakte, er det de tibetanske terrierne jeg liker aller best. De kan være litt bjeffete, men jeg opplever dem ikke som gneldrete, selv ikke den som bjeffer mest av dem.
Jeg er veldig glad i Cobberdogs, men det er ikke en stabil rase, så du kan ende opp med en som krever veldig mye mosjon og en som er ganske lat. Vi kjenner begge deler, og har en ganske mosjonskrevende fyr selv. Delvis fordi han har fått tilbud om mye og lange turer, men det ligger nok også til personligheten hans. Alle Cobberdogsene jeg kjenner (og det er en del, etter hvert) er sosiale, smarte og lavaggressive/hyggelige hunder, som stort sett går veldig greit sammen med andre hunder, av begge kjønn. Det er selvfølgelig en del ulemper også, men en hundetype som ikke er en "rase", fordi det er flere usikkerhetsmomenter. Du er ikke garantert å få en liten hund, selv om det er det du kjøper. Jeg vet om flere som bare skulle bli inntil 12 kg, som har blitt nærmere 20 kg. Noen av dem sliter med allergi, så det må man være oppmerksom på når man tegner forsikring, fordi det kan bli en kostbar affære med utredning og spesialkosthold. Lynne og pelstype virker å være ganske så stabilt.
Jeg syns jo det høres ut som dere trenger en portugisisk vannhund-tispe. De er nydelig størrelse på- elsker å lære, men er akkurat like glade i sofaen.
Vår gjør ikke det. Tolleren som vi hadde tidligere var derimot en racer til både å grave opp hagen, samt begrave brødskiver o.l (som han da gjerne gravde opp og dro med inn igjen etter et lengre opphold under jorda ;))
Ut fra listen du setter opp, er det mange mellomstore raser som kan være aktuelle, synes jeg. Vi har hatt flere. Det er for- og bakdeler ved alle raser, en røyter og det er ille, mens den andre må klippes og det er også jobb. For mange av kriteriene er det ting som man har god kontroll på hvis man kan og vil være en engasjert hundeeier som tar seg tid til sosialisering og trening av hunden innledningsvis. Særlig de første månedene med miljøtrening, valpekurs osv betyr mye. Det høres ut som om dere er en familie som kan og vil, og at det kommer til å gå riktig fint om dere velger en av "selskapshund"-rasene.
Hadde jeg vært dere, ville jeg kanskje ikke gått for de store hunderasene, særlig fordi barn skal kunne håndtere dem alene, og når hunden vil en ting og barnet en annen, betyr det noe hvor mange kilo muskler hunden har. Noen hunder er jo avlet fram for typ villighet til graving og løping, det er mye ulike typer jakthunder. Samtidig er det noen utfordringer med de aller minste, de krever litt hensyn. Så en liten/middelstor hund uten sterk jaktdrift. Vi har hatt hunder som er drøyt 5 kg, de er ikke så små at de brekker beina om de hopper ned fra sofaen, de er små nok til at et barn kan løfte og bære dem (f.eks. opp i sofaen, ut i bilen o.l.) når det er påkrevd. Det kan være f.eks. japansk spisshund (selvrensende teflonpels) - den kan være en varsler, det kommer litt an på hvilken trening den har fått (noen syns det er fint om hunden varsler når det kommer folk), bichon frisee er en lignende, men litt mindre hund, men den krever bading når den er møkkete og klipp om man ikke er glad i børsten. Samme med mellompuddel, også fin og handy størrelse, den er også en bad- og klipprase.
NKK har en "rasevelger" på sin hjemmeside, som kan gi noen tips og god informasjon. Der ligger det vel lenker til spesialklubbene også, tror jeg.
Minst like viktig er at dere velger riktig oppdretter. En som helsesjekker dyrene så dere vet hva hunden har å slekte på. De som ikke sjekker helse - da er ikke hunden "fri", som det er lett å tenke - da er dere uvitende om helsestatus. Gjerne en oppdretter hvor valpen har miljøtrening. Bor hunden med familien, har de barn, driver de miljøtrening med valpene? Venner dem til ulike mennesker, lyder, miljøer? Bilkjøring?
