Så, hva er greia i år? Passer den? Må den syes ut eller inn? Får du ny? Syr du selv? Ønsker deg? Vurderer å kvitte deg med den? Skal aldri ha? Lurer på hvilken du skal ha?
Jeg kapitulerte i fjor og sydde min ut. :sukk: Men nå passer den i alle fall fint, uten kamp, en bekymring mindre. To konfirmasjoner + 17.mai, så i år får den luftet seg. Stas! :hyper:
Jeg får også brukt min tre ganger på to uker, veldig stas!
Nå har datteren min også fått sin, det er koselig :hjerter:
Etter å ha gjort en del av min datters bunad er jeg inspirert til å gjøre noe mer, kanskje sy barnebunad til niesen min, en som kan være i familien. Hadde vært fint - jeg får kanskje flere nieser etter hvert også.
Jeg sydde min inn for noen år siden etter at den har vært lagt ut tidligere. Nå veier jeg ca 3 kg for mye for den nye innsyingen, og det merket jeg i konfirmasjon i helgen. Har nå planer om å gå ned et par kilo før 17. mai.
Jeg skal aldri ha. Fikk tilbud når jeg skulle konfirmeres og når jeg var rundt 20, da fikk jeg beskjed av gudmora mi om at skulle hun brodere så måtte det skje da. Men jeg har aldri hatt lyst på bunad. Mamma har bunad så den kan jeg jo i prinsippet arve. Egentlig så skulle niesa mi arve den når hun ble konfirmert, men mamma valgte å brodere ny til henne.
Jeg måtte stålsette meg for å prøve den forrige uke. Til min store forundring passet den så vidt i år også. Heldigvis. For det er alt for sent å få gjort noe med den nå. :knegg:
Jeg hadde en backup da. Sort dress og hvit skjorte. Jeg spiller i korps, så alternativet er sorte klær eller bunad. Nå driver hjertet mitt å tuller litt om dagen, så jeg får ikke lov til å være med på marsjering i år. Ikke før det er utredet hos kardiolog. Da er jeg glad bunaden passer likevel. :jupp:
Jeg pines også litt i bunad. :sparke: Har svigermors konfirmasjonsliv og svingerbestemors stakk - begge innsydd til meg da jeg var kanskje 27. Jeg har ikke lagt på meg, men den ble sydd inn av ei dame som mente man skulle lide litt i bunad, og jeg føler at sømmene står i fare for å sprenges. Det er mulig jeg skal få sydd meg et helt nytt liv - det jeg har begynner å bli veldig slitt og har bikket 55 år.
For minstens del tror jeg bunadsepoken fikk sin avslutning i fjor. Nå er arvebunaden hans for liten, så det blir nok noe dressaktig i år. Han er ti og et halvt.
Min ble sydd godt og fagmessig ut for noen år siden, av en som hadde gått i lære hos hun som sydde den i sin tid, og nå er den god både på max- og min-vekt (varierer ikke så mye, da). :hjerter:
Og datteren min og kusinen har sammen arvet min mors gamle bunad, så nå har vi like, jeg og hun, og det er så veldig hyggelig! :hjerter: Kusinen skal få den tilpasset til sin konfirmasjon om et par år, og så får vi se hvordan vi lander på hvem som skal ha den etter hvert. Mor har fått seg ny og tenker nok at den også skal gå i arv på sikt, når hun er ferdig med konfirmasjoner. :knegg:
Hun har fått en bunadskniv til den, en jentekniv, og jeg som ikke er så glad i tradisjonsbrudd til bunad, syns dette er et ok et, i likestillingens navn. :knegg: Men jeg sliter med å få til å feste den, så må finne en butikk her i byen som kan hjelpe. Kanskje husfliden?
Min passer. Men jeg synes ikke at den sitter helt fint og har problemer med å få bringeduken til å stå pent. Så jeg har en plan om å unne meg en time på Husfliden og se om det er noe de kan gjøre med den, simpelthen for å få den til å bli lettere å bruke. Nå synes jeg lett at jeg "faller litt sammen" ut på dagen.
