Vi kan jo ikke la oss slå av 2025-foreldre? :knegg: Vi er vel en god del som er både 04 og 07 her, er vi ikke?
Kjør på! Hva skal vi huske til neste gang (evt første)?
Min liste: lage fotobok, og ikke starte 2 uker før
Bunaden til konfirmanten må antagelig syes om - begynn i tide!
Book mat fra Kaisas i god tid
Hvis vi har konfirmasjon kl 11, kan maten komme kl 14.
Quiz eller tilsvarende mellom mat og kaker er en stor suksess.
Jeg har akkurat booket lokaler for selskapet til 05’ern - som riktignok bare skal «nonfirmeres», men likevel ha fullt selskap.
Min 07’er sier foreløpig at han ikke vil; verken konfirmeres eller ha selskap, men det kan jo endre seg når han skjønner hvilke verdier som står på spill.
Jeg har to! :hyper: Greit å kunne notere her, erfaringer jeg gjør meg neste år, når vi har konfirmasjon for eldste. De har begge erklært at kirkelig konfirmasjon er uaktuelt (og dermed viser seg mye mer besluttsomme enn sin storesøster), og det blir trolig humanistisk.
Bunad er i boks til jenta, mamma har kjøpt pakke til begge jentene for lenge siden, og har brodert ferdig til eldste. Brodering av bunaden til 07-jenta står for tur. Hun er kjapp, så hun har god tid. Guttungen har fått lovnad om bunad når han er ferdig utvokst, og svigermor har sagt at hun sørger for å leie en hvis han ønsker å konfirmere seg i bunad. Hun kjenner til noen der i området, som leier ut bunad i "konfirmantstørrelse" (samme type som han eventuelt vil få når han blir utvokst).
Ellers må jeg huske å bestille lokale i god tid. Resten av erfaringene får komme i løpet av året.
Nå har jeg vært gjennom det to ganger og føler at vi begynner å få teken på det.
Det jeg har notert meg at vi skal gjøre er å begynne på talen tidlig! Kanskje et år i forveien, for da blir det så mye lettere å komme på de gode poengene og få det inn i en sammenheng.
Så mitt tips er - ha en bok der du skriver ned ting du kommer på. Enten til tale eller til den praktiske gjennomføringen. Alt som står skrevet ned har du (nesten) gjort.
Har vel akkurat startet prosessen med 2020 konfirmanten, men en ting har jeg da lagt til huskelisten for 2022. Nemlig å melde han på dagen det åpnes for det. Av en eller annen grunn så misset jeg datoen i år.
Konfirmasjonen til neste år avgjør vel om det jeg tenker da må endres eller ei. For der har jeg allerede begynt på tale, bildeshow og quiz.
Samme med mat og lokaler, for store endringer i antall blir det nok ikke.
Det jeg kjenner mest på er at jeg syns det er litt rart at de skal konfirmeres i ulike kirker. Så sant ikke minsten vil ha humanetisk da. Er liksom vant til at man tilhører en kirke og den forholder man seg til. Ingen av de skal konfirmeres i den. :humre:
Jeg hører til her også, greit å notere seg hva som funker og ikke i løpet av planleggingen til neste års konfirmasjon.
Jeg regner med hun velger humanetisk som sin søster, men hadde en lang periode for noen år tilbake hvor hun trodde veldig på jesus, så helt sikker er jeg ikke.
Da jeg spurte om hun hadde tenkt på hvilken bunad hun ville ha, lo hun godt, og mente at «nei, det var sååååååååååå lenge til, så det hadde hun ikke tenkt på enda»
Lokalene vi skal ha til hun som konfirmeres neste år, regner jeg med vi ikke får til denne, da har vi bekjente som allerede har «tinget» på dette lokalet. Men da kan det hende vi har ting litt mer på stell her hjemme, så vi kan ta en hjemmevariant.
Vi må begynne å snakke om hvilken bunader som kan være aktuelle. En krever mye brodering og den andre har en haug med vester å velge mellom, men der har jeg til gjengjeld både veske og sølv klart (arver etter meg).
Jeg tror vi tar en ting av gangen, så foreløpig konsentrerer jeg meg om konfirmant 2020. Den tenker vi å ha hjemme, og hvis det fungerer bra, så blir det vel mye likt med 2022-konfirmanten.
Lokale vart bestilt da eg bestilte til 02-jenta. Me veit kvar me vil ha festen, og da var det ingen grunn til å ikkje bestille. Det er dessutan uaktuelt å ha det heime, og det er begrensa kor mange lokal som er tilgjengelige.