Eller har de valpefabrikk, hvor de spyr ut valper (gjerne blandingsvalper)? Interessant å se på Finn, av og til. Hvis man ser en valpeannonse, og sjekker hvilke andre annonser selger har. :sukk: Eller de som selger blandingshunder og doodleditt og datt - hvor det ikke er noen dokumentasjon på stamtavle, helsetester eller noe, men prisen er minst like høy som rasehunder hvor oppdretter har påtatt seg kostnaden med dyre helseundersøkelser, røntgen, øyenlysing osv. i flere generasjoner. Da er det forskjell på hva man får. Uhell kan skje, det er ikke nødvendigvis noe feil med en eventyrblanding, men da vet man ikke helt hva man får, og kanskje prisen burde reflektere det. Litt spesielt når raseklubber f.eks. har anbefalt pris 15', og doodleoppdretter forlanger over 20. Jaja. Kjøper bestemmer.
Det kommer jo an på hvordan man preger dem, og selvsagt vil en hund som er vant til full fart og masse tur bli frustrert om det plutselig blir minimalt med stimuli.
Vi har vår 3. Vannhund nå, og har hatt en tispe først og så to hannhunder.
Jeg anbefaler IKKE hannhund i denne rasen til folk, men det er veldig stor forskjell på kjønnene i denne rasen er min erfaring etter snart 20 års fartstid.
Snakk med oppdretter om hva slags hundeliv dere ser for dere, så er det forhåpentligvis en god match etterhvert. Det siste gjelder jo uansett hvilken rase man går for da.
Samtidig er for eksempel vår hund veldig tilpasningsdyktig. Når jeg er hjemme får han masse mosjon, mens når jeg er på reise trives han godt som murmeldyr...
Men i hvordan er det i forhold til allergi da? Er det mulighet for å utvikle allergi mot hund om man allerede er allergisk og blir eksponert for hund? Jeg aner ikke, jeg bare spør.
Ja, vi har bare hatt hunder med «av-knapp» vi, og jeg tipper vår nåværende tilbringer omtrent 80% av tiden sin på det mykeste stedet i huset.
Han sier tydelig fra når han må ut, men ligger gjerne og sover til langt på dag før første tur ut.
Og ikke minst elsker han å sove sammen med flokken sin.
Hvis det er allergikere i familien, ville jeg gått for en allergivennlig rase, selv om ingen reagerer på hund per i dag. Det er veldig trist å måtte kvitte seg med en hund fordi noen utvikler allergi...
Forøvrig skal du neppe ha pumi, hvis du ikke vil ha jobben med å trene bort bjeffing. Kriteriene ellers passer pumi godt, men de er skravlete hunder. Veldig samarbeidsvillig, lærenem og glad i å jobbe, men det krever litt tålmodighet å trene bort bjeffing inne. Har jeg hørt. :knegg: (Lærenemheten tatt i betraktning, bør det i teorien skli inn snart.)
Poenget med den vannhunden på superhundene var at eierne ikke hadde tid til å gi henne aktiviteten som den krevde. Tipper det ikke er for ingenting at portugisisk vannhund blir rangert for å kreve høyest grad av mosjon i flere hundebøker, mer enn flere fuglehunder feks.
Hvorfor anbefaler du ikke hannhund?
Jeg vet at de går for å være krevende, og hannhunder er veldig strie og overhodet ikke egnet for folk som ikke har hatt hund før. Men det er altså stor forskjell på tispe og hannhund.
Og ut fra det som står i hi så syns jeg at en tispe i denne rasen altså passer svært mange av punktene.
Takk for masse tips!
Jeg vil heller ha en litt for bedagelig hund enn en litt for rastløs, for den skal ha det godt hos oss. Det er ikke noe hyggelig med hund som ikke får det den trenger.
Rasevelgeren til NKK klarer ikke å gi oss treff med riktig nivå, så når jeg krysser av på lavt aktivitetsnivå, får jeg opp hunder med alle slags aktivitetsbehov. :gal: Men det er fine sider når jeg vet hva slags hund jeg skla søke på.
Nå må det leses litt, kom gjerne med flere tips!
Puddel er også på lista over kandidater, men jeg er litt spent på om vi har et for støyete nabolag for den?
Har noen av dere erfaring med collier? Blir det mye gjeting av folk, biler og dyr?
