Inspirert av annen tråd her:
Hvis du er i bil, og er kvinne, tar du plass i førersetet, eller overlater du det til partner? Kjører du langturer alene? Motorvei?
Kjører du i bytrafikk dersom du til daglig bor og kjører på distriktsveier?
Lukeparkerer?
Kjører "den store bilen" dersom du har din egen lille dagligbil?
Kjører med tilhenger eller campingvogn? Bobil?
Jeg tenkte å spørre om dette uavhengig av tråden som ble startet nettopp om beslektet tema (damer i båt), etter å hatt besøk av ung kvinne som ikke tør å kjøre i byen - og jeg, gamle kjerringa, synes det er ganske dumt å ikke tørre/kunne det.
Ok, om vi skal ut å kjøre sammen her, jeg og mannen, så er det stort sett han som kjører. Men det går ikke på det at jeg ikke vil, eller at han slipper meg til. Han er kronisk bilgal, og elsker å kjøre, og jeg nyter å være passasjer.
Men når det er sagt, så elsker jeg også å kjøre, og på langtrer så bytter vi på. Jeg er ikke redd for noe, og koser meg på både krøtterstier og motorveier. Kjører hva som helst, hvor som helst. Er ikke superivrig på å kjøre med noe hengende bak bilen, men det er en treningssak. Og her pusher mannen meg!! Skal vi ut med henger på slep, så "tvinger" han meg til å kjøre, og ikke minst det å rygge med henger. Er jo det som er klemma...å rygge. Og det går jo bra!!
Og jeg kjører det jeg kan kjøre. Det være seg campingbiler, varebiler, store eller små SUVer, nye biler, gamle vrak eller ilsinte sportsbiler. Koser meg bak rattet jeg, og er ikke redd for så mye.
Min bil er dem store. Jeg liker best å kjøre av oss, tror jeg. Parkering, ingen problem. Er ikke veldig glad i å khøre i nye byer når det er mye trafikk.
Jeg kjører mest av oss to. Alene. Når vi kjører sammen er det mest han, men det er helt greit for meg. Kjører sjelden i Oslo Sentrum. Jobber i Nydalen, synes det er enklere å parkere bilen der og ta banen. Kjører nesten 30 000 km i året.
Jeg liker ikke å kjøre bil og kjører minst mulig om jeg ikke må. Jeg kjører i byn, på motorvei og på landeveier, lukeparkerer om jeg får fred og ro, kjører på halvlange (3 t) turer om jeg må, men jeg er aller helst passasjer. Mannen og eldste datter elsker å kjøre bil, så jeg slipper ofte unna.
Mannen har stor og dyr bil, og jeg skyr den som pesten. Tilhenger, campingvogn og bobil er helt uaktuelt, jeg hadde heller aldri kjørt i ukjente byer. Det hender jeg kjører i Spania, men bare på korte turer der jeg er kjent.
Det tok mange år før Drømmemannen tok seg tid til å ta lappen. Så det var aldri noe tema, jeg kjørte overalt.
Husker at Storesøs, dengang 4-5 år, vinket til nabomannen som kjørte bilen ut av innkjørselen med kona i passasjersetet. Da sa Storesøs til meg; Mamma, man skal ikke le av menn som kjører bil. Alle kan gjøre hva de vil! :knegg: Et tydelig frampek om fremtidige kjønnsstudier...
Men altså, jeg kjører fremdeles mest, er ikke redd for trafikk eller fart eller ferjer, men jeg er fjollete dårlig på å lukeparkere, og jeg er ikke fullt så eventyrlysten som han når det gjelder storbyer i utlandet, jeg kunne f.eks ikke tenkt meg å kjøre rundt i New York, det synes han derimot er stas. Og så liker jeg forresten ikke å kjøre med henger, men det tror jeg ikke han gjør heller.
Jeg kan skifte dekk også, men det gidder jeg ikke mer, nå betaler jeg gjerne andre for å gjøre det. Drømmemannen har aldri skiftet dekk.
Ja, det er gjerne jeg som kjører, spesielt på småturer. Når vi kjører lengre liker han å kjøre fordi han syns det er kjedelig å sitte på og det gjør meg ingenting å sitte og lese eller se på mobilen.
Vi har en bil og ikke hengerkrok på den, så kjører aldri med henger eller campingvogn. Så det er jeg nok ikke så komfortabel med. Mannen bruker henger i jobbsammenheng, så det hadde nok fort blitt ham som gjorde det dersom vi skulle lånt bil og henger til noe.
Han liker ikke bykjøring og det gjør egentlig ikke jeg heller, men det er gjerne jeg som kjører når vi må kjøre i byer. Går jo greit og det er ikke slik at jeg er en fare i bytraffikken, men jeg blir stresset og har lett for å f.eks. plassere meg feil i et kryss slik at vi må ta omveier for å komme dit vi egentlig skal. Burde vel egentlig trent mer på det, men vi er sjelden med bil i større byer. Er elendig på lukeparkering, for det trenger jeg ikke å gjøre her jeg bor. Vi har digre parkeringsplasser, innkjørsler og lite gateparkering.
Jeg har kjørt og hatt bil siden jeg var atten-nitten, og tenkt på bilen som mitt frihetssymbol. Kan dra hvorsomhelst og nårsomhelst når man har egen bil.