Eg trur ikkje Poden har noko forhold til dette med konfirmasjon enda. Eg kjem til å framsnakke borgarleg konfirmasjon, men han skal sjølvsagt bestemme sjølv. Borgarleg medfører rett nok ekstra kostnad og ein del reisetid. Personlig strevar eg med følelsen av hykleri når eg sitter i kyrkja. Det har berre blitt sterkare med åra. Og skulle eg valgt igjen, ville eg korkje gifta meg eller døypt ungane i kristen tru. Det handlar nok berre om modning og bevisstgjering for min del. Me har aldri vore i kyrkja utanom dåp, konfirmasjon, bryllup og gravferd.
Takka vere FP har eg tenkt altfor mykje på konfirmasjon, og må stadig minne meg sjølv på at det er tre år til!
Kjenner det er greit at jeg har gutter og bare skal ut å kjøpe dress. Sånn med tanke på økonomistatus for øyeblikket. Ei jente ville hatt ganske mange valg (6 stk) hvorav en har ørten muligheter.
Så glad la til 07 bakom 2022, for jeg har ikke orket å telle på fingrene når siste konfirmant skal i ilden.
Jeg kjenner at dette tar jeg med knusende ro. Husfliden fikser bunad på et tidspunkt, jeg begynte å spare til den da mellomste ble konfirmert. Vi er ikke så stor gjeng, så et lokale ordner seg alltid. Mat ordner seg. Servietter og lys er sjelden utsolgt. Ja, nei, det skal gå greit dette.
Her har vi ikke tenkt stort ennå. Junior vet ikke hva han vil foreløpig, han kan godt være tilbøyelig til å ikke ville konfirmere seg også.
Med Frøkna begynte jeg ca ett år før, men bare med å finne lokale siden vi ikke hadde plass hjemme. Med Frøkna hadde vi besteforeldre, tanter, onkler, søskenbarn (hennes altså) og faddere med familie så blir sikkert likens neste gang. Alt annet begynte jeg ikke å tenke på før i januar samme år, mamma ønsket å ordne med bunaden hennes så jeg slapp alt rundt det.
Frøkna fikk tur til Afrika og Mauritius i gave. Vi hadde spart i åresvis til en sånn tur og litt ubetenksomt annonserte vi en eller annen gang at det kunne jo bli konfirmasjonsgave.... Vi brukte heldigvis ikke opp riktig alt vi hadde spart, men økte sparinga en del allerede i fjor sånn at Junior og får tur. Han ønsker seg Japan!
Jeg har ikke peiling hvordan det skal løses for Storebror. at det ikke blir kirken er nok rimelig sikkert, jeg får ikke den lille ateisten med på det.
Humanetisk muligens? Må vel ta kontakt med de og høre hvordan de kan tilrettelegge.
Han blir vel første ungen konfirmert i joggebukse og med hamburger til mat er jeg redd, hvis det ikke skjer noen under de neste årene.
Liten familie, så blir lite selskap.
Gutten til kjæresten konfirmeres året før, satser på at jeg plukker opp noen tips der
Syns det gikk bra denne gangen, så tenker vi gjør mye likt. Evt. forhøre oss om hva det vil koste å ha det på en restaurant for å gjøre det enda enklere. Jeg regner med det blir humanistisk konfirmasjon igjen, for han er ikke døpt og sier nå at det er det han skal ha. Og da har vi en fordel ved at det ikke er mange som velger det her og det ikke er samtidig med konfirmasjonen i kirken. For om han skulle velge kirkelig konfirmasjon er det godt mulig jeg allerede er sent ute med å booke lokale. Men vi skulle klart å ha det her hjemme også om det var eneste alternativ.
Denne tråden måtte jeg lete etter gitt.
Har sendt mail til HEF for å forhøre meg litt, for guttungen har ytret ønske om det.
Lokalet vi hadde til eldste var helt kurant. Men siden vi hadde en del frafall og også hadde restriksjoner ellers, så lurer på om det blir smått hvis vi blir alle.
Mer en nok mat og drikke. Kan godt bli samme catering, evt med litt bytting av retter.
Bilder og kahoot var gøy.
Invitasjon og takkekort var vi også fornøyd med (optimalprint).
Er vi her allerede, altså?
Ja, nei, vi har vel nevnt at det snart er på tide å tenke på konfirmasjon, hvis hun vil ha det. Selskap av noe slag blir det nok, vi har nok familie å samle (og de møtes gjerne).
Jeg tror svigermors bunad (hun døde for over ti år siden) fortsatt henger hjemme hos svigerfar, og håper hun kan overta den.
Jøss, vittig at denne skulle dukke opp igjen akkurat i dag. Jeg har booket lokale i dag. 05-ungen valgte å ikke ha konfirmasjon i det hele tatt, så vi fikk ikke testet ut å ha det hjemme, men nå har jeg tilgang på gratis veldig ålreit lokale, så da tenker jeg det er kjekkest. :jupp:
Det går mot humanistisk konfirmasjon for Lillebror. Han skal nok ha dress, men det er neppe noe poeng i å kjøpe før dagen nærmer seg. :knegg:
Jeg gruer meg egentlig veldig til selskapet. Vi har jo gått fra hverandre, og samarbeidsklimaet er så dårlig som det kan få blitt. Dette blir første gangen hans foreldre/søsken møter meg og mine foreldre/søsken siden vi gikk fra hverandre. :sukk:
Knerten klarer ikke å bestemme seg. Han kan egentlig godt tenke seg å følge et opplegg, men på ungdomsskolen hans har han bare kompiser med foreldre/besteforeldre fra andre land. Ingen av disse skal ha noen konfirmasjon, så det er ingen å «gjøre det sammen med».