Det er mitt inntrykk ja. Krever veldig mye, fysisk og mentalt. Hørt om collier som skal samle syklister, gående og biler i nabolaget. De er jo laget for å gjete sau. Ville aldri anskaffet de om jeg ikke hadde saueflokk fra før.
Min erfaring med collier er at de trenger mye aktivitet og gjeter på det meste. Collier er flotte hunder, men alle jeg har kjent, krever mye aktivitet og trening for å ha det bra.
Vi har bichon havanais. De er røytefrie, men trenger pelsstell eller klipp eller begge deler. De er sindige, lettlærte og glade hunder - jeg har to i hus nå. De liker godt å gå tur, men klarer seg også godt uten. De er perfekte i størrelsen for en 8 og 10-åring.
Ettersom sønnen ble så begeistret for bearded collie, må man liksom sjekke dem ut.
Men en havaneser ligner utseendemessig, og det kan hende det holder. Jeg tror havaneser passer oss ganske greit, selv om vi godt kunne hatt en litt større hund.
Bichon frisé må jeg nok overbevises veldig om, for der har jeg bare møtt dårlig oppdratte gneldrebikkjer, også ser den ut som en vrengt polvott. :plystre: :dukker:
Det som er veldig lurt når man er på utkikk etter hund og ikke helt vet hvilken rase man vil velge, er å dra på utstillinger. Der får dere litt inntrykk av miljøet innen rasen, dere kan komme i kontakt med eiere at rasen dere vurderer, og dere får kanskje litt inntrykk av hundene også.
I tillegg tenker jeg at om dere tar kontakt med hundeinstruktører og spør om å få observere noen kvelder på kurs så kan dere få mange inntrykk av ulike raser sånn. Enkelte instruktører kan også gi tips om rase dersom dere forteller hva dere ser etter.
Jeg har begynt å spørre en bekjent som jobber på dyreklinikk og som trener masse med hund når det dukker opp en rase jeg ikke har tenkt på/har blitt nysgjerrig på. Akkurat nå er jeg veldig fristet til å tenke at min neste hund må bli en cairnterrier, men det er fordi jeg savner de to cairnene jeg har hatt. For meg var de helt perfekte, men de kan finne på å varsle 'ureglementert' ferdsel forbi vinduet de holder vakt fra. :rofl:
Jeg har ikke lest alle de andres svar, men jeg er trolig den eneste her inne som har hatt begge rasene du skriver om. Fantastiske fine hunder begge to. Jeg kan gjerne skrive mer om dem, men jeg innser også at forskjellene mellom dem har mye p gjøre emd selve individende på de to hundene og ikke på rasene.
Jeg har tibetansk terrier og en labrador. Jeg har hatt mange labradorer (via førerhundskolene) og også et par andre raser. Tibetansk terrierrasen kom inn i livet mitt for to år siden. Jeg har stor, stor sans for tibetansk terrier, det er en utrolig fascinerende rase. Den er helt annerledes enn alt jeg har hatt av hunder. Ofte sies det at rasen er 1/3 hund, 1/3 katt og 1/3 menneske og det er egentlig ganske beskrivende. Den er smart og lettlært, men utrolig sta og selvstendig. Den kommuniserer mer enn noen annen rase jeg har vært borti og det er både positivt og negativt. Lydspekteret er enormt og inneholder alt fra intense klagende triste ulvehyl til et utall smålyder og bjeffing. Vi kan ha lange samtaler med hunden og hun viser tydelig hva hun ønsker. Rasen klatrer som en katt, leker som en katt og har en fascinerende kroppsbeherskelse. De er kjent for å være oppfinnsomme og rampete. Min 1,5 år gamle tispe flytter feks stadig vekk en kjøkkenstol fra bordet til kjøkkenbenken 1,5 meter unna for så å hoppe opp på stolen og videre til benken for å stjele kattens mat. Det har jeg aldri sett andre hunder gjøre.
Rasen krever lite mosjon, men desto mer hjernetrim. Det er en gjeter- og vokterrase som passer godt på hus og familie. De er ikke aggressive, men varsler. Min tispe bjeffer i overkant mye og jeg har ikke klart å dempe det. Jeg bor landlig til uten naboer, så det går greit. Dette varierer selvsagt fra individ til individ, men rasen er kjent for å kunne bjeffe en del.