Har blitt litt mer pyse på vinterføre de siste årene, men det er mest med tanke på alle dårlig skodde vogntog med sjåfører uten vintererfaring som trafikkerer veiene nå for tida.
Siden jeg er bare meg og derfor alltid må kjøre selv, så sitter jeg gjerne på hvis det en sjelden gang er snakk om samkjøring med andre. Er mye å se fra passasjerersetet som jeg aldri rekker å se når jeg kjører selv, så jeg nyter utsikten de få gangene jeg kan.
Hvis du er i bil, og er kvinne, tar du plass i førersetet, eller overlater du det til partner? Vi kjører ca like mye.
Kjører du langturer alene? Motorvei? Ja. Kjører ca 25. 000 km pr år.
Kjører du i bytrafikk dersom du til daglig bor og kjører på distriktsveier? Ja, er i Oslo ukentlig.
Luke parkerer? Vesentlig bedre enn mannen. Rygger alltid inn på parkeringsplasser. Jeg er faktisk god til å lukeparkere.
Kjører "den store bilen" dersom du har din egen lille dagligbil? Vi kjører SUV begge to. Begge har bil som arbeidsplass.
Kjører med tilhenger eller campingvogn? Bobil? Jeg har ikke førerkort for tyngre henger, men kan kjøre liten lastebil, har øvd mye på å rygge med henger.
Jeg kjører helst selv når vi er på ukjente steder eller i utlandet, han blir stresset og irritert dersom vi kjører feil.
Ikke noe problem å kjøre alene i USA f.eks.
Jeg har ikke noe problem med å leie bil og kjøre i utlandet. Tyrkia o.l. steder med tutogkjørtildetsmeller trafikk og England hvor man kjører på feil side, har jeg aldri kjørt.
Jeg tok førerkort i Oslo sentrum, kjøreskolen min lå i Bygdøy Allé, så jeg er "oppvokst" med kjøring i byen, han er ikke det.
Inspirert av annen tråd her:
Hvis du er i bil, og er kvinne, tar du plass i førersetet, eller overlater du det til partner?
Viss partner er med kjører han. Han er en ELENDLIG passasjer. Såpass dårlig at jeg flere ganger har stoppet bilen og vi ha byttet plass. Jeg er en habil sjåfør med 15000 km årlig (jeg kjører mer hverdagskjøring enn han)
Kjører du langturer alene?
Ja
Motorvei?
Ja
Kjører du i bytrafikk dersom du til daglig bor og kjører på distriktsveier?
Ja
Lukeparkerer?
Den koden har jeg ikke knekt. Men så har jeg aldri opplevd å måtte lukeparkere heller. Men jeg er en jævel på å rygge tilhenger.
Kjører "den store bilen" dersom du har din egen lille dagligbil?
Ja
Kjører med tilhenger eller campingvogn?
Ja og jeg har BE altså førerkort for tilhenger.
Bobil?
Har ikke. Men jeg kjører traktor om jeg må. Dog skal det sies at jeg er en skikkelig dårlig traktorfører.
Jeg kjørte lastebil en gang. En svær en. Uten å ha lappen. Rygga den på plass og slikt. Men det var i affekt. :sparke:
(Etter at vi hadde dratt den løs fra et gjørmebad (som jeg hadde dykket ned i for å feste slepetau) med teleskoptruck, og de som egentlig skulle kjøre den feiga ut. Og den sto i veien. :knegg: Show must go on.)
Man vet jo ikke hva man kan før man har prøvd. Hvor vanskelig kan det være å kjøre en lastebil eller buss? Ta den tiden det tar og prøve seg frem.
Mamma og mannen min mener jeg aldri har kommet over "klare-selv"-alderen. :knegg:
Hvis du er i bil, og er kvinne, tar du plass i førersetet, eller overlater du det til partner?
Han kjører mest, men jeg kjører når han har drukket vin. :knegg: Jeg drikker aldri.
Kjører du langturer alene? Motorvei?
Når venninnene skal på hyttetur er det jeg som kjører. Ja, kjører selvsagt på alle slags veier.
Kjører du i bytrafikk dersom du til daglig bor og kjører på distriktsveier?
Jeg bor i en by, så ja. Kjører i Trondheim og Bergen. Men har aldri kjørt i Oslo.
Luke parkerer?
Ikke hvis jeg kan unngå det, men klarer det fint med min Golf.
Kjører "den store bilen" dersom du har din egen lille dagligbil?
Ja, senest i dag, men jeg liker min mye bedre. Den store er så bred!
Kjører med tilhenger eller campingvogn? Bobil?
JNei, aldri prøvd. Ingen av bilene våre har hengerfeste heller.
Det er så langt kun jeg som har øvelseskjørt med tenåringen.
Jeg er ikke spesielt glad i å kjøre bil, så det er stort sett mannen som kjører av oss.
Jeg kjører den største bilen til daglig, og kvier meg ikke for å kjøre biler opp til caravelle størrelse. Større har jeg ikke prøvd tror jeg. Antar det er en vanesak.
Bor på landet og kjører mye på smale veier, kvier meg ikke for å kjøre i byen.
Kjører på 3-4 timers biltur uten problem. Kvier meg for lengre biltur sammenhengene, men det er pga helsemessige årsaker.
