Jeg har forundret og irritert meg over den grensen til egenkapital på 15% som ble innført for noen år siden (2011?), og syns den er både usosial og lite egnet til å oppnå større edruelighet i utlån (som vel var begrunnelsen).
Jeg kan ikke skjønne annet enn at det eneste den gjør er å skape forskjeller mellom de som har arv/foreldrebidrag å bruke, eller noen som kan kausjonere for dem, og de som ikke har det.
Om noen har fint råd (inntekter) til å betjene et lån på 2 millioner, men vil trenge flere år på å spare opp 300 000, så er det da meningsløst at de skal måtte bruke alle pengene sine på et dyrt leieobjekt i mellomtiden??
Dette treffer en litt uti nettverket nå, en som kommer til å flytte langt bort for å spare penger noen år, før de kan komme tilbake til Oslo. :gal:
Jeg vet at banker i spesielle tilfeller kan gjøre "særskilte vurderinger", men igjen treffer dette usosialt - nyinnflyttede, nyetablerte. Og, skal jeg vedde, ikke-hvite. Han jeg kjenner har utdannelse, fast jobb i årevis og stabil familiesituasjon, men er fra Afrika, og jeg VEDDER på at det har noe å si.
Hva tenker FP, er det noen gode grunner til å beholde denne grensen?
Jeg personlig synes den er en uting nettopp nå, men det er jo fordi den rammer meg og henviser meg til leiemarkedet. En er seg selv nærmest, som oftest.
Når det er sagt så tenker jo jo at det gir mening at det finnes en grense for å unngå at det tas opp dyre lån som på sikt ikke lar seg betjene. Jeg er dog ikke sikker på at 15% er riktig nivå.
Jeg er enig. Og mener at man må se mer på den generelle økonomien og holdninger til økonomistyring. Kravet har jo ikke akkurat stoppet den helt vanvittige prisstigningen. Jeg ser bare hva vårt hus har økt i verdi og blir litt matt.
Jeg er evig takknemmelig mot rådgiveren som ga oss vårt første boliglån. Basert mest på det hun regnet med var vårt inntjeningspotensiale og hvordan vi så ut til å ha styrt økonomien vår så langt. I det gikk det jo at vi hadde noe oppspart, men det var ikke 15%. Og det har gått bra med oss. ;)
Ja, 15% sier jo null og nada om betalingsevne! Om du har 300 000 i banken, men lever av å være freelancekunstner som enda ikke har slått gjennom, så er jo det mye mer risky å låne til deg, enn om du er fast ansatt lærer med 400 000 + i fast inntekt?!
Jeg skjønner begrunnelsen, altså, det er jo mer for å begrense bankenes tap og sikre at folk ikke får kjempetrøbbel med synkende boligpriser. For om folk låner 100% og så ikke kan betjene lånet, så er det alltid en viss sjanse for at de må selge med tap. Og da er man plutselig uti verden med lån, men uten bolig.
Jeg tenker at det å basere meningene sine på enkelttilfeller er litt skummelt. Det er en grunn til at grensen ble innført, og det ser jo ut til at den har hatt en viss funksjon ift å stagge prisøkningen, som jo var alt annet enn ønskelig. Men jeg SKJØNNER at den kan oppleves kjip for enkeltindivider.
Jeg syns den er usosial på generelt grunnlag, illustrert ved enkelttilfeller. Og tenker at betalingsvilje må være viktigere for å begrense "over-låning" enn krav til rike foreldre (som egenkapitalkravet i praksis er).
Den ER usosial. Vi har leid frem til nå, en knøttliten treromsleilighet. Og betalt 17.000 i måneden. Nå har vi kjøpt, tatt opp nesten tre millioner i lån. Med felleskostander, havner vi på 4000 MINDRE i boligutgifter enn nå. Det er brutalt og hjerterått.
Poenget til Input er veldig godt. Det er ofte så dyrt å leie at utgiftene på ingen måte går opp når man kjøper og da blir det bare enda vanskeligere å spare opp til den egenkapitalen.