Og så skal jeg ønske meg nytt forkle når jeg fyller 50. :hjerter:
Jeg har egentlig lyst til å ønske meg Oslodrakt til 50-årsdagen jeg :sparke: . Men man kan vel ikke kassere en bunad... Men nå har jeg bodd her i snart 20 år, hatt tilhørighet hit i 23 år og det er bare Oslo som er hjemme for meg. Bunaden min er i tillegg ikke fra der jeg vokste opp, men fra der moren min vokste opp.
Min passer, den kunne vært sydd inn og opp. Men syersken på Flisa var 83 år i 2007, jeg tenker ikke spørre henne, eller Husfliden som skal ha 3000,- for oppdraget.
Eldstejenta får brukt bunaden jeg arvet etter mamma, den som er 48 cm i livet og alt rest stoff klippet av. Det kan bli med den ene gangen, jenta er 170 cm og bunaden er vel kort. Jeg hadde håpet at hun kunne bruke den i sin egen konfirmasjon om to år. Hun får enkelt tilbehør, skjorte, barnesølv brosje og snippsjal. Sorte pensko, da jeg ikke finner bunadsko større enn 41.
Lillesøs får arvet Maxemilia drakt med cape og veske, og hun er så fornøyd.
Skulle jeg hatt ny bunad nå, burde det vært denne varianten av romeriksbunaden. Det er lov å le av fargen. :knegg:
Jeg er oppvokst på Romerike og bor der nå, men mangler slektsrøtter utover en oldemor fra Nittedal. Det finnes mange fine varianter av den hedmarksbunaden jeg har nå, og så burde jeg kanskje utforske Finnskogen litt nærmere. Har disponert en trysilbunad tidligere, men ville nok ikke valgt den selv - trass i at navnet vårt kommer derfra og jeg har sterk slektstilknytning.
Det har vi. Jeg liker den altså, jeg skulle bare ønske meg mer tilhørighet. Vi har ingen igjen i Hedmark. Egentlig skulle jeg ønske at foreldrene mine i større grad dyttet på meg bunaden fra der jeg vokste opp i det minste. Ikke for det, jeg hører ikke til der heller. Jeg har bare hørt til to steder i mitt liv, primært Oslo, men også Trondheim. Kunne nesten heller hatt trønderbunad :knegg: .
Datteren min har jo virkelig ingen tilhørighet til der bunaden er fra, så det blir litt meningsløst. Jeg har sagt til henne at jeg synes hun skal gå for noe fra Oslo. Hun er rett og slett bare herfra.
Kjenner igjen følelsen! Jeg har samme bunad som svigermor og svigerinne - det er hyggelig, da. Det er fortsatt flere arvebunader i slekta som Liv kan bruke framover (stort sett ikke stedbundne), men det blir spennende å se hva vi lander på når hun konfirmeres om to år. (Det er kanskje sånt man snart må begynne å tenke på, det? :sparke: )
Min passer, men jeg skal ikke bruke den. Eldste vil så gjerne, så da finner jeg noe annet. Litt trist, for jeg elsker å gå med den. Eldste ville absolutt ikke ha egen bunad til konfirmasjonen, men to uker etterpå ville hun ha min. :gal:
Egentlig hadde jeg tenkt til å kjøpe ny til meg selv, men det utgår. Må prioritere andre ting.
Jeg er for stor for min, og den er visst ikke mulig å legge ut. Har gått på ytterste knapp de siste 10-15 årene, men nå er den for liten over ryggen og. Eldste gikk med den på 17.mai i fjor, men da var den for lang for henne. Den passer nok bedre i år, men i år er det nok vanskeligere å overtale henne til å bruke den, og jeg tror ikke jeg gidder å bruke noe energi på det heller.
Egentlig burde jeg fått sydd meg en ny, men tror ikke jeg er villig til å bruke så mye penger på det nå. Kanskje en gang hvis vi arver litt penger. :vetikke:
Jeg syr om bunader, så for å si det sånn så har jeg god oversikt over hvem som har gått opp og ned i vekt siste året av de som eier bunad i min krets.
Men min egen aner jeg ikke, men så lenge olabuksene fra i fjor passer regner jeg med at bunaden passer også.
Jeg ønsker meg flere bunader, den jeg har nå er fra der hele familien er fra, men ønsker meg en fra der jeg er vokst opp og en fra der jeg bor nå, men det er mye penger altså...