Lukeparkerer greit. Har ikke kjørt med henger siden jeg var 18-19år, men antar det skulle gå greit.
Kjører mye.i jobb, over alt i allslags føre. Kvier meg på vinteren men det går greit.
Jeg kjører helst buss, tog eller sykkel - hvis jeg ikke jogger. :knegg: Er ikke glad i å kjøre bil, men har bestemt meg for at jeg skal gjøre det når det trengs. Kjøreskrekken skal ikke få ta overhånd og hindre oss i å gjennomføre ting. Dermed kjørte jeg aleine med yngstesønnen i bilen hjem fra ei øy utenfor Gøteborg, med ferge og det hele. Småtteri for mange andre, ganske sikkert, men for meg var det en liten seier.
Jeg har hatt lappen i 27 år, og kjørte mye mer de første åra. Nå bor vi sånn til at det blir lite bil i hverdagen.
Ja, jeg kjører alltid. Jeg LIKER ikke å kjøre i byen, men gjør det likevel. Elsker langturer, motorveier og landeveier. Jeg kjører alltid på ferie. Begynner å bli ganske god på lukeparkering, og rygger med henger hvis jeg absolutt må, men jeg foretrekker å koble av hengeren, snu bilen, og koble den på igjen .:knegg:
Det er hipp som happ om det er mannen min eller jeg som kjører småturer, kommer an på humør og dagsform på oss begge. På langturer veksler vi på å kjøre. Jeg kan fint kjøre langtur aleine. Jo større bil, jo bedre å kjøre, elsker å være dronninga på veien. Jeg kan ikke fordra små biler. Jeg kjører like gjerne på motorvei som skogsvei. Jeg trives dog ikke med å kjøre andres biler, da jeg er livredd for ar noe skal skje med bilen mens den er i min varetekt. Jeg stoler på meg sjøl og mine evner, jeg stoler ikke på mine medtrafikanter. :sparke:
Bytrafikk er greit for meg, jeg var en racer på å lukeparkere da jeg bodde, og kjørte bil, i Oslo. Nå har jeg nesten aldri behov for å lukeparkere lenger, så akkurat det er jeg rusten på.
Jeg har aldri kjørt med tilhenger av noe slag, jeg tror ikke jeg har lov, i forhold til førerkortet, å kjøre noe annet enn sånne bittesmå tilhengere, så jeg har egentlig aldri forholdt meg til muligheten for å gjøre det. Har vel egentlig aldri hatt behov for det heller.
Jeg valgte å ta det som et kompliment, da min gamle far en gang i tiden, med stolthet i stemmen, erklærte at jeg kjører som en mann. :knegg:
Hvis du er i bil, og er kvinne, tar du plass i førersetet, eller overlater du det til partner? Kjører du langturer alene? Motorvei? Jeg kjører gjerne, og når vi kjører sammen kjører jeg litt over halvparten av tida tror jeg. Kjører gjerne langturer alene og også på motorvei.
Kjører du i bytrafikk dersom du til daglig bor og kjører på distriktsveier?
Lukeparkerer? Har ingen problemer verken med bytrafikk eller å lukeparkerer.
Kjører "den store bilen" dersom du har din egen lille dagligbil?
Kjører med tilhenger eller campingvogn? Bobil? Vi har 2 biler, like store, og jeg kjører dem begge. Kjører også med henger, men er ikke så veldig flink til det, for det blir for sjelden. Campingbil og bobil er ikke aktuelt.
Jeg har alltid vært glad i å kjøre bil og det hadde vært totalt uaktuelt for meg å automatisk sette meg på passasjersiden hver gang vi skulle kjøre sammen. Jeg tenker at det er ingen grunn til at menn skal anses som bedre sjåfører enn kvinner og mener at mengdetrening er det som avgjør om man blir god eller ikke. Derfor må man dele på, så begge blir gode sjåfører.
Jeg elsker å kjøre bil! Å kjøre langt med musikken på full blast, er supert. Jeg har respekt for vinterføre, men kjører overalt når det trengs. Er vant til å kjøre i Oslo, også i sentrum. Det er jo en helt egen opplevelse, nå også med motoriserte sparkesykler i alle retninger, i tillegg til sykler og kollektivtransport og horder av folk som vandrer rundt med nesen i mobilen.
Mannen kjører oftest på langtur, men det er fordi jeg elsker å være passasjer også, og leser og surfer og løser kryssord og masse annet når jeg sitter på. Han liker ikke å sitte uvirksom i passasjersetet og har ingen ting han liker å gjøre når andre kjører. Jeg er (veldig) god til å lukeparkere.
Er ikke vant med å kjøre med henger, men har gjort det noen få ganger.
Hvis du er i bil, og er kvinne, tar du plass i førersetet, eller overlater du det til partner?
Det er hans bil, han kjører den mest. Jeg sykler til jobb.
Kjører du langturer alene? Motorvei?
Absolutt, har kjørt alene Oslo - Trondheim med barna flere ganger.
Kjører du i bytrafikk dersom du til daglig bor og kjører på distriktsveier?
Bor i by og kjører i Oslo sentrum.
Lukeparkerer?
Selvsagt, var min spesialitet som 18 åring. Gateparkerte på Majorstua og Sagene i flere år.
Kjører "den store bilen" dersom du har din egen lille dagligbil?
