Jeg minnes en lang strømdebatt her på FP for lenge, lenge siden. Den gikk mye på om vi kunne vite noe om hva som hadde generert strømmen i kontakten (vann, kull, vind etc)
Nå er dette veldig vagt for meg, men kom i en samtale på søndagen som gjorde at jeg ble minnet på den.
Hva er transportkostnaden for strøm? Gitt at vi alle kunne produsere nok strøm til vårt forbruk hadde det vel verdt en fordel å kunne bruke "lokal strøm". Så vidt jeg vet "mister" man noe strøm i transport og lagring, så gitt at produksjonen er konstant er det best med "lokal og fersk" strøm. (Og så er ikke strømmen vår slik alikevel, fordi de enkelte produksjonskildene er svingende. Norge sin vannkraftverk generer mye strøm i enkelte perioder og lite i andre)
Jeg er litt usikker på hva du lurer på, men ja, det er både kostnader og effekttap når strøm transporteres. Så sånn sett ville det beste vært om hver mann og fabrikk hadde sin produksjon.
MEN: For at elektrisk utstyr skal funke, og lamper ikke blafre, så trenger man JEVN strøm.
Tenk på strømnettet som EN gigantisk vannledning med mange forgreninger og mange tappekraner og mange inngangsrør. Den skal være akkurat full hele tiden - effekten i nettet er som vanntrykket i det vannrøret. Det som strømmer inn må til enhver tid være akkurat likt det som strømmer ut. Hvert sekund. Det er det de sitter og driver med på Kontrollrummet som celebelen lenker til. (:hjerter: )
I Norge er vi heldige som har mye vannkraft. I tillegg til å være ren, så er den lett som plett å skru av og på og opp og ned. Vannet ligger der i reservoaret, som er som et gigantisk batteri. Noen ganger er det tørke, da kan de ikke produsere, noen ganger er det flom og det renner over av vann, men det tilhører ekstremene. Stort sett bestemmer man produksjonen ut fra behov, og fra prising. Prisene på det nordiske markedet (Nordpool) er spotpriser, som bestemmes av tilbudet og etterspørselen til en hver tid. Dette er kjempekompliserte reguleringer, og jeg syns det er SÅ fascinerende å tenke på hvordan man får det til å gå opp!
Vind og sol produserer strøm når det er vind og sol, ferdig snakka, og blir pøst rett inn i nettverket. Kjernekraftverk er gigantiske og veldig vanskelige å regulere, de danner en basiskapasitet. Kull og gass er regulerbart, men vanskeligere enn vann. Med mer ikke-regulerbar fornybar energi inn i nettet øker derfor behovet for svingkapasitet, som den norske vannkraften. Det er derfor ACER er så viktig for det grønne skiftet.
Så når folk bygger solceller på taket eller vindmøller på jordet eller vannkraft i elva bak huset, så er de avhengige av å fortsatt være koblet på nettet - både for å bli kvitt overskuddsstrøm de timene de har det, og for å få nok strøm når de har for liten effekt fra det de lager selv. Så i det knutepunktet må det også inn en regulering av inn/ut/prising etc.
I rurale områder i utviklingsland, som ikke har en utviklet infrastruktur for transport av strøm, og der det gjerne er sånn at kobberledninger er omtrent som å legge penger på bakken - de blir stjålet - så tenker man at man kanskje kan hoppe over hele leddet med å bygge svære transportnett fra strøm, og tenke lokal strømforsyning, som du skisserer. Hver landsby sin vindmølle eller solcellepark. Da må man leve med at det til tider er for lite effekt og at det tidvis må produseres rett ut i luften, eller hvordan det håndteres når det er for mye. Det vil også være mindre stabilt. Man må rett og slett regulere det annerledes. Eller: En batterirevolusjon vil ordne det! Det er derfor jeg sier at "batteriteknologi vil redde verden!" :kjepphest: Men det erstatter da altså de utallige dieselaggregatene som i dag står og dundrer over hele verden, og vil ha en enorm verdi for et grønt skifte!
Klarte å skrive ganske mye som svar på et spørsmål jeg ikke skjønte, da... :humre:
Skulle hatt solceller på taket og en vindmølle i tillegg så er vi dekket både for de fine dagene og de mange vindfulle dagene. sunnmøring
Utover det har jeg ikke noe å bidra med annet enn at de er spennede og lærerikt å lese sånne fantastiske forklaringer (på et spørsmål du ikke skjønner) Polyanna!
Kom på en ting, forresten, i en lunsjsamtale i går:
Hvis man ikke løser utfordringen med å ha mye tilgjengelig flekskraft (som vannkraft) eller enorm batterikapasitet i systemet, så vil kostnaden for å bygge fornybar kraft rett og slett bli dobbel: Man må bygge ut både vind/sol OG fleksible gasskraftverk som skal stå "stand by" ved siden av, når vinden ikke blåser og sola ikke skinner. Derfor gir de etter hvert lave kostnadene for vind og sol et litt misvisende bilde.
Det forskes masse på ulike batteriløsninger. Og det i virkelig videste forstand. Bland annet FME-en HighEFF som er inne i sitt tredje år (SINTEF Energi har ansvaret her) jobber veldig bredt på dette.
Jeg er ganske så sikker på at vi fremover i større grad vil se effekttopp prising av strømmen. Jeg vet at dette allerede er innført på bedriftskunder, men vi vil nok etter hvert se dette hos privatkunder også.
En jeg kjenner bor på et sted uten strømnett, og han har faktisk klart å sette seg opp slik at det funker helt fint uten å være koblet til nettet. Han har både vindmølle og vannkraft på eiendommen, i tillegg til agregat som brukes i helt spesielle situasjoner (mest når han har besøk). Det som er det viktigste i hans oppsett er at han har mulighet til å magasinere strøm på batterier. I tillegg har han en ganske stor varmtvannsktank som varmes opp når han har overskuddsvarme, og kan fyres med ved i vindstille perioder med dårlig vanntilførsel i elva.
Så det er mulig, men man må selvfølgelig tenke og planlegge litt annerledes enn man gjør i et alminnelig urbant hjem i Norge i dag.
Så kult! Å magasinere varmt vann er jo et slags batteri det også.
Men jeg antar at han har noe lavere kraft til stabil effekt, kanskje.
Mex. Ja, effektprising blir viktig. Nå investeres det jo massivt i nettkapasitet for å håndtere de effektsvingningene som stadig øker. Hurtiglading og induksjonskomfyrer er eksempler på høy-effektbruk (man bruker masse strøm på kort tid, slik at det må dyttes masse inn på en gang, og ledningene må ha tilsvarende høy kapasitet - ref vannledningsanalogien tidligere). Det er ikke bærekraftig i det lange løp. Kombinert med smartere hus som kan kjøre i gang kjøleskap og fryser og varmepumpe når det er lave effektpriser, så får man en mye mer smidig utnyttelse av infrastrukturen. Men det går langsomt!
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.