Velkommen, Gjest.

< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?

Er jeg for eller mot vindkraft?

#1

Einhyrningur sa for siden:

Ja. Det er altså det store spørsmålet. Jeg ser både positive og negative sider med det, men mangler noen gode argumenter. Noen som har lyst å dele sin mening?


#2

Tjorven sa for siden:

Her er jeg også delt.

Vi har hytte på svenskegrensa, og svenskene har satt opp svært mange og svært store vindmøller helt på grensa. Vi ser dem fra sofaen på hytta, men utover det estetiske plager de oss ikke. Men vi mister jo litt av "midt i skogen"-følelsen. Men hvor viktig er den?

Jeg er mer bekymret for støy. Hvor langt unna må de plasseres for at de ikke skal støye for folks bomiljø? Og hvem skal sette grensene for hva som er for mye støy?


#3

Charlie sa for siden:

10 terrawatt timer norsk vindkraft vil i 2025 kunne redusere utslippene med fem mill. tonn CO2 - Dvs 10 % av Norges utslipp. Vi trenger å få 90 TWh fra fossil til grønn energi. Så kan man gjøre det på andre måter enn vindkraft, naturligvis.

En vindmølle lager strøm til rundt 1000 husstander i året.

Så er det p.t. bare landbasert vindmølle som er konkurransedyktig. Bunnfast havvind er 3 ganger dyrere, og flytende havvind er betydelig dyrere enn bunnfast.

Negative argumenter går på plassering, støy, fugl o.l. Det har NVE tatt hensyn til, etter det jeg har hørt, og de har tatt ut alle områder det har kommet innsigelser på (f.eks. rekreasjonsområder, også). Utfordringen er at det er mange kommuner som ikke har oppdatert Naturbase, og derfor er det viktig at man benytter tiden fram til høringsfristen 1. okt. med å få med sånne ting.

Uansett, den prosessen som er i gang, innebærer ikke utbygging, det skal fremdeles søkes konsesjon. Prosessen vil imidlertid føre til at hvis det blir søkt i ekskluderte områder, vil de få avslag med en gang.


#4

Tallulah sa for siden:

Personlig, følelsebasert argument: Jeg tenker alltid at jeg er i en fremtidsverden og blir omtrent like barnslig glad for å se vindmøller som jeg blir for å se palmetrær. :knegg:

Ellers: Jeg ser liksom ikke helt at vi skal komme unna? Finnes det gode, miljøvennlige alternativer? Fugledød syns jeg selvsagt er veldig problematisk.


#5

Karamell sa for siden:

Jeg tror jeg er for.


#6

annemede sa for siden:

EU har satt grenser for støy, som skal overholdes.


#7

Neket sa for siden:

Enig. :knegg:

Jeg er for, men samtidig er det jo ingen som planlegger å sette opp en vindmølle i hagen min.


#8

Polyanna sa for siden:

Det er et veldig godt spørsmål! Det er fristende å tenke at kostnaden med hav-vindmøller bare er midlertidig og at det er dumt å smelle opp masse landbaserte vindmøller og ødelegge fri natur for bestandig (ikke bare møllene, men også anleggsveier og permanente veier), og så om 10 år så tenker alle at "herregud, tenk at vi bygde på land, nå som det er SÅ billig å bygge til havs!?" :p Men kostnadsforskjellen er så stor at jeg tror det tar lengre tid enn det.

Et annet spørsmål er om det vil være andre teknologier som er vel så bra å satse på, som havbasert sol: www.statkraft.com/media/press-releases/2019/floating-solar-pv/


#9

celebelen sa for siden:

Jeg er helt klart for vindkraft, men ikke hvor som helst.


#10

Polyanna sa for siden:

DET tror jeg ikke noen er. :knegg:


#11

Anne C sa for siden:

Jeg er for, men jeg hadde sikkert blitt litt grinete om noen satte opp et par rett utenfor huset mitt.