Det er dumt at det blir foreldre som avgjør. Spesielt kjipt for dem som allerede var voksne da kravet kom og ikke har sjanse til å forberede seg.
Mine barn har for lengst begynt å spare til egenkapital. 14-åringen har snart 90000 - omtrent hver krone han har fått i sitt liv til jul, bursdag, konfirmasjon, ferier, 17. mai-er, lommepenger, osv. Men han har jo visst om dette kravet en god stund allerede. Han søker deltidsjobb fra neste sommer, med samme mål. Da går det jo an, vi har i utgangspunktet ikke tenkt å bidra eller stille som kausjonister. ( I hvert fall det han vet...)
Helt klart en uting, særlig for unge som skal inn på boligmarkedet.
Sønnen er nyutdannet i fast jobb, og vil lett klare å betjene et lån på 2 mill. Det hjelper lite når han ikke har egenkapital for å få dette lånet. Å spare 300 000,- samtidig som en betaler leie er et ganske langsiktig prosjekt, gitt. :gal:
Dette rammer også hardt utenfor byene, og i vår vesle bygd har et allerede tregt boligmarked stanset fullstendig opp. Det er flere faktorer som spiller inn, men faktum er at husene blir ikke solgt, fordi ungdommene og de nyetablerte familiene som skulle kjøpt disse boligene ikke har sjans til å spa opp egenkapital. Vi har prøvd å selge i et år uten resultat, og det er helt fortvilende.
Jeg hadde faktisk ALDRI kommet meg inn på boligmarkedet om jeg ikke hadde giftet meg med en mann som har ressurssterke foreldre. Og jeg er høyt utdannet og tjener godt (relativt), men som aleneforsørger har jeg ikke sjanse til å spare opp raskere enn boligprisene stiger. Jeg kunne selvfølgelig flyttet ut av Oslo, men i mannens hjembygd, som er en time-ish fra Oslo, koster en liten leilighet nesten det samme som den leiligheten vi har kjøpt i Oslo. Det begynner å bli veldig høye priser også i områdene rundt Oslo, og uten førerkort hadde det ikke vært praktisk mulig for meg å bo der. Og det er åpenbart ikke formålstjenlig at jeg må flytte fra hele mitt nettverk og barnets far for å kjøpe bolig.
Jeg er veldig opptatt av at man ikke skal la "enkeltskjebner" veie tungt i diskusjoner om systemet, men her er det så mange, og det er så tydelig at de som har mest er de som vinner på dette. Og det er absolutt ikke vanskelig å tenke seg måter å løse dette på som hadde fungert bedre, og som også hadde medført en viss stagnasjon i prisvekst og at folk ikke fikk mer lån enn de kan betjene.
Det er jo også ikke helt uvanlig å ta opp forbrukslån på flere hundre tusen for å dekke egenkapitalkravet. Bankene ser ikke på likningen før året etter at man har det lånet, og det kreves ingen dokumentasjon på hvor man har fått pengene fra. Da vi søkte om lån nå, ble vi spurt, og vi krysset av på arv/gave/sparing, men ingen sjekket, så vi kunne lett løyet. Og i desperasjon kan jeg nesten forstå at folk gjør det. Som boligleier tilhører man en underklasse i Norge.
De jeg kjenner flytter til Vestlandet, tar permisjon fra jobb og bor hjemme hos hans foreldre et år, med to unger, for å klare det. :gal:
Det går fint an å snakke prinsipielt og samtidig eksemplifisere hva som gjør dette vanskelig.
Jeg kom inn på boligmarkedet den gangen man kunne gjøre det med 10% egenkapital og det faktisk fantes leiligheter til 190 000 kroner (riktignok med do i gangen, men det var en start), sånn at jeg klarte meg uten foreldrebidrag, og barna mine skal være greit skodd (fordi jeg var så heldig), så jeg snakker ikke for meg selv eller mine her.
Med full BSU konto hadde jeg 20% egenkapital i 2001. Egenkapitalkravet er satt for at folk skal evne og lære å spare. Men det gjelder ikke for de som arver en halv mill til første bolig. Og det er urettferdig, men utgjør sikkert ikke risiko for banken da det gjerne kommer mer penger fra foreldre hvis nødvendig.