Snuppa hadde nonfirmasjon, så det er selvfølgelig et valg for ham også. Men han klarer liksom ikke helt å bestemme seg.
På grunn av korona kom det veldig få gjester i snuppas selskap (som vi måtte avholde på en restaurant ... men 2 uker etterpå var ALT stengt, så vi var egentlig heldige). Så jeg føler egentlig at jegikke har gjort dette før.
Nei, dress kjøpes like før.
Hadde vi kjøpt dress før opprinnelig dato for eldste i fjor, så hadde den ikke passet i september. For nå til jul så var den litt knapp alt.
Må jeg tenke på dette, altså? Må vel kanskje høre hvilken bunad hun kan tenke seg, det må nok bestilles etter sommeren. Servietter kjøper jeg i april 2022.
Enda et godt drøyt år til. Kjenner at jeg ikke er helt klar. Første post på programmet er å være klar med påmelding så snart datoene er lagt ut og så være rask å bestille lokale. Pandemien er vel over i mai til neste år ja?
Ja, det er alltid gøy å se på sånne konfirmasjonsgruppebilder. Jentene ser kliss like ut alle sammen, ganske jevnhøye (eller, mindre forskjeller, da) og langt, glatt hår, mens gutta er alt fra liten, eplekinnet og tynnlegget gutt på 150, til voksen mann på 190, med skjeggvekst. :knegg:
Tenker at det ikke er så lett for noen av ytterpunktene, men det jevnes jo ut etter hvert. Fine er de, i hvert fall. :hjerter:
Konturene av snuppas tale var klar flere år i forveien. Hun er verdens enkleste å holde tale for. Det er så mye av henne i alle retninger, hun er så tydelig, står så støtt i seg selv, takler en spøk og alt som gjør det enkelt. Og hun elsket å bli holdt tale for. Elsket å få fokus.
Knerten er så totalt forskjellig. Hvis han velger bort konfirmasjon og selskap, så er det fordi tanken på å være midtpunkt er helt uutholdelig for ham. Og hvordan holder man tale da? For det er jo ikke noe alternativ å ikke si noe.
Lenge sa han at han ikke ville ha noen markering, men etter snuppas runde sa han at det ikke var like fjernt for ham lenger. Men hvis det våren 2022 er sånn at selv lettskremte tør samle seg igjen, så blir det trolig nesten dobbelt så mange gjester.
Ja, ja. Vi har fremdeles tid. I høst klarte vi å finne restaurant og fikse alt på 3 ukers varsel.
Hvis tale blir aktuelt (kommer an på hva konfirmanten selv takler) så er både mannen og jeg ordsmeder, så det tar vi som det blir.
Om det ikke lar seg gjøre å holde en tale så tenker jeg at det kan være et alternativ å skrive noe som hun får og ha billedkavalkade ispedd noen setninger og sitater om og fra konfirmanten.
I nevøen min sin konfirmasjon nå i høst var det ingen taler. Foreldrene ønsket velkommen og informerte om serveringen og coronareglene, og så ble det ikke sagt noe etter det. Veldig hyggelig allikevel, der vi satt kohortvis ( :knegg: ) og konfirmanten var visst strålende fornøyd med dagen.
Jeg hadde tale klar for eldste, men han ville ikke så det ble en kort "tale" i stedet. Tror det var mer at vi skulle ta opp noe som han syns var flaut. Han var hvert fall fornøyd etterpå.
Yngste har proklamert at han vil holde tale i egen konfirmasjon, så det blir spennende.
Blir nok litt vanskeligere å forfatte yngste sin tale.
Dette er en veldig fremmed tankegang for meg. Min 05-datter valgte å ikke konfirmere seg. Hun ville heller ikke ha noe "stor fest", som på et tidspunkt (før korona) var oppe til vurdering. Iallfall ingen tale. Nei, det ble ikke helt som jeg hadde sett for seg, men når det er hun som er hovedpersonen så mener jeg det er henne det bør tas hensyn til, for meg var det aldri aktuelt å trumfe dette for å få fylt mitt eget behov for å holde en tale. :jupp:
Det er ikke jeg som føler behov for å holde tale, men heller at det forventes av alle at det skal skje. Men det er ikke verre enn at hvis han ønsker et selskap så spør vi hva han ønsker. Hvis han ønsker en tale, så er den litt vanskeligere å skrive.