Jeg er bare innom for å si "Bunad? Hvilken bunad?". Jeg synes bunader er fint altså, men det har aldri vært en greie i slekta mi, annet enn hos inngifte, før nå siste tre-fire årene, hvor et par kusiner på farssiden har skaffet seg bunad.
Bunaden er brukt 2 ganger siste måneden. Både i barnedåp og konfirmasjon. Min bunad hadde blitt for liten i år gitt, er 2 år siden sist jeg brukte den. Men konfirmanten min passet rett i min bunad, så da får hun låne den inntil videre, også passet moren min sin gamle bunad hun ikke har brukt på 25-30 år rett på meg nå. Så da har jeg bunad som passer allikevel. :lykkelig:
Jeg hører heller ikke til noe sted. Har mye familie fra Hedmark, men der har jeg ikke bodd, bortsett fra mitt første halve leveår. Min mor er oppvokst der, men hun hadde i utgangspunktet Nordlandsbunad, fordi hennes mor, min mormor, var fra nord-Norge, så da syntes mamma det var stas å ha den. Så flyttet vi til nord-Norge da jeg var liten, og bodde der i 10 år, før vi flyttet sørover igjen, da til Gudbrandsdalen, så jeg bodde der fra jeg var 11 år og ut videregående. Til konfirmasjon arvet jeg mamma sin Nordlandsbunad, for hun hadde sydd seg Hedmarksbunad mens vi bodde i nord. Den Nordlandsbunaden var nesten utslitt, så etter noen år sydde mamma en ny til meg. Men etter at vi hadde bodd noen år i Gudbrandsdalen fikk hun stor interesse for lokale drakttradisjoner der, og dermed sydde hun en Råndastakk med grønt damaskliv og brodert forkle til meg i 30-årsgave (jada, jeg får tydeligvis kastet bunader etter meg). Denne liker jeg bedre enn Nordlandsbunaden, både fasongen og fargen kler meg bedre, og nord-Norge har jeg absolutt ingen forbindelse til lenger (vi bodde dessuten i Troms). Egentlig ikke Gudbrandsdalen heller, siden jeg bodde der bare en liten periode i oppveksten/tenårene, men mamma bor tross alt der. Så Nordlandsbunaden henger bare i skapet og blir ikke brukt.
En av jentene mine kunne strengt tatt arvet min nordlandsbunad, eldste synes den er veldig fin, men nå har mamma for lengst erklært at hun vil sy Sunnmørsbunader til jentene (faren deres er derfra), de er faktisk både kjøpt og ferdig brodert, og trenger bare å monteres når størrelsen er klar. Hvis guttungen vil konfirmeres i bunad leier vi til han (svigermor kjenner til noen som leier ut), så får han sin egen når han er utvokst.
Men ungene har hatt bunader som barn også, jentene hele veien, guttungen fra han var ett til han var 8. De har hatt Råndastakker/guttebunad fra Gudbrandsdal, hverdagsbunad fra Hedmark, og eldstejenta har også brukt Sunnmørsbunader i to ulike størrelser, som svigermor og søstrene hennes brukte da de var små, som går på sirk blant alle småjenter i slekta til mannen. Nå har eldstejenta en Råndastakk med rutaliv som jeg fikk da jeg gikk i 7.klasse (ja, stemmer jeg fikk det også, som sagt, jeg får dem kastet etter meg), minstejenta har en Råndastakk som mamma sydde til eldste, mens guttungen har ikke for øyeblikket.
Mannen har også bunad, mamma har sydd deler av den også (brodert og sydd skjorte, brodert bukseseler og strikket strømper), mens en lokal bunadtilvirker i området han kommer fra har sydd bukse, jakke og vest.
Anyway, nå har vi en liten serie barnebunader og en lys levende blå Nordlandsbunad hengende, som ikke blir brukt. Barnebunadene vil jo gå i arv da, så får jeg se hva som skjer med Nordlandsbunaden ... Mulig jeg finner ut at jeg skal bruke den igjen en vakker dag.
Denne har familien til mannen, og den er den de vil at jeg skal skaffe mine døtre. Jeg synes jentene kan bruke Lundeby som de i min slekt. Selv ønsker jeg meg blå trønderbunad med Agnus Dei fra Husfliden i Trondheim og festskjorten, og cape. Jeg har fortsatt dialekt, hvis jeg anstrenger meg.