Input eksemplet er tydelig, og sånn er det for mange aleneforeldre, og lavt lønnede. De er henvist er dyrt og ikke regulert utleiemarked som gir høyere kostnad pr mnd enn å eie, og null formue.
Jeg synes mest det siste er urettferdig og usosialt.
Jeg fikk 45 kvm leilighet i blokk til 600', med 1960 standard på alt. Oslo, men 1,2 mil fra sentrum.
Men prosentvis håper jeg det er endring også for BSU kvoten og inntektene. Men nei, sikkert ikke nok i forhold til økte boligpriser, og da særlig i byene.
Formueveksten har vært hyggelig for de som faktisk har kommet inn på boligmarkedet i pressområdene.
For oss som kjøpte vårt første hjem med 100% førstehjemslån i sin tid hadde det gått noen år før vi hadde 15% egenkapital ja, om vi måtte leid et sted å bo, men gjennom å få nedbetale på det 100% lånet så kom vi oss da fortere til 15%
Lånet vi tok opp var basert på betjeningsevne og det synes jeg er langt mer realt enn 15% regelen.
På den måten kom vi oss jo inn på markedet, og markedet fikk solgt boligene. Det er jo håpløst når de som skal etablere seg ikke får komme inn på boligmarkedet sånn som norsk økonomi fungerer er det jo nesten et "must" og markedet for etablerings-boliger går i stå.
Det er ikke bare markedet for etableringsboliger som går i stå. Det vi ser er at det blir en vond sirkel, fordi de som gjerne ville oppgradert fra en liten start-leilighet til en familiebolig ikke tør å legge leiligheten ut for salg. De kjøper i alle fall ikke ny bolig før den gamle er solgt, og da blir det en forsterkende effekt som bremser hele boligmarkedet.
Jeg ser at den kan oppleves usosial, men det er viktig. Både for å dempe boligprisveksten på lang sikt, og fordi bankene i Norge er så vilt tunge på boliglån, at et boligpriskrakk blir sjitskummelt. Det er vel ikke slik at denne begrensningen ble satt for å dempe folks låneopptak, det er det begrensningen på max 5 ganger bruttoinntekten som skal regulere. Jeg tror at det er mer sosialt å begrense gjeldsopptak og kreve egenkapital for å jobbe mot en mer dempet boligprisvekst i de store byene. Jeg tror det er en bedre måte å jobbe mot klasseforskjellene som de syke boligprisene nå skaper.
Dette har jeg sagt i alle år etter denne regelen kom. Aldeles gal og tjener ikke det den egentlig er satt til. Betalingsevne er langt mer riktig å se på. Nå kommer jo snart kredittkortgjeld også til å bli hensyntatt i økonomiske vurderinger med nye registre, og det vil jo selvsagt gjøre det mer synlig hva slags betalingsevne man har.
Det input nevner med at mange tar opp nettopp kredittkortgjeld for å dekke opp egenkapitalskravet vil jo da føre til at enda flere ikke vil kunne komme seg inn på boligmarkedet (ikke at jeg anbefaler nyetablerte å skaffe seg kredittkortgjeld for å skaffe seg egenkapital altså).
Utgangspunktet og tankegangen bak er ikke riv ruskende gal, MEN i praksis fungerer den ikke. Den diskriminerer. Å bli henvist til leiemarkedet, som alle vet vil koste mer enn om man hadde fått lånt pengene i utgangspunktet, viser jo hvor feil dette slår ut. Jeg er for at man skal - og ikke minst skal kunne - stå på egne ben og ikke være avhengig av at foreldre bidrar økonomisk.
Vi lånte 100% av kjøpssummen på vår første bolig. Dyrt topplån, men vi klarte det strålende. Jeg tror faktisk vi betalte det samme da som vi ca betaler nå, selv med utbygging i etterkant (rentenivå har selvsagt endel å si). Gi folk en sjanse sier jeg.
Ja det er lett å glemme at det faktisk er mulig, hvis verste fall, at boligkjøpere som ikke klarer å betjene gjelden sin blir sittende igjen med gjeld etter at boligen er solgt.