Forøvrig en sunn, frisk og morsom rase med en praktisk størrelse. Min tispe veier 11 kg. Det er forøvrig ingen terrier, rasen har feilaktig fått navnet sitt.
Vi er reservefamilie for en bichon havanais. Den passer ypperlig på alle punktene dine. Jeg synes pelsstellet (eller hårstellet for å være presis) er litt pes, men slipper unna med å kjemme han litt siden matmor tar seg av (skam)klippinga. Må jevnlig dusjes etter tur. Han er ikke utpreget smart, men lett å lære triks og morsom å leke søk med (har en god nese). Han er en fantastisk kosehund, elsker å bli bært og vil være der vi er. Bjeffer kun på katter og ekorn. :knegg: Elsker å gå tur, men er en finværshund - er det dårlig vær holder det fint med kortere lufteturer. Vi kompenserer for evt. kort tur med lek, men han må ikke ha det heller. En rolig, avslappa og helt magisk fyr. Men «kjenner» bare han så kan ikke love at dette gjelder hele rasen.
Vi hadde en sheltie (shetland sheepdog) som gikk bort for et par år siden 13år gammel. Savnet er stort. Nydelig rase. Hun likte lange turer, men likte og å slappe av de dagene det ikke ble tid til lengre turer. Glad hund, og veldig lydig.
Nå skal vi bli forverter for en Coton del tuelar. De er allergivennlige, en del pelsstell, men vi kunne og klippe den ned om vi ikke ønsket det stellet og ikke ville stille henne. Har googlet bilder og de er like søte med lang eller kort pels :)
Oppdretter driver i grunnen oppdrett av andre raser, men under en paring hadde de møtt en hund av denne rasen og falt pladask. Gladere hund hadde de aldri vært borti, de måtte bare ha en sånn. Jeg gleder meg til å bli kjendt med en ny hund <3
Mellompuddel. Men synes ikke man ser dem så ofte lenger. Ellers er vi reservefamilie til en dansk svensk gårdshund. Er ikke myk i pelsen, men lite pelsstell. Kan gjerne si fra når det kommer noen, men vil ikke si den er gneldrete. Utrolig “blid” og morsom hund.
Bearded collie er herlige hunder i akkurat passe størrelse. De er lærevillige og sosiale og bjeffer lite, og det eneste minuset er pelsstellet - som enkelt løses ved å holde pelsen kort. De lukter ikke hund og røyter lite, og er utrolig morsomme. Savner Pia mi...
Takk for masse tips!
Det høres morsomt ut med intelligente hunder, og jeg tror godt vi kunne levd med litt bøll, men bjeffing på ting utenfor vinduet går ikke. Jeg ser jo for meg at hunden vil bli alene hjemme på dagtid 1-2 dager i uka på sikt, og da kan ikke den stå i vinduet og bjeffe, ikke minst av hensyn til mannen, som skal ligge hjemme og sove. :knegg:
Hele familien vår er sånn skrudd sammen at en hel hall full av folk og hundelyder høres ut som helvete på jord, så vi skal garantert ikke fatte noen valg på hundemesse. Jeg tviler på at jeg ville fått dem med meg på å kjøpe hund i det hele tatt, etter en sånn affære. :knegg: #introvertfamilie
Men hundekurs var lurt. I fjor jobbet jeg dugnad på et hotell akkurat da det var hundemesse, og fikk se veldig mange flotte hunder gå inn og ut døra, så får kanskje heller satse på den taktikken. :humre:
Papillon har alt dere ser etter. De er veldig lettlærte, lydige, kan gå lange turer, men koser seg også med sofadager. Ikke noe problem for ungene å håndtere heller.
Jeg tror du bør se mer enn ett individ og snakke med mer enn en eier/oppdretter av de rasene du synes er aktuelle. Jeg leser anbefalingene som kommer her og tenker av og til "oj, det er jo et helt meningsløst forslag", men det handler jo mye om at jeg kjenner et eksemplar av rasen som slett ikke passer til det du skriver at du ønsker deg eller som jeg har dårlig erfaring med. Jeg har f.eks sett en del temmelig "håpløse" utgaver av disse doodle-blandingene blant annet fra den tiden førerhundskolene prøvde seg med noen slike eksemplarer. Der kan man virkelig få hva som helst. Jeg kjenner en dame som har portugisisk vannhund og som synes det er en ekstremt krevende hund og vurderer omplassering. Jeg har også to papillon i området mitt (samme eier) som er noe av det mest slitsomme jeg har møtt med pels og fire bein, så jeg er superskeptisk til den rasen og faktisk også litt redd fordi begge de to har en tendens til å bite. Det er selvsagt ikke nødvendigvis representativt. Det finnes gode og dårlige eksemplarer i alle raser, så se deg godt rundt og prøv om du kan få bli kjent med flere individer fra de aktuelle rasene før du bestemmer deg.
