Jeg kjenner det begynner å bli litt vanskelig å vite hvor man setter grensene for hvem som får julegaver og hvem som ikke får... Fadderbarn er jo en selvfølge, men jeg merker at det fort kan balle på seg, og når man først har begynt må man jo helst fortsette, og etterhvert som familiene blir større må man jo helst følge opp og... i det hele tatt, blir litt svett av dette... Jeg synes vel i bunn og grunn at det holder å gi til nærmeste familie, hvilket vil si foreldre/ svigerforeldre, nieser og nevøer... :gnien:
Vi gir julegaver til venners barn, ja. Men vi voksne gir ikke hverandre lenger etter unger er kommet til. Blir rundt 7-8 unger å gi til iår, men vennene våre er ikke ferdig med å formere seg..:knegg:
Vi gir vel gaver til barna av de vennene som får gave av oss. Det er jo de nærmeste vennene våre; vi har ingen fadderbarn (ingen av disse barna er døpt), men disse barna opplever jeg som omtrent så nære som fadderbarn.
Nei, vi har sluttet med de fleste. Veldig mange har stor familie og da blir det for mange gaver for dem. Det gjelder både rent økonomisk og ved at barna ikke gidder å åpne alle. Jeg syns det ødelegger litt på julaften når pakkeåpningen ender med at barna sutrer fordi det er kjedelig å åpne gaver. Vi har liten familie, så jeg kunne gjerne utvekslet gaver med venner, men jeg skjønner jo at de må prioritere familien.
Til et par.Men nesten ingen av våre venner har fått barn.Men der hvor vi kjøper til barna, kjøper vi ikke til foreldrene. Evt. at vi gir en god flaske vin.
Nei, det gjør vi ikke. Vi ga til noen få vennebarn da vi bare hadde ett barn og ikke så mange fettere og kusiner i familien- nå har vi så mange nieser og nevøer at det holder lenge å kjøpe gave til dem.
Jeg har en vennine som ikke har barn. Hun får selvsagt gaver, og hun gir mine barn. Men som det mennesket hun er så gir hun ofte meg en flott sak. Selv om jeg understreker igjen og igjen at det ikke er nødvendig..
Ellers gir jeg ikke til venners barn nei. Det blir helt umulig å skulle holde tritt med alle..
Noen venner er venner jeg treffer mye i en periode, for så å ikke skulle snakke med hverandre på kanskje et år, for så og være kjempe mye sammen.
Det holder med nevøer.. Dessuten har jentene mange venniner som skal ha, ikke bare jula, men ellers og da får jeg "kjøpt" fra meg enhver kjøpetrang.
Jeg har tre nære venninner som jeg fortsatt gir gave til. To av de har barn og de får også gave.
Jeg har tre fadderbarn - to er tantebarn, så de ville fått uansett og det tredje er barnet til ei venninne som bor et annet sted, så der sendes gave hver år.
Nå er jeg glad i å lage gavene til barna selv (de blir dyre, men, men)- broderer adventskalendere, målebilder og nissestrømper.
Jeg gir noen venninnegaver, og barna gir til noen av sine venner. To-tre stykker.
Nå er vi forsåvidt en liten familie, så det blir ikke så mange gaver på hver av barna. Heldigvis så får de fra disse vennene, og fra mine foreldre,mine søsken og oss.Vi får alltid penger fra mine besteforeldre.
Mannen har en stor søskenflokk, men de er ikke flinke til å kjøpe gaver. I fjor fikk barna gaver fra to av søskene hans.
Gjorde det eit par år men har slutta med det no. Me venninnene gir heller til kvarandre, ungane får så mykje uansett :)
Storebror skulle lage noko til "kjærasten" sin i år :hjerter:
Det startet med at venners barn fikk gave, men når er det blitt så mange at vi rett og slett har kuttet ut gaver til barna og heller gir til de voksne - dvs jeg gir gave til mine venninner (mannen og hans kompiser er ikke så nøye på det :knegg:)
Har også kuttet ut fadderbarn pga av disse barna også har søsken som vi ikke er faddere til og jeg synes liksom det ble litt feil da og bare gi til en av dem.
Så den ordningen vi har nå fungerer bra for alle- barna får litt mindre gaver og jeg får litt flere. :D
Vi gir kun til dem man er fadder til. Mannen min som har en god del søsken gir ikke til hverandre, men kjøper heller noe ordentlig til niesene/nevøene våre. Dette ble søskene enige om, lenge før jeg kom inn i bildet.
Selv har jeg to venner som jeg gir til og får av. Dette startet vi med da vi var ca 15år, for da begynte det å minke slik i gavehaugen :knegg: Og vi har holdt tradisjonen gående i over 20 år, så vi kan jo ikke slutte brått.
Og jeg er sjeleglad at ikke vi skal kjøpe inn gaver til venners barn også :nemlig:
Da vi (og vennene våre) bare hadde ett barn, var det mange som fikk. Nå har det blitt trappet ned. Noen får fellesgave (spill eller CD), noen får ikkeno. Det trappes mer og mer ned år for år.
Hvorfor synes du det blir feil? Jeg er veldig glad for de fadderne som tar seg spesielt av det barnet de er fadder til. Det må da være helt OK at ett av barna har en relasjon de andre ikke har. Jeg hadde blitt lei meg dersom en av ungenes faddere hadde sluttet å gi barnet rpesang.
Vi (venninnene mine og jeg) fant ut at barna får så mange gaver, og vi er blitt så store at vi ikke får så mange lenger, så vi kjøper heller til hverandre.
Jeg gir julegaver til venners barn, men kun de som er mine/våre fadderbarn dvs. 10 stk.
Vi har i år totalt 42 gaver å gi bort, og med flere venner med virkelig mange barn kunne vi virkelig ikke gitt til alle. Ei av mine beste venninner har 11 ;)
Gir til venners barn ja. Gave for ca. 100,- til hver. Samme gjør de til mine.
Kunne selvfølgelig latt være men det er veldig koselig for ungene da.
Det popper frem nye hvert år, så det blir stadig mer penger. :knegg:
Jeg kjøper gaver kun til min helt spesielle beste venninnes barn. Jeg var forloveren hennes da hun giftet seg, og hadde vært fadderen til barna, hvis jeg ville og var medlem i DNK. Både hun og barna hennes betyr noe helt spesielt for meg. Ja, også kjøper jeg gave til barnet til naboene, vi var på samme barselgruppe og tilbringer svært mye tid sammen. De passer jenta vår og vi passer gutten deres, og barna våre leker sammen flere ganger i uka.
Gir ikke til barna til de andre vennene mine, og barna mine får heller ikke noe fra dem. Vi gir heller en pakke når vi møtes (bor langt fra hverandre), til jul sender vi bilde.
Samboeren min gir i tillegg gave til fadderbarna sine, barna til en kamerat (dvs han er fadder til storesøstra, men gir selvfølglelig gave til lillebroren også da).
Jeg kjøper ikke gaver til venners barn. Det er kun fadderbarn som får i tillegg til familie. Jeg har begrenset hele julegavehandelen veldig til andre enn nær familie og kjøper bare gave til ei venninne, alle andre har jeg kuttet ut.
Jeg syns det er voldsomt mange å kjøpe gave til som det er, ca. 30 personer i den nære familien. Så jeg er veldig glad for at vi har begrenset julegaver til å gjelde familie. Unntaket er min beste venninnes sønn, som hun adopterte ifjor. Venninnen min ga alltid julegaver til mine gutter da de var små, så der vil jeg gi litt tilbake. :)
Vi gjorde det før, men til slutt kom det ut av kontroll med mange titalls smågaver. Nå utveksler vi bare julegaver med noen få nære venner - også barna.
Hvis vi hadde hatt masse barn i den nærmeste familie, kan det nok tenkes vi ville kuttet ned på gaver til venners barn. Som det er, har jeg én nevø og én niese, og mannen min har ingen - og ingen i noen av familiene våre bor i nærheten av oss - dermed blir det også til at venner og deres barn er viktigere for oss enn de kanskje ville vært om vi hadde hatt en stor familie rundt oss.
Nei det har vi kuttet ut.
Eldstemann gir gaver til noen av sine beste kompiser på skolen.
De blir enig om en liten sum de skal kjøpe for,så det vi skal ut på lørdag så han får kjøpe de gavene.
Utenom nevøer og niese så gir vi til fadderbarn og til barnet til mine nærmeste venninne.
Jeg er jo "tante" for ungene dems og.
Men det er ikke for store summen.
Vi gjorde det før, men nå er det blitt så vanvittig mange at vi har måttet si at vi vil slutte med det. Gjorde det i fjor, altså sluttet med det... Synes det er bedre å gi bursdagsgaver til de barna da.
Vi har også en liten familie, men sannelig blir det mer enn nok gaver likevel. Jeg synes også det er trist når ungene blir "mette" av gaver - og så lenge de blir små er det jo ikke så mange gaver som skal til heller...
Mine to bestevenninner får gaver, og barna deres (bare tre til sammen, og flere blir det ikke, så det er overkommelig). Er bevisst på å gi "skikkelige ting" og føler ikke at vi bidrar til noen bunke med plæstikk fæntæstikk: Barna har stort sett fått bøker og venninnene mine har ofte fått bruksting: Gode oljer, eddik og honning, for eksempel. Jeg og venninnene mine har ofte fått til en pakkeåpningsseanse en gang før jul, selv om vi bor på forskjellige steder i landet. Det er en førjulstradisjon. :)
Har prøvd å unngå det, men fikk høre av en venninne her for et par uker siden at hun hadde kost seg og shoppet julegaver til våre barn, xx's barn, yy's barn osv, så da var det liksom ikke til å komme unna i år da.
Jo vi gir til Storebror sin bestekompis og tvillingsøsteren. De har vi kjent siden barna var 1 år, har gått i samme barnehage, de er mye sammen på fritiden og går nå på samme klassetrinn men ikke i samme klasse. Jeg og mamman er mye sammen så jeg synes det er helt naturlig.
Skal nok gi til en skolekompis til som også gikk i samme barnehagen.
Og så gir vi til barna til venninnen min. Barna er 3menninger og var tidligere nabo.
Synes det er naturlig at vi gir gave til disse. Når lillebror etterhvert får venner så blir det jammen endel.
.jpg)
