Jeg må tilstå at jeg aldri har skjønt greia med dyreprint på klær. Jeg har tidligere tenkt at slikt er forbeholdt damer på min mors alder, men brått har jeg fått følelsen av å drukne i dyreprint og kamuflasjeklær. Da jeg var innom Gina her om dagen, tror jeg minst halvparten av klærne var i en slik katogori!:sjokk:
Eier du selv klær med dyreprint? Kunne du tenke deg å ha det?
Om jeg synes det ser bra ut på andre kommer an på hvordan klærne ser ut ellers (fasong o.l.) og helheten, hvordan det er sammensatt (som med så mye annet). Jeg forbinder det ikke lenger bare med "white trash", slik som tidligere, og synes stort sett det er helt greit. Noen får det til å se skikkelig stilig og elegant ut, på andre ser det mer tacky ut. På meg ville det bare vært malplassert.
Nei, det tror jeg ikke. Men jeg er ikke imot heller, jeg har bare ikke sett noe jeg syns var fint på meg. Hadde et belte med slangemønster en gang på 90-tallet mener jeg å huske. :nemlig:
Skal innrømme at jeg hører filmmusikken til Løvenes konge når jeg ser noen gå i det.
Aaaaiiiiiiiaiabadidadambada :rofl:
In the jungle osv... hakuna matata.
Nei, ikke så lenge du mener ala. leopard, zebra og sånt. Har aldri likt det og kommer nok aldri til å gjøre det heller. Jeg har en genser med noen søte rever på da.
Ja! Men så kan det også godt hende jeg er på alder med moren til LilleT altså. Har ihvertfall dyreprint på flere plagg. Ingen av dem kjøpt de tre siste årene. Har alltid likt det, kanskje det gjør meg pantertanteaktig, kanskje en smakspreferanser som henger igjen fra madonna og 80-tallet, kanskje et bevis på at jeg er skikkelig klassisk, tacky, trendy eller smakløs?
Mamma har det definitivt ikke. Absolutt ikke hennes stil. Der er det husflid, hjemmestrikket, eller flagrende gevanter i mosegrønt og lilla, når det ikke er turklær.
Av de rundt meg som jeg forbinder med plagg eller tilbehør i dyreprint er det først og fremst en venninne på min egen alder (45-ish), som er svært velkledd og har god smak, og driver sin egen, eksklusive moteforretning for de som er ti hakk høyere opp enn meg når det gjelder både motebevissthet (der jeg er temmelig analfabet) og økonomi. Og som er temmelig langt unna "crocs og bobil", for å si det mildt. :knegg:
Jepp. Mange plagg. Har, som Tallulah, hatt det i 20 år. Jeg akter ikke slutte når jeg et par år bikker 40, heller, selv om jeg har fått med meg at jeg med det tydeligvis faller inn i en stereotypi.
Nei. Og cringe'r hver gang det dras frem i motebildet. Aldri likt det og det er vel en av de tingene jeg har sterke meninger om fashionwise. Min mor hadde det aldri, ei heller min datter så langt.
Har en kjole jeg nylig kjøpte brukt her på FP, ja. :jupp: Har ikke brukt den enda, føler ikke at den er helt meg. Lurer på om jeg skal ta den på for første gang i syden, så jeg slipper å møte kjentfolk, for å bli komfortabel med å bruke den. :jupp:
Jeg ville svare nei, men jeg kjøpte en rød, kort kjole til jul i fjor (julen som nylig var, da altså), som har et leopardmønster på seg i altså rødt og svart. Den er definitivt ikke for tanter, for den er fra Divided- kolleksjonen til HM.
Vanlig leopardmønster i leopardfargene er ikke min stil.
Nei, jeg har mislikt det bestandig. Men jeg er 100 % sikker på at Tally er smashing i sitt.
Og jeg er helt enig i at det ikke er én still. Det kan være harry, vulgært, stilig, lekkert, outrert, too much og alt i mellom. Akkurat som skinnbukser.
Nei, aldri hatt og kommer nok ikke til å få heller. Jeg har et ganske likegyldig forhold til klær, men når jeg tenker meg om har jeg visst kun ensfargede klær.:p Noen bandtshirt har jeg, men det er visst det eneste som har flere farger/dekor. :knegg:
Edit: Jeg måtte sjekke klesskapet etter jeg skrev (som sagt, likegyldig) og jeg hadde visst 2 bluser med dekor. Jeg glemte de nok siden jeg ikke føler meg hjemme i de, og bruker de svært lite.
Jeg bruker dyreprint. Har faktisk nylig kjøpt meg er par villt kule Air Force 1 med leopardmønster og platåsåle. Det er jo supertrendy med dyreprint og boots i krokodilleskinn as we speak og de uttrykkene plaggene har i motebildet er veldig langt fra å være kjerringete. Jeg har alltid elsket dyreprint og brukt det jevnt over. Det er supekult og de perfekte kombinasjonsplagg med mer nedpå klær.
Mamma hadde en helt fantastisk jump-suit med kjempevide ben i lekker leopardprint på 70-tallet. Hun var smasking i den. Hun hadde et par solbriller i leopard også som jeg tror Tally ville gått her et par lik for å få tak i.
Jeg bruker ikke dyreprint på klær, men det er fordi jeg veier ofr mye til å føle meg velg i noe som helst for tiden, så jeg velger ensfarget svart - i uformelig snitt. :leppe:
jeg kunne godt tenkt meg et par kule boots med slangeprintt.
Dyreprint handler mye om hvordan man gjør det. Jeg synes ikke leopardtunika, tights og Crocs er fint. Jeg har sett det på en del damer, men heldigvis er det noen år siden.
Anne Lindmo fikk sagt det. :knegg: Har en kjole i dyreprint fra Ganni, men ikke noe mer. Den er veldig hipp altså, har overhooodet ikke noe å gjøre med at jeg har passert 40 med god margin (Ironi..) :knegg:
Ganni er vel uansett ikke klær ment for tenåringer eller studenter (både pris- og stilmessig), men det betyr ikke at de er mindre smakfulle av den grunn. Snarere tvert om. Dyreprint eller ikke.
Den ene ungen her hadde forresten ei klassevenninne som gikk kledd i leopardmønster fra topp til tå i flere år. Første gangen jeg så henne (da var hun kanskje 8) syntes jeg det var litt pussig. Ikke likte jeg leopardmønster på klær generelt, og spesielt ikke på barn. Men etter hvert (særlig når jeg ble kjent med henne) syntes jeg bare det var skikkelig kult, for hun hadde virkelig sin egen greie, og ga blaffen i hva alle andre gikk i. Hun elsket leoparder, og alt som hadde med leoparder å gjøre, inkludert leopardmønster på absolutt alt. En tvers igjennom herlig jente, og etter det fikk jeg faktisk et annet syn på leopardmønster på barneklær.
Jeg er dog enig med deg i kamuflasje, det syns jeg ikke noe særlig om, og spesielt ikke på barn. Men det er jo fordi det er en helt konkret krigsassossiasjon, ikke fordi jeg ikke liker det estetisk.
Der har jeg også alltid vært, men plutselig hadde minstejenta (11) vært og kjøpt seg selv (dvs med bestemora på slep) baggy camo-mønstret bukse, på gutteavdelinga på KappAhl, som hun bruker mye på tur. Kombinert med villmarksgenser og andre turklær blir det mer assosiasjoner til jakt og fjell enn til krig, synes jeg.
Hun har brukt den en del på skolen også, med store hettegensere til, og hun får av en eller annen grunn det også til å fungere. Mer hiphop enn krig. Så også der innser jeg at sammenheng og kombinasjoner har litt å si, selv om jeg tidligere ikke kunne forestille meg at jeg noen gang skulle greie å se noen som helst sjarm med kamuflasjemønster på barn.
Nei. Det er ikke noe for meg. Jeg har nettopp avansert fra en blå/svart-garderobe til å inkludere grønn i fargesortimentet. Mer blir bare too much. :nemlig:
Veldig enig! Har brukt det i årevis og ser at man liker å tøyse med at det er for eldre damer, men Bik Bok og lignende bugner jo av det nå. Kjøptenogså noe av mine første leopard- plagg på Bik bok for mange år siden.
Alderssegmentet for Ganni, Baum og lignende er kanskje 30+, men stilmessig synes jeg unge også går med det. Vero moda og tilsvarende rimelige kjedebutikker kopierer jo Ganni over en lav sko.
Ja, en t-skjorte og et sjal. Har ikke brukt t-skjorten på en stund, fordi jeg synes den er litt trang, men har ikke noe imot dyreprint så lenge det ikke tar helt over antrekket. Enig med Vianne Rocher, med andre ord. :nemlig:
Jeg har ikke noe med dyreprint akkurat nå, men jeg har hatt en sort kjole med rosa flamingo, om det teller. Og en bluse med katter på.
Ellers kunne jeg nok ha hatt en sånn bluse som Anne Lindmo har i linken over.
At det er for gamle (hva nå det enn er) damer er jo bare tøys. Mitt 30-år gamle barn har elsket og brukt dyreprint i 12-14 år, og det er jo helt vanlig å se på unge voksne.