Det finnes helt sikkert en hel del som synes min tibetanske terrier er fryktelig slitsom også, mens jeg stortrives med henne.
Jeg syns at de to rasene dere har snakket om er veldig gode alternativer, men det viktige her er jo at uansett så hunder veldig forskjellige fra hund til hund. F.eks. er jo Pøbelsaras to Havanaiser ganske forskjellige, men utrolig sjarmerende og flotte begge to. Det er dermed ikke minst viktig å velge riktig invidivid etter at man har valgt rase. Enten gjennom å velge selv eller å la oppdretteren se ut riktig valp etter deres behov.
Jeg kan skrive mer om min Havanais og Bolonka når jeg har litt mer tid.
Jeg har mange av de samme ønskene for hund som dere og har kommet fram til at en Shetland sheepdog vil være et veldig godt valg. Den ligner jo veldig på en Collie også, men har ikke det samme sterke gjeterinstinktet og betegnes som en veldig smart, lærevillig, passe aktiv og fin familiehund. Jeg tenker at dere ikke bør ha en særlig stor hund om ungene skal kunne lufte den. Finsk lapphund kan nok også passe ift mange av kriteriene, men den er litt større.
Jeg har hatt sheltie, og de passer meg perfekt størrelsesmessig og med tanke på aktivitet, men de må trenes godt for ikke å bli gneldrete. Min var det mye lyd i... De kan også gjete folk og sykler og den slags om de ikke blir aktivisert nok, og de krever en del mental stimuli - men det gjør de jo alle. Jeg ønsker meg cocker spaniel (har hatt amerikaner før - maken til BLID hund), men der følger det gjerne med noe øreproblemer. Mellompuddel vil jeg også slå et slag for, alle jeg har kjent har vært flotte hunder. (Har hatt dvergpuddel sjøl i barndommen. Morsom hund!)
Mamma har en havaneser og hun er en utrolig artig hund med mye trøkk til å være så liten. Veldig lydig (uten at det noen gang har blitt trent lydighet med henne).
Siden jeg er over snittet interessert i hund og hundetrening har jeg trent litt med henne også, i en alder av 91/2 år og uten treningserfaring tar hun ting kjapt!
Min vil jeg ikke anbefale etter hva du skisserer. Viktig å velge ut i fra hva du kan tilby og hva hunden trenger.
Havanese høres ut som en ypperlig rase.:jupp:
Tenker at rasevalg gir noen muligheter og begrensninger ifht hvilke instinkter hunden har, men for enkeltindivider er det viktig å se på eieren, også. Endel hunder, særlig ofte små? får ikke så mye trening, kanskje et valpekurs som minimum. Endel atferd som er beskrevet her, feks gneldrehunder, er ofte det fordi hunden ikke har fått korrigering. Alle skjønner at en stor hund må ha trening på atferd, mens mange lar små hunder få utvikle bjeffing, biting, ressursforsvar osv. Etter det HI beskriver høres det ut som om dere kan og vil sosialisere og trene med hunden, det er kjempeviktig for å få et familiemedlem som faller inn i flokken.
Så er det også forskjeller mellom valpene i et kull, og de har sine personligheter som kan komme til sin rett best i ulike familier.
Jeg har mellompuddel og den har alt du ønsker deg tror jeg.
De er smarte, allergivennlige, kan ta en dag på sofaen, og en ti timers tur den neste. Når vi er inne slapper han av. Er vi ute er han glad og energisk. Ungene håndterer han lett på tur, han lukter ikke hund, og elsker å få ligge i sofaen.
Det er litt pelsstell, men han røyter ikke.
Det er et svært enkelt hundehold, det føles litt som hund light, når jeg leser om hvordan det er for andre.
