Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Har fulgt litt med på debatten om barna som opplever at hele barndommen deres dokumenteres i foreldrenes blogger og instakontoer. Så kom jeg over denne ytringen fra en insta-mamma, som virkelig tar kaka: www.nrk.no/ytring/lever-av-likes-1.14532994
Hun innrømmer jo å drive barnearbeid, når hun skriver "Jentene mine får betalt for den jobben de gjør, det kan jeg love". Disse jentene er i barnehagealder, ikke tenåringer med ettermiddagsjobb...
Jeg ble ganske målløs når jeg leste dette, må jeg si.
Nå vil jeg på ingen måte forsvare henne, men akkurat her mener hun vel at de får «betalt» i form av en hjemmeværende mamma med all verdens tid til å være sammen med dem. Jeg tenkte ikke at de «jobber» i den forstand - de fotograferes vel i dagligdagse sysler (ikke at jeg veit, det egentlig. Sånne blogger leser jeg aldri.)
Jeg tviler på at de bedriver barnearbeid a la fabrikk eller noe. Men posere, bli fulgt av kamera, smile, whatever, og så videre.
Har heller ikke lest bloggen, bare deler av kommentarfeltet under ytringen hennes.
Men dersom man er en stor blogger og får betalt for å bruke barna som modeller for klær eller leker av produsenter som vil vise frem produktene sine, er det ikke da til en viss grad rimelig at en del av denne summen blir satt til side til barna? For dersom barna jobbet som modeller ville de jo fått betalt for det.
Jeg tenker at det største problemet med bloggere og barn er hvor utrolig mye informasjon og bilder som blir delt. Når man deler hva de liker å leke med, hvordan rommet deres ser ut, hvor dere var på ferie, hvordan pottetrening og barnehagetilvenning gikk, hvor dere var på ferie og alle bursdager og høytidsdager, så er det noe annet enn å la barna være modell i en kleskatalog der ingen vet hva de heter eller hvor de bor. Og om man tar betalt for å vise frem barna sine, hvor lett er det da å ikke legge press på barna den dagen de viser at de ikke ønsker å bli tatt bilder av eller skrevet om på bloggen?
Akkurat selve «jobben» til disse barna virker grei nok. Den er ikke så mye verre enn det andre barn opplever, selv om det er mer påkledning og oppstilling.
Men hun tjener altså penger på ungene som familien lever av. Og ungene blir eksponert i offentligheten fra de er født uten å kunne gi sitt samtykke. Det er det jeg reagerer på.
Jeg forvillet meg inn i kommentarfeltet til den saken og må si jeg blir litt forundret over hvor den imponerende arrogansen som finnes der ute. En sånn "det er mine barn, mitt valg"-holdning er jo helt hinsides.
Uff. :trist: Hun drar fram høyverdige argumenter som at det er fint å ha en dagbok som ungene kan bla- og mimre i når de blir større, men det ser dessverre ikke ut som om hun er kapabel til å skjønne at man helt fint kan ordne dagbøker/fotoalbum uten at hele verden mimrer sammen med barna.
Jeg leste innlegget i går, og har det ikke foran meg nå, men husker at jeg bet meg merke i noe om at "alle mødre vet hva som er best for sine barn"- lignende uttalelse.
Nei, de gjør jo ikke det? Jeg ser x-antall eksempler på det årlig. De tror de vet hva som er best for sitt barn, og ikke minst for seg selv, på kort sikt, men de aner ingenting om de langsiktige konsekvensene.
Altså. Jeg skrev blogg da vi bodde i USA - for familien og venner i Norge. Det er noe helt annet enn en offentlig blogg man tjener penger på, der ungene er en viktig del av inntektsgrunnlaget.
Jeg reagerte på det samme som deg. Det er godt mulig at hun klarer å bruke blogg og instagram slik at det blir fornuftig og fint, men hele poenget med at det har vært foreslått en slags "Vær varsom"-plakat er jo at mange ikke klarer det. Og at hun ikke ser at det kan være en problemstilling, er skummelt. (Også klarer jeg ikke helt å fri meg fra tanken om at det å skrive et sånt innlegg er en fin måte å få oppmerksomhet og bloggbesøk...)
Barn har en absolutt rett til privatliv, som er nedfelt i menneskerettighetskonvensjonen og spesifisert i barnekonvensjonen.
Det er mange store SoMe-aktører i Norge i dag, som lever godt på å bruke sine søte barn for å komplettere det vakre glansbildet av seg selv og livene sine som de bruker for å selge annonser til ulike kommersielle aktører.
Heldigvis blir stadig flere opptatt av barns selvstendige rett til privatliv - og barns rett til å forme sin egen digitale identitet. Det er mange barn i Norge i dag som har vært eksponert fra nett siden før de ble født. Det har vært flere saker opp som stiller spørsmålet ved etikken i dette.
jeg tenker at uansett hvor fornuftig og fint du bruker some, så blir det et overtramp mot barnets rett til privatliv når dette gjøres i kommersiell øyemed - på SoMe-kontoer som ofte har hundertusenvis av følgere. Man gir en inngående innføring i (den glansede) hverdagen til små barn - til folk man ikke vet noe som helst om.
Jeg sjekket instaen hennes og det hun sier om at hun ikke poster lettkledde bilder eller bilder av barna i sårbare situasjoner, er dessverre ikke sant, heller. :(
Jeg ristet på hodet og ble ganske så lei meg da jeg leste dette. For hennes barn sin skyld. Men det jeg reagerte mest på var dette: "Men det at jeg tjener penger på å legge ut bilder av barna gjør at jeg kan være sammen med jentene mine hele dagen.
Den muligheten hadde vi ikke hatt hvis jeg måtte forlate hjemmet for å dra på jobb. Små barn burde ikke behøve å forlate mammas trygge favn for å gå i barnehage så tidlig som mange gjør i dag. Det gjør mer skade enn at mammaen deres jobber med sosiale medier."
Jeg vil gjerne se forskning som støtter opp under dette. Snakk om å shame alle utearbeidende mødre og fedre!!!!! #nek
Tenker på om man egentlig er "hjemme med barna" når man har blogging om sitt privatliv som jobb. Barna jobber vel når de er hjemme og blir fotografert? Etter det jeg motvillig har sett på Bloggerne (når andre har disponert fjernstyringen...) er at det ikke er snakk om et snapshot med mobilen i farta. Det er snakk om speilreflekskamera, style "modellene" og omgivelsene, holde isen riktig, ta masse bilder, sjekke om bildene ble bra, evt ta ny bilder. Evt kjøpe ny is, fordi den første smeltet uten at det ble bra bilder. Da er det ikke lenger snakk om at mamma diskret skaper minner. Da er man jo på kontinuerlig fotoshoot i sitt eget hjem. Tenker det må gjøre noe med et barns sinn, at man hele tiden får sine dagligdagse gjøremål vurdert ut fra et publikum at alt du er og gjør og sier skal vurderes ut fra bilder og produktplassering og målgrupper. Man skal ikke bare sette på plass skoene fordi det er ryddig i gangen, men fordi det ser stygt ut på bildet. Flytte posen med svømmetøy fordi det er produktplassering av en plastpose, og siden Rema1000 ikke har betalt (eller stemmer overens med profilen) må posen ut av bildet. Spise is, stoppe og spise is, vaske munnen og gre håret, spise litt is uten faktisk å spise opp isen, smile til kamera, kysse søster, prøve med en annen genser. Det er noe annet enn en Pinup på trappa i et barneunivers. Selv om du får den store Dajmisen. Mamma er ikke lenger bare forelder, men regissør, stylist og scenograf. Og du er ikke bare et barn, men en modell og et produkt.
tenkt deg at du har en kosestund med mamma hvor dere lager pepperkaker til jul. Og så viser det seg etterpå at bildene skulle brukes til reklame for et lydbokfirma.
tenk deg at moren din går ut i mediene og forteller at du er plaget med at folk du ikke kjenner roper navnet ditt når du er ute. Moren din går ut i avisen og forteller at hun vurderer privatskole for å unngå oppmerksomhet. Men fortsetter å skrive om deg og publisere bilder av deg som før.
Tenk deg at lekene i hagen din og møblene på soverommet ditt er sponset - og rikelig med bilder av det ligger ute på nettet. Tenk deg at du blir filmet - og spør mammaen din: "hvorfor filmer du? Skal du sende det til mormor?" Og så legges filmen ut på IG-stories på en konto med flere hundre tusen følgere.
I tillegg. I dette tilfellet. Mamma og pappa møttes på Paradise hotel og begge laget mye «støy» der. Ikke bare kan du Google dette når du blir tenåring, men fordi du selv blir bloggkjendis så vi dette kanskje slå hardere tilbake på deg når du vokser opp?
Tenk når disse barna blir gamle nok og oppdager at mamma har lagt ut hele livet på nett! Tenk om deres opplevelse av barndommen ikke stemmer med den idyllen de ser på nett?
Eller at personligheten deres og klesstilen de ønsker å ha ikke stemmer overens med det imaget mamma ønsker å ha på bloggen. Hva om man vil være cosplayer med knallfarget hår heller enn cheerleader som bruker klær i duse farger og har langt hår med myke krøller og extensions slik mamma helst vil.
Hva om man er 5 år og ønsker noen figurer fra barne-TV på bursdagstallerkenene, men mamma har allerede solgt bursdagen til en festarrangører som ønsker å vise frem produktet sitt.
Huff. Aner ikke hvem hun er, men det er trist å se bildene. Ingen unger i strømpebukse og flekkete genser, men stikk motsatt. Begge ungene er kledd helst likt eller i alle fall fargekoordinert. Og gjerne likt med mor. Det ser ut som at de bor på en scene.
Ja den så jeg også, Pøblis. Den var jo helt fæl :mad:
Også SKJØNNER jeg ikke den der ryggmargsrefleksen med at "du er jo bare misunnelig som reagerer". Nei! Jeg er ikke misunnelig, jeg synes dette er galskap.
Hvor kommer det fra? Er det projisering, og at disse tilhengerne som skriker seg opp over sånt egentlig er misunnelige selv? :meelopers:
Hun har jo veldig flotte unger som tar seg godt ut på bilder og hun er flink til å kle dem stilig. Jeg skjønner godt at hun vil vise det frem. Jeg legger jo ut bilder på facebook av mine egne unger også.
MEN;
hos meg har det foregått en modningsprosess. Jeg var mer ukritisk til hva jeg delte av bilder av ungene mine før. Facebook og sosiale medier var helt nytt, og jeg måtte kalibrere meg litt. I mellomtiden har også ungene blitt store, og de kan ta et mer aktivt valg av om de vil få bildene sine lagt ut. Knerten sier ofte nei, og det respekterer jeg. Når ungene er mindre må vi voksne klare å se hva som er greit.
Og så tenker jeg også at det er forskjell på å dele et godt øyeblikksbilde og å gjøre en større prosess med klesskifter og posering.
Så et sted der går grensen, og jeg synes denne dama er langt over. Men det er ikke så enkelt å definere akkurat hvor den går.
Tjorven, en forskjell er at du og jeg har ikke inntekter av å legge ut bilder av barna våre på nett. Vi tenker ikke produktplassering osv når vi knipser våre øyeblikksbilder.
Melanie Magin ved NTNU påstår at barna kan bli ertet når de en gang begynner på skolen på grunn av bildene jeg har delt. Men når den tid kommer, håper jeg at jeg og barnas far sammen har lært dem å være sterke, stå opp for seg selv og sette pris på at det finnes bilder og en «dagbok» de kan lese og se tilbake på. Jeg tror og håper de vil være stolte av det.
Utrolig bra at hun/de fokuserer på å gjøre de sterke. Men i hvor stor grad har hun faktisk kontroll på hva de vil bli utsatt for når de blir større og hvordan barna faktisk vil reagere dersom de blir ertet?
Ikke sant? Mange i vår generasjon har gått fra nokså ukritisk deling på sosiale medier, til å bli mer forsiktige. En annen forskjell er at disse bloggerne/influenserne strengt tatt ikke er privatpersoner, men ofte store bedrifter. Derfor tenker jeg det er himmelvid forskjell når jeg legger ut et bilde av mitt barn, kontra en blogger med flere hundretusen følgere.
Jeg sier jo ikke at hun har rett i det hun gjør. Tvert imot. Men selv synes hun tydeligvis det ikke er så stor forskjell på dette og vår andres deling av bilder i sosiale medier.
Elsker argumentet "det er jo ungene folk vil se på IG-kontoen min, så da er det jo dem jeg må ta bilde av - ellers ville jo ikke folk vært interessert!"
Siste nå er at det har vært en relativt massiv reaksjon på en kjent blogger som har startet et samarbeid med en kjent interiørkjede. Folk har reagert og skrevet at de ikke ønsker å handle hos denne interiørkjeden fordi de bruker en blogger som eksponerer barna sine på sine veldig store SoMe-kontoer. Bloggeren svarte med å oppsøke IG-kontoen til en av de som skrev de ville la være å handle hos kjeden, så at vedkommende hadde bilder av barna sine, og hevdet - i kommentarfeltet til bedriften hun har et kommersielt samarbeid med - at denne andre brukeren (med færre enn 100 følgere på son IG-konto) var minst like ille som bloggeren til å eksponere barna sine. :snill:
Fansen til denne bloggeren har også skrevet til markedssjefen og opplyst om at det er misunnelige sabotører som skriver at de ikke vil bruke pengene sine hos denne interiørkjeden når de samarbeider med denne For noen ganske kontroversielle) bloggeren. :snill:
Det er også viktig å lære barna at de kan si nei, noe jeg tviler disse bloggerne gjør:
"Vi må også lære barnet at de kan si nei til å bli med på bilder som skal legges ut på nett. Det gjøres lettest ved at foreldrene selv alltid spør barnet om de ønsker å være med på bildet, og om de kan få lov til å dele det på sosiale medier. Det skaper bevissthet hos barna og det blir naturlig for dem. Det skal være lov å si nei. Noe som er ekstremt viktig for dem å vite senere, presiserer Elise."
Jeg lurer på hvem som har skrevet den kronikken egentlig, for det høres ikke ut som Elin Bergius, svenske, som har ført den i pennen. Jeg så den sesongen hun og far til barna var med i PH fordi det året var den eldste sønnen min veldig opptatt av PH og jeg ville se hva han kikket på. Jeg innbiller meg at jeg har lest noe av henne i ettertid og det var veldig svorsk. :gruble:
Jeg tipper NRK språkvasker og redigerer litt. I hvert fall har Aftenposten sagt at de selv gjør det med slike debattinnlegg, så jeg antar det er vanlig.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