Kjører den vi har. Mest smått, men vi har også eid stor dyr st.vogn. Skoda Superb er favoritt hos Nabobil.no.
Kjører med tilhenger eller campingvogn? Bobil?
Har aldri vært aktuelt, men jeg har kjørt stor flyttebil og ulike arbeidsbiler.
Jeg kjører i ferien også. Hellas, Tyrkia, Kroatia, Spania, Portugal, og mye i Italia. Tenerife og Sicilia ble i heftigste laget, for aggressivt, følte meg overkjørt med liten leiebil med svak motor.
Ja, jeg kjører bil og på alle typer veier og i all slags trafikk. Lukeparkering har jeg fått god trening i.
Jeg har aldri prøvd å kjøre med henger, og kjenner at jeg nok hadde kvitet meg litt for å rygge med henger.
MEN; det er svært ofte mannen min som kjører når vi begge to skal inn i bilen. Årsaken er faktisk litt snodig. Da vi flyttet sammen så hadde vi ikke bil, og det tok noen år før vi skaffet oss det. Og med anskaffelsen så innså jeg at han virkelig ikke kunne bykjøring Sånn går det når du tar lappen på en øy ytterst i havgapet hvor nærmeste "by" ligger halvannen time unna. Så da tvang jeg ham til å kjøre i starten for å lære ham det. Og så har det bare blitt sånn ... at det som regel er han som sitter bak rattet hvis vi begge skal være i bilen. Enda det nå er 12 år siden vi kjøpte vår første bil.
Vi kjører egentlig utrolig lite bil. Det er ikke hver uke jeg sitter bak rattet. Vi bor svært nær t-banen og går mye.
Hvis du er i bil, og er kvinne, tar du plass i førersetet, eller overlater du det til partner?
Vi deler på å kjøre. Noen ganger han og noen ganger jeg. Min eks kjørte alltid når vi var sammen.
Kjører du langturer alene? Motorvei?
Ja, det elsker jeg. Må innrømme at jeg sikkert burde lese meg litt opp på trafikkreglene for motorvei for det kjører jeg stort sett bare på i ferier.
Kjører du i bytrafikk dersom du til daglig bor og kjører på distriktsveier?
Jeg bor i en miniby, men har for eksempel kjørt til Stockholm på ferie.
Må innrømme at jeg brukte mest kollektivtransport inne i sentrum underveis i oppholdet.
Lukeparkerer?
Det har jeg aldri lært og gjør alt for å unngå. Dersom jeg må, ender jeg alltid opp 40-50 cm fra kanten. :knegg:
Kjører "den store bilen" dersom du har din egen lille dagligbil?
Har en ganske stor volvo stasjonsvogn. Foretrekker store biler.
Kjører med tilhenger eller campingvogn? Bobil?
Har ikke førerkort for henger og har heller aldri rygget med henger. Ønsker meg campingvogn, så det må jeg kanskje gjøre noe med.
Bobil kan jeg kjøre, men har ikke tilgang til.
Pent nødt til å kjøre selv. Liker å kjøre, men ikke glad i å kjøre i Oslo sentrum f.eks. Sikkert fordi det blir så veldig lenge mellom hver gang. Gjennom byen har jeg ikke noe problemer med.
Er det ikke min bil, så sitter jeg på.
Ikke henger eller campingvogn for det er ikke aktuelt.
Langturer er supert. Ikke veldig glad i lukeparkere, men gjør det om jeg må.
Hvis du er i bil, og er kvinne, tar du plass i førersetet, eller overlater du det til partner? Kjører du langturer alene? Motorvei?
Jeg tar som regel plass i passasjersetet. Han liker best å kjøre, jeg liker best å slappe av og sove. Korte turer kjører jeg gjerne med ham som passasjer. Men han er så fæl til å kommentere alt mulig! "Oj! Pass på den bilen!" Akkurat som om jeg ikke så det selv. :mumle: Jeg er faktisk en mer oppmerksom sjåfør enn ham, så han kan bare rulle inn.
Jeg har kjørt langtur alene når det har passet seg sånn (hva kvalifiserer til langtur, forresten?). Motorvei kjører jeg daglig.
Kjører du i bytrafikk dersom du til daglig bor og kjører på distriktsveier?
Lukeparkerer?
Jeg kjører i bytrafikk, men jeg unngår å kjøre inn i Oslo sentrum. Jeg er en jævel på å lukeparkere. Det bør ikke være lov til å kjøre bil uten å kunne parkere skikkelig.
Kjører "den store bilen" dersom du har din egen lille dagligbil?
Kjører med tilhenger eller campingvogn? Bobil?
Jeg kjører både "den store bilen" og min egen, noe mindre. Liker begge deler.
Har ikke kjørt hverken tilhenger eller campingvogn, men kan teorien. :knegg:
Jeg liker å kjøre bil og har planer om å være kjørende så lenge det er forsvarlig. Mannen min kjører nok en del mer enn meg, men det er fordi jeg også liker å være passasjer. :knegg: Men han har null problemer med å overlate rattet til meg.
Hvis du er i bil, og er kvinne, tar du plass i førersetet, eller overlater du det til partner?
Når vi kjører i nærområdet så er det litt tilfeldig hvem av oss som kjører. Hvis vi kjører min bil, så kjører stort sett jeg. Kjører vi hans, så kjører stort sett han.
Kjører du langturer alene? Motorvei?
Ja, absolutt. Men jeg foretrekker at han kjører mest når vi kjører langturer. Spesielt hvis det er veldig glatt, fordi han rett og slett er en bedre sjåfør på glatt føre. Han er gammel "råner" og har kjørt mye og langt, og mye mer på islagte vann, så han har en helt annen ryggmargsfølelse på hvordan bilen oppfører seg når det er glatt, enn det jeg har. Men jeg kjører på alt slags føre og alle slags veier.
Jeg har ofte kjørt på jentetur. Det samme gjelder turer med barna, da er det gjerne vi som stiller med bil. Når vi har lengre ferier så har vi ofte med begge bilene på hytta, og da må jeg (nødvendigvis) kjøre en av dem, så jeg kjører jevnlig ganske lange turer.
Kjører du i bytrafikk dersom du til daglig bor og kjører på distriktsveier?
Lukeparkerer?
Jeg bor i byen og har ingen problemer med å kjøre i byer, heller ikke i utlandet. (Jeg har kjørt bil i Paris, Roma, London og New York.) Lukeparkere gjør jeg også. Men da liker jeg best å kjøre den minste bilen. Jeg foretrekker faktisk å lukeparkere fremfor å parkere i mørke, trange parkeringshus, siden jeg er dronningen av parkeringsoppskraping av bil mot betongstolpe. :mumle:
Kjører "den store bilen" dersom du har din egen lille dagligbil?
Det kommer helt an på hva jeg skal. Jeg foretrekker den lille bilen til dagligkjøring, men den store til langkjøring. Skal jeg ha med hunden, så kjører jeg alltid den store, siden det er den som har bur.
Kjører med tilhenger eller campingvogn? Bobil?
Det har jeg aldri gjort, men jeg hadde sikkert fått det til, om nødvendig.
Hvis du er i bil, og er kvinne, tar du plass i førersetet, eller overlater du det til partner? På ferie bytter vi på å kjøre, jeg kjører motorvei, han kjører inn i byene for da må jeg lese kart og terreng.
Kjører du langturer alene? Motorvei?
JA, det vil si det har nesten aldri skjedd, men det handler ikke om at jeg ikke liker å kjøre bil.
Kjører du i bytrafikk dersom du til daglig bor og kjører på distriktsveier? Bor i en norsk storby, så kan egentlig ikke svare på dette spørsmålet, men har sverget på at jeg ikke skal bli en sånn dame som ikke kan kjøre i sentrum selv om de hele tiden flytter på enveiskjørte gater. Tar gjerne henting og levering i andre bydeler, rett og slett for å bli kjent og opprettholde evnen til å finne fram på nye plasser. Takk og lov for google maps da.
Da vi flyttet på landet for 15 år siden tok det litt tid før jeg ble komfortabel med ekte landeveiskjøring, det å planlegge å møte trafikk på smale veier. Det gikk seg til, men nå kjenner jeg at jeg begynner å bli der. Er vel eneste området hvor jeg overlater rattet til mannen når det passer slik.
Lukeparkerer?
Tja, det er sjelden at lukeparkering er eneste mulighet. Men med litt romslig luke så går det fint.
Kjører "den store bilen" dersom du har din egen lille dagligbil?
JA, det er jeg som kjører mest til hverdags, og det er også jeg som har kjørt den store bilen mest i lokal bykjøring.
Kjører med tilhenger eller campingvogn? Bobil?
Har kjørt med tilhenger, er ingen virtuos der...
Halvgammel kjerring her, kan ikke være mer enig med deg. Kjenner både eldre og yngre som kvir seg for å kjøre i byen. Det er så tussete, som de ville sagt det her. Bommer man på en enveiskjøring, så får man bare kjøre en runde til... Det var litt værre da jeg plutselig fikk gress på veien i Oslo, hadde kommet inn på trikkesporet. :eek: Men det gikk bra, og jeg gjør ikke det igjen.
Jeg er sløv og lar mannen kjøre mye, så sitter jeg der og sløver/surver/strikker osv. Mannen min kan også være en som kommenterer slik som safran sin, og da blir jeg lynings forbanna for han kan godt klappe igjen.
Jeg kjører i all slags trafikk med alle mulige biler jeg har lappen på.
Jeg har et problem og det er at jeg er redd på vinterføre. Vi bor i en by der bebyggelsen er i bratte bakker. Veiene blir isete og glatte (dette er ikke store hovedveier som det strøs på). Det er derfor utfordrende å "seile" nedover, og komme seg oppover. Jeg hadde en skremmende nesten-ulykke på glatt føre for mange år siden, og er fremdeles redd. Jeg kjører, men liker det ikke på de glatteste dagene. Jeg har suv med 4-hjuls trekk og piggdekk selvsagt. :knegg:
Ellers har jeg jo faktisk to biler, som er mine. Mannen har en. :knegg: jeg har også en fantastisk kul veteranbil som jeg digger å kjøre rundt i. :hjerter:
Jeg kjører gjerne når mannen er med og på langtur deler vi bestandig. På småturer sammen, f.eks. når vi skal ut og handle, er det nok likevel han som kjører mest rett og slett fordi jeg kjører mest i hverdagen (mens han tar toget til/fra jobb) og jeg synes det er behagelig å slippe av og til.
