Etter mye frem og tilbake (og mye skryt fra flere her inne!), har vi bestemt oss for at det blir en Bichon Havanais. Vi kan muligens få tilslag på en hvit hannvalp, men er så skeptisk til å ha en helt lys hund!
Vi bor på gård, og jeg ser for meg at han blir aldeles misfarget etter en stund. Hvor mye (ekstra) pelsstell blir det med en lys hund? Vi skal holde han kortklippet om det har noe å si.
Og så er det dette med hannhund. Vi hadde i utgangspunktet sett for oss en tispe av ulike årsaker. Svigerinnen har i tillegg en hannhund som skvetter inne, og det er så uaktuelt at jeg ikke kan få sagt det nok.
Hva er fordeler og ulemper med hannhund v.s. tispe?
Jeg har hatt en lys (kremfarget) Havanais og var fast bestemt at jeg ikke skulle ha lys hund igjen. I hvert fall ikke lys i hodet. Det blir lett stygt under øyner og rundt munnen og jeg likte ikke det als. Tiden det tok var ikke så mye, men det ble uansett aldri helt bra. Vår var rimelig kortklippet, han ble klippet 3 ganger i året. Neste hund, som vi har nå, er mørk i hodet og det var et bevisst valg.
Vi har bare hatt hannhunder. Vår nåværende hund (annen rase) begynte, når han ble kjønnsmoden å markere inne. Han gjorde det bare to ganger, men i tillegg ble han ekstremt vilter, lyttet ikke og hadde det definitivt ikke godt med seg selv. Han satt og ulte i et vindu der han så hunder som gikk forbi (og det er veldig mange). Vi fikk nesten ikke kontakt med ham når vi gikk tur (skulle lukte, løpe etter tisper og andre hunder) og spiste nesten ikke. Vi gikk til veterinær raskt og vurderte kjemisk kastrering. Veterinæren anbefalte kastrering om vi ikke hadde tenk å avle på ham. Ham ble kastrert og har aldri tisset inne etter det og han har det så mye bedre med seg selv.
Synes ikke farge utgjør noen forskjell, de må uansett dusjes etter å ha vært ute i søla. Og de hvite holder seg imponerende hvite, så snart skitten er fjernet. Men det kommer vel an på hvor hvit man krever at den skal være. Mamma har to hanner, og de har faktisk ganske ulik pels. Den ene er litt blankere og mer bølgete i pelsen, den andre har mer struktur som sukkerspinn, men begge er lyse. Den sistnevnte ser hvitere ut, den førstnevnte får alt mellom himmel og jord hengende fast i pelsen etter en liten tur ut. Det har variert om de har vært klippet eller ikke, siden mamma synes de er finest med lang pels, men blir lei av all dusjingen og børstingen innmellom, og da klipper hun dem. Jeg synes de er finest når de er kortklippet jeg da.
Det tok tid å venne dem av med å skvette inne, da hadde hun på dem et plagg som er til det formålet, til de hadde fått gjort seg kjent på nytt sted. De sluttet med det etter en viss alder, og det er i alle fall ikke noe problem lenger når de kommer til oss. Ut over det ser jeg ikke noen ulempe med hannhund.
Ja, det er dette jeg er redd for. Resten av kroppen skal vi nok klare å holde, men jeg syns det ser så ustelt ut når de er misfarget rundt øyne og munn.
Nå har jeg sett på bilder av mamma sine, på hennes fb-profil (hun legger hyppig ut bilder av sine dyrebare skatter, så det er nok å ta av ... :rolleyes: ), og kan ikke si at jeg ser noen misfarging rundt øyne og munn på hennes, og har aldri tenkt over det ellers heller. Men det er mulig hun jobber mye for å unngå det, hun diller generelt veldig mye med hundene. :vetikke: De ser uansett skinnende hvite ut (dvs den ene har en del gyllent, særlig på ørene, men det er jo fargen på pelsen), stort sett, bortsett fra på labbene og under magen når de er ute.
Jeg har hatt hannhund (Border collie mix) og det var ganske uproblematisk i forhold til tisper og null skvetting inne. Vi bodde på bondelandet, og ei tispe fra en gård i nærheten brukte å komme på besøk når hun hadde løpetid. Men min hund ante ikke hva han skulle gjøre, og ble bare veldig ivrig. :knegg:
Men det er den eneste hunden jeg har hatt, og det er jo så klart mange som har hatt negative erfaringer med hannunder også. Men det behøver ikke å være problematisk altså.
Ja, jeg ser det er stor forskjell fra hund til hund, men jeg er usikker på hva som gir misfarging.
Hunden skal få det av pelsstell den trenger, men særlig mye dilling blir det nok ikke. :knegg:
Jeg tror at den kvaliteten på pels som Havanaiser og mange allergivennlige raser har tar til seg farge mer enn f.eks. strihåret eller raser som Labrador osv.Den pelsen er mer vannavstøtende og tar nok ikke til seg så mye farge.
Så lenge du holder hunden kortklipt er det null problem. Misfarging rundt munn og øyne hos lys havanais er som regel relatert til hva de spiser. Mange havanaiser tåler korn og kylling dårlig og vil profittere på et kornfritt tørrfor og gjerne råfor (Vom).
Kastrering løser mye. En del veterinærer er tilbakeholdne på det uten medisinsk indikasjon, mens andre er pragmatiske. I en del andre land er kastrering hovedregelen og noe man gjør når hunden er valp, nærmest for hundens eget beste, så har du en utenlandsk vet. i nærheten...