#12

Heilo sa for siden:

Jeg er for vindkraft, av de årsakene som er nevnt av Charlie. Og som Tallulah blir jeg også glad av å se vindmøller.

Jeg tror mye av problemet med vindkraftutbygging i Norge er at det har blitt gjort på samme måte som vannkraften - svære anlegg, i uberørt natur, knyttet til store kraftledninger. I tillegg får lokalsamfunnet enda mindre igjen for det enn vannkraftskommunene, eierskapet er som regel ikke lokalt, ingen hjemfallsrett. Folk i lokalsamfunnet sitter liksom ikke igjen med annet enn sår i landskapet, støy og visuelle forstyrrelser. Danskene har bygd ut vindkraft etter en veldig annen modell. Mindre anlegg, lokalt eierskap, gradvis opptrapping. Det er ikke sikkert vi kunne ha gjort det på akkurat samme måte i Norge, eller at det ville ha vært rasjonelt å gjøre det, men jeg er overbevist om at det er mulig å legge andre reguleringsregimer til grunn som kunne ha gitt mindre lokal motstand, og større lokale ringvirkninger.

Problemer med fugledød og det at man opptar arealer fra reindrifta må selvsagt løses. Det er mange steder som ikke egner seg for vindkraft. Jeg skulle gjerne ha sett flere mindre vindmøller i bebygde strøk. For den saks skyld skulle jeg gjerne hatt en søt liten vindmølle i hagen. :humre:


#13

Polyanna sa for siden:

Hvis jeg har forstått det riktig så er det mye tysk og generelt utenlandsk eierskap til vindkraftutbygging i Norge. Sånn må det nødvendigvis bli, med denne typen investeringer (lav, men forutsigbar margin over mange år) kombinert med norsk skatteregime som premierer utenlandsk eierskap. Det er en villet politikk, gitt at man vil ha formueskatt.


#14

Eia sa for siden:

Jeg er for Heilos (og danskenes) versjon av vindkraft. Det bør være mulig å etablere økonomiske incentiver for slik satsing, og mindre anlegg er muligens også mindre attraktivt for utenlandske eiere.


#15

Polyanna sa for siden:

Men stort sett mindre økonomisk, og dette er marginale anlegg, særlig i Norge, der de må monteres i huttaheita.


#16

Eia sa for siden:

Mindre risiko også, da. Jeg vet nok for lite om hvorvidt de må monteres i huttaheita eller ei, men tror det finnes flere alternativer for småskala produksjon.


#17

Polyanna sa for siden:

Det er nettopp skala som har gjort at man har fått prisene ned (og det som kanskje er grunnen til av prisene på havvind ikke vil komme ned tilsvarende, fordi det der må bli mer skreddersøm? :vetikke: ).

Disse prosjektene har relativt lav risiko, i forhold til store, sentrale anlegg, som for eksempel kjernekraft. De har ikke veldig stor kompleksitet (nå lenger). Det er derfor de er så attraktive for investorer som type pensjonsfond, som vil ha langvarige, sikre investeringer heller enn høye mulige marginer. Og tilsvarende lite attraktive for norske eiere.


#18

mkj sa for siden:

Går det an å ha en liten en i hagen? Det har jeg aldri sett, men hvorfor ikke? Hvis en stor en lager kraft til 1000 husstander burde det gå an å få noe ut an en hagempdell ala flaggstang? ( har ikke peiling, bare lurer)


#19

Pappalille sa for siden:

Jeg synes det er rart det ikke satses på kraftproduksjon i hav med all den offshore kunnskapen vi har i Norge. Da kunne man jo fått til et grønt skifte uten å miste arbeidsplassene. Det er alltid dyrt i starten, det er jo når det satses stort kostnadene går ned. Hva er det jeg ikke får med meg?


#20

annemede sa for siden:

Det jobbes med Havmøller, men det må være trygt for dyr og mennesker.