Dersom vi begge er i bilen er det som regel mannen som kjører - han liker best å kjøre. Når det er sagt kjører jeg mye selv også; i by, på langtur, i utlandet og selvsagt på motorvei. Lukeparkere gjør jeg selvsagt, og jeg kjører både den store og lille bilen.
Har kjørt med henger, men akkurat det liker jeg ikke så godt. Dermed ble det et enkelt valg hvem som skulle ta henger lappen da vi kjøpte hest :knegg:
I moren min sin venninnegjeng er de kun to som kjører bil på langtur (moren min er en av dem). Det har jeg alltid syntes var rart. Lurer faktisk på om det er ei som ikke engang har lappen.
Jeg elsker å kjøre bil og er glad i bil generelt. Jeg kjører gjerne, også i Oslo sentrum. Jeg er bedre på lukeparkering enn mannen, jeg gjør det både raskere og står bedre plassert når jeg er ferdig.
Når det er sagt er jeg ikke glad iå kjøre når det regner eller er mørkt siden synet mitt spiller meg noen puss i og med at jeg kun ser på ett øye om gangen, så da kjører mannen stort sett alltid. Jeg kan om jeg må, men blir utslitt av det.
Faren min insisterte på at jeg skulle kjøre alle slags biler og hengere da jeg fikk lappen, så det ble jeg heldigvis vant til.
Jeg gjør alt du skriver med et unntak fordi det aldri har falt seg sånn: jeg har aldri kjørt med campingvogn. Men jeg har lappen for "lite vogntog", C1E. Ingen av oss er særlig glad i å kjøre, så vinneren er den som får sitte i passasjersetet.
Hvis du er i bil, og er kvinne, tar du plass i førersetet, eller overlater du det til partner?
Han køyrer oftast. Han liker best å køyre, eg liker godt å vere passasjer med strikketøy i fanget. På småturar kan det vere litt meir tilfeldig, men mannen køyrer meir enn meg.
Kjører du langturer alene? Motorvei?
Det er ikkje noko problem når det er aktuelt. Skal køyre frå Sunnmøre til Austlandet om eit par dagar, det gjer meg ingenting. Motorveg er jo fine, beine vegar, det er flott!
Kjører du i bytrafikk dersom du til daglig bor og kjører på distriktsveier?
Lukeparkerer?
Desse to tinga er eg ikkje så glad i må eg innrømme. Kan køyre i by med GPS da, men synes det er litt stressande.
Kjører "den store bilen" dersom du har din egen lille?
Dem store er «min».
Kjører med tilhenger eller campingvogn? Bobil?
Har køyrt med hengar, men synes den rygging er vanskeleg, så det har eg dessverre unngått. Burde nok lært meg det, men har ikkje har nokon stor motivasjon, og har sjeldan bruk for det. Campingvogn og bybil har vi aldri hatt tilgang til.
Før lot jeg helst andre kjøre om vi skulle noe sted, f.eks med jobben. Men etter å ha opplevd mye rar kjøring, kjører jeg helst selv. :knegg: Fader, det er mange som er dårlige på å kjøre bil! Kan ikke motorvei, ligger i venstre felt og sperrer, er ikke oppmerksomme på biler i påkjøringsfelt, kjører for tett på bilen foran - ugh!
Hvis du er i bil, og er kvinne, tar du plass i førersetet, eller overlater du det til partner? Det varierer. Det er vel oftere han enn meg, noen som litt henger igjen som vane fra at han tok lappen etter at vi fikk vårt andre barn og kjørte konsekvent for å få mengdetreningen. Men det er mange år siden nå og det er ikke uvanlig at jeg kjører når vi er alle i bilen.
Kjører du langturer alene? Ikke så ofte, ikke fordi jeg ikke kan (i årene før han tok lappen var det jo bre jeg som kjørte, og vi hadde noen lange ferieturer da også) men rett og slett fordi vi bytter på å kjøre på langtur fordi det er grei for føreroppmerksomheten å bytte på. Og jeg er aldri på langtur uten ham hvilket ikke har med bilen å gjøre, men familieprioriteringene/livet vårt å gjøre.
Motorvei? Kan jeg gjøre, men det er ikke sånne her så det skjer ikke så ofte. Det er "kamp om" å være den som kjører når vi kommer til de få 100-strekkene vi passerer på ferie ;) Sånn mange-felts motorvei har jeg ikke vært på mange ganger hverken som fører eller passasjer og han her nå i alle fall ikke mer erfaren enn meg på det.
Kjører du i bytrafikk dersom du til daglig bor og kjører på distriktsveier?
Lukeparkerer? Jeg kan kjøre i bytrafikk, men storbyer er det ikke hvert år jeg er i, så jeg er naturlig nok noe usikker på å kjøre der og foretrekker å slippe. Basert enkelt og greit på at muligheten/behovet inntreffer bare sånn hvert 5. år eller noe sånn. Mindre byer kjører jeg i når det passer seg sånn.
Kjører "den store bilen" dersom du har din egen lille dagligbil?
Kjører med tilhenger eller campingvogn? Bobil?
"min bil" er den store, s maxen. Mannen kjører avensisen. Liten tilhenger kan jeg kjøre, men liker ikke rygge med den. Campingvogn og bobil har jeg ikke sertifikat til, det har ikke mannen min heller så slikt driver vi ikke med
Jeg har vært alene med barna i flere år så jeg har ikke så mye valg. Men jeg liker uansett å kjøre, og er ikke redd for noe. Har aldri kjørt bobil, men kjørte stor varebil i flere år mens jeg var selvstendig næringsdrivende. Henger er det veldig sjelden jeg har behov for å kjøre med, men jeg har gjort det og. Rygget også. Jeg har kjørt i både England, Danmark og Bulgaria og synes det er spennende å kjøre i andre land. Men det er mer gøy å kjøre på smale svingete veier langs fjordene i Norge enn i 130 på motorveien i Danmark. :knegg:
Hadde jeg hatt en mann hadde det nok blitt til at vi byttet på å kjøre alt etter som hvem som var trøtt.
Jeg synes også det er litt dumt å sette begrensninger for seg selv ved å la redselen ta overhånd. Men man klarer seg jo som regel bra selv om man ikke vil kjøre så det må man jo få bestemme selv.
Vi bytter på å kjøre bil, men det er som regel jeg som kjører dersom vi har på henger eller campingvogn. Jeg er mye flinkere enn ham, ettersom jeg har vogntoglappen, og har jobbet mye med kjøring.
Kjører gjerne lange strekninger alene, også med store biler og henger/campingvogn på.
Det varierer, men jeg liker å kjøre og jeg liker å kjøre langt. Jeg har en «morsom bil», og den hender det jeg lar partner kjøre for å være grei. Men jeg lar aldri partner kjøre bare fordi han er mann, eller fordi jeg ikke liker å kjøre.
Jeg kjører hver dag til og fra jobb, som er en 20 min-ish tur hver vei. Jeg er ikke ofte i Oslo, men det er ikke fordi jeg ikke vil kjøre der. Har kjørt passe mye i Oslo opp gjennom. Jeg har ingen problemer med å si at jeg ikke er god på å lukeparkere, men klarer det til slutt hvis jeg gidder. Som regel velger jeg en annen måte å parkere på.
Jeg har ikke lappen på henger og sånt, så det det driver jeg ikke meg. Jeg har en liten bil, mannen litt større. Det er ikke så ofte vi bytter bil, men det er fordi han ofte trenger sin i jobben sin.
Når vi er på tur sammen er det alltid han som kjører, og det er ikke fordi jeg ikke vil, men han hater å "sitte på", uansett hvem han kjørere sammen med. Men det er helt greit for meg, jeg liker å sitte på med han. Og da kan jeg sove så mye jeg vil.
Jeg elsker å kjøre bil, fikk ikke lappen før jeg var over 30 år. Jeg har ikke noen problemer med å kjører langturer alene, og gjør det rett som det er.
Når vi er i utlandet er det så og si alltid mannen som kjører, jeg innrømmer at jeg ikke har noe lyst til å kjøre i feks Italia. Men må jeg så må jeg. Jeg har gjort det.
Jeg er glad i å kjøre bil, har vært det helt siden jeg tok lappen. Har kjørt og rygget med henger, kjørt russebil (varevogn), og er vi på langtur kjører mannen og jeg like mye. En sommer hadde han hjernerystelse og skulle ta det rolig, da kjørte jeg hele sommeren, bla tur/retur Danmark. På ferie med leiebil er det alltid han som kjører, det har med forsikring gjøre, samt at jeg gjerne står over .
Her er det hipp som happ. Vi er begge glade i kjøre bil. Jeg er vokst opp på landet og han i by så jeg mener jeg er bedre enn han på smale vestlandsveier og han er hakket hvassere i bytrafikken. Men har bodd både i Oslo og Trondheim i mange år så jeg kjører der også. Men merker at jeg ikke er lik avslappet i Oslo som jeg var da jeg bodde der. Lukeparkering for eksempel var jeg dritgod på, men nå gjør jeg det aldri lenger nesten så er ikke lik komfortabel som før. Men gjør det altså.
Jeg kjører også når vi leier bil i utlandet, men jeg er ikke lik komfortabel som han og jeg innrømmer at han ofte kjører i store byer når vi er på ferie.
Hvis du er i bil, og er kvinne, tar du plass i førersetet, eller overlater du det til partner?
Høvdingen tok lappen som 18-åring, jeg tok den som 35-åring. Jeg innbiller meg at det har mer med saken å gjøre enn kjønn. Akkurat nå har vi en bil jeg virkelig ikke liker å kjøre, men vi er begge enige om at jeg må ta tak i det og bare gjøre det. :knegg:
Kjører du langturer alene?
Nei, det har jeg ikke gjort. Ikke fordi jeg er redd eller sånt, men fordi det aldri har vært nødvendig. Siden jeg ikke er en veldig erfaren sjåfør blir jeg fortere sliten, så en langtur alene hadde tatt på.
Motorvei?
Jada.
Kjører du i bytrafikk dersom du til daglig bor og kjører på distriktsveier? Lukeparkerer?
Jeg bor i by og foretrekker bytrafikk framfor landeveiskjøring. Kjørte på Grünerløkka tredje kjøretimen min. Kan lukeparkere. Landeveiskjøring syns jeg er litt stress. Det er ofte uoversiktlig og går fort. Jeg kjører ofte inn i lommer og slipper forbi hissig lokalbefolkning.