Hvis han ikke vil at du skal holde tale, og du ikke føler stort behov for å holde tale, så skjønner jeg IALLFALL ikke hvorfor det skal holdes noe tale. Denne forventningen, kan den være bare noe du føler, eller er det en uttalt forventning fra slekta? Skjønner ikke hva folk bryr seg med, hvis de snakker om sånt?
Kom plutselig på at påmelding nærmer seg, og da skal alle bestille på en gang. Og siden vi allerede vet dato (to alternative helger, og vi må sørge for å få den ene, siden den andre kolliderer med søskenbarnet som bare har ett alternativ), kan vi like gjerne reservere først som sist, mens det fortsatt er en del ledig. Vi får ikke mulighet til å ha det samme sted som storesøsters selskap, så vi måtte finne noe annet.
Hadde først fått forhåndsreservert ett sted, men det overlevde ikke pandemien og legges ned. Så spurte jeg et annet sted, de hadde ledig og vi var der på "befaring" sammen med de kommende konfirmantene på søndag. De var fornøyd så da bare bestemte vi oss. :riktig: Tror det blir bra. Godt å ha det på plass!
Heiheiheihei!! Nå må ikke dere over-mennesker av noen 2007-foreldre komme her og knuse selvtilliten til oss førstegangs 2006 foreldre som ikke en gang har STARTA med forberedelsene! Dette er rått parti! Altså, vi har dato for seremonien men tidspunktet umuliggjør selskap med tilreisende samme dag. Og dato for selskapet, nei ddt har vi ikke. Burde dere ikke heller opprette en støttegruppe eller hjelpetelefon for meg og mine likesinnede??!
Palmen: vi fiksa ALT på tre uker i høst (og rakk det akkurat før hele Oslo stengte ned). Det innebar riktig nok at bare halvparten av gjestene kom, men jeg frykter at det ville blitt sånn uansett.
Ungen har bestemt seg for borgerlig og påmeldingen åpner en gang i månedsskiftet april/mai. Usikker på hvilken helg i mai selve seremonien er, så har ikke tenkt på lokale enda. Vi blir uansett ikke så mange, maks 20 røft regnet.
I fjor hadde vi selskap på lørdag og seremoni på søndag. Fungerte brillefint!
Ja, det er tidlig, men lærte det ved storesøsters konfirmasjon, da trodde jeg at jeg var tidlig ute med å forsøke å finne lokale, da jeg begynte med det samme hun var påmeldt. Det viste seg at det meste var utleid allerede. Derfor fant jeg ut at jeg skulle være enda tidligere ute denne gangen. Har ikke forberedt noe annet da, det ser jeg ingen grunn til. Det vil si mamma har faktisk brodert ferdig bunaden til lillesøster allerede, så den ligger klar til å bli montert når det nærmer seg litt mer. Hun vokser fortsatt i full fart, så det er for tidlig enda.
Guttungen får velge mellom ny dress eller leie av bunad (han får egen når han blir voksen)
Jeg må forresten moderere meg. Bunaden var klar på forhånd. Men den var bestilt med levering i april, da hun egentlig skulle ha hatt festen sin. (Hun fikk bruke den på 17. mai også ... ærlig talt; det er ikke hennes skyld at festen ikke ble noe av i april.)
Det ser forresten ut til at knerten lander på å ikke ha noen markering overhode. Kurset høres egentlig ålreit ut, men å skulle ha noen fest er visst utelukket. Jeg har sagt at det er greit å bare gå på kurs, men egentlig ønsker jeg jo at han skal klare å avholde en fest selv om han er midtpunkt. Alle som er der vil ham jo bare vel.
Kan han gå med på å ha fest hvis han får bestemme rammene, f.eks at det ikke skal være noen taler, bildevisning eller noe annet "formelt", bare familie som samles til en uformell sammenkomst? Man må jo ikke kjøre et tradisjonelt opplegg med høytidelig middag, taler etc, som kanskje er det han ser for seg, og frykter.
Da jeg ble konfirmert hadde vi faktisk ikke middag. Bare kaffe og kaker hjemme i stua. Jeg har ikke så stor familie, og farsiden var uansett uaktuelle som gjester i en borgerlig konfirmasjon (etter at farfar skjelte ut min storesøster da hun valgte å ikke konfirmere seg - sa at hun ikke kom til å bli gift, for ingen vil ha en hedning :knegg: ), så det var kjernefamilien, mormor, mine to bestevenninner og ellers mest venner av familien som var der. Selv syntes jeg det var helt fantastisk, jeg var egentlig ikke interessert i selskap men syntes bare kurset virket spennende. Jeg likte ikke å sitte til bords på lange middager, var ikke så glad i mat, hatet å være midtpunkt, og orket ikke taler, i tillegg til at jeg visste at foreldrene mine egentlig ikke hadde råd til stort selskap. Jeg syntes det var mer koselig med gratulasjoner, samtaler og lykkeønskninger en til en, og et opplegg som ikke kostet noe særlig. Venner, hjemmebakte kaker, skravling, og gaver hjemme i stua var helt nydelig.
