Det ringte på døra i dag, selvsagt mens jeg var opptatt med noe det ikke var helt enkelt å legge fra seg i en fei.
Jeg la det nå likevel til sides - og for å rekke å nå døra, før vedkommende ga opp, åpnet jeg vinduet på badet i andre etasje, og ropte ut, for å signalisere at jeg var hjemme.
Der nede på trappa sto to eldre herremenn, pent kledt i dress - og med noen tidsskrifter i hendene.
"Vi lurer på om det er greit at vi legger igjen magasinet vårt. Du skjønner nå nærmer det seg slutten på alle falske religioner!"
Jeg kommer aldri på noe godt svar til slike, så jeg sa bare at jeg ikke var interessert, og lukket igjen vinduet.
I etterkant slo det meg at jeg burde ha svart noe slikt som -
"Ja jeg skjønner godt det nærmer seg slutten på de falske religioner nå - jeg rennes jo ned av falske profeter!" :sur:
Eller som gubben ville ha svart: "Neimen, det høres da trist ut for dere..."
Akk ja...
Jeg burde ikke irritere meg... De følger jo bare sin tro - og hadde jeg vært 100% sikker på at jeg satt med monopol på den evige sannhet, ville jeg sikkert vært interessert i å dele den med så mange som mulige jeg og...
Likevel - religionsselgere irriterer meg på lik linje med hvilke som helst andre selgere!
Jeg har reservert meg mot telefonsalg - jeg har reservert meg mot reklame i posten...
Herved reserverer jeg meg mot religionsselgere med!
Jeg blir skikkelig irritert på disse menneskene. Og jeg holdt på å kjøre av veien nedi her,
da 'de' hadde parkert med to stor biler, som inneholdt masse unge gutter,
kanskje 9-12 år gamle, halv seks på en lørdags ettermiddag.
Jeg er sikker på at ikke EN av de guttene som var med ville være der
og gå rundt og dele ut blader.
Og når skal disse folka ta hintet egentlig? Jeg er særdeles lite interessert
i det skvipet som står i bladene deres, og liker aldeles ikke å få det prakket
på meg i mitt eget hus.
En gang var det forresten en gjeng med Jehovas som kom til mamma og pappa.
Pappa hadde vært ute i skogen og skutt noen enormt plagsomme fugler,
og akkurat i det mamma åpnet døren for dem, så rundet pappa hushjørnet,
i fullt militærutstyr og med gønneren på skulderen.
Folka glemte alt de hadde pugget, ble helt hvite i fjeset og forsvant uten et ord :lol:
Og ja, en venninne av mamma, som virkelig kan snakke for seg,
pleier å invitere dem inn på kaffe, men det ender alltid med at de går derifra ganske fort :knegg:
Det er lenge siden noen fra jehvas vitne har vært hos meg, og sist de var her ble de faktisk sure på meg.
De satt i gang med sankket sitt og jeg sa klart fra at jeg hadde liten tiltro til noen som utsatte dommedag. Det var nemlig i det momanget som de gikk ut og sa i fra at dommedag var utsatt..........
Sa noe mere også, ikke ufint da, men det husker jeg ikke.
Jeg ble vekket av en slik herremann her om dagen da je lå og sov på sofaen med influensa!!
Må si jeg var rimelig irritert av å bli vekket fra en slik deilig søvn, og av noe så tåpelig!!!
(og jeg som har en bestemor som er Jehovas vitne...som det faktisk er gøy å diskutere religion med..argumentasjonene hennes faller alltid i grus! He he)
Vi blir alltid overøst med SPANSKE Jehoves-blader. :snill:
Mannen min er nemlig halvt italiensk, og vi har italiensk etternavn, men Jehovas Vitner tror vi er spanske, og siden de har et eget spansk samfunn her, så kommer det folk med spansk tolk på døra her hele tiden og de hiver spanske blader i postkassen vår.
Jeg blir ikke irritert på dem, og skjønner ikke helt hva det er å bli irritert på. Det er da bare å takke nei? Med mindre de er frekke eller kommer tilbake gang på gang.
De kom til meg i går. Jeg var i det tålmodige hjørnet og jagde de ikke umiddelbart. Så det eneste de ville var å gi meg denne brosjyren om falsk religion og gå, derfor tok jeg den imot. Jeg får hetta hvis de skal begynne å diskutere og omvende meg. Men siden jeg er ateist pleier de å gi opp ganske fort. :)
Der er fordelen med å bo på landet. Ingen som gidder å gå fra dør til dør her. :D
Jeg har full respekt for at andre har forskjellige religioner, og det er jo fint at de har funnet noe som fungerer for dem. Men siden jeg respekterer at de tror forventer jeg også at de respekterer at jeg IKKE gjør det. Mange av vennene mine som tror gjør nettopp det, men så er det alltid noen som føler at de må frelse en.. Utrolig irriterende. :mad:
Det er jo nettopp det de gjør. Vi har sagt VI ER IKKE SPANSKEEE!!! Allikevel deiser det spanske Jehovas-blader ned i postkassen vår hele tiden og de kommer på døra.
For første gang i mitt liv, har jeg fått besøk av dem. Dvs, jeg slapp dem ikke inn.
De var så høflige, og sa: God kveld, vi kommer fra Kristi Kirke (av de siste dagers hellige?) og er misjonærer.
Da ble jeg litt rørt. Jeg er jo supersentimental og følsom, og det er lenge siden jeg har møtt en ekte misjonær...Min døde farfar var det. Men jeg var også litt i forsvar, fordi jeg aktet ikke å havne i noen dybere samtale med dem. Jeg fortalte bare at 2-åringen min satt og spiste kveldsmat, så det passet litt dårlig.
"Ååh, så søt..." sa den ene misjonæren med hodet på skakke.
Den andre smilte forståelsesfullt.
Jeg smilte: "Også har jeg min egen gudstro. Ha en fortsatt fin kveldstur".
Altså, jeg er overbærende fordi jeg vet de er overbevist i sin tro, og at de vil så gjerne misjonere fordi de ønsker andre mennesker vel.
Men høflige må de være, antenner må være på stilk og de må godta en nei takk. Dessverre er det nok av dem som er for pågående. :nemlig:
