Albertine sa for 5år siden:

Dette er et nytt scenario for meg, å bli invitert til konfirmasjon til en unge som ikke blir konfirmert. Jeg er derfor litt i villrede når det gjelder kotyme her. Stiller man i bunad? Jeg regner med at det ønskes en gave, skal den da være like stor som om det var en faktisk konfirmasjon? Og hva skriver man på kortet?

Magica sa for 5år siden:

Men hva er du invitert til da? En slags «bli voksen»-fest? 15-års dag?

My sa for 5år siden:

Ja, jeg ville regnet dette som en slags "privat konfirmasjon", altså en "konfirmasjon" i egen regi, som i selskap for å feire tenåringen uten deltakelse på organisert kurs, og forholdt meg til det som en vanlig konfirmasjon. Om det skal være bunad eller mindre formelle penklær ville jeg spurt arrangøren om. Men jeg ville gitt den gaven jeg uansett ville gitt om det var konfirmasjon.

Var i slik "navnefest" for nevøer og niese på mannens side, som ikke hadde dåp eller HEF-seremoni, bare femilieselskap for å feire babyen. Penklær og gaver som om det var dåp. Ikke bunad, riktignok.

Blå sa for 5år siden:

Vi feiret ikke-konfirmanten med en stor bursdag med familie og faddere. Ikke bunader og jeg tror gavene var litt mer beskjedne enn om det hadde vært konfirmasjon.

Tjorven sa for 5år siden:

Her ville jeg spurt ikke-konfirmant eller foreldrene hva ser for seg.

Fløyel sa for 5år siden:

Jeg hadde nok ikke stilt i bunad, men en pen sommerkjole els. På kortet hadde jeg skrevet "Gratulerer med dagen", gaven hadde vært som til øvrige konfirmanter i samme kategori.

Drømmedama sa for 5år siden:

Ville gitt gave som til vanlig konfirmasjon, usikker på bunad. Høre med de som inviterer?

Pegasus sa for 5år siden:

Dette. :jupp:

Stor grillfest i hagen, dress og sommerkjoler. Gaver som til en vanlig bursdag, stort sett. Vi foreldre gav det samme som vi ville gitt ved en konfirmasjon.

millact sa for 5år siden:

Dette.

løve70 sa for 5år siden:

:nemlig:

Appelsin sa for 5år siden:

Vi har "bare" fest for vår datter, men hun får bunad hun skal gå i, og i invitasjonen skrev jeg "kom i det fineste du har!", jeg og flere i min familie kommer i bunad.

Fluke sa for 5år siden:

Her var det gjester i bunad da guttungen hadde sin "ungdomsfest".

Tallulah sa for 5år siden:

Jeg hadde kjørt samme stil og gave som til en vanlig konfirmasjon. Hvorfor skal det være annerledes?

Minerva sa for 5år siden:

Tenkte det samme. :ja:

Chablis sa for 5år siden:

Samme her.

Billa sa for 5år siden:

Jeg skjønner spørsmålet godt, for det er jo ikke egentlig noe "kutyme" for en individuell fest som ikke har et spesifikt innhold utover å feire barnet. Jeg hadde spurt hva de ser for seg, for det er tydelig at det er ulikt rundt omkring i forhold til både høytidelighet og forventning. For noen ungdommer er det viktigst at det blir en lavterskel og uhøytidelig fest, for andre er det viktig at det er mest mulig konfirmasjonsstil over det hele.

Hvis jeg hadde invitert venner og familie til å feire mitt samboerskap, skjønner jeg jo at gjestene hadde lurt litt på om jeg hadde tenkt at alt skulle være helt tilsvarende som bryllup/ekteskapsinngåelse :vetikke:

Tallulah sa for 5år siden:

Det er jo stor individuell variasjon i hvor formell en "vanlig" konfirmasjon eller ekteskapsinngåelse er også, så jeg ser ikke helt forskjellen på om det har vært en seremoni eller ikke.

Anne C sa for 5år siden:

Vi skal i en konfirmasjon uten konfirmant om en måned. Jeg har ikke tenkt annet enn at jeg skal ha på beltestakken min.

millact sa for 5år siden:

Fordi det ikke er en konfirmasjon? Tenker det kommer litt an på hva man inviterer til, hvilket nivå man legger seg på?

Tallulah sa for 5år siden:

Vel, det er jo det de har invitert til da. Har seremonien i seg selv noe å si for bunadbruk eller størrelse på gave?

Billa sa for 5år siden:

Selvsagt, men jeg tror vel at det er ganske vanlig at når man inviteres til konfirmasjoner og bryllup/ekteskapsinngåelser, er det oftest noen relativt vanlige ritualer og elementer tilstede. Både i forhold til bekledning og gave - variasjoner til tross. Ergo tenker jeg at det er MER naturlig å lure litt på hvordan man skal kle seg til en FEST (i en eller annen form), enn om man blir invitert i en konfirmasjonsmiddag.

Billa sa for 5år siden:

Nei, men seremonien sier jo noe om hva slags fest det er. En konfirmasjonsfest uten noen konfirmasjonsrituale er jo litt rart, og for andre markeringer av overgangen til voksen eller en ekstra stor bursdagsmarkering for 15-åringene finnes det kanskje ikke nok erfaring til å vite hva som er gjengs bekledning eller gavestørrelse. Jeg synes det er helt OK å lure, og veldig greit å spørre.

Tallulah sa for 5år siden:

Ja, det er selvsagt helt i orden å spørre. For meg er det ikke seremonien i seg selv som avgjør antrekket eller gaven. Det er det type fest som gjør.

Billa sa for 5år siden:

Men hva hvis det ikke fremkommer tydelig på invitasjonen hva slags fest det er? Tenker du at man rett og slett kaller det "Konfirmasjonsfest" for å gi gjestene forståelse av nivå? Helt ærlig, så hadde ikke akkurat DET vært innlysende for meg, altså. Være seg bursdagsfest, overgangsfest eller en fest bare fordi man fortjener det :)

007 sa for 5år siden:

Enig med millact. Jeg hadde ikke tatt på meg bunad, og jeg hadde heller ikke visst hva jeg skulle skrevet på kortet. Gratulerer med festen? Gratulerer med markeringen? (Av hva?) Gratulerer med feiringen? (Hva feires?)

Hyacinth sa for 5år siden:

Det står jo i overskriften: «Invitert i konfirmasjon». Hvis invitasjonen lyder slik, så ville jeg jo, helt uten meninger om seremoni eller ikke, antatt at de ville ha det som en konfirmasjon. Og handlet deretter.

Noba sa for 5år siden:

Hyacinth sa for 5år siden:

Vi ble invitert i en 15-årsdag i februar. Nå kunne vi ikke gå, men i invitasjonen stod det at ungdommen ikke ville konfirmeres, men at foreldrene gjerne ville markere 15-årsdagen hans i stedet, og vi ga (selvsagt) samme gave som hans konfirmerte bror fikk tre år tidligere. Jeg husker ikke nøyaktig hva jeg skrev på kortet, men jeg hadde iallfall ingen problemer med å formulere en gratulasjon.

Billa sa for 5år siden:

Gitt at konfirmasjon uten noen konfirmasjons-seremoni betyr det samme for alle. Og det gjør det jo tydeligvis ikke, derav innlegget til HI.

IzziCreo sa for 5år siden:

Det hadde jeg også gjort. Jeg hadde følt meg veldig utilpass om jeg hadde behandlet det annerledes enn ordinær konfirmasjon.

Hyacinth sa for 5år siden:

Nei, ok, men hvis det faktisk er valgt et sånt ord i invitasjonen, så må man vel anta at det er slik vertskapet ser på det? Helt uavhengig av hva HI og andre mener om det?

007 sa for 5år siden:

Men det er noe annet, det er jo en bursdagsfest. Jeg går ikke i bunad i bursdager, men jeg hadde kledd meg pent og skrevet gratulerer med dagen på kortet. Gaven hadde nok vært større enn en vanlig bursdagsgave, sikkert på konfirmasjonsgavenivå.

My sa for 5år siden:

Jeg hadde skrevet "Til lykke med dagen og fremtiden", eller noe i den dur.

Jeg synes heller ikke det konfirmasjonsopplegget er så stort og krevende at gjennomføring av det alene kvalifiserer til en gedigen feiring tilsvarende en for doktordisputas, bare med mye større gaver. Familien ønsker å gjøre stas på ungdommen sin, med en dag hvor bare denne er i fokus, markere at denne nå blir regnet med mer på linje med en voksen, og må begynne å ta store og viktige beslutninger om eget liv, og starter med å velge å ikke følge strømmen som konfirmerer seg. Barndommen er mer eller mindre tilbakelagt, nå starter en ny fase. Det er så utrolig mange flotte ungdommer der ute, som så visst fortjener å bli feiret, selv om de ikke finner ett eller annet livssynskurs som passer for dem der de bor.

007 sa for 5år siden:

Selvsagt er det mange fine ungdommer der ute, det er mange fine gamle også. :himle: Men jeg mener altså at det er rart å invitere til en konfirmasjon når ingen konfirmeres. På samme måte som jeg ville syntes det var rart om samboere inviterte til bryllupsfest uten bryllup.

millact sa for 5år siden:

:riktig: Det er ordvalget som, for meg, blir feil.

Noba sa for 5år siden:

My sa for 5år siden:

Å konfirmeres kan ikke sammenlignes med et bryllup. Ingenting endres ved en konfirmasjon. Det er ingen forskjell på før og etter. Man tar ikke noe standpunkt eller avlegger noe løfte. Man går på et kurs, i rekken av en hel del andre kurs og skolegang man tar gjennom livet, med en litt mer høytidelig avslutning bare. Sånn sett er det ingen stor grunn til de andre konfirmasjonsfeiringene heller, etter min mening, hvis det bare er det som skal være grunnen til feiringa. Men likevel mener jeg at man kanskje særlig i denne alderen, med endringer, usikkerhet, press fra alle kanter etc, trenger en dag hvor man virkelig får høre hvor unik og verdifull man er, og se at man blir satt så stor pris på av mange rundt. At man får med seg et kurs på veien, hvor man lærer mye nyttig er selvsagt en bra ting, men det passer ikke for alle.

007 sa for 5år siden:

Vel, da feires i alle fall avslutningen, eller overgangsritualet, om det er slik du ser det.
Hva er det som feires uten? Hvorfor skal man gi gave?

My sa for 5år siden:

Det jeg skrev i de to innleggene over.

007 sa for 5år siden:

Bør man da feires når man går fra ungdom til voksen? Fra voksen til middelaldrende?

Jeg synes folk må få gjøre som de vil og feire alt de orker. Men å kalle feiringen og festen for noe det ikke er blir helt feil.

My sa for 5år siden:

Noba sa for 5år siden:

My sa for 5år siden:

Ja, det stod ikke så klart i innlegget nøyaktig hva festen ble kalt i invitasjonen. Konfirmasjon blir kanskje litt rart, men sleng på et par hermetegn så er du der. Uansett, nivået på festen, pyntinga og gavene trenger ikke være annerledes for min del. Når jeg skal feire min nevø nå til helga, og gi han en gave, så er det fordi jeg føler han fortjener det, og er en flott ung mann. Det hadde jeg syntes uavhengig av om han hadde gjennomført konfirmasjonskurset eller ikke (noe han har, riktignok med avslutningsseremonien dagen etter festen, men det er jo ikke akkurat en eksamen han kan stryke på), og det hadde ikke endret på hvilken gave han hadde fått fra oss. Denne ene gangen i livet er det akkurat han som feires, med pomp og prakt. Nå er det hans tur til å få høre hvor flott han er, og hvor mye han betyr for alle rundt seg. For to år siden var det broren. Konfirmasjon, "konfirmasjon", ungdomsfest - kall det hva du vil. Jeg er med på festen, og stiller ikke så høye krav til det formelle. :knegg:

Andre kan selvsagt synes det er feil, men jeg gjør ikke det.

liefje sa for 5år siden:

Jeg hadde gjort akkurat som ved konfirmasjon når det gjelder gave. Hadde gjerne stilt i bunad, men ville spurt om dette sånn for sikkerhets skyld, akkurat som jeg vanligvis sjekker antrekk for andre festlige anledninger dersom det ikke står noe om det på invitasjonen. Jeg hadde ikke hatt noen problemer med å formulere enn mer nøytral gratulasjon, alt fra bare "gratulerer", "hurra for deg", "til lykke med fremtiden" eller noen positive, personlige ord uten en spesiell gratulasjon. Hadde valgt et nøytralt kort, ikke bursdags- eller konfirmasjonskort.

rine sa for 5år siden:

Enig. Gidd i det minste å komme opp med en grunn for festlighetene og et navn før man inviterer, slik at folk har noe å forholde seg til.

Magica sa for 5år siden:

Er det noe problem å komme i bunad på uansett fest da? Er dere redd for å være "overpyntet"? :knegg: Det kan da umulig være en katastrofe, har man lyst til å ha bunad så gå i bunad tenker jeg.

Blå sa for 5år siden:

Akkurat det med bunad eller ikke ville jeg bare spurt om. Vi skal i konfirmasjon i mai, i en familie som jeg hadde opplevelse av at ikke var noe særlig bunadsbrukere og da har jeg spurt om det blir bunader eller ikke. Jeg trives i bunad, men føler meg overpyntet om ingen andre går i det. Her fikk jeg beskjed om at ingen andre kom til å gå i bunad og siden vi må reise, så velger vi også noe annet.

Som sagt. Vi valgte å invitere til større bursdagsfeiring til hun som ikke ville konfirmere seg, og både på egen følelse og på hennes ønske ble det en mindre anledning enn en konfirmasjon ville blitt. Vi opplevde også at en del som jeg tror ville kommet til en konfirmasjon valgte å ikke ta turen til en fødselsdag og det forstår jeg.

Jeg tenkte litt gjennom det da vi hadde konfirmasjon to år etter og det ble en veldig mye større anledning. Men det var et annet valg og det er nå en gang en tradisjon for store konfirmasjonsfeiringer. Og det var like mye vårt valg fordi vi syntes det var hyggelig å ha muligheten til å samle mange.

Input sa for 5år siden:

Jeg er helt enig. Og som helt nygift, vil jeg si at det er i hvert fall ikke noe som fortjener en hel haug med kjempedyre gaver. Vi har ikke gjort noe annet enn å ha flaks med å finne hverandre og være en god match, tok på oss bunad og fortalte staten at vi vil være hverandres nærmeste.

Jeg synes det er ganske trist når man skal stritte i mot feiring av ungdom, som av ulike grunner har valgt å ikke konfirmere seg. Først og fremst vet vi ingenting om bakgrunnen for dette (selv valgte jeg å ikke konfirmere meg fordi jeg var helt utenfor det sosiale miljøet på skolen og orket ikke enda en arena der det skulle tydeliggjøres at jeg var en taper) og dernest blir det helt tåpelig om det å ha gått på noen møter, kanskje noen gudstjenester, på samme måte som alle andre, tatt et kurs eller to, skal kvalifisere til gaver og fest og stor feiring, mens de å si at man ikke vil, kan eller klarer å delta på et slikt opplegg ikke skal det.

Vi hadde forøvrig en fest for å feire sønnen da han ble født. For oss var dåp helt uaktuelt, og en seremoni i HEF føltes veldig fremmed for oss. Men, å få barn er likevel det største vi har opplevd og selvfølgelig noe å feire. Det var veldig sårt at deler av familien til eks-mannen valgte å ikke komme, fordi det ikke var verdt å feire på samme måte som dåp. Hvis sønnen ikke vil konfirmeres, håper jeg likevel at jeg får lov av ham til å arrangere en fest for å feire den fantastiske ungen min.

Elise sa for 5år siden:

Flere kommentarer her nører iallfall oppunder at man konfirmerer seg kun for pengene.

Jeg kjenner ei som feiret ikke-sølvbryllup. Hun hadde en like stor fest som venninnene hadde i sine sølvbryllup, for hun synes det var teit at hun ikke skulle få lov å ha lik fest bare fordi hun hadde giftet seg med et nek, og så skilt seg. :knegg:

007 sa for 5år siden:

En må selvsagt feire og feste med en vil, men kall det for det det er, da. En ungdomsfest, en fest for å feire barnet/ungdommen, et ikke-sølvbryllup, en kjærlighetsfest, whatever. Sånn at gjestene vet hva de går til og hva som feires.

Jeg var i «velkommen til livet»-fest for min nevø. Vi gav gave på lik linje med dåpsgave, kledde og pent og feiret babyen. Helt super feiring, selv om ingen kalte det verken dåp eller navnefest.

millact sa for 5år siden:

Men da kalte du ikke festen for en dåp går jeg ut fra når han ikke ble døpt?

Det er kun ordvalget jeg reagerer på, ikke at de ønsker feiring og fest av ungdommen. Det synes jeg er flott og absolutt verdig en feiring.

Input sa for 5år siden:

Nei, vi kalte det "Velkommen til verden"-fest.

-ea- sa for 5år siden:

Åh, at jeg ikke tenkte på å feire da jeg hadde vært skilt i femogtyve år!

liefje sa for 5år siden:

Det er vel ikke så viktig hva de kaller det. Jeg kan godt tenke meg at man velger å kalle feiringen for noe som folk kjenner til for å gi et slags signal om hva slags feiring det er. Hadde sikkert ikke kalt det konfirmasjon hvis det var oss, men synes ikke det er så mye å henge seg opp i.

Nenne sa for 5år siden:

Enig! Og så er jeg neimen ikke sikker på at jeg hadde gitt like mye som til en konfirmasjon heller. De som konfirmeres har brukt tid og oppmerksomhet på å følge et opplegg og festen kommer til slutt for å feire at dette er gjennomført og fordi det selvfølgelig er hyggelig å samle familie og venner.

Det er selvfølgelig like hyggelig å samles uten at et sånt opplegg er gjennomført, men belønningen for opplegget synes ikke jeg det er noen automatikk at de som ikke har gjennomført skal få. Jeg ville aldri gitt en oppmerksomhet til nabounger og venners barn som hadde ikke-konfirmasjonsfest.

Blondie sa for 5år siden:

Jeg hadde nok spurt arrangørene hva de tenker seg, det kan jo være så mange grunner til hvorfor det blir løst på denne måten.

Vi måtte besvare ganske mange spørsmål når eldste konfirmerte seg humanetisk. Det hadde mange av gjestene aldri hørt om før. :knegg: Bedre at de spurte enn at de følte seg ukomfortable med settingen.

Skilpadda sa for 5år siden:

Jeg har aldri tenkt at jeg gir noen gave fordi de har konfirmert seg, egentlig; gaven har vært til den aktuelle ungdommen som er stor og snart er voksen, liksom. Og i alle fall som familiemedlem ville jeg ønsket å behandle unger likt, så hvis jeg ga X kroner til ett tantebarn til konfirmasjonen, ville jeg gitt samme beløp til et tantebarn som «bare» feiret en slags ungdomsfest uten rituale.

Hvis festen ikke er knyttet til for eksempel femtenårsdagen, så ville jeg kanskje ikke skrevet «Gratulerer» på kortet, men heller «Vi ønsker deg alt godt for fremtiden» eller noe sånt.

Om folk stiller i bunad eller ikke, det ville jeg spurt arrangørene om. Vi hadde familieselskap for Poden i stedet for konfirmasjon, og det var formulert og invitert til som en feiring av femtenårsdagen. Gavene var på samme nivå som til en konfirmasjon, og folk kom i dress og kjole, men ikke bunad.

Tussa sa for 5år siden:

Det Nenne sa! Eg hadde ikkje gitt samme type gave, eg hadde nok ikkje gått i bunad. Mulig eg er litt gammaldags :lol:

Til naboar og venners barn hadde eg ikkje gitt.

Skilpadda sa for 5år siden:

Jeg merker at for meg er det veldig unaturlig å tenke at jeg som gjest skal stå for belønningen for at ungdommen har gjennomført konfirmasjonsforberedelsene, og dermed gi dem større gave enn jeg ellers ville gjort. :) Men jeg vet jo fra tidligere at det er mange ulike holdninger til konfirmasjon.

My sa for 5år siden:

Jeg er ellers veldig enig i alt Skilpadda skriver, og har nok samme holdning til konfirmasjon som henne.

millact sa for 5år siden:

Min velger kirkelig og august (fremfor mai, vår kirke har begge deler) fordi de da er en uke på leir. Vennene skal det samme og det er noe de gleder seg til. Det er (selvsagt) en kristen sommerleir hvor de får mye av undervisningen. De har kortere undervisning i skoleåret enn mai konfirmantene som da ikke er en uke på leir, men kun en helgetur. Mange gjør det nok for fellesskapet og ikke minst forventningen fra familie?

Min tenker nok ikke på pengene/gavene hun får. Vi er så liten familie at bortsett fra bunad vil hun nok ikke få mye penger eller gaver. Hun gleder seg nok mest til å organisere til festen (hun er en kreativ type som elsker å lage ting og jeg har sagt hun får ganske frie tøyler til det).