Jeg er opptatt med dugnad mesteparten av dagen og får ikke brukt min i år. :leppe: Blir for mye sjauing til at det er praktisk. Men den passer da. :knegg:
Det aner meg at den blir trang, jeg har ikke prøvd, den skal på på lørdag. Definitivt ikke noe potetgull og salt og drikke fredag kveld så jeg eser opp til lørdag nei, jeg er allerede et par kilo tyngre enn jeg var i fjor på denne tiden og derved er den potensielt litt vel trang. Det går vel, 17. mai like så. Så får jeg enten faktisk komme meg tilbake der jeg var,m eller justere den deretter neste år kanskje...
Jeg har arvet en bunad av moren min. Hun sydde den selv til sitt eget bryllup. Men jeg har null tilhørighet til det stedet den er fra, annet enn at jeg bodde der et knapt år i videregående alder. Derfor har jeg ikke brukt den etter jeg ble 20-ish.
Jeg har helt ny bunad og gleder meg til å ha den på meg! Kjøpte den for å gifte meg i den i mars, og har ikke brukt den etter det. Mannen min har også helt ny bunad, så det blir stas! :hjerter:
Snuppa var i konfirmasjon til venninna si i helgen, og venninna hadde fått Oslodrakt. Jeg synes den er kjempeflott, og nødet snuppa litt til å velge den fremfor den Nordlandsbunaden hun har pekt seg ut. (Mannen regnes som nordlending og hun er jevnlig på besøk hos slekt nordpå, så tilhørigheten er på plass.)
Mamma kjøpte Oslodrakt for noen år siden, og jeg har tinget arv på den. :D
Første bunad i år :hjerter:
Hardanger vinterbunad. Har brodert bringeduk, fangbånd, skjorte og forkle selv. Husfliden tok stakk/jakke. Så jeg gleder meg vanvittig til 17 mai!
Vi har konfirmasjoner på rekke og rad i år, det føles i alle fall sånn akkurat nå, så jeg har sjekket at bunaden passer. Den passer omtrent like godt/dårlig som i fjor, så da lever jeg godt med det. Vurderer å gi meg selv to cm mer i livet ved å flytte litt på beltefestet.
Jentene mine, som er blant vårens konfirmanter, får bunad i gave fra meg og mormor. Vi har brodert og sydd i et år og blir ferdige til konfirmasjonen. Det å velge bunad var en lang prosess for dem, de endte med en bunad ingen andre i slekta har, men som allikevel er riktig for dem. Vi gleder oss alle til de skal ha dem på for første gang i konfirmasjonen. Siden den er en uke etter 17. mai i år, vi en av dem for første gang være uten festdrakt/bunad 17. mai. Hennes barnebunad er nemlig sydd om til datteren til kjæresten min. Den andre kan bruke den samme bunaden hun har hatt de siste 4 årene, noen fordeler er det med å være tidlig utvokst.
Jeg har fått sydd nytt liv til min bunad og gleder meg ordentlig til å ha den på. :lykkelig: Det gamle livet passer også, så nå har jeg "to" bunader. Livene har ulik farge.
Det er plenty umulig å få kjøpt stoffet den er laget av. Det irriterer meg. Moren min nødet pent om å få kjøpe litt stoff da hun kjøpte ny skjorte fordi hun må tilpasse det ene ermet til å passe til lymfødemarmen sin. Men hun fikk ikke kjøpe 10 cm med stoff, engang. Så hun klippet av bolen.
Jeg kjenner jeg ønsker meg bunad/festdrakt. Problemet er at jeg ikke synes den jeg "sogner til" er særlig vakker, og i tillegg vil jeg fremstå som en matrone med den. -
Prøvde bunaden min i går. Har tydeligvis gått ned noen cm så nå passet den bedre en sist den ble brukt. Vet ikke om jeg skal bruke den 17. mai da. Skal jobbe dugnad hele dagen, da er bunad litt upraktisk. Jentene skal ha festdrakt. 12-åringen får ny Valland festdrakt, 9-åringen arver søsterens drakt. Mannen har bunad så regner med at han skal bruke den. Sønnen stiller vel i dress.