Det med tear stains kan ha flere ulike årsaker. Det kan være gjærsoppinfeksjon, jernholdige avfallsprodukter eller at øyet er irritert med tåreflod, så det er ikke ett svar. Hvis dere uansett klipper regelmessig, ville jeg ikke tro at det skulle bli en stor sak.
Møkkete hunder er møkkete uansett, og må bades, men noen pelskvaliteter er mer selvrensende enn andre, f.eks. har japansk spisshund "teflonpels" og holder seg forbausende hvit, mens en del av for eksempel klipperaser lettere "suger" støv.
På den her, som har litt flere farger så ser man ikke så godt at den er misfarget ved øyene, men den er jo faktisk det. Men en helt lys skulle man se det godt.
Jeg har ganske hvit Havaneser, den var hvit og svart da den var hjalp, nå er det hvite helt lyst grått. Og ja, den blir misfarget rundt øynene, men jeg har aldri tenkt at det er et problem. Men det hadde sikkert vært penere uten, ja.
jeg klipper pelsen akkurat der det renner fra øynene - så min er fin og hvit rundt øynene. De blir jo like skitne uasnett hvilken farge de har - min svarte skitner like mye til på gulvet og i sofaen som den hvite - bare at det synes ikke på henne at hun er skitten. Vaskes må de i verste vårløsningen uansett.
Hvilket for man bruker har også mye å si for hvor misfarget pelsen blir. Jeg bruker et spesialfor (for Maltesere) til min, og hun ser fin ut altså. Skal se om jeg finner et bilde. :ja:
Mer enn farge er jo personligheten til hunden viktig. Innenfor hver hunderase finnes det jo ganske store variasjoner av typer. Utadvendt? Mer rolig? Trygg? Tøff? Hva vil der ha?
Hvis farge er viktig, husk at de aller fleste havanaiser blir betraktelig lysere med alderen. Man pleier å si at det er en slags forundringspakke i og med at det ofte er vanskelig å vite hvordan fargen blir. Selv ganske så sorte kan ende opp som lys grå for eksempel. Min var lysebrun med sorte flekker og er nå helt lys (creme/champagnefarget). Vær i tillegg oppmerksom på at hvis man ønsker seg en bestemt farge, kan enkelte oppdrettere reagere negativt - dette bør i alle fall ikke komme i første rekke når man snakker med dem. Fokuser heller mer på tingene Pelen nevner når du skal velge valp - både for deg selv og når du snakker med oppdretter. Rasens popularitet er i eksplosiv vekst og det kan være lange ventelister for å få valp. I alle fall dersom du (og det burde du absolutt) tenker å kjøpe fra en profesjonell oppdretter. Det er en Facebookgruppe for havanais som du kan melde deg inn i. Veldig mange bra tips der. Klipping er det mange som fikser selv (med varierende resultat...)
Med en helt grei klippemaskin kan man sikkert lære seg selv det, etterhvert, kanskje hjulpet av youtube. Synes nok generelt at hundefrisørklippede hunder ser bedre ut enn hjemmeklippede, men det har naturligvis med kunnskap og mengdetrening å gjøre. Alt kan læres.
Søsteren min hadde en sort Havanais som hun klippet selv, og det var visst ikke noe vanskelig. Hun endte opp med å bruke en formue på veterinær på grunn av tannproblemer som visstnok er ganske vanlig så sikkert lurt å være obs på det. Forøvrig en veldig snill og lettlært hund. :jupp:
Personlighet er absolutt det viktigeste ja. :nikker: Men det er jo lov å ha personlige preferanser? Og litt av grunnen til å starte tråden var jo for å sjekke om det er mye mer pes med lys hund vs. mørk. Det er det selvsagt delte meninger om, men jeg er ikke like skeptisk til lys hund lenger. :jupp:
Ja, jeg er klar over at de lysner kjempemasse, så sånn sett er det kanskje like greit å vite at den blir hvit med en gang. Takk for tips!
Han vi passer er lys i pelsen, men ikke helt hvit. Fargene hans varierer litt og jeg synes han er superfin. Øynene hans renner mye så pelsen rundt øynene er helt mørk, men jeg tenker ikke på det som hverken stygt eller ekkelt, han er jo bare sånn. Resten av pelsen er ikke misfarget på noe vis, men vi dusjer han ofte etter tur. Egentlig vel så mye fordi jeg synes han lukter tiss som at han blir så veldig skitten. Han ELSKER å snuse og blir aldri ferdig så synes det er greit å få vasket av snuten også etter tur. Jeg foretrekker lysere hunder fordi jeg synes ofte det er vanskelig å se utrykket i ansiktet på de mørke hundene, så jeg personlig ville heller hatt litt misfarget pels enn en mørk hund. Skulle ønske jeg kunne vist deg bilde, han er sååå vakker en hund.
:knegg: Mine er klippet ned med frisørsaks nå. Ca fem cm pels over hele kroppen, litt lengre barter og halefaner. Men jeg antar at en proff underfrisør ikke blir superimponert over klippeferdighetene mine. :knegg:
Edit: Husk at alle havanaiser blir like skitne. Det bare synes ikke så godt på alle - men det synes akkurat like godt på trappetrinn og i sofaen.
Jeg har en "blond" mellompuddel, og han har jo pels som ikke røyter. Ser det jo veldig godt om han løper i søle, men det er vel egentlig en fordel. Holder å bare skylle beina i dusjen. Rundt øyne er han ikke misfarget i det hele tatt. De renner ikke på han heldigvis. Litt misfarget rundt tissen.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