My sa for 5år siden:

Ja, selvsagt forventninger fra familie, og hva vennene gjør, det er også veldig viktig, og kanskje det aller viktigste for en hel del. For mange er konfirmasjon en selvfølge, på lik linje med skolestart, det er noe man bare gjør. Det blir aldri stilt spørsmål om hva konfirmanten selv ønsker, eller presentert noe annet alternativ. Uansett hva nå grunnen er, så tror jeg ikke veldig mange 14-åringer frivillig hadde meldt seg på et langvarig livssynskurs hvis det ikke het konfirmasjon og innebar fest og gaver, selv om kursets innhold var det samme. Det ville begrenset seg til noen få, spesielt interesserte.

Og jeg synes ikke det er noe galt i det. Er man så heldig å ha en familie man ønsker å samle til en stor fest så er det en ypperlig anledning, og det er mange gode grunner til å gjøre det akkurat i denne alderen. Så får man henge det på hvilken knagg man vil.

Galathea sa for 5år siden:

Syns heller ikke det er noe å henge seg opp i. De vil ha en fest for ungdommen, med middag, gaver, bunad (?) og taler, det er vårt overgangsrite for å feire overgangen fra barn til ungdom, og heter konfirmasjon i vår kultur, vi har ikke noe annet ord.

C3PO sa for 5år siden:

Nå ble jeg nysgjerrig. Vi tilhører den katolske kirken, så vår konfirmasjon er absolutt et endringsprosjekt. Det er da barnet som hittil har vært medlem i kirken pga. foreldrenes valg, tar en avgjørelse om de skal være med videre som eget troende medlem. Ved senere kirkehandlinger (bryllup, dåp osv.) må man oppgi konfirmasjonsdato for å kunne gjennomføre disse handlingene. Jeg har da ikke vært i noen katolsk konfirmasjon siden min egne uortodokse, private konfirmasjon, så jeg har ikke mye innsikt i selve seremonien, men regner med at det avlegges et løfte.

Er det altså ikke slik i statskirken? Da ser jeg ikke helt poenget med konfirmasjonen. Annet som det kjente overgangsritualet.

Vår 15-åring har funnet ut at han er agnostiker, noe som ble klart da han begynte på konfirmasjonsundervisningen. Det synes jeg er fint, og vi tar en feiring av ham etter hvert - kanskje i forbindelse med 18-årsdagen. Han er mindre moden enn sine jevnaldrende, så det vil passe bedre senere.

liefje sa for 5år siden:

I den norske kirke må man gjennom et konfirmasjonsopplegg hvor både etisk/moralske, ungdom/voksenrelaterte og mer typisk kristne ting (kirkeåret, gudstjenesten etc.) diskuteres. På selve konfirmasjonsdagen blir man velsignet av presten og bedt for men gir ikke noe løfte eller sier ja til noe som helst. Dette var annerledes tidligere. For å bli konfirmert, må man være døpt. Dersom man ikke ble døpt som liten, blir denne dåpen gjennomført før konfirmasjonen.

Tallulah sa for 5år siden:

Ja, i statskirken er konfirmasjonen en forbønnshandling. Det er veldig mange år siden konfirmanten måtte avlegge et løfte (1981).

Du kan lese om ulike konfirmasjoner her: no.wikipedia.org/wiki/Konfirmasjon

My sa for 5år siden:

Ser liefje og Tally har svart ganske utfyllende, så nei, det er ikke slik i Den Norske Kirke. Jeg ser en hel masse poeng med å ha en slik feiring, men for meg er ikke de poengene nødvendigvis knyttet til selve konfirmasjonsopplegget, selv om jeg synes innholdet stort sett er positivt og lærerikt, litt avhengig av den enkelte prest/leder. Så greit å få med seg på veien. Det er sjelden poengløst å lære noe, selv om det ikke ender med en eksamen eller en ny status. Og å samle familien til en feiring er aldri poengløst, så lenge man har det hyggelig når man er samlet.

Agent Scully sa for 5år siden:

Jeg inviterer dere alle til mitt bryllup med Chris Hemsworth! Ikke et sånt bryllup hvor han kommer, men det betyr ikke at jeg ikke kan kalle det et bryllup med Chris Hemsworth. Jeg ønsker meg Origo servise og dere bør bare stille i bunad!

Agent Scully sa for 5år siden:

Og selvsagt er det greit å spørre. Spør i vei! :jupp: Svaret er "Infinity war", IKKE "End Game".

Appelsin sa for 5år siden:

Jeg må bare innrømme at jeg har inntrykk av at de fleste som konfirmerer seg gjør det av konvensjon/forventninger fra omgivelsene/ønske om gaver og fest. Jeg har mange bekjente som bekrefter at dette gjelder deres barn. Jeg har så langt til gode å snakke med noen som har religiøse barn eller barn som har større følelser rundt humanisme.
Jeg innser at det er kontroversielt å ha en fest uten grunn, men jeg er stolt over at datteren min var ærlig om at hun ikke ville "fake" overbevisningene sine.
Jeg har kalt det er korps-konfirmasjon - hun valgte bort HEF-opplegget for å kunne vie ytterligere en dag i uken til musikken, og korpset hennes kommer for å spille på festen. Jeg gleder meg skikkelig til å feire henne, hun er en utrolig god unge og har aldri hatt en fest.