Vår eldste valgte å ikke stå til konfirmasjon. Planen var en litt "utvidet" bursdagsfeiring med litt flere gjester, litt større kaker og middag i tillegg. Vi droppa hele driten pga korona. Hun fikk endel større gaver til 15-årsdagen fra besteforeldrene enn ellers, men ikke like mye som hun ville ha fått til konfirmasjon, tror jeg.
Jeg husker ikke om jeg har skrevet det i denne tråden tidligere, men jeg har for lengst booket lokale for 07-datra, noe som er svært ulikt meg å gjøre i så god tid. Vi har ikke snakket så mye om hun kommer til å stå til konfirmasjon, men hun er mer typen som følger strømmen, så det ville forundre meg veldig om hun ikke gjør det. Jeg rakk å planlegge litt av eldstes konfirmasjon, så jeg kan bare fortsette der jeg glapp i excel-arket mitt. :knegg:
Fordelen med at det er en gutt er at vi ikke trenger å tenke på bunad. Det var jo en del styr med i forrige runde. Knerten har fått beskjed om at han kan få bunad, men at han skal være mer utvokst. Foreløpig har han skikkelige hengslete barnekropp selv om lengden begynner å ta seg opp (han passerer straks storesøster).
Jeg har spart på mine notater etter eldste for å gjøre det lett for meg selv når det er yngste sin tur i 2023. Trenger ikke finne opp hjulet på nytt, liksom.
Tjorven: Det kan jo hende han endrer mening etter hvert og ønsker seg selskap.
Ja, det er også svært uvanlig til meg å være, å allerede ha bestilt lokale. Jeg er aldri tidlig ute med noe som helst. Men nå har vi hatt en konfirmasjon, og litt erfaring fikk jeg jo derfra, slik at jeg nå vet litt mer om hva det er verdt å bruke tid på og ikke.
Det jeg lærte var blant annet at det å gå gjennom bilder og lage fotobok, og samle bilder til framvising, tar MYE lenger tid enn du tror. At jeg fikk ferdig en fotobok til eldste skyldtes kun to ting. Det ene var at jeg pådro meg koronavirus i starten av mars, før lockdown og tilrettelegging for hjemmekontor, slik at jeg var sykmeldt et par uker pga karantene og isolasjon uten egentlig å være syk, og uten mulighet til å jobbe, så jeg hadde flust med tid. Det andre var at konfirmasjonen ble utsatt fra mai til oktober, på grunn av det samme viruset. Denne gangen har jeg ingen planer om å gå for samme løsning, og har i tillegg to konfirmanter i stedet for en. Derfor innser jeg at jeg er nødt til å begynne så smått med dette nå, hvis det ikke skal ende med et voldsomt stress på slutten. Og det er jo faktisk litt koselig arbeid også, når man slipper å ha dårlig tid.
Jeg hører hjemme her, yngste er 07. Vi har så smått begynt å snakke med ham om konfirmasjon, men han vet ikke hva han ønsker ennå vedr humanistisk eller i kirken.
Her var visst kirkelig konfirmasjon uaktuelt for begge mine to. Det har de sagt siden før storesøster bestemte seg, mens hun var mer i tvil (landet på humanistisk til slutt, etter en del fram og tilbake). Jeg er mest glad for at de går for samme løsning, uansett hva det er, så vi slipper to ulike opplegg og to ulike seremonier. De går i hver sin klasse (etter eget ønske), har totalt ulike fritidsinteresser og -aktiviteter, helt forskjellige venner (også av motsatt kjønn, guttungen er aldri med guttevennene til jentungen, mens han har venninner som bor på en helt annen planet enn søsteren) etc, men akkurat her går de heldigvis med på å gå sammen, på samme kurs, med samme seremoni, og felles selskap. Selv lurte jeg litt på om de ville synes det var kjipt å måtte dele selskap og oppmerksomhet med den andre, mens storesøster fikk helt sitt eget, men det viste det seg at de tvert om ser på som spesielt positivt, de synes selv de er heldige som har en person de kan dele opplevelsen og dagen med. :hjerter:
Her har vi enda ikke fått hatt konfirmasjon for 05-jenta, så det er ikke så mye som er planlagt for 07’ern.
Men jeg tror det blir hjemme, og det blir sikkert i mai neste år da. Hun skal ha borgerlig konfirmasjon.
Bunaden er bestilt, hun må bare bestemme seg for farge, og det begynner visst å haste.
Så regner jeg med at det dukker opp litt mer å tenke på etter vi har fått arrangert for eldstejenta.
