Finnes det bøker/artikler/filmer som beskriver problemorientert adferd hos mennesker, og ledelse/endring knyttet til det?
Kort bakgrunn; ekstremt problemorientert kollega som driver sine mer løsningsorienterte og (foreløpige) positive omgivelser til bristepunktet. :knegg:
Finnes det verktøy/nøkler/vinklinger/magiske ord som kan få et menneske til å se annerledes på verden? Hvordan ta opp slike tema med noen, når man "vet" at det ikke nytter? Eller er dette lettere å angripe via felles ny orientering rundt hjelpsomhets- og positivitetskultur? Hvordan jobbe med kultur da?
Spørre om vedkommende har det bra? Om det er noe som gjør at ting virker ekstra problematiske for tiden? Fordrer at man virkelig bryr seg om vedkommende og helst kjenner vedkommende relativt godt. Er det noen på jobb som gjør det?
Når jeg er utslitt privat pga syke foreldre for eksempel, blir ting på jobb mye tyngre å ta tak i enn vanlig. Da kan jeg bli helt satt ut av de enkleste forespørsler - og omsorg virker mye bedre på meg da enn pistol :-)
Det kan selvsagt også være et personlighetstrekk - og da må det sikkert mye mer til. Coach, psykolog, oppfølging av ledelse eller lignende.
Felles møte med avdelingen/gruppen/hele hurven der temaet er kultur på arbeidsplassen. Dele inn i grupper på 3-4 og si noe om hvordan det er i dag og hva ønsker vi oss, delt opp i forskjellige temaer der kulturen på arbeidsplassen slår inn. F.eks holdning til endring, forventninger, samarbeid, kommunikasjon osv. Sammenlign hva gruppene kom fram til i plenum og senere følge opp med tiltak om det er sprik.
Det ble gjort her og det ser ut til å ha fungert på noen områder
Man må jobbe med generelle holdninger og kulturen på arbeidsplassen i fellesskap med alle, men lederen bør også snakke med denne personen. Klargjøre situasjonen og hva dette gjør med andre rundt. At denne personen er så negativ kan gjøre at andre mistrives og gruer seg til å gå på jobb.
Ablon har størst fokus på barn og unge med adferdsproblemer - men i den nye boka hans, har han fokus på at negativ adferd hos voksne kan møtes med den samme tilnærmingen. Det er veldig interessant å sette seg inn i.
I lydklippet er det et eksempel med et barn. Men hovedpoenget (basert på moderne hjerneforskning) er at problematferd ikke skyldes manglende vilje eller motivasjon - men manglende ferdigheter på ett eller flere områder. For eksempel når det gjelder fleksibilitet, samarbeid og impulskontroll. De samme prinsippene gjelder for barn og voksne - og i boka har han også fokus på kollegasamarbeid.
Den er på engelsk (finnes også i lydbok - og Ablon leser så behagelig), men den er ikke skrevet som en tung, akademisk bok. Den er ment å være tilgjengelig for alle. Ablon er veldig flink til formidling.
(Jeg har vært på foredrag med han, og jeg elsker han litt!)
Dersom du har gitt beskjed til vedkommede selv, er det heretter en lederjobb. Dersom det er du som er leder, så håper jeg du finner kloke råd her. Virker som det er på plass med en tydelig tilbakemelding, gjerne med tilbud om hjelp til å bli bedre.
Min erfaring er at når slike ting tas opp i plenum, tar ikke de det egentlig gjelder det til seg. Å si det direkte er definitivt best, men så er det det å legge det frem på den rette måten da... Det er ikke lett.
Problemorientert adferd er vanskelig å snu om ikke personen selv er motivert. Det som har fungert i noen tilfeller er å konfrontere på en vennlig måte - i situasjonen - «nå må vi se ting fra den andre siden, det er viktig at vi alle legger litt godvilje til» etc, og selvfølgelig også medarbeidersamtaler.
Og så tror jeg også at det ofte kan være gunstig med endring av arbeidsoppgaver hvis mulig.
Jeg har selv jobbet steinhardt med dette som leder. Det skaper så my mistrivsel for andre rundt og slik oppførsel er ikke OK. Jeg begynner mykt, men forteller at jeg ønsker at vedkommende jobber med å bli mer positiv på arbeidsplassen og jeg forklarer hvorfor jeg ønsker det. Det kan være en tung prosess både for leder og den ansatte. Det er vel derfor mange ledere ikke tar helt tak i det.
Jeg veit ikke noe om denne personen, og hvis det bare er snakk om sure oppgulp så er det helt klart en ledelsessak. Men av og til kan man klare å lirke problemfokuserte folk over til å bli konstruktivt negative. Noen folk er slik at de har grublet ut en liten tale, som de bare må få sagt ferdig før de kan fortsette. Hvis man tar seg tid til å lytte til hele tiraden, så blir de ferdige. Prøver man derimot å gå videre før de har fått sagt alt de har på hjertet, så kan det bli hakk i plata. Andre har alt sitt fokus på problemer og uenigheter, og klarer ikke å se helheter for alle snublesteinene. Men hvis man begynner diskusjonen med å gå gjennom de største problemene og rydder dem unna, så kan de komme seg videre.
Jeg er superoptimist, og har etterhvert kommet fram til at jeg trenger noen som er litt negative til å holde meg litt ned på jorda. Hvis ikke ender det opp med prosjekter av typen "ja, og så kan vi like godt få med resten av landet også, og så bare fikser vi alt på en gang, og kanskje er det lurt å ansette 20 folk til i morgen?".
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