My sa for 5år siden:

Håper hun får en superflott opplevelse Appelsin!

Floksa sa for 5år siden:

Helt enig med appelsin.
Vi har vært i dåp uten dåpssemoni. Selvfølgelig stilte vi i bunad og hjalp til på lik linje med dåpsfestene til egne barn. Man er vel ikke noe mindre verdig en fest bare fordi man hopper over et rituale som for de fleste bare er staffasje.
Å sammenligne det med å late som om man gifter seg med noen er bare slemt.

Tallulah sa for 5år siden:

Jeg syns vi kan slutte med å snakke ned andres valg, og tillegge folk intensjoner man strengt tatt ikke vet noe om. Det gjelder alle sider; både dem som konfirmerer seg, enten det er i kirken, hvilken kirke det er, eller dem som velger å ha en fest uten seremoni.

jeg syns alle løsninger er flotte, og som regel velbegrunnet. Min egen sønn spurte "Hvorfor skal man konfirmere seg, egentlig?" og vi har hatt mange gode samtaler sammen i denne prosessen hvor han til slutt landet på at han ønsket å konfirmere seg humanetisk, med et kurs som fokuserte på kultur. Vi har vært åpne på at alt er ok, fest uten kurs, kurs, uten fest, fest og kurs, hvilken type kurs, ingenting osv. Så for oss er hele greia mangefasettert, og det er ikke slik at én av grunnene er viktigere enn andre. Vi ønsket å feire ham, fordi han er en fin fyr. Vi ønsket å invitere slekt og venner til dette, både fordi etterhvert som han har blitt eldre og mer selvstendig er det ikke alle han ser like mye lenger, og vi syns det ville være hyggelig å "presentere" den unge mannen har har blitt for slekt og venner, både dem som kjenner ham godt, og dem som har sett mindre til ham.

Kurset han har tatt har gitt ham mye, og han er oppriktig interessert i etikk, i kultur, hvordan kultur og etikk kan henge sammen, fremtiden og mye av det andre de har snakket om på kurset han har tatt. Jeg tror 14-åringer er i en god alder for å snakke om disse tingene, og gjøre det vekk fra sitt vante miljø. Det jeg har hørt fra den lokale kirken, har opplegget der også være godt og reflekterende.

Hiawata konfirmerer seg ikke for gaver og penger; det er ikke tradisjon for å gi enorme summer i vår familie, og han er en fyr det er lett å glede. Han er godt vant med å få spleisegaver når det har vært noe stort han har ønsket seg, og han har ingen forventninger om å få veldig mye. Men selvsagt er det hyggelig med gaver! Det syns jo alle! Men vi tillegger ikke femtiåringer som inviterer stort om at de "gjør det for gavenes skyld", selv om de også syns gaver er stas.

Galathea sa for 5år siden:

Ja enig. Det er en ungdom på 14-15 år det er snakk om her, som har tatt et annerledes valg. I den alderen krever det mot å være annerledes, og hen fortjener respekt for valget sitt. Og fortjener fest og feiring like mye som de som velger å følge strømmen.

liefje sa for 5år siden:

Enig!

Input sa for 5år siden:

Veldig enig i dette. Og det er ganske underlig hvordan kulturelle koder fungerer. Å ha en gigantisk fest fordi man fyller 30, 40, 50 eller 60 er veldig innafor, nærmest forventet. Å ville ha en fest for å feire at ens barn er blitt en flott, kul ungdom er ikke like innafor, med mindre ungdommen følger et (i mange tilfeller: tilfeldig, fordi det er få steder i landet man har mange valgmuligheter) kurs i forkant. Det er helt snålt.

Charlie sa for 5år siden:

Blir jeg invitert til en stor overgangsfest for en ungdom på femten år, og det har tilsvarende «status» som konfirmasjon, gir jeg med den største selvfølge samme gave som til en konfirmant og stiller i bunad om den passer. :jupp:

Hvis man absolutt skal mene noe om ungdommens valg, er det større grunn til å se kritisk på dem som konfirmerer seg i et trossamfunn uten å erklære at de er tilhenger av livssynet i menigheten. Man ser også sørgelig få salmebøker og bibler på gavebordene til de ungdommene. Burde ikke gjestene støtte opp om valget som ungdommen har tatt? :blafre: Har man bakgrunn fra et aktivt trossamfunn, vet man at en bibel er noe som slites ut, og at man har en bibel til hverdags og en til fest. Gjerne en som kan lukkes med glidelås, for den som tar det litt seriøst. :ja: Noen ganger får man inntrykk av at man kan konfirmeres i Den norske kirke uten å kunne Den lille Bibel. Og vite referansen. Allmennkunnskap, i min tid. :kjepphest:

Tilhenger av flere store fester, jeg. Uavhengig av grunn! :danse:
Hadde kommet i et bryllup med Chris Hemsworth. :ja:

Tallulah sa for 5år siden:

Kan man ikke konfirmere seg i et trossamfunn fordi man er nysgjerrig? MÅ man kjøpe hele pakka med en gang? Kan man ikke ha et fint kurs, med mye refleksjon, og kanskje heller komme nærmere "noe", enten det er å definere seg som kristen, ikke-kristen eller fremdeles undecided?

Hvilket valg har de tatt? Og seriøst, salmebøker? Om man går i kirken får man jo låne en, hver gang.