Renten er et virkemiddel, det iverksettes tiltak i år, men politikere og sentralbanken er svært bekymret for total gjeld og økte kostnad pr lån.
Realiteten er at vi trenger en korreks i markedet, fordi bolig i alt for mange år har blitt brukt som spareobjekter. Og den korreksen kommer ikke uten at det smerter litt. Ett av flere grep er da å kreve egenkapital for å komme inn i markedet, fordi de som selger faktisk er avhengig av å ha kjøpere. Å stillige ytterligere krav til egenkapital til de som kjøper sekundærboliger, for å begrense boligspekulasjonen er et annet grep.
Det som ville korrigert prisene raskest er et kraftig rentehopp, men den menneskelige kosten det ville medført er jo ikke ønskelig. Så da må prisene dempes gjennom mer langsiktige virkemidler.
Det å tillate fullfinansiering av boliger basert på betjeningsevne er jo til dels det som har drevet boligprisene høyt opp, så å gå tilbake til den løsningen er ikke nødvendigvis så lurt det heller.
For øvrig tror jeg et av de viktigste grepene man bør ta, nå, for å få has på forbrukskarusellen vi er inne i, er skikkelige gjeldsregistre, med begrensninger i hvor store, usikrede lån den enkelte kan ta opp.
Vi har jo et skatteregime som premierer at eiendom blir brukt som investeringsobjekt. Formuesskatt + ganske lav eiendomsskatt = hvorfor investere i verdiskapning i næringslivet, når det lønner seg mer å investere i eiendom?
Ja, det forplanter seg selvsagt, det er derfor det er så håpløst når det stopper i en ende, så ja, da stopper alt.
Jeg ser poenget med å bremse prisutviklingen og unngå krakk og unngå store rentehopp for å regulere, men det føles likevel urettferdig at det er sånn at vi altså klarte oss finfint med vårt trolig ufornuftig 100% lånefinansierte førstehjem, nå byttet med et andrehjem og lavere låneprosent gjennom nettopp oppspart egenkaptial ved å nedbetale på lån. Og de er ikke mulig lenger. Og det er selvsagt mange fornuftige grunner til å bremse markedet, men å holde folk ute av markedet rammer dem hardt. De som ikke har foreldre som kan ordne egenkapitalen.
Min sykepleierdatter med fast inntekt og verdens sikreste jobb, kom ikke inn på boligmarkedet i Oslo før snille familiemedlemmer forskutterte mange hundre tuseni arv/lån til henne. I leiebolig til 11.000/mnd og med en inntekt, er det ikke lett å spare opp hundretusenvis av kroner.
Dette er et veldig godt poeng. Med tanke på statistikken for forbrukslån i Norge, så er det desverre ikke bare "Luksusfelle-kandidater", som så mange kaller det, de eneste som kaster seg på forbrukslånsbølgen. Et raskt google-søk viser mange artikler der det avbefales å ta opp forbrukslån som egenkapital.
Når det gjelder "Luksusfelle-kandidater" - don't get me started. Jeg blir så provosert når folk latterliggjør de med forbrukslån og generaliserer alle disse som "dumme". Det starter gjerne med f.eks. et "lite" lån til egenkapital og så baller det på seg i ren desperasjon pga. de høye rentene og enkeltheten med å få ta opp nye lån. Til slutt blir det for mange en veldig ond sirkel man ikke kommer ut av. Folk med forbrukslån er ikke ensbetydende med "dumme folk"! :kjepphest: Måtte bare få det ut. :sparke:
Det ER så viktig! Og jeg har så innmari sansen for Hallgeir Kvadsheim (?) når han plasserer ansvaret der det hører hjemme - tving forbrukslånsbankene til å ta ansvar! Krev at de kredittbehandler skikkelig! Det hjelper forhåpentligvis når gjeldsregisteret kommer i løpet av året. Vi MÅ få på plass strenge reguleringer for gjeldsopptak, dette er en alvorlig risiko for norsk økonomi, og skaper så uendelig mange tragiske situasjoner for folk. Vi er jo blitt helt spinnville på gjeldsopptak her til lands.
