Mannen har fått ny jobb like i nærheten. Min jobb ligger også i nærheten, men av helsemessige (og late, må jeg innrømme) grunner kjører jeg. Mannen kjører også nå i sin nåværende jobb. I den nye jobben kan han gå, sykle eller ta bussen. Jeg kan ikke ta buss, men jeg kan ofte sykle. Vi må bare begge to skaffe oss sykler. :sparke:
Vi har altså to biler nå, og vi mener vi kan klare oss med én. Vi liker ikke å bruke mye penger på bil. Vi har tilgang til lading og ønsker oss en elbil som kan kjøre litt langt. Vi kjører en del på ferie. Har sjekket litt og mener at Kia Niro kan dekke de fleste av våre krav. Den koster mellom 350 og 420. Jeg synes det er litt mye, men det vil kanskje lønne seg i lengden.
Vi har litt dårlig(?) erfaring med å bytte inn biler. Føler vi får så sykt lite igjen for dem, jeg tenker ofte at vi har blitt lurt... Samtidig føles det trygt med innbytte i forhold til selv å stå ansvarlig for salg av bruktbil.
Pr i dag har vi en Mitsubishi iMiew. Den kostet oss 150 da vi kjøpte den, og vi vil nok få lite for den, dessverre. Vi har ca 1500 kr i månedlige utgifter på den (absolutt alt medregnet) og ikke lån. I tillegg har vi en Hyundai Tucson. Er glad i den, kostet litt over 300, men den har vi totalt (alt medregnet) 7000 kr i månedlige utgifter på. Da regner jeg ikke med bompenger, for vi bruker elbilen i bommen.
Vi har (hjemme) én gratis parkeringsplass og én vi betaler 350 kr/måneden på. Så den utgiften vil vi spare. Vi vil i tillegg spare bensin og foreløpig bom.
Hvordan bør vi gå fram for å få mest mulig for pengene, holdt jeg på å si? Hvordan selge ikke bare én, men to bruktbiler og komme best ut av det?
Vi solgte 2 biler privat på finn i året som gikk. Vurderte ikke innbytte fordi man kan få mere for de selv. Vi fant verdi på en webside som angir bruktpris basert på modell og kjørelengde. Vi fikk mer for vår familie 7 seter en siden anslo, vi fulgte med på finn for å se hva som gikk fort og ikke. Kjøperen av vår bil tok kontakt ca 15 min etter at vi la ut annonsen.
Den andre bilen var eldre og liten og vanskeligere å selge, brukte kanskje 1 uke. Gikk ned i pris for å bli kvitt den.
Det ser ut til at vi kan selge bilene for hvv 77000 og nesten 200000, det synes jeg høres mye ut. Bilforhandleren fortalte mannen min i dag at en tommelfingerregel er 50% på fire år. Det synes jeg er veldig lite igjen.
Ja, selvsagt, men vi har levert mange biler inn i årenes løp, og det er helt utrolig hvor lite vi har fått for dem. En gang fikk vi 30000 for en seks år gammel Peugeot 307SW, fordi forhandleren påstod han måtte reparere den for 100000 for å kunne selge den. Det var ikke helt riktig.
Bilforhandleren vil heller selge nye biler enn bruktbiler. Særlig gjelder det bruktbiler som er mindre attraktive. Da prises innbytteprisen lavt, slik at kunden heller skal velge å selge bilen selv.
Som kunde må man veie pris opp mot ekstraarbeidet det er å selge privat. Vi har alltid endt med å selge privat når det har vært aktuelt. De 2 siste gadd vi ikke få taksert i forbindelse med innbytte engang.
Har du sjekket på Finn? Sammenlign litt der.
Det er ofte høy kmstand som drar ned i pris. Dine biler har ikke gått så langt om de kun står på 50000km og er 4år gamle.
Vi må bytte selv da vår nær 20 år gamle Fiat Punto begynner å få flere mangler og er ustabil. Det ser ut til at forhandlerene har mange bruktbiler, det er veldig mye å få leaset. Jeg står i kø på nye Peugeot 208-e, men den er ikke leveringsklar før til påske. Jeg vurderer å kjøpe Kia Niro elektrisitet + bensin. Det vil gi oss 90% forbruk på el og en bil vi kan kjøre langt med uten rekkeviddeangst. E-Niro er fulltegnet, men det ligger noen ute til 450 000,-. Vi bruker nå 3000,- i året på bom, det forvarer ikke 150 000,- dyrere bil for å få ren el. Vi kjører 7000 km i året, det er nok lavt.
Mest mulig for pengene må vel være å beholde Mitsu'n og selge den andre? Hvis den er bare fire år og har gått bare femtitusen, så varer den ti år til? Jeg skjønte ikke hvorfor dere trenger helt ny bil hvis det kun er for ferie- og helgebruk.
Fordi det er en dyr bil i drift, og vi kjører mye, ikke bare ferier/helg. Vi kjører mange mil hver eneste ettermiddag, dessverre (ikke til/fra jobb). Også i bom, og i rushtiden i bom. Foreløpig er bom gratis med elbil her vi bor. En ny (rimelig) elbil vil være langt billigere i lengden.
Tucson? Nei, en helt vanlig bensinbil. Den var rimelig i innkjøp, men koster oss 7000 kr i måneden og vil koste oss langt mer dersom vi ikke hadde hatt den lille elbilen, som vi bruke så mye vi kan. Den store bilen brukes temmelig lite.
Jeg har faktisk lurt på om det vil lønne seg å selge bensinbilen. Den er sykt dyr i drift og vil bli betydelig dyrere i drift hvis vi har det som eneste bil. Da må den kjøres den enormt mye mer i hverdagen i tillegg til masse bompenger, så alt dette må plusses på.
Men det er samtidig dyrt å kjøpe ny og større elbil.
Kjapp hoderegning fra mannen: Bensinbilen koster oss pr i dag 6550 kr/måneden med temmelig lite kjøring (fordi vi bruker elbilen mest) og eksklusiv bompenger.
En Kia Niro til 380000 vil koste oss ca 5300/måneden. Da vil vi i tillegg spare over 1000 kr/måneden på å ikke ha den lille elbilen.
Å bare ha Hyundaien er dermed ikke lønnsomt. Å bare selge elbilen vi har nå vil vi faktisk tape på, selv om vi da sparer utgifter til parkering.
Beklager hvis jeg virket litt nesevis. Det traff et svært ømt punkt, for det er jo ikke akkurat sånn at vi kjører rundt litt sånn bevisstløse. :knegg: Vi kjører 3-4 mil hver ettermiddag, ofte i slutten av rushtrafikken (også i helgene), ofte mer, og det er noe av det jeg misliker mest i livet mitt, men som jeg ikke kan gjøre noe med. Det er en faktor i livet mitt som ofte føles tungt og deprimerende. Det tar mye krefter og ikke minst tid.
Vi er også i en situasjon at vi må kjøre et par mil de fleste ettermiddager. Stort sett gjennom bom (i utgangspunktet kan vi omgå den, men må da kjøre ganske mye lengre). Vi har også bom til jobb. Vi regnet på at det svarte seg å kjøpe en ny elbil. Dessverre må vi også beholde dieseldyret - trenger den til å kjøre til hytta, samt dra hestehenger. Synes å erindre at vi betalte et par tusen i diesel per måned og så ville bompengene kommet i tillegg - vi hadde nok nådd maks antall passeringer per måned.
Det er det samme her. Vi går fra at én av oss kjører i bom til jobb til at ingen av oss trenger det. Det vil si, det er bompassering i den nye jobben også, men bil er ikke nødvendig. Én bil gjør at vi må planlegge litt mer om ettermiddagene, men det lar seg gjøre.
Vi kjører også en del i ferier, men jeg vil gjerne at vi skal klare det også elektrisk. Et vennepar av oss kjørte elbil til Spania i fjor. De har riktignok en spinndyr Tesla. Ikke aktuelt for oss i måneskinn.
Den ettermiddagskjøringen vår er jeg så utrolig lei av at jeg periodevis har lyst å gråte. Jeg ser heller ingen ende på det foreløpig, og jeg vil rett og slett spy. Og joda, det er mannen som tar det meste, men det stjeler jo masse av vår fritid. Men det må jeg bare leve med.
Bommer, ja! Det er bom «overalt», og til og med jeg, som i utgangspunktet ikke har vært noen bompengemotstander, har begynt å bli sur... Det er høye avgifter og det rammer urettferdig.
Jeg var med på demonstrasjon i dag. Min første. :digger:
TV2 var der og filmet og intervjuet så spent på om det kommer på nyhetene. :)
Vi har regnet litt på drivstoff og har funnet ut at vi hadde spart rundt 50tusen i bom og drivstoff om vi hadde bytttet. Men vi er ikke helt der enda. Synes det høres skummelt ut å bare ha en elbil. :cool:
Hvis jeg skulle solgt bilen min sjøl ville jeg hatt den på en NAF-test først, og sørget for å skrive i kontrakten (nb, viktig med kontrakt) at den selges som den er, eller lignende.
Det er ikke så lenge siden det var et stykke i avisa om en som kjøpte bruktbiler uten å betale for de, så sørg for at betalingen skjer på en ordentlig måte.
Hvor mye ansvar har man egentlig for en bil etter å ha solgt den selv? Kan man forsikre seg mot alt i en kontrakt?
Mannen er veldig skeptisk til å selge selv, nettopp pga dette. Han sier at vi uansett må undersøke innbyttepris og evt avslag på ny bil. Han sier at man ikke har noen garanti for å få solgt på Finn. Mulig jeg er naiv, men jeg synes det høres latterlig ut. Han snakker også om at det kommer an på når vi evt får den nye bilen vs tiden det tar å selge. I mine øyne høres det ut som unnskyldinger for å bytte inn bil hos forhandler, som vi alltid har gjort og som jeg mistenker han synes er «trygt». Jeg høres sikkert litt irritert ut nå :knegg: , men det er fordi jeg ikke er interessert i å tape masse penger.
Det finnes også en nettside der bilforhandlere byr på bilen din. Vi vurderte det, og fikk en pris av de. Den var såpass lav at vi tenkte å forsøke finn først, vi solgte for 40 k mer enn den tjenesten tilbød. Finn er ikke skummelt. Det verste som kan skje er at dere må redusere prisen.
Vi solgte bil via en lokal Facebookgruppe sist. Men dette var en billig bil, diesel og automat så den var relativt lettsolgt. Skrev så klart kontrakt. Den var gått langt og eneste feilen var at AC ikke virker, noe vi så klart opplyste om og skreiv i kontrakt.