#21

Polyanna sa for siden:

Foreløbig er det visstnok tre ganger så dyrt, selv om prisen går ned, så går den ikke ned SÅ fort og SÅ mye, tror jeg.

Mye av grunnen til at vind og sol har kommet ned i pris er at det masseproduseres i Kina. (Særlig sol). Jeg tror ikke det vil være like lett å få til masseproduksjon av havvind.


#22

Input sa for siden:

De lager uansett mye støy, men det står en på en gård på Ørland. I hvert fall gjorde det det da jeg bodde der for mange år siden.



#24

Pappalille sa for siden:

Ja, godt poeng.


#25

noen sa for siden:

Jeg tenkte jeg skulle starte en ny tråd, men så fant jeg denne. Jeg er en av dem som er sterkt imot den utbygging av vindindustri som nå skjer, og jeg var med på støttemarsj for naturen i helgen. For hvert år blir det mindre natur i Norge. Vindkraftutbygging er den faktoren som nå kan gi det største tapet av naturarealer fremover. Og det finnes alternativer.

NVE har ikke tatt hensyn til uberørt natur, rekreasjonsområder, dyreliv osv. Flere av (de fleste?) stedene som har fått konsesjon der det har blitt bygget eller bygges nå, er i uberørt natur. Det er i dag bygget 36 vindkraftverk (som hvert består av mange vindturbiner/"vindmøller"), med en produksjon på rundt 5 terrawatttime (TWh). Flere vindkraftverk er under bygging, og det er til sammen gitt konsesjoner for vindkraftanlegg som vil kunne produsere rundt 23 TWh, altså fem ganger så mye som det som er bygget pr nå. Hvis alt dette bygges ut, vil vindkraftanleggene beslaglegge om lag 1000 km2 areal. Myndighetene og bransjen ser for seg en omfattende utbygging på toppen av dette. Til én vindturbin kreves det 800 m vei og en oppstillingsplass på størrelse med en halv fotballbane. Det sprenges fjell, dreneres myr og ødelegges annen natur. Det er dramatisk.

Det siste du skriver stemmer heller ikke. NVE skriver selv følgende: Det vil være tillatt til å søke om konsesjon også utenfor de utpekte områdene, men NVE legger ikke opp til å gi søknader her samme prioritet.

Jeg oppfordrer de som ikke har lest så mye om konsekvensene av utbyggingen av vindkraft på land til å bruke litt tid på det. Det finnes mye stoff fra ulike sider.

Jeg er frivillig i DNT, som har tatt standpunkt mot utbygging av vindindustri i uberørt industri, som har en egen side som forklarer hvorfor organisasjonen har valgt å arbeide mot:
www.dnt.no/vindkraft/

Denne synes jeg tar opp mange sider ved diskusjonene som nå går om vindindustri på en god måte (men også fra noen som er mot), selv om jeg ikke er enig i alle formuleringer:
www.harvestmagazine.no/pan/nar-vindkraft-skaper-avsky-for-klimakampen?fbclid=IwAR3tO8MEGVJt72XS0eGoJa_bQvE34xLqb8iJk5Usg963TjU5VCkEScBYTl4


#26

Charlie sa for siden:

I forslaget som ligger ute nå, har NVE tatt ut områdene som er lagt inn som rekreasjonsområder, vernede områder, nasjonalparker og hvahardu - som er lagt inn i databasen Naturbase. Utfordringen nå i høringsrunden er at det er mange kommuner som IKKE har registrert områdene sine i databasen. Da er høringsrunden en god mulighet til å gjøre det.

Man kan søke konsesjon, men at meldingen er ute til høring, betyr ikke at det er fritt fram for utbygging. Krever konsesjon uansett, både utenfor og innenfor områdene enten de er eller blir vurdert «egnet» eller «uegnet», og områder som ikke er egnet, skal få raskt avslag. Det er opplyst i orienteringen jeg har vært med på, er en konsekvens. Raskt avslag uten at det legges mye ressurser i en søknad. Så prioriterer man søknader innenfor områder som er definert som «egnet», men også de søknadene kan jo få avslag ut fra den konkrete søknaden.