My sa for 5år siden:

Den norske kirke er veldig klar på at man ikke trenger å være kristen for å delta i konfirmasjonsopplegget, det passer også bra for folk som bare er nysgjerrige, som lurer på hva kristendommen er og hva kirken står for. Man kan også følge konfirmasjonsundervisningen uten å være døpt, men da får man ikke være med på den siste, avsluttende gudstjenesten.

Så jeg ville ikke krevd noe som helst av kristen overbevisning av mine, for at de skulle få konfirmere seg i kirken. Men siden de ikke er døpt så må de døpe seg for å få være med på selve seremonien, og for å døpe seg mener jeg de må ha noen klare tanker om hvorfor de ønsker å tilhøre en kristen menighet, ut over den ene timen av livet som akkurat den konfirmasjonsgudstjenesten varer. Det er tross alt et sakramente, en aktiv, religiøs handling, en innmelding i Den Norske Kirke. Men hvis de ønsker å følge opplegget, og de heller ikke i løpet av kurset blir sikre nok til å ta valget om å la seg døpe, så skal vi alltids tromme sammen til en fest uten at de deltar i avslutningsgudstjenesten. De har jo likevel gjennomført opplegget, og fått med seg innholdet i kurset.

Charlie sa for 5år siden:

De tar stort sett ikke noe valg ved å stå der med presten. De går fordi det er forventet, fordi kompisen gjør det, eller fordi de er nysgjerrige. Derfor er det heller ikke noe mer høyverdig eller noen større grunn til å ta på bunad eller koste mer på en gave enn en som har gjort et valg om at hen ikke ønsker å delta i en religiøs seremoni, synes jeg. Derfor klemmer jeg meg inn i bunaden og gir samme gave uansett seremoni.

My sa for 5år siden:

Jeg er enig i å behandle likt uansett seremoni, men jeg ser ingen grunn til å se mer kritisk på det ene enn på det andre. Det er ikke noe grunnlag for å si at de som lar være å konfirmere seg har tatt et mer bevisst valg enn de som gjør det.

Tallulah sa for 5år siden:

Vel, det var du som høyhestet, mente noe om valg og syns man burde gi bort bibler og salmebøker til ungdom som hadde "valgt".

polarjenta sa for 5år siden:

Jeg har aldri vært bedt i noen konfirmasjon der det ikke har vært noen seremoni. Men om jeg engang blir bedt i en fest til en 15åringen som har bestemt seg for at hen ikke vil konfirmeres verken borgelig eller kirkelig så tenker jeg at det ikke spille så stor rolle, jeg pynter meg, fikser gave og koser meg på fest.

Skilpadda sa for 5år siden:

Enig med Charlie i at det ikke er noe mer høyverdig å konfirmere seg i kirken enn å velge noe annet, men det er heller ikke mindre høyverdig. Vi kan la være å gjøre narr av eller mistenkeliggjøre alle typer valg i denne sammenhengen, synes jeg.

Pesten sa for 5år siden:

Da gutten min skulle stå konfirmant så valgte vi heller en fest med familie og nærmeste venner hjemme. Han har autisme og dagen ble perfekt på hans premisser.

Året etter sto søsteren konfirmant og da var det kirke, bunad og fest på lokale.
Tror de fikk like mye i gaver etc. Og hadde en flott dag tilpasset sine behov :jupp:

My sa for 5år siden:

Det Skilpadda sa.

Tjorven sa for 5år siden:

Jeg er nok litt kjerringa mot strømmen her, for jeg mener at hvis ungdommen skal så mye penger og energi på en fest, så skal det være en reflekterende tanke rundt dette. "Alle andre gjør det" eller "jeg ønsker meg alle gavene" er greit nok som argument, men man må klare å formulere hvorfor dette er viktig for en. Uten at en grunn er så mye mer høyverdig enn en annen.

For snuppa er det veldig viktig å få bunad, og å få den samtidig som alle andre. Hun har sagt at hun ønsker å konfirmere seg humanetisk, men når hun skjønte at den bunaden kunne hun få uansett så var hun ikke like sikker på hvor viktig hun syntes at selve festen var. Hun har en travel hverdag, så å legge inn nok en ettermiddagsaktivitet lå ikke veldig langt opp på ønskelista. Heller ikke å bruke en ferie på kurs. Så hun har fremdeles noen uker på å tenke over dette.

Knerten er helt annerledes, og hater oppmerksomhet rundt seg selv. Han er veldig klar på at han ikke vil ha noen fest. Men det er jo uansett flere år igjen, så det kan jo endre seg.

My sa for 5år siden:

Milfrid sa for 5år siden:

Jeg hadde er familiemedlem som ikke ville konfirmere seg. De klarte å holde en «konfirmasjonsfeiringen» samme uka som h*n fylte 15. Og arrangerte bursdag i tillegg. Da husker jeg at jeg i trass bare ga en gave. Det er helt ok å ikke konfirmere seg, men markere bursdag i stedet. Men det blir fryktelig synlig at det er gavene man er ute etter, når man feirer både 15-års dag og «konfirmasjon» samme uka. :snill:

Skilpadda sa for 5år siden:

Jeg opplever heller ikke at det er én strøm her som man kan være mot. :knegg:

Og så tror jeg i mange tilfeller det er vel så mye familien som har sterke meninger om konfirmasjonen som det er ungdommen selv. De blir jo gjerne bedt om å bestemme seg for ett eller annet, fordi man vil planlegge i god tid (og fordi det er påmeldingsfrister og sånt), og da synes jeg i grunnen det er litt urimelig å kritisere dem for at de bestemmer seg for ett av de foreslåtte valgene. (Eller å avkreve dem en bestemt grad av engasjement før man aksepterer valget.)

