Vi har i en periode diskutert å pusse opp deler av boligen vår, (primært baderom og utskiftning av gulv i hele første etasje) vi flyttet inn for nærmere tre år siden i et hus fra sent på 80-tallet og har siden det pusset opp litt her og der, men vi puttet alle pengene fra vår forrige bolig inn i kjøpet av dette huset for å ha minst mulig lån. Anyways, vi trenger etterhvert et nytt bad, som vi har spart til, men vi er ett stykke den summen vi trenger foreløpig. I diskusjon med andre så får jeg alltid tilbakemelding om at oppussingsprosjekter over en viss størrelse, la oss si rundt 30-40 tusen, er noe folk låner penger for. Er vi virkelig så rare som sparer? Jeg opplever at folk rundt oss ikke er det minste bekymret for gjeld, ikke betaler mer enn de må og kjøper ny bil med lån når lånet på den andre er betalt ned.
Vi gjør begge deler. Sparer, men kan også fint låne. Har ikke noe mål om å ha minst mulig i lån, vil heller ha litt luksus. Høres fælt ut når jeg sier det sånn, da...
Vi har rammelån og bruker av det når vi skal kjøpe ny bil eller lignende. Vi sparer ingenting men putter alt vi har til overs inn på lånet siden det gir best avkastning. At lånet da øker innimellom er derfor naturlig, men vanligvis går det ned med ca 30000 i måneden.
Litt begge delar her også. Vi passer sjølvsagt på at lånet ikkje vert for stort, har i perioder betalt ned lånet fortare enn «planen», men seinare tatt opp noko meir lån. Oppussing tek ofte si tid her i huset, då er det enklare å ta utgiftene undervegs også.
Vi har fleksilån, og vi har brukt den muligheten til enkelte prosjekt. Men da har det vært "nødvendige" prosjekt, som badet som ikke hadde godkjent membran, oppgradering av utleiedelen eller bygging av carport. Resten av prosjektene våre er av så liten størrelse at vi har klart det uten å låne mer.
Vi betaler mer ned på lånet mer rammelån enn om vi hadde hatt vanlig lån, for å kunne være fleksible på sånne ting om det trengs.
Småoppussing tar vi mer over langs, men da vi pusset opp hele underetasjen for tre år siden refinansierte vi, ja. Det ble ikke de store ekstrakostnadene heller, så det lever vi fint med. Vi må også ta et bad om ikke så alt for lenge, da vil jeg tro vi gjør det samme hvis vi har mulighet til det. Oppussingen sist økte verdien på huset med en halv million, så det er jo en investering det også. Nå har vi valgt å bosette oss et sted der boligprisene ikke er helt koko, så lånet var ikke avskrekkende i utgangspunktet. Hadde vi hatt veldig høyt lån, måtte vi tenkt annerledes.
Vi sparer, jeg har ila sommeren 300 000,- til bil. Vi har ikke lånt på 15 år, aldri rammelån, ingen annen gjeld. Vi har aldri tatt maks lån, da er det mulig å spare. Mann har vært arbeidsledig lenge. Jeg arvet 50 000,- i 2001, ikke så mye da, men svært viktig tilskudd til egenkapitalen.
Jeg liker ikke lån, så vi sparer. Lever heller med stygge bad og dårlige vinduer i noen måneder til enn å ha større lån. Men vi sparer ved å betale inn ekstra på fleksilånet, så sånn sett kan man si at det er lånefinansiert.
Vi sparer ikke; så lenge vi har lån, lønner det seg å betale ned på det når vi kan i stedet for bygge opp kapital et annet sted. Det er summen av lån/dag som teller, så vi øker rammelånet når vi må og betaler ned så fort vi kan.
Det aller meste av sparemuligheter uten høy risiko eller binding er mindre gunstig enn å betale ned lån, vel? Å ha penger i banken gir ingenting, å ta penger inn og ut av fond lønner seg ikke hvis du ikke har sykt peil eller har egen lisens så du slipper å betale avgifter (og uansett må du skatte for utbyttet).
Jeg sparer fordi vi har separat økonomi. Noe på konto, noe i indeksfond. Og vår bank tar godt betalt for fleksilån, de anbefalte det ikke til oss som ikke benytter kreditt. Bruker banken fordi det er bedriftsavtale som gir markedets laveste rente.
Vi sparer ikke til store prosjekter, uten st jeg helt kan si hvor grensa går. Vi låner ikke til bil da, det sparer vi opp til. Det hender vi betaler ned ekstra på lånet, og resten av pengene bruker vi på ferie. :humre.
Vi har bufferkonto da. Så helt uansvarlige er vi ikke. Vi har uansett såpass lavt lån på huset at det ikke er så nøye (lavt nok til at vi fint hadde klart både renter og avdrag hvis begge ble arbeidsledige en periode). Det er ikke ofte vi har økt lånet, to prosjekter så langt, men kunne fint gjort det igjen hvis vi syns vi trengte det.
Vi(mannen) gjør mye selv, så endel oppussingsprosjekter har blitt tatt litt etter litt og vi har puttet inn penger etter hvert. Vi er snart ferdig med kjelleren og det har vi holdt på med lenge og spyttet inn penger litt etter litt. Vil tro det ender på noe over 100.000 til slutt for materialer og elektriker, men har ikke lånt for å få det til. Vi har også skiftet tak, en del vinduer og bordkledning på halve huset for et par år siden, det tok vi heller ikke lån for å gjøre. Det som nok kan bli litt verre er at vi har lyst på et ekstra bad og det gjerne før ungene flytter ut, så ikke umulig at vi ser på å få det til ved å bake det inn i huslånet og muligens forlenge det noe, for vi har bare 6 år igjen å betale ned på huset.
Har ikke inntrykk av at folk tar opp egne lån for å pusse opp, det vanlige er vel refinansiering eller flexilån. Men det er nok enkelte som gjør det, for jeg ser jo reklame for forbrukslån der de snakker om at nå slipper man å spare for å få nytt kjøkken.
Vi har fleksilån på deler av lånet, så når vi laget nytt bad i vinter så brukte vi av dette. Det er dog slik vi sparer, vi har ikke egen sparekonto, men betaler mer inn på lånet enn vi må. Mindre investeringen går av de vanlige kontoene.
Tror du tolker svarene helt annerledes enn de som skriver at de sparer, HI ber om tilbakemelding på om alle låner, og så har ganske mange svart at de sparer.
Det betyr jo ikke at det galt å låne opp for større prosjekter..
Det å betale ned ekstra på lånet er jo også en måte å spare på. Vi har betalt inn en god del på lånet etter at vi kjøpte, og øker det igjen når vi skal pusse opp kjøkkenet. Om man kaller det lån eller sparing blir jo et definisjonsspørsmål.
Håpløst for oss å spare til store prosjekter som bad og kjøkken, fordi vi ikke pusser opp før det et så slitt at ALT må tas, så det blir dyrt. Husker ikke om vi tok opp ekstralån eller refinansierte da vi pusset opp badet i 2008. Nå har vi fleksilån, noe som er greit nå som vi satser på pusse opp kjøkkenet om et års tid.
Vi sparer i fond, men rører ikke de pengene. Det er krisepenger og ingenting annet. Siden vi ikke sitter på noen verdier, er det vårt eneste sikkerhetsnett.
Vi ville sikkert refinansiert = lånt mer hvis vi skulle f.eks pusset opp badet, det er vel ikke urealistisk at det koster rundt 200 000 og det orker ikke jeg å spare opp først.
Vi pusser sjelden opp og bytter bil ca hvert 7, år. Vi låner og sparer noe. Men bruker ikke mer av sparepenger enn at vi likevel kan ha ferie. I fjor bygde vi stor veranda. Lånte til arbeidet, brukte sparepengene på materialer.
Jeg er bare jeg, men siden jeg sitter med et to år gammelt hus, så trenger jeg ikke bekymre meg over store oppussingskonstnader på lang tid. Og det var også grunnen til at jeg valgte å bygge nytt hus og ikke kjøpe et oppussingsobjekt.
Min sparing består i at jeg betaler mye raskere ned på topplånet jeg har utenom husbanklånet som jeg foreløpig har avdragsfrihet på. Målet er å betale ned topplånet før avdragsfriheten er over, og så betale raskere ned på husbanklånet da. Men jeg sparer til andre større utgifter. Siden jeg betaler raskere ned på topplånet, så har jeg mulighet til å spørre om avgiftsfrihet eller betale minimum på det lånet dersom det skulle knipe ekstra.
Takk for gode svar, interessant å høre hvordan folk gjør det!
Vi er nok i overkant risikoaverse, og jeg har en mann som helst skulle vært gjeldfri, men vi (jeg) prøver å justere oss litt etter hva som faktisk er fornuftig på lang og kort sikt. Jeg veksler mellom å tenke at vi fint kan spare og at det tar den tiden det tar, samtidig som vi også kunne ha tatt opp lån (da tenker jeg på øking av lånet på huset) og sikkert også betalt det ned i den perioden vi allikevel sparer.
Vi tar oppussing litt og litt. Fra mnd til mnd. Prøver å spare hver mnd. Før jul 2018 så pusset vi opp badet. Har en handyman så det kom på ca 100 000 og da betalte vi vel 30 fra flexilånet.
Men betaler mere enn vi trenger så det er allerede betalt tilbake. Og vi har et flott totalrenovert bad.
Det kommer jo an på hvor stor gjeldsgrad man har også da. Vi har gjeld på ca 2,8 mill på to enheter (hytte og leilighet) som har langt større verdi. Vår inntekt er ca 1,4 mill i året. Jeg tenker vi fremdeles har en del å gå på uten å risikere rentebonanza som vel er det verste som kan skje. Vi har gode forsikringer hvis en av oss skulle falle fra.
Jeg tenker at vi er i litt ulike situasjoner og har ulike utgangspunkt. Vi har vært nødt til å pusse opp fordi vi bor i et hus som ikke er helt nytt og iallefall det arbeidet som har vært gjort med tak, bordkledning og vinduer var nødvendig for å unngå at taket ble lekk og veggene begynte å råtne og det da gjerne medførte skader som hadde gjort det enda dyrere. Men all oppussing innendørs til nå har vært mest maling og billige oppgraderinger. Unntaket er kjelleren som gjør at vi nå får et hus som kommer til å fungere når vi om få år har 3 tenåringer i huset. Jeg tør ikke tenke på hva det hadde kostet dersom vi skulle brukt fagpersoner til å gjøre alt arbeidet, men nå får vi straks nesten 50 kvm ekstra boareal og har altså brukt litt over 100.000 på å få det til. Vi bor i en enebolig fra tidlig 80-tallet og ute i distriktene, men vi har også vært heldige og kjøpte det på et tidspunkt da prisene var nokså lave. I tillegg hadde jeg en tomt som ble solgt og som dekte nesten halve kjøpsprisen. Derfor er vi en situasjon der vårt huslån er kanskje en tredjedel av det vi måtte betalt for å leie noe tilsvarende vår bolig og kan derfor sette av penger til vedlikehold og oppussing.
Vi har ikke gjort det, men tæret på buffer etter hussalg. Nå er de pengene brukt opp så dersom noe skulle skje nå så må vi det. Vi sitter på eiendom med vedlikeholdsbehov så at vi får mer lån er ganske sannsynlig. I helga har jeg drevet med oppussing på småbruket, men her har vi gjort masse de siste fem årene uten lån. Det er hauggammelt og det er massivt behov. Jeg trives her, men hadde det vært bare opp til meg så hadde vi solgt og brukt penger på huset i stedet, men dette er mannens arv og hans tilknytning til stedet er sterk. Så her står vi da med fem bygninger på en fritidseiendom. Ellers så pusser vi lite opp egentlig. Den stygge murmalingen som vi skraper oss opp på i gangen, trappa som er stygg, badet som er vanskelig å hilde rent, vindu som lekker luft osv osv må vente til vi får bedre råd. Oppussing står altså ikke høyt opp. Det vi skal gjøre er graving på tomta, men det handler om vann og for å forhindre katastrofe på sikt. Innimellom savnet jeg rekkehus i borettslag selv om jeg elsker huset. I vår har vi slitt litt med kontantbeholdningen som gjør at en del småkjøp står på vent. Men vi har lån på 1,5, begge jobber hundre prosemt og vi sitter som sagt på fritidseiendom så det handler om prioriteringer.
Det kommer jo helt an på hva det er som skal pusses opp, grad av nødvendighet og sluttsum. Er det et bad som MÅ pusses opp eller er det ønske om ny parkett, liksom?
Vi lånte til oppussing av badet (det var i MÅ-kategori, vi lakk ned til naboen), men vi kommer ikke til å låne for å legge ny parkett på stua selv om den er hullete. Da får vi spare og skifte når vi har råd.
Vi vedlikeholder når vi må, og pusser stort sett ikke opp. Unntaket var kjøkkenet for noen år siden, som ble såpass rimelig at vi slapp å låne (minst mulig jobb med mest mulig effekt, kjøp av brukte hvitevarer og god planlegging).
Men vi bygde ut fra 100 til 140 kvadratmeter for ca. 12 år siden, og det lånte vi til.
Det er jo naturlig å svare utifra sin egen situasjon i en tråd som dette, så jeg kan ikke helt se at at "nei, vi sparer fremfor å ta opp lån", er å skryte? Men, hur som helst - vi låner når det er behov for reparasjon/oppgradering så lenge vi er innenfor det vi tenker er et greit nivå på lånet MED avdrag og nedbetalingstid innen jeg står med en fot i grava. Med høyde for økte renter og tap av inntekt. Vi driver ikke med oppussing fordi det er gøy med noe nytt, men mer kjipe greier som oppgradering av el-anlegg, drenering rundt huset og ny (rett og knirkefri) terrasse.
Det er jaggu ikke rart gjeldsgraden i Norge er katastrofalt høy, når dette er reaksjonen når folk sier at de ikke tar opp gjeld for å pusse opp.
Ja, jeg er flink til å spare, og jeg er stolt av det. Det betyr ikke at jeg ikke skjønner at vi er heldige i min familie som har såpass inntekter at vi har råd til å spare. Men det er jaggu mange her i landet som har større inntekter enn oss, og som ikke sparer ei krone. Høyt forbruk, med sin miljøbelastning, er ihvertfall ikke noe å trakte etter, og jeg er stolt over alle de små og store grepene vi har gjort og fortsatt gjør, som har resultert i at vi nå har full kontroll på sakene våre og kan klare å leve på en inntekt og spare resten. Hvis det ikke blir orden på disse AAP-greiene, så er det ikke sikkert det blir noe sparing etter nyttår, men vi vil ihvertfall kunne klare oss uten å ta opp mer gjeld.
Jeg er egentlig ganske frustrert over at det ikke går an å ta en skikkelig diskusjon på forbruk og sparing uten at det popper opp stråmenn fra alle kanter. Vi har et sjukt overforbruk i Norge i dag, og kan ikke fortsette slik. Vi har ikke flere jordkloder å bruke, og økonomien kommer til å gå på ræva hvis folk fortsetter å ta opp forbrukslån i tide og utide. Samtidig er det en gruppe av befolkningen som virkelig kunne trengt litt mer handlingsrom, og som kanskje ville bidratt til redusert forbruk hvis de hadde en litt større buffer å tære på (jmf Vimes teori om støvler). At de ikke har noen buffer skyldes 99 % inntektssiden, men det er også en bitteliten del der som skyldes den dårlige sparekulturen vi har her i landet. Den gjennomsyrer til og med velferdssystemet vårt. Hvorfor i all verden har vi krav i sosialstønadssystemet om at folk må bruke opp hver ei krone av sparepenger og selge huset sitt før de kan få hjelp? Det gir da virkelig ingen mening å dytte folk med ujevn inntekt eller dårlig råd inn i dyre leieboliger!? Å føre folk ut i verre fattigdom gjør at det vanskeligere å komme seg ut av den: www.dagbladet.no/kultur/det-er-dyrt-a-vaere-fattig/62226770
Men dere som sparer: Hvis dere hadde brukt de pengene på å betale ned lånet så ville dere jo fått lavere rentekostnader på lånet? Og sluttlånet etter oppussing vil jo være det samme om dere hadde betalt ned og lånt opp eller om dere sparer og betaler utenom lånet? :gruble:
Vi pusser ikke opp, men når vi nå engang må ta badet, så vil vi øke lånet. Vi betaler jo ned så mye på lånet som mulig hver måned, i stedet for å sette av penger til sparing.
Enig med timar, hva er lån og hva de sparing? Det går inn i en annen for min del i alle fall. Vi kunne helt sikkert ha spart mer. Vi bruker mye på fritidsinteresser og på hverdagsluksus som pizza på restaurant, ut og spise lunsj. Har hus, to biler og en liten hytte. Den kunne vi nok ha solgt, den blir veldig lite brukt, men det hadde nok ikke blitt godt mottatt.
Vi har mer eller mindre levd på min lønn de par siste årene, og det har tært på bufferen. Nå har heldigvis mannens firma fått nye oppdrag og vi kan vente inn noen gode innbetalinger derfra de neste par årene. Men vi finner nok noe å bruke de pengene på også. Håper å kunne betale noe på lån, men vi trenger snart en ny bil, så det blir det førstedivisjon sparer litt til. Har lån på min bil i 4 år til, så bra hvis vi kanskje kan betale litt raskere ned på det lånet, da blir det mer rom for en ny bil til.
Jeg tenker at forskjellen er om man tar opp nye lån eller ikke. Hvis man parkerer sparepengene i et fleksilån så er det etter min mening ikke forskjellig fra å parkere dem i en sparekonto. Men hvis man tar opp et ekstra lån, eller øker låneramma, så blir det noe annet.
Vi sparer, og siden vi har et stort, gammelt hus, så renner det ut penger støtt og stadig.
Det er sikkert mer fornuftig å justere lån, så lenge man 1) låner godt innenfor det man kan betjene og 2) oppussingen gir minst like stor verdiøkning som investeringen er, men dette føles bedre. Og vi har mulighet til det.
Ja, ihvertfall deler av større prosjekter.
Vi totalrenoverer et hus nå, kjøpesummen av huset gjenspeiles i hva som bør gjøres, hvilket er innkalkulert. Vi mener investeringen gjør at boligens verdi øker tilsvarende.
Man er i forskjellige faser i livet. Som nyetablerte småbarnsforeldre prioriterte vi annerledes.
Det finnes ikke billigere lån, vi har 20% av boligverdi i lån. Nærmer oss 50 år, har ikke økt gjeld eller leaset bil siden 2005. Jeg er formuende, ser ikke målet med å investere og bruke. Men ja verdien på sparekontoen er negativ, men ærlig talt, så mye penger er det ikke at det er en kostnad. Men nå skal pengene brukes, bytte ut 19 år gammel Fiat, et IKEA kjøkken fra 1990 med 20 år gamle hvitevarer som synger på siste verset, og nå må oljefyren tas. Sparingen har formål, langsiktige penger i flere indexfond.
Jeg tenker at å lånefinansiere vel så gjerne kan kalles å reinvestere formue. Med den vanvittige boligprisveksten som har vært de siste to tiårene så har mange store formuer i boligen sin, og lav gjeldsgrad. Om man da velger å øke gjelden på boligen for å pusse opp badet så er det vel mer snakk om at man gjør noe egenkapital likvid og reinvestere i boligen, hvor boligens verdi øker (minst) tilsvarende oppussingskostnaden. Da handler det bare om gjeldsbetjeningsevne, om man klarer høyere rente og avdragsbelastning etterpå. Og så er det jo lurt å ikke gjøre det samme fordi man vil bytte farge på veggene og sånt noe, for da er det fort forbruk, som vel kanskje er smartere å ta over lønna.
Men du er enig i at om du sparer til du når 100 000 og så bruker det på nytt bad, eller om du putter de sparepengene til å betale ekstra på lånet, og så øker lånet med 100 000, så er det akkurat det samme? Minus differansen mellom renter på (det litt mindre) lånet og rentegevinst på sparepengene, som er mindre?
Det kan godt hende vi låner for mye, men det lønner seg altså ikke å spare penger man har tenkt å bruke, så lenge man har fleksilån som ikke står i null.
Enig Candy Darling. Men om vi skulle benyttet fleksilån måtte vi byttet bank, dagens bank gir høyere rente på hele lånet pluss økt månedlig adm gebyr. For med økt rente og økt gebyr er det lite differanse på 100 000,- mindre gjeld etter fradrag og 100 000,- på en sparekonto. Banken gir markedets beste renter på sparing. Og igjen, fleksi gir litt knotete økonomi for samboere med 50/50 når inntekten blir svært ulik. Jeg svarer HI på hva vi har gjort, ikke hva jeg mener andre skal gjøre.
Vi driver generelt ikke å pusser opp. Men nå har vi fått fleksilån på huset for å kunne dekke inn ny bil (billigere enn billån) og for å kunne bygge et ekstra rom. Billigere enn å kjøpe ny bolig med et soverom til hvert av barna. Drømmer om en pen stue og nytt kjøkken, men det får komme senere.
Hvis man har en litt grei bank trenger man jo ikke fleksilån? Vi har ikke det, siden det gir høyere rente, men har betalt inn ekstra likevel, og økt lånet når vi har trengt det i forbindelse med oppussing. Men man må jo ha en buffer hvis man ikke har fleksilån da, det er jo ikke så gunstig å øke lånet så ofte.
Vi både sparer og låner, men til bil eller større oppgraderinger på huset har vi ikke mulighet til å spare opp, så da låner vi.
Billån betaler vi alt vi kan på, for det er dyrt, og objektet man har belånt faller raskt i verdi. Men huslånet har vi lang nedbetalingstid på.
Vi ønsker å ha en romslig økonomi nå mens vi har unger hjemme, ikke med tanke på å kunne ha et høyt materielt forbruk, men å investere i livskvalitet, det å kunne velge å jobbe deltid i perioder mens ungene er små, vi har forlenget foreldrepermisjonene til 2 år for alle 3 ungene, ha råd til å dra på ferie (nei, flyr ikke til Asia og USA, men Norgesferie må man også ha penger til), ungene får gå på de fritidsaktivitetene de ønsker osv. For oss gir det ikke mening i å betale alt vi kan nå for å få kjempegod råd når vi er 60.
Vi har begge sikre jobber med gode pensjonsordninger, så valget vårt er selvfølgelig preget av det.
Jeg er veldig enig i dette. Nå har vi nettopp kommet oss inn på boligmarkedet for første gang, og etter å ha brukt våren til å se på boligannonser er jeg ganske frustrert, overrasket og bekymret over hva som markedsføres som leiligheter med oppussingsbehov, renoveringsbehov og moderniseringsbehov. Helt greie, normale, ikke-fancy leiligheter med fungerende kjøkken og bad. Ikke spesielt stygge, men helt ok.
Nå ender vi riktignok opp med å pusse opp en del i den leiligheten vi har kjøpt, vi maler vegger og bytter gulv. Bare fordi de gulvene som er der er så ekstremt stygge, og ulike i hvert eneste rom i hele leiligheten. Så jeg er jo absolutt en del av det selv.
Vi har dog ikke tatt opp lån for å gjøre det, om vi ikke hadde fått en betydelig sum i bryllupsgave av svigerforeldrene mine, måtte vi levd med de stygge gulvene. Og det hadde vi gjort.
Vi refinansierte lånet vårt da vi pusset opp, men det var snakk om et stort oppussingsprosjekt der vi skjøt inn bl.a. arv. Vi er heldige med at prisveksten har gjort at gjelden vår bare er en liten andel av verdien på huset.
Jeg sparer til neste miniprosjekt. Malejobben for 5 år siden var ikke spesielt god, så det blir ny maling når jeg har spart nok til det. Grunnen til at jeg skriver at "jeg sparer" er at mannen min ikke ser behovet, og siden det irriterer meg mest, får jeg heller ta det på meg enn å gå rundt og vente til han ser behovet.
Jeg er enig med gajamor. Hva folk ser på som ting som "må tas" er jo langt utenfor "må" - det er "har lyst på".
Det blir et nesten kollektivt bedrag også. Da vi hadde renovert huset så måtte jeg slutte helt å lese om interiør, se oppussingsprogrammer på TV, osv., fordi jeg begynte å føle det som omtrent en moralsk forpliktelse å ha det lekkert og schmekkert hjemme.
Jeg husker at en eller annen her inne hadde kjøpt bolig og la ut bilde av kjøkkenet og lurte om det burde renoveres. Svarene var stort sett i kategorien at det var umoderne og nok burde byttes ut, ja. Det var helt identisk med MITT kjøkken, som jeg ELSKER, og som jeg nå tenker å bytte ut fordi det er ufattelig slitt, og overhodet ikke fordi det er fra tidlig 80-tall.
Jeg skiller absolutt mellom «må» og «har lyst til». Vi måtte renovere badet som manglet membran, og vi måtte ha carport/bod til bil og sykler. Resten er jo «har lyst til». Og sistnevnte gjøres i langt mindre grad enn jeg hadde trodd da vi flyttet hit. Og det er nok bra.
Det er ingen tvil om at folk har særdeles ulike standarder, nei, for hva som "må" pusses opp. Da vi i 1999 flytta inn i leiligheten etter mine besteforeldre, der verken kjøkken, bad eller øvrige rom hadde blitt renovert på noen positiv måte siden 1957 (noe var malt, og delvis avskallet), vil jeg si det føltes nødvendig å pusse opp skikkelig. Men aldri i livet om vi nå hadde pusset opp på nytt nå etter 20 år, hvis vi fortsatt bodde der - utover å kanskje male tapetet i stua. :o Vi (eller i alle fall jeg) er rett og slett ikke så interessert i interiør, ommøblering, oppussing.
Vi skiller også absolutt mellom må og har lyst til når vi går i gang med prosjekter, selv om jeg fra tid til annen kan kjenner på at jeg har "lyst på". Min mann er ikke norsk og synes generelt at vi har det for ryddig, likt og nytt i Norge :Knegg:
Vi totalrenoverer et hus nå, og ja vi låner ekstra til det, men så lenge det er innenfor rammene våre til hva vi fint klarer for å ha i lån, så er jeg ikke bekymret for å låne til oppussing, for vi får jo ny takst på huset også sånn at huset er jo mye mer verdt når vi er ferdige. Og skulle huset selges etter hvert, så får en jo igjen for verdiøkningen vi har hatt på det i oppussing, i alle fall i området vi bor.
Absolutt stor forskjell på må og ikke. Vi skal ta tomtearbeid nå pga vann og det er må. Vi skiftet gulv på stue og kjøkken fordi vi hadde lyst på. Gammelgulvet var malt tregulv der hver planke hadde en dump i seg sånn at det var håpløst å vaske. Dessuten skallet malingen av her og der, men det var jo helt.
Vi pusser ikke opp i tide og utide, men den gangen vi gjorde det hadde vi litt penger til overs + at vi utvidet lånet litt. Vi kommer til å få igjen pengene vi brukte når vi engang selger huset, det er jeg ganske sikker på.
Vi økte huslånet for å legge nytt tak, noe som var tvingende nødvendig. Fikk ny takst på huset, som gjorde at vi fikk nye rentebetingelser.
Innvendige oppussingsprosjekt av den mer kosmetiske arten (noe vi har svært lite av, på grunn av manglende interesse og betalingsvilje for sånt) tar vi av sparepenger.
Men på et vis HAR du "tatt opp lån" for å gjøre det, for et alternativ er å bruke de pengene på å betale ned på på lånet. Ergo har du akkurat tilsvarende større lån.
Sorry, jeg skal slutte å kverne på det. Jeg bare skjønner ikke at folk mener det er noe mer moralsk høyverdig (ikke spes til deg, Input) å spare til noe enn å låne til noe, så lenge man ikke samtidig øker forbruket. (Eller tar opp dyre forbrukslån, da, det er selvsagt veldig dumt.)
Du har i prinsippet rett, CD, men vi fikk disse pengene øremerket til bytting av gulv og maling av vegger. Hvis ikke, hadde vi antagelig brukt de på å betale ned på lån (eller helst økt bufferkontoen vår).
Ja, dette lurte jeg også på. Om man bruker alt av overskudd til å betale raskere ned på lån, og deretter utvider lånet for å pusse opp, eller om man betaler ned som normalt, og setter disse pengene et annet sted, for deretter å bruke dem til å pusse opp, skulle da være mer eller mindre ett fett? :undrer:
Altså så lenge man har et lån man betaler ned på i utgangspunktet selvsagt (noe de aller fleste huseiere har).
Noe annet er selvsagt om man brukte overskuddet til tull og fjas, reiser og luksus, og deretter økte huslånet for å pusse opp. Men da er det jo ikke finansieringsordningen som er problemet, men forbruket.
Enig med My og Candy. :jupp: Same shit, different wrapping.
Jeg kan være enig i at mange nordmenn er i overkant glad i oppussing da. Jeg kjenner noen som har hatt tre kjøkken på ti år. I samme hus. Det er litt i overkant, men jeg vet jo ikke om de måtte låne penger.
Jeg kan jo forresten skryte av meg/mannen siden vi har klart å spare ca 100 000 til en stor og dyr ferie som snart kan gjennomføres. DET hadde jo vært litt alternativt å låne til. :knegg:
Nei, ikke alle låner penger til oppussing. Noen av oss får forsikringsselskapet til å betale for åtte nye gulv og to nye tak. :filer:
Fire år senere er jeg fortsatt ikke sikker på om besparelsen er verdt det å våkne midt på natten av lyden av vann som fosser over kanten på badekar, for så å komme på at man slett ikke har noe badekar.
Hvis man kjøper ferdighus eller ny leilighet kan det være billigere å beholde grunnpakka og bytte kjøkken selv framfor å gjøre tilvalg underveis i byggingen. Galskap!
Om vi får et akutt behov for å ta kjøkken, bad, det elektriske, tak, eller andre ting som krever større summer og ikke minst fagfolk, så låner vi ja. Det er verdisikring av boligen, om det er akutt.
Når det kommer til å slipe og fikse på parketten, male litt slitte vegger etc, så låner vi ikke. Det går inn på ordinært budsjett til vedlikehold av boligen, og taes når vi har penger til det.
Vel, tilvalg er en ting, men man kan ta ut hele kjøkkenet, få avslag og så ordne kjøkken fra en annen leverandør. Jeg gjorde det, og fikk avtrekk på totalprisen på huset på 70 000 da jeg tok ut et kjedelig Stray-kjøkken med hvitevarer, og byttet ut med et dobbelt så stort Ikea-kjøkken. Hadde det ikke vært for at jeg valgte hvitevarer annet sted fra, så hadde kjøkkenet kommet på samme pris som standardkjøkkenet.
Har sett ny prosjektert bolig og fått tilvalgskatalogen. For å bytte... BYTTE!! skapet over vasken må man ut med 6 700. :tullerdu:
Men til tråden. Vi har pusset opp når det er «nødvendig», som i levetidsestimatet til takstmann sier det (forrige gang vi skiftet, var det fra 1958. :blafre: ). Da lånte vi. Skifter ikke kjøkken og bad fordi det er «umoderne». Tenker om man skal låne fortrinnsvis bør føre til en verdiøkning på bolig, for at jeg skal gidde. Da må det være en vesensforskjell på før og etter, ikke bare lei av fargen.
Vi har flexilån med øvre ramme på 25 % av boligens forrige verdivurdering. Der har vi nå en faktisk gjeld på 15 %. Vi tar ut derfra når noe "må" gjøres og har en ganske høy terskel for å pusse opp egentlig. Intet har vært pusset opp siden 2006 faktisk. Om et av badene må tas blir det fagfolk og lån tenker jeg.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