Jeg har jo innsett at som skilt dame som sitter igjen med null egenkapital så vil jeg nok måtte leie bolig i ekstremt lang tid fremover. Jeg kommer ikke til å klare å spare opp flere hundre tusen for å dekke egenkapitalkravet, og jeg har ikke rike foreldre som spytter inn heller. De har en feriebolig jeg kunne brukt til realkausjon, men det er ikke sikkert den boligen er tilgjengelig den dagen jeg kan kjøpe bolig.
Og jeg faller neppe inn under de unntakene som bankene gjør heller.
For meg er leiemarkedet usikkert. Jeg vet ikke når huseier bestemmer seg for å selge leiligheten og om jeg da må flytte, og selv på et lite tettsted er leieprisene høye nok. Så med meg selv som utgangspunkt så synes jeg at den grensen på egenkapital må skrotes.
Jeg syns det er en uting, nettopp fordi det rammer mange mennesker som fint kan betjene et lån ut fra økonomi, som du sier, men som ikke sitter med egenkapitalen de behøver, og som heller ikke har familie som kan stille opp som kausjonister.
Jeg kjenner nettopp en slik familie, begge foreldre med trygg inntekt, fornuftige, rolige mennesker, og de hadde en avtale med eier på at de kunne få kjøpe en leilighet som ville være midt i blinken for dem og deres barn, til en pris de fint hadde taklet å betale lånet på. Dette ble stoppet ene og alene på grunn av at baken krevde 15 % egenkapital, noe de overhodet ikke har hatt mulighet til å spare opp, og de neppe vil få spart seg opp, da de er «dømt» til å forbli i leiligheten de leier, i dyre dommer, av bygdas «hushai.»
Jeg kjenner jeg er veldig glad jeg ikke skal inn på boligmarkedet i dag.
(Og så fråder jeg innvendig, og noen ganger utvendig, når jeg ser den ørtiende reklamen for forbrukslån: Spare? Nei, det er sååå ikke meg, jeg tok opp et lån i XYZ-bank, jeg! :hyper: )
Ja, det er så absolutt en del av problemet. Hele boligmarkedet burde gjennomgås. Og det det burde skilles mellom primærbolig og sekundærbolig. Ikke skjønner jeg hvorfor det skal være skattefritt å leie ut sokkelleiligheter heller (rom i egen bolig kan jeg til en viss grad skjønne).
Jeg syns absolutt ikke folk som tar opp forbrukslån er dumme, altså. Det er forbrukslånbankene som er de stygge ulvene i dette markedet.
Det er skille mellom det i Oslo, hvor det kreves 40 % egenkapital for sekundærbolig. Det hadde også vært spennende å se på hva redusert skattefradrag på gjeldsrenter ville betydd for boligprisene.
Det burde jo være mulig. Man klarer å skille mellom bolig i Norge og i utlandet. Men det vil åpne for tilpasninger, ved å lage et investeringsfirma og kjøpe boligene gjennom det, beholder man fradraget.
Helt enig med HI og røkla her. Det skaper et urettferdig skille mellom de som kan få drahjelp og de som ikke kan. Et annet poeng som jeg tror ikke er nevnt her er jo at den tiden du leier for å liksom spare opp egenkapital, så stiger jo boligprisene og kravet til egenkapital vokser tilsvarende. Man vil aldri kunne ta det igjen.
"Formuesverdien er en gitt prosentandel av denne boligverdien. For 2018 og 2019 settes formuesverdien av primærboliger til 25 prosent av boligverdien (90 prosent for sekundærboliger)."
Jeg tror ikke det er der problemet ligger. Problemet er at folk med en helt OK økonomi ikke får kjøpt seg bolig fordi de ikke har spart opp nok egenkapital. Og egenkapitalkravet er ganske så absolutt.
Så da er realiteten at ganske mange må leie bolig - noen hele livet. Jeg vet at det er normen i mange land, men jeg syns ikke det er optimalt. Jeg vil heller at boligprisene går opp, enn at folk ikke skal kunne få kjøpe sin egen bolig.