Å være mot vindkraft på prinsipielt grunnlag er fair enough. Men meldingen svarer vel opp en bestilling av kartlegging, bare.


#27

Floksa sa for siden:

Jeg bor et av de stedene der NVE ønsker å bygge ned enorme områder med urørt natur. Det er ikke vernet, ikke nasjonalpark og ikke rekreasjonsområde men nettopp urørt natur.
Jeg er for vindkraft, olja må erstattes av noe (redusert forbruk er en del av det) men da må de plasseres i områder som allerede er tatt i bruk av mennesker. Ja det kan bli støy og visuell forurensing. Men det får vi tåle. Det er OSS de lager strøm til, ikke til urørt natur.


#28

-ea- sa for siden:

Tusen takk for bra innlegg, noen.


#29

Candy Darling sa for siden:

Men altså, det går ikke rundt å si nei til olje, nei til videre vannkraftutbygging, nei til vindkraft og ja til elektrifisering til alt mellom himmel og jord. Something gotta give.


#30

Floksa sa for siden:

Joda. Vi kan ta mye på redusert Forbruk? Vinn vinn liksom.

Men helt seriøst, det er ikke greit å ofre urørt natur.


#31

Candy Darling sa for siden:

Joda, men det monner ikke på kort sikt. Ikke hvis vi fortsatt skal ha kraftkrevende industri i Norge, eller bidra til å grønnvaske europeisk kullkraft.


#32

Mex sa for siden:

Jeg syns vi kan bygge atomkraftverk.



#34

him sa for siden:

Jeg kan ikke nok til å vite om dette er riktig, men en professor ved NTNU hevder i DN (Dagens Næringsliv) at vi kan hente inn like mye på å ruste opp vannkraftverkene. Spesielt interessant å lese i forhold til Polyanna sin kommentar om økonomiske rammer.

Atomkraft må vurderes før eller senere - dette er elefanten i strømrommet.

Ellers må jeg si at jeg er "glad" for at natur og dyrevern endelig kommer på agendaen. Det har vært voldsomt mye med tanke på klima (og det er riktig), men håper natur også kan være et diskusjonstema.


#35

noen sa for siden:

Riktig så enkelt er det ikke. Nasjonalparker og verneområder er selvfølgelig tatt ut, men i arbeidet med nasjonal ramme ble det gitt lokale og regionale innspill fra mange aktører og organisasjoner som ikke er tatt inn til tross for at disse peker på viktige områder for reindrift, rekreasjon, naturmangfold osv.

Et eksempel fra et av de 13 områdene (Nordre Hedmark):

Trøndelag har allerede opplevd en enorm utbygging av vindkraft. Likevel er det pekt ut tre nye områder i nasjonal ramme, og dette er alle områder der det er god grunn til å la naturen være i fred nå. Som Trondheims Turistforening skriver:

Det er mange privatpersoner og organisasjoner som bruker enormt med tid nå på å kartlegge og skrive høringsuttalelser for å sikre at viktige naturområder ikke ødelegges av industri. Vindkraftutbyggingen så langt viser at dette ikke er et ansvar som offentlige myndigheter tar.

Og for min del er det ikke sånn at jeg sier nei til all vindkraft. Det jeg mener er at industri ikke kan legges til naturområder. Og opprusting av eksisterende vannkraftverk, Enøk, solenergi, og subsidiering av utbygging av vindkraft til havs er gode alternativer.


#36

him sa for siden:

Ellers ingenting som å sitere seg selv i en diskusjon. Jeg vil anbefale denne artikkelen fra morgenbladet. Den passer inn i diskusjonen som hånd i hanske.