Takk for påminnelsen! Vi må vente til det åpnes for ikke-medlemmer, men jeg har i hvert fall sendt en melding moren til ei Ville kanskje skal gå sammen med.
Foreløpig er både konfirmasjon og selv bare en fest helt uaktuelt for knerten. Jeg er ikke sikker på om jeg synes det er greit. Han er så redd for å ta for mye plass, og vil så gjerne bare være i fred. Men han er jo en fantastisk fin fyr, så fortjener ikke han også litt oppmerksomhet på vei inn i tenårene?
Men jeg blir jo så usikker på om det er riktig å tvinge ham inn i noe. Særlig fordi jeg er usikker på om han virkelig ikke vil eller fordi han vil spare meg for jobben. Sistnevnte kan godt være tilfelle, for han er veldig omtenksom og skjønte godt at jeg synes dette ble en del styr rundt storesøster. Som er 2005-modell og skulle hatt sin konfirmasjon midt i den første nedstengingen. Dette lagde definitivt en del merarbeid, men så ble det fint (dog veldig lite) til slutt.
Junior skal ikke i kirken, men kjenner heller ingen som skal borgerlig. Han dier rett ut at han vil pga gaver. Selv tenker jeg at kurset i seg selv nok er bra. Ingenting planlagt.
Nei Tjorven, jeg synes det blir helt feil at du skal presse gjennom her. Han fortjener å bli tatt hensyn til i sine ønsker. :nemlig: Men jo, du bør få klarhet i om han gjør det av hensyn til dere, da ville jeg trygget han på at det er ok.
Jeg vet ikke hva min 07-er har landet på. Eldste hadde ikke konfirmasjon, ei heller noe som lignet. (Og det lever vi veldig fint med.)
Her blir det humanistisk, det har begge to vært klar på lenge. Det åpnes for medlemspåmelding i morgen. Seremonidato er satt for vår del, siden det må koordineres med kusine i annet fylke, så det ikke blir kollisjon, og da har vi bare ett alternativ. Så jeg må sitte klar når det åpner. Lokale er allerede bestilt. Jeg har identifisert hvilke kurs som er aktuelle for mine, så må jeg bare høre med dem i kveld om de vil meldes på samme gruppe eller hver sin gruppe (samme kurstidspunkt og samme seremoni). Kjenner jeg dem rett vil de på ulike grupper.
Jeg må finne noen som kan sy ferdig/sy om bunad også. Bunaden etter svigermor henger fortsatt hjemme hos svigerfar, og han har sagt at Ville kan få bruke den. Men det er visst noe som ikke er helt ferdig, og den må syes inn/om/tilpasses.
Borgelig konfirmasjon hos HEF åpner i morgen her også. Tanken var å bestille et at de små rommene på bydelshuset (vi bor rett ved) men jammen har kirken booket hele bydelshuset begge helgene til konfirmasjonsrelaterte ting. Greit at de to ligger vegg-i-vegg, men likevel. Så mye for å bruke bydelshuset for vanlige folk.
Jeg synes ikke du skal tvinge ham, men det er jo noen ganger vanskelig å finne grensen mellom å dytte dem litt utenfor komfortsonen og å tvinge dem til noe. Kan en litt større feiring av 15- eller 16-årsdagen være bedre? En av kusinene til mannen hadde familiefest da hun fylte 16 i stedet for konfirmasjon, det var veldig hyggelig. Og kanskje han er mer klar for all oppmerksomheten om et år eller to...
Ja, det er noe der, som jeg skjønner godt i forhold til det å pushe litt. Jeg har sett mange ungdommer som har vært utrolig keitete og ukomfortable med all oppmerksomhet, av typen "har forskanset seg i hettegenser", og som har vokst mange hakk på konfirmasjonsdagen sin, hvor de har vært nødt til å takle å være midtpunkt, rette seg opp, se folk i øynene, takke og smile. Og som i ettertid har innrømmet at de satte stor pris på alt sammen.
Men det er selvsagt inntil et visst punkt, ett sted går grensa for hvor mye man skal presse. Men jeg tror jeg ville ha gått en ekstra runde med å få han involvert i hva slags opplegg han kan godta, som f.eks bare en uhøytidelig familiefeiring hvor det er forbud mot taler, bildevisning, aktiviteter o.l., bare fokus på god mat og god stemning sammen med folk som bryr seg om han, og som ønsker å vise nettopp det.