Vi har en havaneser på snart halvåret hoppende rundt her. Klin kokos valp, men det skinner gjennom at han har et veldig godt lynne. Så hengiven og glad, og villig til å lære.
Jeg er faktisk enig med de som sier puddel - fortrinnsvis mellompuddel. Og jeg er absolutt ikke puddelmenneske.
En del av de andre rasene som nevnes her har sikkert mange fine enkeltindivider men som rase tenker jeg de fleste ikke passer dere.
Jeg kan jo også nevne en av mine raser, siden jeg har et individ som ville passet deres behov perfekt - men kjøper dere en slik kan dere like gjerne få motsatsen til min.
Med deres behov får dere ikke kjøpe valp av meg så det er ingen fare ;) Men å titte og kose er alltid gøy, særlig hvis man venter på/planlegger egen hund. Så dere er hjertelig velkommen om noen uker!
... fortutsatt at alt går bra. Venter på at fødselen skal sette i gang her og jeg er så nervøs at jeg ikke tenker klart. Det er minst 11 valper i magen...
Super innstilling! :jupp: Jeg liker oppdrettere/hundemennesker som ser at den rasen de selv har ikke passer sammen med det potensielle kjøpere vil ha. :nemlig:
Jeg synes jo cairnterriere er verdens beste, men rasen er ikke for alle og jeg er ikke overivrig på å anbefale dem. (Det gjør jeg vel heller sjelden egentlig, og anbefaler oftere griffon-variantene tror jeg.)
Jeg ser at det arrangeres puddeltreff en gang i måneden, så det kan være mulig å spørre om vi kan få dra på et. De hundeeiere jeg kjenner pleier å være veldig glade i å prate om hundene sine. :knegg:
Jeg har en havaneser og kan anbefale dem om man vil ha en smart hund som elsker kos. Den er allergivennlig og røyter ikke. Min har dessverre ikke lest boka der det står at rasen ikke trenger mange og lange turer, så han tror at han elsker å gå på lange turer. :knegg:
Jeg kan anbefale Facebookgruppen "livet med puddel" der får du se pudler I alle varianter. Utstillingsfine, skitne, skamklipte (min) og kan komme i kontakt med oppdrettere om du skulle ønske.
Har ikke puddel p.t., men de er sporty, flotte hunder, selv om de færreste som har puddel bruker dem til andejakt, slik de er ment for. :knegg: De pudlene jeg kjenner, har både av- og på-knapp, og kan både være med på langtur og ta en sløvedag.
Spennende, Embriksmamma! Skjønner godt at du er nervøs, jeg hadde aldri turt tror jeg. Du/dere er godt forberedt, så dette skal nok gå bra.
Gleder meg til bilder!:hjerter:
Den har en fin størrelse, er en kosete og glad "hverdagshund" som blir glad for lang tur, men også tåler bare lite turer i hverdagen. De varsler visstnok MYE mindre/ikke i det hele tatt i forhold til vanlig cocker, noe som for meg er en big deal. Mange sier at "ja, hun sier jo fra hvis det kommer folk, og det er jo greit", men det er ikke greit for meg. :knegg: Jeg er ganske var på støy og ikke noe glad i bråket fra naboens cockere.
Mye pelsstell om man skal holde den som på de fineste bildene, men den vi kjenner er klippet med kjøkkensaks litt sånn på høgg og belegg, og er aldeles nydelig pjuskesøt, og da er det litt mindre arbeid, selvsagt. :hjerter:
Noe er det nå med pels uansett. Vår trenger null stell, knapt nok en dusj i blant, men røyter tidvis noe enormt (labrador). Eurasieren er uten arbeid mye av tida, men har denne ullfellingen som er ille når det står på. Pudler skal klippes, og om de ikke er kortklipt så drar de med seg hele skogen hjem. Osv.
Vi har en hund som spyler pote og mage etter hver eneste tur i sølevær (men det har vi gjort med røytende gjester også, altså. Det er en myte at de ikke drar med seg møkk inn.)