#38

him sa for siden:

Har den vært nevnt i denne diskusjonen? Ser jeg roter litt - diskuterer litt på FB samtidig, så den var nevnt der, men ikke her. Mulig jeg skal diskutere en plass - gjør det litt lettere å følge med :humre:

#39

noen sa for siden:

Det var jeg som surret. Jeg trodde du hadde anbefalt den tidligere i tråden. :knegg:


#40

Mex sa for siden:

Man skal visst være forsiktig med å velge miljøvennlig tiltak, kan hende naboen syns det er estetisk stygt.. :himle:

www.tv2.no/a/10615377/



#42

Polyanna sa for siden:

Å se på skatteregimet for forbedringer i eksisterende vannkraftverk er et tiltak som bør være innen rekkevidde, forresten.


#43

Galathea sa for siden:

Rapporten fra FNs naturpanel gjorde vel i grunnen at jeg tippa over fra for til mot. Tap av biologisk mangfold er den desidert største trusselen vi står ovenfor, så vi kan ikke bygge ned uberørt natur. Det med potensialet for forbedring i vannkraft har det vært en del snakk om, interessant at det er skattesystemet som begrenser. Vi trenger andre politikere!


#44

Frk_Fryd sa for siden:

Jeg er enig med Noen og er glad for at du skriver så klokt rundt dette. Jeg er ikke i mot vindkraft som prinsipp, men jeg er i mot utbygging i uberørt natur.


#45

gajamor sa for siden:

Jeg mener prosessen til Nve har vært helt dust, og at de har store deler av skylda for det elendige debatt-klimaet vi har nå. De har valgt å leite etter områder der det kan være store utbyggingsprosjekter, og har tatt ut alle tettsteder. Det betyr at massevis av industriområder hvor det ville være lavt konfliktnivå (allerede stygt og mye støy) og lite påvirkning på naturmangfold, er utelukket.

Den dagen vi har en løsning for langtidslagring av atomavfall, skal jeg være med og diskutere atomkraft i Norge. Til da er det fullstendig uaktuelt. Og thorium produserer også avfall.


#46

annemede sa for siden:

Det har allerede blitt gjort en ikke ubetydelig jobb med å oppgradere eksisterende vannkraftanlegg.
I tillegg har noen drikkevannsanlegg bedt om å få lov til å produsere strøm av vannet som de ikke kan bruke, evt at de produserer strøm av vannet som allikevel renner i rør. Men dette har vært problematisk, ikke praktisk, men lovmessig, slik jeg har forstått det.
vannforeningen.no/wp-content/uploads/2015/06/2009_794729.pdf

Angående oppgradering av eksisterende kraftverk:
www.tu.no/artikler/det-nye-vannkraftverket-skal-fa-15-prosent-mer-energi-fra-de-samme-vannmagasinene/446258


#47

annemede sa for siden:

hydrocen.blog/2018/04/16/oppgradering-gir-mye-mer-kraft-enn-antatt/

23 prosent økning i snitt
Aas undersøkte i alt 20 opprustnings- og utvidelsesprosjekter som er blitt gjennomført de siste 15 årene. Etter å ha trukket ut to prosjekter som skilte seg spesielt gunstig ut, fant han ut at den totale produksjonsøkningen for de 18 gjenværende prosjektene var på tre TWh, eller 23 prosent i snitt. Ingen av prosjektene hadde lavere gevinst enn seks prosent, mens økningen for det beste, Saudautbyggingen, var på hele 61 prosent.
– Dette er oppsiktsvekkende gode resultater. Gjennom redesign og nye teknologiske løsninger er det mulig å oppnå en langt høyere økning i energiproduksjon for oppgraderingsprosjekter enn de to til tre prosentene som har vært vanlig å operere med i utredninger.


#48

gajamor sa for siden:

To skjær i sjøen:

  1. veldig mye er blitt gjort de siste årene, så jeg er usikker på hvor stort potensiale som er igjen
  2. vanndirektivet gjør at man kanskje må produsere mindre fra gamle kraftverk, fordi man må redusere hvor mye som tappes opp eller ned for å ta bedre vare på livet i og rundt vannet.