Hvordan skal man bringe håndverkstradisjoner videre hvis man skal kjøpe alt ferdig og ikke få gjøre noe selv? Jeg er enig i at man skal holde kulturarven vår i Norge og drive frem norske håndverkstradisjoner, men når man ikke evner å dele tradisjonene videre... Da kan man ikke pipe om at kulturarven dør.
De fleste har jo flere steder de har tilhørighet til, så det er kanskje noen alternativer.
Selv har jeg Østfoldbunad. Den er veldig enkel, men jeg er allikevel glad i den. Den viser noe om hvor jeg er fra, så da lever jeg godt med at den ikke er den mest fargerike. Det er klart morsommere å ha Østfoldbunad utenfor Østfold, altså. Da jeg feiret 17.mai i Trondheim hilste jeg på alle som hadde lik bunad som meg. :D
Jeg har bergensbunad, og den er uendret siden konfirmasjonen. Mamma har brodert den, så det er ekstra stas. :hjerter:
Den gnager litt i ermehullene, og det er vel fordi jeg trekker litt mer over ryggen enn som 15-åring. Jeg har ENORMT med sømrom, så på et tidspunkt slipper jeg den vel litt ut i siden.
Nei, det pleier ikke å være et problem at den får stygge merker. Når man løsner litt på skuldersømmen må gjerne stakken sys litt høyere på vesten, ikke alltid nødvendig å gjøre om livvidden.
Jeg skal bruke mormors Øst-Telemarkbunad for første gang i år. Min beltestakk er helt nydelig, men den er tung og upraktisk, særlig når jeg skal administrere korpset og jobbe dugnad på skolen. Jeg syns ikke at den sitter så fint på meg heller.
Begge ungene har også bunader fra Øst-Telemark. De skifter etter barnetoget, når spilleoppdragene er ferdige.
Jeg hadde bunaden på for 1,5 måned siden da jeg var i 100årsdag.
Fikk den på med et nødskrik. Eller, får den jo på, det er hempene foran som er for korte. Haha.
Huff, jeg blir bare tjukkere for hvert år. :( men den er ikke særlig stor altså for mamma er 155 høy og veier 49 kilo og den ble jo tilpasset henne. Den kan sikkert sys ut 15 cm men det skal jeg ikke.
Usikker på om jeg skal ha den på 17mai i år. Spørs hva vi skal.
Jeg har så lyst på bunad at jeg kunne grine!! Det er et ønske jeg har hatt i mange mange år, men har ikke råd til å gjøre noe med det.
Jeg ønsker meg blå nordlandsbunad! :hjerter: Min fine æ, snille, vakre Mommor var fra Andøya, så der er "tilhørigheten". Og den er noe av det vakreste jeg vet!
Jeg har fått/arvet mamma sin nordlandsbunad, og dette blir den første 17. mai noen sinne jeg skal gå i bunad. Jeg gleder meg sånn! Hadde den i konfirmasjon forrige helg, og fikk mange komplimenter på at jeg kledde den. Bunaden er stor til meg, men ikke så stor at det syns godt. Kan nok legge på meg mange kilo før den blir for liten.
Mamma er fra Nordland, og jeg tilbrakte 3 uker der hver sommer i 14 år, så noe tilhørighet har jeg. Men jeg ønsker meg en fra hjemstedet mitt, og kommer til å skaffe meg det om jeg skulle få en slump med penger til overs.
Jeg må dessverre spille i 4 tog hele 17.mai, så for 4. året på rad får ikke bunaden lufta seg. Jeg orker ikke spille en hel dag i bunad.
Jeg kjøpte meg bunad i voksen alder. Ville ikke ha da jeg var konfirmant. Da syntes jeg bunaden her jeg kommer fra var stygg. Nå synes jeg den er enkel og pen.
Jeg har tilhørighet i hele Trøndelag, men ut over det, er det lite. Jeg liker veldig godt noen av festdraktene som finnes her omkring, spesielt nidarosa.
Jeg har to bunader, men bruker samme stakk og skjorte til begge. Regner med den passer i år også, det gjør i alle fall de andre klærne mine.
Jeg skal gå med den på 17. mai, det blir eneste gang den blir brukt i år.
Det finnes visst en med mørkeblått liv også. Jeg har grønn. Det er desidert mest vanlig der jeg kommer fra. Stakken er svært enkel, men sjal og veske kompenserer jo en god del.
