Velkommen, Gjest.

< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?

Ein katt til?

#1

Hjertensfryd sa for siden:

Me vurderer muligheten for ein kattepus til.

Me har ein eldre herremann. Han er som eldre herrer flest, litt sær. Så eg er usikker på om han vil godta ein katt til. Og her kjem mitt lille spørsmål, kva vil gå best saman med han? Ein han eller ei ho? Har kjønn noko å sei, når ein skal sette saman to katter?


#2

frukt sa for siden:

Jeg har hatt to katter samtidig, og har lest litt om det. Men jeg fulgte ikke akkurat det som ble anbefalt. :knegg: Hadde voksen katt (5 år +) og fikk kattunge. Det som ble anbefalt var å ha to katter som er på omtrent samme alder for da har de ofte nokså likt aktivitetsnivå. Tror ikke kjønn hadde så mye å si, så lenge de er kastrerte selvsagt.

Men katter er jo veldig forskjellige, noen går godt overens med andre katter fra dag en mens andre aldr gjør det. Det tok en stund før hunnkatten min tolererte kattungen (gutt), men etterhvert gikk de helt greit overens. Bestevenner ble de ikke, men jeg måtte jo omplassere begge to da vi flyttet så hadde de ikke så lenge.


#3

frukt sa for siden:

Før kattungen hadde jeg og en veldig gammel hannkatt sammen med hunkatten. Det var en hjemløs katt jeg fant. Det gikk veldig bra egentlig. Han var ikke interessert i hunkatten, og var fornøyd med å spise, sove og kose seg i solen i hagen.


#4

frukt sa for siden:

I ditt tilfelle ville jeg kanskje prøvd med en rolig, eldre katt. En livlig kattunge hadde nok kanskje ikke falt i god jord.


#5

Myria sa for siden:

Jeg ville latt være. Vi lurte på det samme da den eldste av våre to katter måtte avlives for noen år siden. Da var den yngste 11 år. Vi hadde veldig lyst på to, men usikre på om det gikk. Vi fikk låne hjem en katt fra et omplasseringshjem, men det var tydelig at katten vår ble veldig engstelig av å ha en ny katt der. Det hadde kanskje gått seg til etterhvert og de hadde vel funnet seg til rette med hverandre på et vis, men vi ønsket jo at de skulle like hverandres selskap, ikke bare godta å bo i samme hus. Så vi leverte den nye tilbake og har valgt å ha bare den ene til hun dør og deretter tar vi nok heller et søskenpar eller to som er vant til å bo sammen.


#6

Pegasus sa for siden:

Vi har en eldre herremann på 11 år. Han er ikke sær, egentlig. Men vil selvsagt helst ha maten sin for seg selv. Han deler likevel med leieboeren sine to katter, men KUN når hun er bortreist. Og akkurat det har han full kontroll på. :fnis:

Og vi har nettopp fått ei lita frøken på 14 uker. Rolig til kattunge å være, ikke dominerende, og burde være grei å like. Selv for en gammel herre.

Nå gikk det ikke helt som forventet. Gamlefar syntes ikke noe om den nye situasjonen. Ingen slossing, men litt fresing. Han har stort sett furtet og holdt seg ute. Siste dagene har jeg tatt kattungen med ut rundt huset, og da har han vært vennligere innstilt. Han har til og med fulgt etter henne for å passe på henne (det ser iallefall ut som det er det han gjør)

Jeg hadde trodd dette skulle gått mer knirkefritt enn det har. Men tror det går seg til.


#7

Neket sa for siden:

Vi har en sær gammel mann på 11, og en gærning på ti mnd. Det har gått over all forventing egentlig. Den gamle er nok ikke akkurat begeistret, men det hender han glimter til og slikker litt på mini. Mini ELSKER storebroren sin. :knegg:


#8

Isolde sa for siden:

Vi har ei frøken på 3år. Når hun vi hadde på 11 døde i fjor overtok vi søsteren til minstemann. De var fra samme kull så like gamle. Det gikk ikke greit. Fresing og krangling og hun som hadde bodd her siden hun var kattunge så vi mindre og mindre til. Ville ikke være rundt huset engang. For litt siden bestemte vi oss for å gi vekk hun som ankom sist. Roen har senket seg i huset igjen og katten har skiftet personlighet. Nå er hun mye inne, koser og holder seg rundt huset.

Man vet rett og slett aldri om det går eller ikke. Kjenner noen andre som gjorde det samme som oss. Fikk søsteren fra samme kull. Der ligger kattene og vasker hverandre i ansiktet og koser.


#9

Drømmedama sa for siden:

Vår gamle snille damepus var 15 år da vi fikk kattunge. Det funket og funker særdeles dårlig, også nå etter tre år. Den nye pusen er en yppen diger main coon som dominerer og markerer makt og er ikke særlig grei mot gamlemor. Derfor holder vi dem fra hverandre og det krever jo sitt.


#10

tinkadott sa for siden:

Sånn er det her og. Eldste er 7 år, minste 1 år. I vendte de til hverandre over ett par uker når vi fikk minste (hadde minste på eget rom med grind forann så han eldste fikk kikke på den og snuse forsiktig før lille fikk springe villt her inne).


#11

Lhi-My sa for siden:

Jeg har en hunnkatt på 11, en hann på 9 og en hunn på 8. Alle er kastrerte. Ingen av de liker noen av de andre selv om alle kom i hus som kattunger. De to hunnene tåler ikke hverandre i hele tatt og kan slåss. Hannen aksepterer den yngste hunnen, men overhodet ikke den andre. Alle tre holder seg helst unna hverandre og bor i praksis i hver som del av huset. De har null glede av hverandre og jeg angrer egentlig på at vi skaffet oss de to siste.
Kattene tolererer forøvrig de to hundene mine mye bedre enn hverandre.


#12

Pesten sa for siden:

Vi tok inn 2 kattunger fra samme kull. En gutt og en jente. De var bestevenner som liten men nå slåss de hele tiden. Hun er mye ute og bare innom for mat. Han sover stort sett i sengen vår i kjelleren så de slipper å omgås for mye..De er nå sju aor. 7 aour :humre:


#13

Hjertensfryd sa for siden:

Eg leser og ler :knegg: Trur det får halde med den me har. Var igrunn det eg trudde.


#14

Addison sa for siden:

Vi fikk ny, kastrert kattunge på 5 mnd. for 1,5 år siden, da var gamlefar litt over 8 år. Veldig gradvis tilvenning, litt fresing i starten både fra liten og stor, men nå er de stort sett vel forlikte, de slåss en del, som man ser løveunger gjøre, ser ut som lekeslåssing. De spiser hverandres mat uten at den andre protesterer, og har tidvis koselige øyeblikk med kos og slikking. Det virker som de hjelpes ad med å forsvare terrassen/hagen og gårdsplassen vår mot utenforstående katter. :knegg: Vi angrer ikke, og gjør nok det samme igjen når den eldste takker av.


#15

Geitrams sa for siden:

Vi har to katter nå, brødre som er fra samme kull. De går godt overens og går stort sett inn og ut samtidig. Sloss litt av og til. Men de har aldri vært alene og kjenner ikke til noe annet liv. Tidligere hadde vi en hunkatt, og fikk senere en hunkatt til. De gikk godt overens, og den eldste tok på seg en morsrolle overfor kattungen. Vasket den og passet på den, og det fortsatte de med som voksne.


#16

sindrome sa for siden:

Jeg vil også ha to katter som er glade i hverandre!!


#17

Geitrams sa for siden:

Jeg tror våre to går godt overens fordi de alltid har vært sammen, og fordi de ble kastrert veldig tidlig. Å innføre katt nummer to etter mange år går sjeldent bra.


#18

Madicken sa for siden:

All min erfaring tilsier at enten skaffer man seg to katter fra starten av, eller så må katt nummer to være sønn eller datter av katt nr 1. Alt annet byr på problemer. Katter er fantastiske skapninger, men noen sære typer stort sett hele gjengen (hvilket sikkert er årsaken til at jeg liker dem :knegg:).


#19

sindrome sa for siden:

I know. Hadde to katter fram til mars og det var toleranse og ypping som var realiteten der. Noen ganger kunne de begge ligge på sofaen, på hver sin del, men ellers var det lite løøøv mellom dem. Men jeg vil ha for det!


#20

frukt sa for siden:

Måtte mimre litt her. Her er et bilde av Eek og Anakin. :hjerter: De gikk ganske godt overens stort sett, og hadde de fått mer tid sammen tror jeg faktisk de kunne blitt venner. Men ja, katter er sære så man vet jo aldri. :himle:


Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.