#49

annemede sa for siden:

Men igjen så lurer jeg litt på, så lenge vi har netto-eksport av kraft, hvor mye mer kraft skal vi lage her i Norge?

www.ssb.no/energi-og-industri/statistikker/elektrisitet/aar
2017, dersom jeg leser tabellen riktig, så importerte vi ca 6 GWh, og eksporterte ca 21 GWh. I tillegg så ligger det i tabellen inne et tap på ca 7 GWh. Altså mer enn det vi eksporterte, men dette er gitt at jeg leser tabellen riktig.


#50

Polyanna sa for siden:

Ja, vi kan selvsagt lukke øyne og ører for den globale klimautfordringen som krever at alle strekker seg så langt de kan for å produsere mest mulig fornybar energi? :vetikke:

(Det varierer fra år til år om vi netto eksporterer eller importerer, og ikke minst varierer mye det gjennom året. Norge spiller en veldig viktig rolle som svingprodusent. Tror trenden er at vi eksporterer stadig mer, men usikker)

Ellers så er det tankevekkende at om vi hadde krevd å ikke røre urørt natur for 50-100 år siden, så hadde vi ikke hatt noe særlig vannkraft i år - det er massive naturinngrep vi har gjort for å være så godt stilt som vi er på fornybar energi.


#51

annemede sa for siden:

Det er selvfølgelig best om flest mulig bruker mest mulig fornybar energi, men jeg mener at elektrisitetsproduksjonen bør foregå nærmest mulig forbrukerne.
På den måten vil man også slippe å bygge ut flere kraftoverføringslinjer. Jeg er overhodet ikke i mot vindkraft, jeg synes møllene er kule, fascinerende, og de gir også tilgang til naturen på en ny måte. På fjellet gir de ikke så mye mer støy enn det de store kraftlinjene gir. Jeg regner med andre enn meg har stått under de store linjene fra kraftverkene og fascinert hørt på "gnistrene".



#53

-ea- sa for siden:

Men disse kommer jo i tillegg til kraftlinjene. Med de følger det har for dyreliv og reindrift og annen tradisjonell bruk av utmark.


#54

Polyanna sa for siden:

Dette (første setning) er jo KJEMPErart?


#55

gajamor sa for siden:

Problemet er iskast og sikkerhetssoner.

Du syns det er rart at jeg reagerer på måten Nve har kjørt medvirkningsprosessen på? Hvis du leser oppdraget deres, så står det at et av målene var å redusere konfliktnivået rundt vindkraft. Vi har aldri hatt så store konflikter rundt vindkraft som nå. Da er det noe som er gjort feil. Selv i områder hvor det tidligere har nærmet seg en aksept for utbygging, har frontene hardnet til. Medvirkningsprosesser er kjempevanskelige, og det er store og dyktige fagmiljøer på dette området i Norge. Hvorfor NVE ikke har benyttet seg av disse, kan man undres over.

#56

Polyanna sa for siden:

Nei, jeg syns det er rart at de har gjort det sånn.


#57

Polyanna sa for siden:

Vi er ofte uenige, men jeg syns ikke alt du mener er rart, altså. :knegg:


#58

gajamor sa for siden:

Aha, du mente at innholdet i setning nr 2 var rar?


#59

Polyanna sa for siden:

Jeg syns dette er rart, altså at de har gjort det sånn. :jupp: (Mente første AVSNITT)


#60

annemede sa for siden:

Men oss/dere som er sånn veldig for fornybar energi, hvorfor ikke installere solceller for eksempel på taket?
Vi har gjort det, og i dag, på en overskyet dag har vi produsert nesten 10 kWh. På en nesten skyfri dag ligger vi på over 20 kWh.
Mesteparten av energien bruker vi selv, men vi selger også noe. Og vi kjøper selvfølgelig fremdeles noe energi, men vi merker at strømbruket har gått ned.
Det betyr at mindre energi trenger å fraktes over store avstander, mindre tap i nettet.
Nå er dette bare et bittelite anlegg på garasjetaket, kanskje vi kommer til å utvide kanskje ikke. Kanskje blir det solfanger til å varme opp varmtvann, kanskje blir det noe annet.