Jeg har Vest-Agder. Kjøpt brukt på finn for 13 år siden. Mamma kommenterer hvert år at den ikke er pent sydd. Vel, det får så være. Jeg fikk sydd ut stakken litt i fjor, så håper den fremdeles passer bedre. Burde hatt ny vest sydd og tilpasset meg. Jeg vurderer å kjøpe meg ny og selge den andre, men det blir ikke i år heller. Den duger jo greit.
Eldste har festdrakt fra Maxemilia som fremdeles passer og bruker den.
Er det den som har den tøysete knappen midt på ryggen, som gjør at vonde kirkebenker blir enda vondere? :knegg: En venninne har en slik, men jeg husker ikke om det er Øst- eller Vest-Agder. Den er i alle fall veldig fin, og har også et fantastisk sjal, med en trist og en glad side. :hjerter:
Der var det mange flotte festdrakter. Jeg fikk lyst på en av dem også, men det er ikke så mange festdrakt/bunads-anledninger at jeg kan forsvare noe sånt kjøp.
Det er den mamma har, og jeg syns jo den er veldig fin, så jeg takker jo ikke akkurat nei til å evt arve den. Det er jo litt spesielt siden gudmoren min har brodert den, og hun var som en bestemor for meg.
Bunader sys etter mål, så du får bunad selvom du bruker over str 46, når man kjøper faste materialpakker er det størrelsen som er oppgitt. Leverer man inn målskjema får man klipt stoff etter målene.
Str 46 passer ikke meg i standard mål, den bunaden jeg har er veldig liten i oppgitte størrelser.
Har veldig lyst på en drakt derfra jeg også, men har bunad så kan ikke forsvare innkjøp av festdrakt i tillegg. Har bestilt til 12-åringen så noen i huset har i alle fall.
Vi har konfirmasjon til helgen, så da er det bare å klemme seg inn i den. Er veldig glad i Lofotbunaden min, og gleder meg til å få tatt bilde med mamma, søsteren min og de fem jentene våre - alle i bunader fra mamma og pappa. :hjerter:
Mannen fikk bunad til førtiårsdagen sin, så nå er det kun eldstemann som ikke har bunad. Jeg føler meg aldri så fin som når jeg har på meg bunaden min. Fikk den sydd ut da jeg var 21, for jeg var veldig tynn da jeg var femten, og den passer fremdeles (med «hold in» :knegg: )
Min passer og jeg gleder meg veldig til å bruke den.
Jeg har kvinnebunad fra Sør-Østerdal. Jeg har aldri bodd i området, men har sterk tilknytning via tre av fire besteforeldre og begge foreldrene mine. Pøbelprinsessen valgte samme bunad som meg da hun ble konfirmert. Men bunaden vår kommer i en hel rekke ulike stoffer, så vi har ikke like bunader likevel.
Siden familien min er fra Trysil, har mamma Trysilbunad. Den hun begynte å sy til min konfirmasjon, ble ikke ferdig, så jeg lånte en på dagen, og så fikk søsteren min den mamma hadde begynt på da hun ble konfirmert noen år senere. Jeg hadde ikke min egen bunad før jeg ble femti, jeg hadde diverse lånte bunader. Men når jeg endelig skulle få min egen, valgte jeg sør-ørsterdal - fordi den er rekonstruert og fordi den er enda mer korrekt i forhold til aner og tradisjoner enn Trysil-bunaden, som er en brodert ullkjole som ikke har opprinnelse i gamle draktdeler. Den er veldig vakker, den også, altså. Men det er noe helt eget med en rekonstruert bunad, synes jeg. PP bruker et sjal etter sin tippoldemor til sin bunad. det er bare helt rørende å tenke på. :rørt:
Eldste her har et sjal etter sin tipp-tipp-oldemor (blir det vel? :gruble: Hennes oldemors bestemor). Den hører ikke til noen bunad, og til den bunaden hun har, og den hun skal få, hører det heller ikke sjal til. Men jeg synes godt hun kan bruke dette likevel. Det er fantastisk nydelig, svart silkesjal med frynser og blomstermønster i mørk vinrødt, som passer fint i fargen til bunaden(e).
Min datter er oppkalt etter denne oldemoren (mannens farmor), og har samme fornavn som henne. Så i gave til sin første jul fikk jentungen dette sjalet, som oldemora skrev på kortet at hun hadde arvet etter sin bestemor, som også hadde samme navn. Utrolig stas å ha.