Inkluderende kirke, my ass! Junior ønsket (til min overraskelse) konfirmasjon i kirken. Faren sitter klar på minuttet når påmeldingen åpner. 10 minutt seinere (og med noe knoting fra farens side) sitter gutten igjen med ett tilbud: bruk hele vinterferien din på konfirmasjonsforberedelser. Eller, ikke helt sant, han kunne få følge en «vanlig» gruppe, men må da i så fall skulke skolen et par timer annen hver uke for undervisninga for den gruppen er lagt til kl 8.15 på morgenen... Da frøkna konfirmerte seg samme sted for fire år siden fikk alle lagt til rette for dato som passet og gruppe som føltes trygg sammen med venner. Nå var det to (!) alternativ for alle konfirmanter ved tre ungdomsskoler med vanlig gruppe kl 15 på hverdager. Ingenting på kveld i det hele tatt med mindre man vil være med på «spesialopplegg» («lekekonfirmasjon» og andre greier som ikke er aktuelt for Junior).. Så kirken utgår med høye kneløft for Junior. Men vi er ikke medlem i human etisk forbund, så da spørs det jo om det er igjen (vettug) tid til han når påmeldingen åpner for ikke-medlemmer...
Her sitter nyinnmeldt humanetikerpappa klar til å melde på klokka 9. Han var sjokkert over at påmeldingssida hadde nedtelling. Man skulle tro det var slipp av billetter til rockekonserter det var snakk om. Vi har fått forhåndsbooket ønsket lokale begge de to aktuelle dagene, så det ser uansett ut som det ordner seg.
Jeez. :svett: Fikk meldt på begge to, med seremoni på riktig dag, men på annet tidspunkt enn ønsket (blir kl 10 i stedet for kl 12:30). Fikk dem ikke inn på samme gruppe, men de har samme kurstidspunkt og samme seremoni. Men den ene må ha med rollespill og den andre uten. Gudskjelov ble det jentungen som ble påmeldt rollespill. :knegg:
Det er fortsatt masse vettuge tidspunkt ledige for kursene med rollespill. Det koster litt mer, og de må være med på ei rollespillhelg, som jeg egentlig tror er litt gøy (bare ikke for guttungen min, som intenst hater alt sånt).
For kveldskurs uten rollespill er det bare ledige tidspunkt på søndagene, 8. og 15. Det er også ledig plass på kursene som går i høstferien og vinterferien.
Altså i Trondheim.
For oss var det viktig å få det på akkurat denne helga pga koordinering med jevngammelt søskenbarn. Hadde vi ikke fått plass på seremoni lørdag hadde vi valgt søndag samme helg, og likevel hatt selskapet på lørdag (pga tilreisende gjester). Det gjorde vi i storesøsters konfirmasjon. Men nå blir begge deler samme dag, bare med litt flere timer mellom seremoni og selskap enn vi hadde håpet på. Men det går jo fint. Masse tid til å ta bilder, slappe av, rette på sveisen og pudre nesen. :knegg:
Jeg har vært medlem av HEF i to år for å kunne melde meg på konfirmasjon for 2005'ern og 2007'ern. Nå ser det ikke ut til at jeg trengte det medlemsskapet noen av gangene. :snill:
Men altså rollespill, er det virkelig mange 15 åringer som liker det? Jeg skjønner det kan være gøy for noen altså, men ville tenkt flertallet ikke liker sånt. Her er det helt utenkelig.
Hadde håpet å få lørdag siden vi har tilreisende familie, men skjønner at det også må utgå. Jeg kjenner jeg begynner snart å tenke at hele konfirmasjonen bare må utgå og at vi heller får lage en koselig fest for junior....
Det ser jammen meg ut som 07-modellen ikke vil konfirmere seg i det hele tatt. Og det er helt greit, hun ser ikke vitsen i en seremoni og rituale bare fordi det er tradisjon. Det har hun jo helt rett i.
Det er ikke sikkert hensikten er at det bare er for gøy, kanskje meninga er at det skal være lærerikt? Og det tror jeg det er. Også tror jeg det er lagt opp på en måte som de fleste 15-åringer takler (det stod også det i infoen vi fikk til storesøster i fjor, at de deltar bare så aktivt eller lite aktivt som de er komfortabel med, for noen begrenser det seg bare til å diskutere problemstillingene i grupper). Antar disse konfirmasjonskursfolka har sett en 15-åring før. :knegg: Så for to av mine tre ville det nok gå helt greit. Storesøster gikk også kurs med rollespill, men rollespillhelga var planlagt samme helg som landet stengte ned, og ble naturlig nok avlyst.
Trolig hadde det gått bra for guttungen også, når han først hadde kommet dit, men jeg er glad jeg slipper jobben med å overbevise han om det.
Jeg er redd han min hadde bortadoptert seg selv om rollespill var alternativet. :knegg:
Men nå er han (TAKKET VÆRE DENNE TRÅDEN, takk!) påmeldt vinterferiekurs med reise til Utøya en av dagene. Veldig tidlig seremoni, men heller det enn veldig sen. :) Alt må bare være dekket og klart dagen før.
Nei jøss, da har 07-ern min også bestemt seg for å droppe konfirmasjon. :sukk:
Hun er heldig og har bursdag på sommeren, da. Og forhåpentligvis ikke midt i en korona-pandemi, så det er mulig vi kan få feiret henne litt skikkelig da. Neste sommer altså, når hun blir 15.
Og jøss, da har Ateist-Junior bestemt seg for kirken. For det skal alle vennene, og de får ikke velge selv, eller har gått beskjed om færre gaver om det blir Human Etisk.
Min på 16 ble konfirmert i august i fjor, i kirken. Vennene hennes gjorde også det. Forleden fortalte hun at hun valgte kirken mest pga vennene. God nok grunn synes jeg.
Det er dessverre ganske vanlig. Ungdommer blir truet med ikke få fest, ikke få gaver, bestemor vil gråte for alltid og kommer ikke i selskapet osv hvis humanistisk konfirmasjon blir valgt. Får fortalt flere slike historier hvert år (jeg har vært aktiv i hef, blant annet med konfirmasjon) og det er så trist.
Desto større respekt får jeg da, for ungdommene som er den eneste i bygda si som velger annerledes. Noen bruker flere timer hver uke for å reise til/fra kurs med buss og ferge. Fine folk, altså. :hjerter:
"Våre" ungdommer (dvs ungenes søskenbarn) i dette området er av disse. En times kjøring hver vei, og eneste fra sin bygd. Presset er enormt høyt der når det gjelder kirkelig konfirmasjon.
Her tror jeg ikke ungene engang har full oversikt over hva vennene skal. Jentungen sier at hennes to beste kompiser skal ha hhv kirkelig og ingen konfirmasjon. Ei av venninnene skal ha i kirka, resten aner hun ikke. Med guttungen og hans venner tror jeg ikke det har vært noe tema engang.
Men her er begge deler like vanlig, og det er alltid noen som velger å droppe det også. I tillegg til de som har andre religioner og kulturer selvsagt, som har andre tradisjoner. Og i familien vår har det heldigvis ingen innvirkning på oppmøte eller gaver.
I vår familie tror jeg ramaskriket hadde kommet dersom det ble kirkelig konfirmasjon. Det var jeg den siste som gjorde, mens både mine søsken, mannen og hans søsken har hatt borgerlig. Heier uansett på ungdommer som gjør sine egne valg. :heia:
Vår håpefulle har fått plass på et helt ordinært kurs såvidt jeg kan forstå, med seremoni den dagen vi håpet. Vi har også fått booket lokale. Det beste er at konfirmasjonshelgen i vår kommune er fire uker etter konfirmasjonshelgen i søskenebarnets kommune, sånn at vi får vært hos dem og de får kommet til oss. Det var viktig for alle parter.
Ja, her er også det jevngamle søskenbarnet påmeldt, det blir helga før hos oss. Det var svært viktig for oss også, derfor påmeldingsstress. Vi har to mulige helger her, mens hos søskenbarnet er det bare en helg, og det er den samme som den første helga her. Vi var derfor helt avhengige av å få melde på den andre helga, og nå er det heldigvis fikset. Da blir det konfirmasjon to helger på rad, men det blir jo bare hyggelig. Det blir siste i avslutningen av en lang rekke med konfirmasjoner hvert år. Deretter blir det trolig mange år til neste konfirmant i familien.
Borgerlig er vel snart vanligere enn kirkelig? I Oslo er det vel vanligst.
Jeg og mannen er begge vokst opp i en tid og i familier og omgivelser som var ganske "mainstream" på at det var kirkelig konfirmasjon som var "ekte" konfirmasjon, og at borgerlig var "bare for pengene".
Men bortsett fra min brors barn, som for 15 år siden valgte kirkelig, så har alle barnebarn på begge sider, så langt valgt borgerlig (eller, vent litt, er det en kirkelig på gang, tro?), og mine og mannens foreldre har ikke leet et øyenbryn. Eller, om de har det, så har de gjort det på rommet sitt. :knegg:
Det kommer veldig mye an på hvor du bor, og særlig stor forskjell på by og land der. På mange mindre steder står fortsatt tradisjonen om kirkelig konfirmasjon svært sterkt, og den holdningen du og mannen er oppvokst med lever i beste velgående veldig mange steder. En av mannens barndomsvenner (som fortsatt bor på hjemstedet) spurte, da vi sa eldste fikk bestemme det selv, om det ikke var bedre om vi voksne tok den beslutningen for henne, fordi hun risikerte stor belastning ved å skille seg ut, dersom hun valgte borgerlig. Litt komisk egentlig, med tanke på pågangen på påmelding til humanistiske konfirmantkurs. :knegg: Og ungene her er veldig lite opptatt av det, alle har venner som velger ulikt, eller det skal i alle fall godt gjøres å ha en vennekrets der alle tilfeldigvis velger det samme.
Men der de vokste opp må man altså fortsatt være sterk og modig for å gå mot strømmen og konfirmere seg borgerlig. Det er stort sett ingen som gjør det, barnas søskenbarn er stort sett de eneste. Og de blir sett på som "spesielle".