#61

Candy Darling sa for siden:

Vi har solfangere som i teorien skal gi oss 30 % av energibehovet for varme og varmtvann.


#62

Pepper Lemon sa for siden:

Annemede: Hva har dere betalt for å installere slike på taket?


#63

Martis sa for siden:

Sjekk f.eks disse, tror det skal være en kalkulator på siden: www.otovo.no/

Flere av mine kollegaer har nå solceller på taket og de produserer mer enn de bruker, dvs de produserer mesteparten av strømmen når ingen er hjemme (midt på dagen). Dette selger de dyrere tilbake i nettet enn de betaler for den strømmen de må kjøpe til andre tider på døgnet (før nettleie, grønn sertifikater, andre avgifter ++).


#64

annemede sa for siden:

ca 75000, Og så fikk vi installert to stk ladere til el-bil samtidig, disse to kostet ca 20000 tilsammen. De fikk vi ikke støtte til, da vi ikke ønsker å være ladestasjon for andre.


#65

Pepper Lemon sa for siden:

Dette var jo interessant. Jeg sjekket linken, og ser det vil ta 13 år å nedbetale investeringen. Det var lenge. Men det kommrr kanskje noe ENOVA-støtte i tillegg?


#66

annemede sa for siden:

Enova støtter ja. Vi bor i Bergen og brukte solbære, dette da vi ønsket også å støtte lokale krefter.


#67

Malama sa for siden:

Det tar 20-21 år her ifølge den kalkulatoren. Trolig fordi vi ikke bor på den mest gunstige plassen for sol i landet. Sjekket svigermor sitt tak en gang, mye gunstigere


#68

Polyanna sa for siden:

Dessverre byttet vi tak nylig, skulle vi gjort det nå, så ville vi gjort det samtidig.


#69

gajamor sa for siden:

solkart.no/ er bra om man vurderer solceller på taket. Hvis nan er med i en landbruksorganisasjon har agrol framforhandlet rabatter via Eidsiva.

Men sol produserer mest når vi trenger minst. Vind, derimot, produserer ofte bra på kalde dager. Så ja takk, begge deler.


#70

Polyanna sa for siden:

Men 13 år er jo levelig, Pepper, det har jo en positiv nåverdi, og burde være en nobrainer, selv om det selvsagt finnes mer lønnsomme ting man kan sette pengene i.

Jeg husker at for 10 år siden, minst, så hadde McKinsey laget en enorm analyse av alle mulige ulike klimatiltak, og beregnet kostnad vs effekt på dem, og sortert dem, slik at det kunne være et grunnlag for prioritering (det gikk inn i underlaget til FNs klimapanel siden). Se for deg en graf med kost på x-aksen og effekt på y-aksen. Det mest påfallende var hvor mye det var som hadde "negativ kost", altså tiltak som lønner seg i seg selv, som mange enøk-tiltak, men som likevel blir valgt bort. Jeg husker ikke hvor mye CO2 det utgjorde, men det var mye.


#71

Fløyel sa for siden:

Norges største vindpark åpnes i dag.

www.bygg.no/article/1395280

Jeg har ikke lest nok om emnet til å kunne mene noe om det. Men når jeg ser bedrifter som bygger nye bygg bruker solsellepanel på taket blir jeg glad.


#72

Polyanna sa for siden:

Mm, og typisk nok med et stort utenlandsk eierskap. Det er ikke norsk kapital som bygger vindparker i Norge, det er mye tysk. #formueskatt


Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.