Jeg gleder meg til å bruke min Eva Lie festdrakt. Jeg er litt tynnere nå enn da jeg fikk den, men den sitter jo over ribbeina og ikke over magen, så jeg merker ikke forskjell.
Jeg har så lyst på Nordmørsbunad, men har ikke råd til en for tiden. Hadde til konfirmasjonen min, men den vokste jeg ut av. Men en slektning fikk overta, så den er i det minste i bruk.
Bunad har fått enda en betydning nå i forbindelse med Bunadsgeriljaen. :hjerter:
Tråden minnet meg om at jeg burde få bunaden min renset. Det er sikkert for seint nå, så den får duge en 17. mai til. Den passer nok, jeg fikk den fint på i fjor og er smalere nå enn da. Jeg bruker den antakelig siden jeg skal gå i tog med drillen, da er det enten den eller korpslederjakke som gjelder. Får se an været litt, tenker jeg. Jeg har sunnmørsbunad, fikk til konfirmasjonen. Den er sydd ut etter det, ja. :nemlig:
Ja, Åmli drakten. Eldste og jeg var på Husfliden i Arendal til påske og kikket. Før hadde alle rød opplut som det heter, men nå fåes det i mange farger og mønstre. Hun går nok for mønstrete grønt.
Min venninne er heller ingen stor kirkegjenger, men har pratet om den knappen som gjør at det ikke går an å lene seg mot noe hardt, og har en teori om at poenget er å gjøre allerede vonde sørlandske kirkebenker enda vondere, slik at alle må sitte rett i ryggen og ikke sovne. :knegg:
Vår lokale kirke har for lengst gått bort fra de harde kirkebenkene som var der da jeg ble konfirmert. Nå er det gode stoler med god polstring. Jeg får teste det ut neste år i min datters konfirmasjon.
Jeg forsøker å ikke kjenne så mye på hvor veldig voldsomt og intenst jeg ønsker meg bunad. Det er så altfor dyrt, og jeg får meg liksom ikke til å kjøpe noe sånt til meg selv.
Jeg får nok nøye meg med å beundre beltestakken til Storesøs og spare til det blir Lillesøs sin tur om få år.
Jeg har et luksusproblem: Fire kjempefine bunader henger i skapet (tre av dem er arvet), og alle passer. Jeg velger trolig konfirmasjonsbunaden min, da det er denne jeg er mest fortrolig med å ha på meg.
Jeg har bunad fra stedet jeg er oppvokst, den er sydd ut max og passer, men i år skal jeg låne en venninnes som er fra stedet jeg bor,siden jeg vurderer og få meg bunad herfra så er det greit å låne og kjenne om det føles riktig....
Jeg har kjøpt ny :D ! Den forrige var blitt for liten, så det var godt å få det ordnet. Har Finnmarksbunad denne gangen også, og er glad for å kunne bruke det samme sølvet til den nye.
Jeg skal ha min Tinnbunad, som ikke er så vanlig, men som det allikevel er noen andre som har på det lille stedet jeg bor :Knegg:
Eldste skal konfirmeres neste år og ønsker seg enten Løken- eller Tinnbunad. Tinnbunad er ikke så lett å få tak i, så jeg undersøker om det i det hele tatt er mulig til neste år.
Snuppa har sølv til Finnmarksbunad. Det fikk hun til dåpen av svigermor og tanken var at hun skulle få bunad til konfirmasjonen. Vel ... ting skjer og det kommer ingen bunad fra svigermor. Vi håper bare at hun møter opp i selskapet.
Så nå bruker Snuppa sølvet på de festdraktene hun har og så får vi se hvor mye av sølvet som kan gjenbrukes på nordlandsbunaden hun skal få. Jeg tror dessverre at det ikke blir all verden.
For det er veldig fint bunadssølv selv om det ikke er helt tradisjonelt i utformingen.
Tenkte nettopp på snuppa di, Tjorven. Husket tidligere diskusjoner der du hadde nevnt bunadsølvet. Fint at hun har fått brukt sølvet, men du har nok rett i at det ikke blir så lett å gjenbruke det. Skal tro om det koster en formue og eventuelt få det omformet?
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.