Magica sa for 5år siden:

Jeg er selv ikke konfirmert, fikk lite "støtte" og engasjement hjemme - så det ble ingen markering. Litt trist egentlig! Jeg ønsket ikke konfirmasjon i kirken (helt feil for meg), humanetisk var et svært lite miljø og den gang "snålinger", så jeg valgte intet. Det var også kompliserte familierelasjoner hos oss og det fristet svært lite med familieselskap. Trist syns jeg.

Mine to eldste er nå konfirmert, en i kirken og en humanistisk.

Milfrid sa for 5år siden:

Jeg forsøker å få Poden min til å bestemme seg for hva han vil, og ikke bare følge strømmen. Han finnes jo ikke kristen, men alle vennene skal stå i kirka. Jeg forstår jo at han gjerne vil være en av dem. For min del kunne vi mine gjerne bare ha markert 15-års dagen (han fyller i mai). Men vi får se, han skal få velge selv.

Tallulah sa for 5år siden:

Men han vil jo få noe ut av opplegget selv om han "følger strømmen". Det er jo også et valg, selv om det ikke sammenfaller med hva du mener er selvstendig nok.

Milfrid sa for 5år siden:

Ja, og jeg skrev jo at han får velge selv hva han vil. Men jeg vil han skal vurdere alle alternativene før han velger. Selv.

Strå sa for 5år siden:

Vi hadde også egenregissert feiring av barna våre og av samme grunner som deg. Vi inviterte til navnefest og vi lagde vår egen sermoni, en av onklene mine ledet alle tre seansene. Den førstes etternavn ble trukket av Helten og min felles venn (vi tre møttes første gangen på samme tilstelning). Vi lagde velkomstsang og hele pakka. Heltens far dukket ikke opp på noen av tilstelningene.

Da ungene nærmet seg konfirmasjonsalder varslet vi om at de fikk velge selv, om type konfirmasjon eller ikke konfirmasjon, men at vi nok kom til å arrangere en fest uansett. Vi planla å kalle den Voksenovergangen og legge den til 16-årsdagen. Vi hadde nok også laget en sermoni som passet ungen, hvis det hadde blitt slik.

Hadde inviterte gjester oppført seg som om det var en vanlig etter-jobben-bursdag, hadde jeg faktisk blitt skikkelig skuffet og lei meg.

Input sa for 5år siden:

Jeg synes det er litt merkelig å kreve et voldsomt veloverveid valg av en 15-åring, må jeg innrømme. Konfirmasjonen markerer på mange måter det tidspunktet der de må begynne å ta egne valg, og det er for meg rart å skulle gjøre dette til det store, avgjørende ValgetTM. Om sønnen min velger det ene eller det andre fordi kompisene hans gjør det, er det veldig forståelig for meg.

Milfrid sa for 5år siden:

Mens jeg tenker at det et aldri for tidlig å begynne å lære ungene at en million lemen kan ta feil. :knegg: Altså, søsteren tok et lite reflektert valg, og overlevde, det er ingen krise om man gjør som ale andre. Jeg er konfirmert selv, fordi det ble forventet at jeg gjorde det, og jeg forstod det var viktigere for besteforeldre at jeg ble konfirmert enn for meg å ikke bli det.

Jeg tenker bare at det ikke skader å tenke litt over hva man velger, og hvorfor. Uten at jwg kommwr til å kreve en begrunnelse for valget.

Tallulah sa for 5år siden:

Selvsagt er det ikke dumt å reflektere over valgene sine, jeg ser ingen som sier i mot det. Men å velge det samme som strømmen kan være like gjennomtenkt som å velge som et lite mindretall.

Drømmedama sa for 5år siden:

Jeg har ønsket begrunnelse for valget mine to eldste barn har tatt. De har nok begge to vært over snittet bevisste 15-åringer og absolutt i stand til å ta egne opplyste valg. De to yngste våre er i konfirmantalder om 3 og 4 år, og jeg er spent på hva de vil velge. Men jeg forventer absolutt en begrunnelse.
Ut over det er det selvsagt helt greit uansett hvilket valg de tar, bare de har tenkt selv og kjent på at de har friheten til å velge. Jeg tenker at konfirmasjonsvalg er en fin anledning til å nettopp tenke selv og ta egne valg, og er egentlig imponert over hvor reflekterte 15-åringer er(når de ikke er klin idioter da selvsagt:knegg:).

frukt sa for 5år siden:

Jeg har egentlig ikke så mange meninger om dette kjenner jeg. Jeg synes jo det er positivt om ungdommen får velge selv og gjør et veloverveid valg. Men det er ikke så farlig om grunnen er at alle andre gjør det, eller at de vil ha gaver. Man velger jo uansett selv hva man vil ha på seg som gjest, og hvor mye man bruker på gaven. Men det kan jo hende jeg endrer mening nåt mine barn blir eldre.

Jeg er mest imponert over at det finnes folk som har overskudd til å ha navnefest når de nettopp har fått baby. Det var utenkelig for meg. :knegg: