Da jeg reiste til USA og måtte be flyverten komme med verktøy for å kunne slå opp armlenet fordi det var en spiss skrue under armlenet som boret seg smertefullt inn i låret mitt og ødela buksa mi, så skulle jeg gladelig ha betalt mer for å kunne sitte godt og samtidig ikke være til bry for sidemannen.
Jeg er så enig med deg, Filifjonka! Skal man til Oslo er det ikke noe stort problem med et halvt sete, men på lengre strekninger er det ikke særlig behagelig.
Dersom jeg vet at jeg er såpass stor/muskuløs/bred at jeg kommer til å ta opp halve plassen på setet til sidemannen, så er det da vitterlig ikke sidemannen sitt problem at dette skjer.
Altså dersom jeg er stor/muskuløs/bred og trenger mer plass, så kan jeg ikke kreve sidemannens sete likevel.
På korte strekninger klarer man som regel å bite tenna sammen, uansett hva det måtte være som irriterer.
Vet en som kjøper ikke bare et, men to ekstra seter (dvs tre seter) fordi hen har behov for å ligge på flyreiser av medisinske årsaker. Det koster visst en god slump, men det er en prioritet å ikke la helsen hindre reisen på det punktet.
Min desidert mest annoying tur var en flight over dammen, hvor en ung kvinne non-stop, mer eller mindre, hydrerte seg med kremer og sprayer, så man satt i en f**ings parfymebutikk. Virket som en ukebladreportasje om lange flyreiser på steroider.
Ellers mener jeg, litt motstrøms, at man kan legge setet ned, men ikke smelle det ned så fort beltelyset plinger av, og man tar det opp igjen når det er servering og lar det være oppe, en stund. Gjør det ikke selv medmindre jeg skal sove, men syns det er ok.
Liker ikke de nymotens greiene hvor de henger en slynge på min seterygg så de selv kan hvile hodet og føtter ved å henge på mitt sete.
Nei, det er jeg ikke enig i . Vi har begge betalt for et sete. Jeg får ikke hele mitt - du trenger mer enn ett. Du må da betale for et ekstra - eventuelt breiere seter dersom det finnes.
Dette har da ingenting med fat shaming å gjøre - det er kun facts.
Jepp. Man kan eie et problem, og så bare gi det bort. Da eier noen andre det. Selv om de ikke vet det. Slik jeg tolker utviklingen i tråden.
Venter i grunn bare på å få høre at jeg ikke liker barn, ikke synes barn skal få reise med fly, eller noe i den retningen. Ikke bare noe så ordinært som at jeg synes foreldre får gi barna sine beskjed om ikke å sparke i setet foran.
La oss si at de to personene jeg fortalte om hadde havnet ved siden av hverandre i et stappfullt fly. En på vei til VM i bodybuilding og en på vei til slankeoperasjon, for å sette det litt på spissen. Ingen av dem hadde tatt opp behov for ekstra plass med flyselskapet. Det er fysisk umulig å få dem ned i setene, når de ikke kan bruke av nabosetet. Skal flyselskapet se seg rundt etter de minste personene i flyet, og flytte rundt på folk? Skal noen måtte gå av flyet? Hvem eier problemet da?
Shamingen i denne tråden går vel mer på å beskylde andre for diskriminering og dårlig menneskesyn.
Og for ordens skyld: Dette handlet aldri om personer som bare fyller opp litt ekstra, eller å sitte litt trangt, det er vel alle vant til å forholde seg til. Jeg hadde ikke så mye over halve setet mitt tilgjengelig, og måtte sitte med hoften inn mot setet, vridd inn mot sidemannen på andre siden. Den ene gangen førte det til vondt i ryggen flere dager av ferien. Jeg mener fortsatt det burde være skikk og bruk på fly å ta opp et behov for 1,5 sete med flyselskapet på forhånd, og at den som trenger ekstra plass eier problemet. Ingen andre kan jo vite om det på forhånd.
Jeg har generelt høy toleranse for sånt som medpassasjerene ikke kan gjøre noe med (hylende baby, damen jeg satt ved siden av en gang som tydeligvis hadde en skade som gjorde at albuen hennes stakk stivt ut til siden, langt inn på min side av setet), men om jeg hadde havnet i den sittestillingen du gjorde, Fjonka, ville jeg tatt det opp med kabinpersonalet. Det er jo ikke greit at enkelte passasjerer kommer så dårlig ut, og det er flyselskapets jobb å løse det. For eksempel ved å sette bodybuilderen ved siden av en treåring.
Å «eie et problem» brukes ofte slik Floksa gjør det altså. Nesten. Det er jo et slags tankeverktøy for å ta ansvar for å endre noe selv, der man ikke får endret situasjonen. Men å bruke det som en ansvarsfraskrivelse der man mener at det er den som blir utsatt for et halvt sete, tåfislukt eller barnespark i ryggen syns jeg kanskje er litt passiv-aggressivt. Og som Fjonka sier: som medpassasjer har man ingen mulighet til å endre det på forhånd.
Selvsagt, man kan ta ansvar for å si i fra når man sitter der, skvist. Men da kan man jo bli beskyldt for å fatshame, ser man her. Og jeg vet ikke om den store personen syns det er bedre, at nabopersonen sier i fra at man ikke får plass? Jeg syns helt klart at den som trenger tilrettelegging har ansvar for å fikse på forhånd. Det er da problemet kan håndteres, ergo er det der eieransvaret ligger.
Jeg kan ikke se at flyselskapene noen gang vil få gode ordninger for dette om ikke folk sier ifra. Både den som har for lite plass og den som kommer i skvis.
Selvsagt hadde det vært mye lettere å si ifra i bodybuildersituasjonen.
Jeg har en gang, som jeg husker veldig godt, havnet ved siden av en veldig stor person.
Jeg skulle fly over Atlanteren, heldigvis, på en måte, var de to som reiste sammen, og hadde booket flyet ved vinduet og i midten.
Grunnen til at jeg husker det, var at vedkommende som jeg satt ved siden av tok kontakt med meg, og beklaget at jeg fikk litt liten plass.
Det gjorde meg mye vennligere innstilt.
Enig i at man bør få et helt sete når man har betalt for et. Men litt må man selvsagt tåle av folk rundt seg, det er grenser for hvor stor intimsone man kan ha når man reiser på økonomiklasse. Men innen rimelighetens grenser. Innser at det er leit for folk som på grunn av sin størrelse tar opp plass fra andre folks seter, når dette blir påpekt og problematisert i en diskusjonstråd. Men det er et faktum, med dagens trange flyseter, at dette skjer, problemet forsvinner ikke om man lar være å snakke om det, for at de som opptar stor plass ikke skal bli lei seg. Det er ikke fatshaming å påpeke at det går ut over sidemannen når en person bruker mer enn et sete. Det er fakta, selv om man diskuterer herfra til evigheten hvem som "eier problemet". Og diskrimineringen består ikke i å kreve at de som bruker mer enn ett sete betaler for å få ekstra plass. Diskriminering er å lage flyseter som en del av befolkningen ikke kan bruke. De som tar for stor plass skammer seg (spesielt der det skyldes fedme, kanskje ikke like mye der det skyldes muskler eller bredbenthet, selv om det siste også ofte kommer av lange ben, ikke egoisme), de som får redusert plass får en fysisk ubehagelig reise, og mindre enn de har betalt for. Jeg har ingen problemer med å se at det er ille for begge. Den største forskjellen er vel at en som tar stor plass opplever problemet hver gang, mens den som får redusert plass opplever det en sjelden gang. Det er ikke så mye å gjøre med det, hvis flyet er helt fullt, så lenge flysetene er så trange som de er. Men min erfaring er at det å vise hensyn eller omtanke, og anerkjenne situasjonen hjelper en hel del, selv om det egentlig ikke endrer selve situasjonen noe særlig, slik som annemede beskriver. Foreslår man en eller annen løsning løfter man toleransegrensen enda høyere, også om det egentlig ikke hjelper stort, bare fordi man viser litt velvilje. "Blir det bedre for deg om vi bytter plass?" e.l.
Jeg tror jeg må ha vært utrolig heldig de gangene jeg har flydd, for det er svært sjelden jeg irriterer meg over noe. Kanskje jeg bare ikke er så oppmerksom på det som skjer rundt meg, jeg forsvinner fort inn i ei bok eller sovner. Fulle og høyrøstede folk er selvsagt irriterende, men det gjelder jo ikke bare på fly, men uansett. Veldig små unger, sånn rundt 1-2 år, synes jeg er helt greit at får stabbe litt rundt i midtgangen på lange flygninger. Mye heller det enn at de skal vræle. Store unger har jeg aldri opplevd har løpt i midtgangen. De sitter jo stort sett med ipader og telefoner. Men jeg synes det blir for lettvint å slå fast at andre eier problemet altså, hver gang man utsetter folk rundt seg for ubehageligheter, enten det gjelder kroppslukt, størrelse, smatting eller bråkete barn. Med den holdningen trenger man jo aldri å ta hensyn.
Selv legger jeg aldri bak setet, med mindre setet bak meg er tomt, eller til nød hvis det sitter et veldig lite barn der. Jeg synes det er veldig trangt fra før. Tror ikke det er så vanlig å gjøre det heller, det er ikke ofte jeg opplever at den foran meg legger bak setet. Eller så sitter jeg alltid bare bak veldig hensynsfulle folk. :knegg:
To personer skal ut å reise. Den ene personen får plass på ett sete. Den andre personen vet at hen trenger 1,5 seter for å få plass. Hvem skal betale mer? Jeg kan ikke skjønne at dette er vanskelig. Skulle førstnevnte sikret seg, måtte hen betalt for to seter hver eneste gang hen skulle fly, for sikkerhets skyld, sånn i tilfelle hen traff på en større person.
Å betale et lite gebyr for et ekstra sete føles rettferdig sier dere, men da er det faktisk flyselskapene som "lider". De kunne jo vanligvis solgt dette setet for full pris. Det er vel heller ikke markedsøkonomisk riktig.
Jeg synes løsningen er at det bør være noen bredere seter tilgjengelige for en høyere pris, akkurat som premium kabin eller som disse setene med mer benplass. Det synes å være den eneste løsningen som er bra for alle. Det eneste problemet jeg ser med dette er at mange som egentlig ikke trenger det, ville ønsket et slikt sete rett og slett for å få bedre plass og man kunne jo ikke sjekket på forhånd at det var bare store personer som booket.
Det som kanskje er mest interessant her er hvor mye ekstra er det greit at folk som er høyere/bredere/har medisinske utfordringer betaler ekstra for å fly?
Hvor går smerteterskelen? 10% 20% 50% 100%
Å eie et problem betyr ikke at du er skyld i det. Men om Pål slår Guri er og blir det Guris problem. Hun eier det, selv om Pål er drittsekken.
Jeg opplever fatshaming i denne tråden. Det problemet eier jeg. Og nei, den blir jo ikke borte av at noen ikke ser den.
At man eier problemet betyr ikke at man er skyld i det nei, men det brukes gjerne som ansvarsfraskrivelse, i betydningen at mottakeren har ansvar for å tåle/løse det.
Jeg googlet litt i går og ser at det er litt ulik praksis fra de flyselskapene som krever ekstra betaling, men for de fleste er det billettprisen minus alle avgifter. I praksis vil det si ca 50-75% vil jeg tro, avhengig av hvor dyr billetten er i utgangspunktet.
Jeg er usikker på om jeg syns det skal være ekstrabetaling i de tilfellene ekstra sete trengs. Flyselskapene definerer det som et behov om armlenene ikke går ned og man ikke får på beltet med forlenger. Jeg tror ikke det er et veldig omfattende problem, ergo taper ikke flyselskapet særlig med penger ved å gi bort dette setet altså. Samtidig må folk som er lange betale ekstra, men der er det ofte ikke fullt så mye som 50-75% (men igjen, avhengig av billettprisen). Så man kunne selvsagt ha større seter som var up for grabs for en liten ekstraavgift, men da er ikke de avholdt til store, de må være raske som alle andre og bestille dem og betale. Er de fulle av tynne mennesker som ønsker større plass (slik plassene med ekstra benplass kan være opptatt av korte mennesker som liker å strekke på seg), så må man betale for ekstra sete. :vetikke: Man man har jo allerede litt bredere seter i økomomi pluss.
Norwegian sier at de ikke har noen fast ordning, og heller fikser det der og da. Problemet er nok at veldig mange skviste ikke sier i fra. For på et fullt fly kan det bety at man enten må gå av selv, eller den store må gå av. Og det er en situasjon de færreste ønsker å stå i.
Greia er Floksa, at dette er et bedre (og ikke minst; hyggeligere) argument når man bruker det selv som en måte å endre noe på (gå fra Pål). Du bruker det som ansvarsfraskrivelse (Pål sier: "jeg banker deg, det er ditt problem, ikke mitt") .
Avgiftene utgjør gjerne 1/3 til 1/2 billettprisen, avhengig av hvor billige billetter du kjøper.
Altså får flyselskapet da kompensert fullt ut for den ekstra plassen du har kjøpt, men som kjører tomt. Jeg tenker at det kanskje er marginalt urimelig av flyselskapet, da det er veldig sjelden et fly er helt fullt. Og de ekstra setene dette vil brukes til er gjerne de minst attraktive midtsetene, de som er tomme på nesten alle fly som går, bortsett fra de mest bookede. Så over tid vil dette gå grundig i pluss, og det hadde kanskje vært mer rimelig å selge disse til en redusert pris, for eksempel pris minus avgift minus ca 25%. :vetikke:
Men dette er det jo opp til flyselskapet å vurdere. Spørsmålet blir hva man gjør når noen går ombord og setter seg og opptar 1,5 seter uten å ha betalt for mer enn ett... Kanskje de burde markedsført muligheten bedre? Det ville vel vært i alles interesse?
Altså, jeg hadde tenkt å svare på hovedinnlegget, men kom ikke lenger enn hit før jeg kjente blodet bruse og øynene vrenge seg opp mot hårfestet. Og det ble liksom ikke noe bedre etterhvert. :hehehe: Floksa, jeg vet ikke helt hva jeg skal si - annet enn herreguuuuuud! :herregud: Du leter med lys og lykter etter at folk skal være ute etter å krenke deg? Og på stå at den stakkaren som blir ikke får benyttet sitt sete normalt, grunnet en større person (bred/overvektig/muskuløs) er den som bare skal finne seg i det?
Hverken ansvarsfraskrivelse eller stråmannsargumentasjon er særlig sjarmerende.
Jeg skjønner jo at det er mye morsommere (og enklere) å disse meg enn å se på den strukturelle utfordringen i «skatt» på størrelse. Men det går greit altså. Jeg skal stå an av :dakars:
Hvis du opplever å bli disset for hva du skriver, kanskje det kan være lurt å gå litt i seg selv? Ville det kanskje vært lurere å skrive noe om den strukturelle utfordringen, heller enn å leke offer?
Og ikke minst - prøve å se ting fra den andres ståsted?
Jeg tenker at det må da være mer behagelig for alle involverte å betale et par hundrelapper for et ekstra sete, og rett og slett prøve å ikke kjenne mer på skam enn det de gjør de som betaler for ekstra benlengde? Lettere enn å sitte og prøve å gjøre seg så liten man kan og kjenne fysisk på at man tar mer plass enn det er plass til, en hel flyreise?
Kanskje flyselskapene burde markedsført muligheten mer? Det er jo mange som ønsker setet ved siden av seg tomt bare fordi de syns det er behagelig også? Om de legger prisen bare et lite hakk under flypris minus avgifter, så vil det være lønnsomt også, sett under ett.
Helt klart. Det hadde jo vært en kjempeløsning. Men det finnes vel ikke i dag? Man må ringe og be om det spesielt. Det gjør jo billetten dyrere allerede. Og jeg tipper mange ville valgt å betale for et ekstra sete sete om det var mulig. Om prisen bare var noen hundrelapper. Så da har man en utfordring igjen.
Jeg skjønner ikke helt dette med å betale for ekstra beinlengde? Nå flyr jeg svært lite men når vi flyr så betaler vi for å velge sete. Da velger jeg så sant det er mulig sete med beinplass (førsterekka eller foran nødutgang). Men dette koster da ikke noe mer enn andre seter? Det som koster er å velge sete. Eller har andre selskap andre løsninger? Jeg har bare flydd med SAS og Norwegian.
De setene med god benplass koster det mer å reservere, mener jeg.
Mange typer "ikke-standard"-greier må man ringe om. :gal: Også barn-reiser-alene og om man skal ha med seg førerhund, trenger sete nær toaletter eller hvahardu. Det handler om at de skal sikre seg at de har forstått behovet, tror jeg, og at ikke IT-løsningen de har er superfleks.
Det er forskjellig pris avhengig av hvilket sete man velger. De med ekstra benplass koster aller mest å reservere. Jo lenger bak i flyet, jo rimeligere er det å reservere.
Ja, jeg tenker at løsningen burde bli noen seter som har større bredde, og som koster litt mer - fortrinnsvis akkurat så mye at det ikke blir tatt av folk som ikke har behovet, men uten å være altfor dyrt for brukeren. Alternativet er å få bruke midtsetet i tillegg til en ekstra avgift, og f.eks. at man ikke får med dobbel bagasje og ikke betaler for avgifter.
Jeg har full forståelse for at dette er veldig vanskelig å adressere der og da for begge parter, så flyselskapet må legge til rette for en god løsning.
Ellers forbeholder jeg meg retten til å legge ned seteryggen, men gjør det sjelden i praksis. Jeg velger alltid midtgang og tar hensyn til midtsetepassasjeren ved å holde meg godt på min side, ofte under risiko for å bli kjørt på av trallen, hvis jeg sovner.
Det mest irriterende på flytur er folk som sparker eller henger på mitt sete, eller tenker at de kan be meg om å flytte meg inn fordi det er enklest når de kommer etter meg. Grr.
Jeg er tjukk men jeg tar i det minste ikke på parfyme eller lignende når jeg skal fly, tar aldri av meg skoene (som nevnt er jeg tjukk, jeg hadde aldri fått dem på meg igjen sittende i et flysete), ikke snakker og ler jeg høyt og har jeg med barna så passer jeg på at de og oppfører seg. Jeg legger alltid setet bakover for å slippe å få vondt i ryggen (og om de bak meg plages sånn av det burde de reservert setet foran seg), og sånn ellers passer jeg stort sett på meg selv og lar folk være folk.
Om noen lukter svette er det ikke helt sikkert de gjør det for å plage sine medpassasjerer, ei heller om det skulle slumpe til å snike seg ut luft bakveien. Enkelte ting kan man ikke noe for, og sånn er det.
Hvis mannen og jeg drar alene sammen på fly, bestiller vi midtgang overfor hverandre. En gang møtte vi noen som mente det var griskt og ufint, og at en av oss skulle bytte hans midtsete mot det andre i midtgangen. Særlig. :latter: Betal for sete sjæl!
Jøss. Det overrasker meg faktisk at folk (som ikke har spesielle helsemessige/fysiske utfordringer vel å merke) har så sterke preferanser til hvor de skal sitte på fly. Er folk så lite fleksible altså? Jeg sitter der jeg sitter, tar fram boka mi og slapper av, enten det er ved midtgangen, i midten eller ved vinduet. Det er stort sett snakk om få timer av livet mitt. Jeg betaler aldri ekstra for å få velge sete, med mindre jeg har noen jeg skal sitte sammen med.
Men at man vil ha det setet man har betalt for skjønner jeg altså. Når man først er der at det betyr veldig mye.
Jeg kom på noe jeg syns var frekt, men som også fikk et morsomt utfall når det hendte med oss. Jeg reiste alene med ungene og da liker jeg å ha dem foran meg slik at jeg ser dem. Dette var en flyplass uten slike tunneler til flyet, så vi måtte gå opp trapper til flyet. Og på vei opp trappa kommer det to menn som brøyter seg forbi og havner bak sønnen min, men foran døtrene mine og meg. Hele greiene endte opp med at de måtte gå ut av flyet igjen og slippe meg forbi siden flypersonalet ikke ville slippe et barn ombord alene. Og det tok sikkert lenger tid enn om de bare hadde gått bak oss.
Skjønner ikke helt poenget med å ha så dårlig tid heller. Flyet går ikke før alle er ombord og alle har tildelte seter.
Det er vel litt forskjellig fra flyselskap til flyselskap - hos SAS er det vel bare å velge sete hvis du har betalt for det, tror jeg (?). Mens Lufthansa og KLM og sånt hvertfall har differiensierte priser.
Men uansett - her setter du jo nettopp fingeren på det! Du er jo villig til å betale ekstra for å velge sete. Og jeg f.eks, ville ha betalt ekstra for å velge sete så jeg er sikret vindusplass. Andre er villig til å betale ekstra for ekstra beinplass. Eller for en ekstra koffert. Eller for et "gratis" glass med spruddel og en mystisk matbit i forseggjort boks.
Så det er jo ikke egentlig konseptet "å betale ekstra" som er bøygen, men hvor grensa går for at man er villig til å betale det det koster?
Den store forskjellen her er jo at man betaler ekstra for egen komfort i de tilfellene du nevner, mens i tilfellet som diskuteres her, med folk som er så store at de bruker av andres plass, forventes å betale ekstra mye, av hensyn til andre. Det er ikke først og fremst en luksus de unner seg for selv å få en mer behagelig reise, avhengig av betalingsvillighet. Så helt det samme er det vel ikke.
Eller det kan vel kanskje sammenlignes i de tilfellene en person som må veldig ofte på toalettet sitter ved vinduet eller i midten. Da burde denne betale for å sitte ved midtgangen, for å unngå å måtte plage andre for å gå ut og inn hele tiden.
Okay, du skriver det selv, de bruker av ANDRES plass, plass som ANDRE har betalt for. Og det skal de kunne gjøre uten å betale denne ANDRE som ikke får varen hen har betalt for, eller for ekstra plass til flyselskapet slik at denne ANDRE får varen hen betaler for.
EDIT: Det å måtte reise seg for at folk må på do er bittelitt forskjellig fra å få plassen sin halveis okkupert.
Da jeg fløy til USA tidligere i vår med SAS kostet alle setene i økonomi forskjellig. Alle ble gratis å reservere 24 timer før avreise, noen ble gratis en uke før og mellom der var det tre-fire ulike priskategorier på setene.
En person som har utfordringer ift. å komme seg på toalettet kan få legeerklæring for sikre seg grei plassering i fly. Jeg skulle ønsker det gjaldt for de som av ulike «kroppslige» grunner (for lang, for bred osv) ikke passer inn i A4-setene. Jeg synes ikke det er noen grunn til at en som er for bred for flysetet skal måtte betale mer enn den som passer inn. Tvert imot synes jeg det er ganske kjipt av flyselskapene.
Ja, jeg har ikke sagt annet enn at det er rimelig, jeg bare påpeker at det er forskjellig fra å frivillig betale for å få litt ekstra luksus for egen del. Og derfor ikke helt sammenlignbart.
Min forhenværende kjæreste skulle på død og liv sitte ved vinduet. :gaah: Min neste skal enten synes det er helt ok å sitte i midten, eller så skal han sitte ved midtgangen på motsatt side av meg. Jeg sitter alltid på midtgangen. Intenst hater å trø over folk fordi jeg må på do eller strekke på beina.
Ellers er jeg sinnsykt tolerant overfor medpassasjerer. Legger sjelden ned sete på korte reiser, på lange velger jeg alltid raden det ser ut som å være minst passasjerer på, i håp om å få legge meg ned. Jeg regelrett jaget vekk hun som trodde hun skulle få sitte på min rad med et sete mellom oss fordi hun var så dum at hun ikke hadde sjekket hvor hun satt ved innsjekk, og bare ville bytte sete etter take-off da hun så det var ledig (da var jeg trøtt og sliten og desperat etter å få sovet litt altså).
Tja jeg har kun en preferanse og det er å ikke sitte ved nødutgangen. Fordi jeg kan ikke bidra i en situasjon hvor den må brukes og fordi det er krøkkete der å ha noe på gulvet til å ha bena på. Blodomløpet i beina sliter hvis jeg må dingle med beina.
Ja. Og der har du også grunnen til at jeg reagerte sterkt i starten. Å mene overvektige (bodybuildere er også i den kategorien faktisk. Selv om overvekten der muskler) skal betale dobbelt for å fly er ikke greit. Og det er enormt stor forskjell på å betale litt ekstra for å velge sete og å betale for en billett til. Som fort kan beløpe seg til mange tusen kroner. Og å betale noen hundrelapper.
Slik jeg oppfattet flere var det en selvfølgelige at overvektige betalte dobbel pris. Så kan man jo mene det er et legitimt standpunkt.
Ingen har egentlig greid å finne ut hva det ville kostet å booke to seter. Så det blir jo et spørsmål om hvor lang en tråd er.
Forøvrig så er EN av grunnene til at jeg vil sitte i midtganger fordi jeg er overvektig, og da kan føle at jeg bruker litt mindre plass for den som sitter i midten. Jeg vet ikke om det er et reelt problem for de jeg sitter ved siden av, men jeg vil ikke ha det på meg at jeg bruker opp plassen til andre.
I går var jeg på en flyreise, og i lys av denne tråden la jeg merke til ting jeg ellers aldri hadde lagt merke til. (Og nei, jeg flyr ikke så mye at jeg skammer meg).
På skrå over midtgangen for oss satt det et svært overvektig par på de to ytterste setene, med en slank dame på vindusplassen. Selv om de var veldig store begge to, så var de jo stort sett i sitt eget sete og damen ved siden av så ut til å sitte normalt. Jeg tror dermed at en kan være temmelig stor uten å oppta halve nabosetet, som jeg opplevde i to tilfeller. Damen jeg satt ved siden av måtte ha forlenger på beltet, og bodybuilderen hadde en skulderbredde en sjelden ser. Men begge disse må nesten ha visst at de trengte ekstra sete, da syns jeg fortsatt det er skikk og bruk å finne ut av en løsning på forhånd, og ikke komprimere sidemannen til halv størrelse.
Det er jo på ingen måte uvanlig med litt store mennesker, og en er vant til å tilpasse seg og sitte litt trangt når det trengs. Dette var noe annet.
De eneste jeg så som bare brukte halve setebredden var forøvrig veldig små barn. Den spinkle lille damen jeg satt ved siden av hadde ikke så mange centimeter ekstra på sidene.
Leser på amerikanske sider at man ikke har et "problem" ift. setene og flyselskapenes regler dersom man kan bruke beltet med forlenger og ha seteskillene nede.
Ja, det høres i grunnen riktig ut. Jeg har sittet sammen med mange som definitivt er overvektige, og absolutt fyller setet sitt, og "trenger" armlenet, fordi det ikke er plass til armene innenfor armlenene, på en måte, men har aldri opplevd at jeg har mistet noe av mitt eget sete. Og jeg flyr mye.
Jeg har kun opplevd det en gang, og det var en ekstremt bredskuldret fyr. Han løste det med å lene seg fremover og sove med hodet plantet i seteryggen foran. Usikker på hva passasjeren foran mente om det, men jeg fikk i hvert fall ha skulderplassen min i fred. :knegg:
Jeg kan heller ikke huske å ha vært borti problemstillingen før. Men jeg kan egentlig ikke huske å ha vært plaget av så mye annet av det dere omtaler her heller. Men jeg flyr bare ca 1-2 ganger i året da, og irriterer meg generelt lite over det som skjer rundt meg, som ikke angår meg direkte.
Det eneste som plager meg er fremmede som er veldig kontaktsøkende. Når jeg flyr vil jeg helst bare ha på headset og dukke inn i ei bok, og være alene med meg og hodet mitt (med mindre jeg er i et følge selvsagt), og er ikke så glad i, eller flink til smalltalk med fremmede. Særlig irriterende er det fordi jeg skjønner at det er de som er hyggelige og jeg som er kjip. :knegg: Folk som er plagsomme kan man i det miste skule til, eller gi beskjed til, hvis det blir for ille. Det føles ikke like greit å være avvisende mot folk som bare er hyggelige.
Jeg er selve personifiseringen av Norwegian stiffness.
Jeg har sittet ved siden av en som var så overvektig at han okkuperte deler av mitt sete også. Både over og under armlenet. Jeg var ganske gravid og trengte egentlig plassen selv, så det var ubehagelig.
Verst var det dog at jeg hadde fått streng instruks av legen om å opp å gå så ofte jeg kunne, siden dette var en langdistanseflygning. Det viste seg å være umulig, for sidekompisen måtte på et vis klatre over armlenet for å komme seg opp i setet sitt. Det var en krevende og sikkert ganske ydmykende prosedyre og ikke noe jeg klarte å få meg til å be ham gjenta flere ganger enn nødvendig.
(Og ja, jeg ba pent om å få bytte sete, men det gikk ikke. Kona hans satt forøvrig på andre siden av midtgangen. Jeg syns ikke det var greit, men jeg skjønner jo at hun velger å reise mest mulig behagelig, det er jo ikke hennes ansvar at mannen trenger mer enn et sete heller.)
:knegg: Ok da, flysetene ER relativt små. Mannen min sier han fyller akkurat ett sete, og han er ikke bred. Jeg tar muligens mer enn et halvt sete, men ja, jeg er veldig smal (BMI på 18. Har faktisk fått spørsmål om jeg er syk. Det er jeg heldigvis ikke.)
Men det er jo et par her som sier de fikk 1/2 sete fordi naboen var så stor, så det går jo tydeligvis an å sitte på 22 cm, selv om man sitter litt på skrå.
Jeg ble så nysgjerrig at jeg målte. Jeg bruker 31 cm. :informerer:
Føler vi er tilbake til debatten om det er en menneskerett å fly billig... trenger man to seter så får man kjøpe to seter. Uavhengig av grunn. Eller kjøpe businessbillett på lengre strekninger, der er det bredere seter.
Jeg har reist veldig mye, og kun éen gang hatt problem med at jeg ikke fikk plass i mitt eget sete. Jeg har sittet trangt, men det går greit. Men den eneste gangen jeg virkelig ble fortrengt, var en dame med gratisbarn på fanget. Det er den digreste fangbarnet jeg har sett i mitt liv, gutten var enorm. Og mor ville ha gutten liggende å sove på tvers i fanget sitt - og mitt. Ikke greit. Hun fikk tilsnakk fra flypersonalet, og det var helt tydelig at mor mente at hennes rett til å ha med baby gratis var større enn flyselskapets instruks om at det kun var forbeholdt babyer som fikk plass på fanget.
Jeg mener at flyselskapene må ta litt av støyten og gjøre setene bredere, ikke smalere. Det er jo ikke slik at mennesker som flyr blir stadig smalere. Bredere seter til folket! :protest:
Jeg har vært veldig stor. Derfor var det alltid jeg som satt med ungene når vi skulle fly, for de var så små at de ikke klaget over at jeg (kanskje?) fylte mer enn bare mitt sete.
Vi betaler dyrt nok for fly som det er. Vi her i nord må betale fra 1500 til 3000 kr pr strekning. Internt i eget fylke. Alternativ transport er en biltur på 7-8 timer.
Har faktisk vært på et fly hvor det var maxgrense på vekt av passasjer med all bagasje. Jeg måtte stå på vekten sammen med kofferten og håndbagasjen min. Det var et lite fly dom tok oss til en øy i Philipinene.
Jeg har tatt Widerøefly en gang da totaltvekten med bagasje ble for stor så en passasjerer måtte ut. Det ble jeg ettersom jeg ikke skulle fly videre. :sur: Jeg var nok lettest av alle i hele flyet ettersom de andre var fysisk arbeidende tunnelbyggere fra Vestlandet. Vi tok samme fly fra Gøteborg stor sett hver fredag så det ble at man snakket litt med hverandre til tider.
Vekta regnes ut fra en gjennomsnittsvekt fordi det som regel er en variasjon av passasjerer med. Hvis det er bare tyngre personer med, så må pilotene kalkulere om vekta i forhold til hva de skal ha med seg av fuel og bagasje/evt annet gods.
Det har vært flere ulykker hvor dette ikke er tatt hensyn til. Et fly fullt av godt trente militære med utstyret sitt kan ikke gå utifra en gjennomsniettet på 80 kg.
:knegg: I går fløy vi over Atlanteren og jeg humret mye av veien pga denne tråden. Vi fikk damen fra "helvete" rett ved oss.
Hun hadde begge setene, uvist om det var tilfeldig eller om hun hadde betalt for begge, uvesentlig egentlig.
Sperret gangen i lang tid for å rigge seg selv på plass, ikke snakk om å ta et skritt til siden for å slippe frem andre.
Rett etter avgang åpner hun sin medbrakte mat, det STINKET promp! Sånn skikkelig brekningslukt. Så ringer hun på besetningen mens de fremdeles sitter i takeoff setene og setebeltet er på. Knipser i fingrene for å få kontakt. Hun var tørst må vite!
Legger ned BEGGE setene, selvom hun sitter med ryggen mot vinduet og bena rett ut i midtgangen. Som hun stønnende måtte flytte når besetningen kom med trallene sine.
Så skal damen sove, etter å ha drukket "nok" vin og "røyket"/sniffet høylydt på en utent røyk. Makan til baling for å finne den optimale liggestillingen :knegg:, røsking og dytting i naboseter. Men omsider fant hun den optimale stillingen. Hodet ut mot midtgangen og bena opp etter veggen.
I det hjulene treffer bakken sitter hun å snakker høylydt i telefonen.
Vi satt ganske langt bak i flyet, men hun brøytet seg vei og var raskt ute.
Hun underholdt mer enn hun plaget oss og sine medpassasjerer, men jeg tenker at slike bør betale for 2 seter, helst 4.
Jeg satt faktisk å lurte på hva som hadde skjedd om noen hadde åpnet en boks med surstrømning ombord i et fly. Jeg har aldri luktet det, men har hørt at det stinker.
Jeg kom plutselig på den aller første turen jeg og søs hadde til vårt faste feriested. Det satt en dame på andre siden av midtgangen enn oss - som fortalte at hun hadde kjøpt billig flybillett for å gå til sin faste fotpleier på den kanariøya vi var på vei til. Hun og mannen hadde bestilt A og C-setet. Da noen kom og ville sitte mellom de to - vedkommende hadde fått tildelt det setet, stakkars - lagde hun så mye baluba at crewet lovet å finne et annet sete til vedkommende etter take-off. Hun hadde nemlig betalt ekstra for å velge de to setene, og da var det skikkelig frekt av Norwegain å sette noen i mellom.
Da crewet gjorde sikkerhetsdemo, ringte hun på for å sladre om at noen et par seterader foran henne og oss, ikke fulgte med. ( :knegg: )
Hun hylte under take off fordi hun var så redd for å fly. Hun snakket med utestemme HELE flyturen på rundt 5 timer. Hun handlet tax-free, puttet alt i carry-on-bagasjen sin - som da ble for stor til å legge i hattehyllen. Under landing satt hun derfor med kofferten i fanget.
VI snakker om henne fortsatt - hver gang vi flyr nedover. :knegg:
Pøblis - så sjarmerende og sympatisk dame. :knegg:
Det ER virkelig mye rart der ute.
Frøkna har mange gode historier om turister etter 1 år i Disney park. :knegg: Jeg følger en side på Twitter fra ansatte i Disney og deres møte med turister. Jeg ler ofte høyt av disse historiene. #dutrordetikkeførdufårsedet.
:knegg:
Jentungen og jeg har bestilt vindu og midtgang til vi skal ut å fly, ingen av oss vil sitte på noe annet sete. Vi har selvsagt et håp om at det ikke kommer noen i sete mellom oss, men det er en lang vei derfra til å bli sur for at noen får tildelt det sete. :lol:
Dette får jo stor rumpe, men god oppdragelse til å framstå som drømmepassasjer.
Har flydd. Gikk fint. Men jeg kan ikke forstå hvordan man får plass om man må ha utvidet belte? Jeg fikk akkurat på beltet uten forlenger. Men det hadde virkelig ikke vært plass til mer av meg. SAS. Satt med egne unger så jeg plaget ingen.
Som jeg prøvde å forklare, da får man ikke plass, og må mose sidemannen sammen til halv størrelse. Det er jaggu ikke fatshaming eller dårlig menneskesyn å synes at det ikke er helt greit.
Jeg opplevde det bare en gang jeg hadde en bag full av kjøkkenkniver, bestikk og kjøkkenredskap. :knegg: Glemte meg rett og slett, skulle flytte, og kom plutselig på at hybelen ikke hadde sånt, så jeg rasket det med meg i siste liten og puttet det i veska. Kom på det i det øyeblikket jeg satte den på båndet i sikkerhetskontrollen. :flau: Personen i sikkerhetskontrollen bare begynte å le da han så bildet av veska på røntgenskjermen.
Flyselskapet var greie og tok veska mi med ut til flyet og inn i bagasjerommet.
Jeg lurer på om folk er bevisstløse når de er på ferie?
Landet på OSL i går, samtidig med et eller flere store fly fra land hvor man må igjennom passkontrollen. Følgelig en veldig lang kø igjennom passkontrollen.
Flinke folk fra OSL roper
"Over 18 år og pass fra EU/EØS følger grønn linje"
"Barnefamilier eller borgere fra EU/EØS følger blå linje"
"Alle andre rød linje" - ble ropt flere ganger på norsk og engelsk. Det var tydelig merket på gulvet og hang store skilt i taket.
Så begynner barnefamilier å storme frem på den grønne linjen, mulig mange kortvokste 18-åringer, men jeg syntes de så vesentlig barnsligere ut enn 18 år. Etter tilsnakk stilte alle seg tilbake på den Røde linjen, grensen mellom blå og rød ble veldig diffus og den blå linjen var nesten tom, så jeg spurte flere om de hadde norsk pass, for de så veldig nordiske ut, joda, alle hadde norsk pass, men de var ikke medlemmer av EU. Jeg sluttet å spørre og snek med god samvittighet.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.