Hvis man holder ikke-røytende hunder skikkelig kortklipte, så er det praktisk talt ikke pelsstell med dem, altså. Vår Cobberdog klippes hver andre til tredje måned. Han må spyles når det er veldig sølete ute, men bortsett fra det så er det så og si ikke pelsstell. Og jeg syns det er fantastisk å slippe røytingen. Det blir litt børsting de siste par ukene før klipping, for å unngå tover i pelsen, men bortsett fra det så er pelsen mye mindre jobb enn jeg fikk vite at det var, og siden han har en kombinasjon av "lagotto- og puddelpels", så antar jeg at det vil gjelde for de fleste pudlene også.
Setningen "....men bortsett fra det så er det lite pelsstell", er i grunnen veldig illustrerende for punket mitt over, syns jeg. :hehehe:
Generelt tror jeg vi ser sånn på det uansett hvilken pelsdott vi får i hus, og om det er røyting eller klipping eller børsting eller moppeegenskaper man tar på strak arm, av ren kjærlighet. :hjerter:
:knegg: Jeg ser den, Polyanna. Men jeg ble tutet ørene fulle av hvor utrolig mye mer pelsstell det er med en som ikke røyter enn med en som røyter, så jeg er rett og slett ganske positivt overrasket over hvor lite stell det faktisk er. Vi har jo passet mange røytehunder, og jeg er overlykkelig over å slippe hundehår over alt. Og vi har alltid spylt sølete hunder, når de kommer inn fra tur, så der opplever jeg ingen forskjell. (Vår må spyles når han kommer inn, siden møkka overhodet ikke slipper av seg selv. Det gjør den jo i mye større grad på røytepels.) Jeg opplever derfor en kortklipt, røytefri hund som mindre styrete enn en hund som har røytepels. Men det er selvfølgelig min opplevelse, og er sikkert preget av at jeg hadde innstilt meg på betraktelig mer stell enn det har blitt. En stor ulempe er kramsnø. Da blir vår en skikkelig snøball, hvis han ikke har på seg dress. Det er jo ikke tilfelle med røytepels.
Dette med pelsstell har jeg ingen erfaring med, så jeg har heller ingen meninger om hva som er verst. Antakeligvis blir det som med barna, man tilgir dem alt og gjør det som må til. Men støvsuging har jeg erfaring med, så det vet jeg at er kjedelig. :humre:
Hvor mye spyling det blir avhenger kanskje også av hvor man har tenkt å slippe til hunden. Sofahund må være renere på beina enn golvhund, tenker jeg. For ikke å snakke om sengehund, men det har jeg ikke spesielt lyst på.
Pelsen til vår Bolonka gjør vi mer eller mindre ikke noe mer med enn drar til frisøren 3-4 ganger per år og dusjer kanskje annenhver uke. Er han våt og skitten etter tur så får ha tørke i buret og så støvsuger jeg ut tørr skitt i buret.
Vår skulle ikke i sofaen, og han skulle i alle fall ikke senga. For det syns jeg egentlig bare var ekkelt. Basta. Mannens familie har alltid holdt hundene unna sofaen og senger, og jeg har virkelig mislikt at hunder vi har passet har hoppet opp i sengen.
Og så fikk vi egen hund. Tre uker gikk det, før han fikk komme opp i sofaen. Og ikke så mye lengre tid før han også fikk ligge i sengen. Han sover ikke der, da. Siden han foretrekker å ligge hardt, og helst kaldt. Men han jumper oppi for litt kos når vi går og legger oss, og pleier å vekke oss med å sitte på hodet mitt, mens han rundsleiker mannen (som er den som står opp med ham seks av syv dager). Så det er en grunn til at han er en veldusjet hund. :knegg:
(Jeg vil fortsatt ikke ha fremmede hunder i sengen, men de får lov til å komme i sofaen, hvis de har rene poter og mage.)
Vår hund er ikke i sofaer eller senger. Vi har noen steder der vi koser med ham på fanget, han hopper aldri opp på stoler eller sofaer hjemme. Vårt soverom vet han at han ikke skal gå inn på så det gjør han bare ikke. Vi er allergiske og vil ikke trigge allergien så at vi faktisk ikke kan ha ham.
Jeg vet flere som har lært hunden at den får ligge på et spesifikt pledd på sofaen, men ikke på resten av sofaen.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
. Skikkelig kul hund med masse personlighet. Grei størrelse, elsker å gå/løpe på tur, men klarer seg også fint med mindre turer. Ellers tror jeg den vil passe fint mtp på forutsentningene dine.
.jpg)