Kjører "den store bilen" dersom du har din egen lille dagligbil? Kjører med tilhenger eller campingvogn? Bobil?
Vi har bare en bil, og nei, jeg liker den ikke. Jeg er ikke så stor, og den er klumpete og uoversikrlig. Og mest av alt hater jeg å gire. Jeg foretrekker automatgir, og da har størrelsen mindre å si. Har aldri kjørt med tilhenger, campingvogn eller bobil. De to siste fordi det er en totalt uaktuell ferieform, den første har ikke vært nødvendig. Men utelukker ikke å kjøre med tilhenger.
Ellers helt enig i at det er dumt å begrense seg mtp kjøring.
Jeg elsker å kjøre langtur alene. Kjøre trondheim-oslo f.eks. Musikk, kaffe, lydbok. Digg! Men det er selvfølgelig væravhengig. Det er pyton på glatt føre eller om snøen laver ned. Har kjørt til oslo der jeg hele tiden buttet mellom nærlys og langlys pga snødriv og så lik dårlig uansett. Da får jeg skuldrene inni ørene. Men på sommerføre så slapper jeg av.
Jeg kjører over alt, på alle fører, og er den som vanligvis kjører på langturer. Jeg har også kjørt alene, med og uten barn. Jeg var omreisende selger i mange år, så noe annet skulle bare mangle. Jeg kjører også i fremmede byer, men jeg er i all beskjedenhet mye bedre til kartnavigasjon enn mannen, så for å bevare min mentale helse, foretrekker jeg den rollen på ferier.
Mannen er nok litt bedre enn meg på kjøring i Oslo, hvis målet er smarte veivalg og effektiv kjøring. Men det er bare små forskjeller, ass.
Det er helt utenkelig å gå ut av førersetet og overlate det til noen andre, hvis det ikke var en helt spesiell grunn - et telefonmøte, en skade/vondt, fyllesjuk eller noe sånt.
Hvis du er i bil, og er kvinne, tar du plass i førersetet, eller overlater du det til partner?
Jeg kjører gjerne. Nå har vi bare mannens firmabil, så den sitter jo stort sett han bak rattet på.
Kjører du langturer alene?
Lett.
Motorvei?
Jepp.
Kjører du i bytrafikk dersom du til daglig bor og kjører på distriktsveier?
Jeg har ikke noe problemer med å kjøre i Bergen, men Oslo er jeg ikke så glad i. Mest fordi det er paddeflatt og vanskelig å orientere seg, og jeg ikke er kjent.
Lukeparkerer?
Jepp.
Også er jeg faktisk fantastisk god til å rygge. :stolt:
Kjører "den store bilen" dersom du har din egen lille dagligbil?
Vi har bare en bil. Tidligere hadde mannen Ford Focus og jeg Ford Mondeo. :glis:
Kjører med tilhenger eller campingvogn? Bobil?
Nei, det har jeg faktisk ikke gjort. Jeg pinglet ut på bobilen vi leide i fjor sommer, jeg liker ikke å sitte i sånn buss-sete når jeg kjører. Og så var det leiebil og veldig stor og bare, nei. Burde sikkert, men vil ikke. :sparke:
For maaaange år siden skulle vi på fjellet (4 timer, hadde minst en liten unge i bilen). Vi kom et godt stykke på vei, like før Flåm, før mannen svingte elegant inn til siden og parkerte - for han måtte sove litt før han kunne kjøre videre.
Han gjør ikke det igjen, for å si det sånn. :himle:
Jeg er ikke spesielt glad i å kjøre bil. :sparke: Når det er sagt, kjører jeg 10-15 mil i uka, og det er ganske så uproblematisk, men jeg liker ikke å kjøre i fremmede byer. Retningssansen min er elendig, og jeg blir stresset da jeg kjører meg vill, havner feil og må finne veien tilbake. Bilen vi har nå er også litt for lav for meg, så jeg blir sliten i ryggen. Mannen min er høy, og sitter mye bedre.
Jeg er også generelt lite glad i langturer, selv om jeg synes bil er bedre enn tog og buss, hvor jeg ofte blir uvel av risting og motordur.
Jeg er ikke glad i å kjøre bil, så jeg overlater mesteparten av langturer til mannen min når jeg kan, men det blir mye småturer til vanlig og en god del kjøring i diverse leiebiler på jobb, så jeg kjører mye mer enn jeg har lyst til. Da vi kjørte i USA på smale veier (ja, de finnes også der), fikk jeg beskjed om å ta rattet fordi jeg var mest vant med sånne smale Vestlandsveier. (Vi kjørte på Highway 1 :knegg: )
Jeg kjører langturer alene om jeg må, også på motorvei, men velger konsekvent kollektivtransport der det er mulig for å slippe å kjøre.
Jeg kan lukeparkere og kjører i både bytrafikk og landeveier stadig vekk.
Det er jeg som kjører den store bilen om vi deler oss, så det er ikke et tema. Jeg har kjørt med henger, men er ikke flink til det, så det melder jeg meg ikke frivillig til, men kan hvis jeg må.
Jeg har aldri kjørt bobil eller med campingvogn og jeg har glemt å fornye førerkortet mitt i tide, så jeg har mistet lappen på kjøring med bil inntil 7,5 tonn, så nå er vel bobil helt uaktuelt også av den grunn.
Det er oftere mannen som kjører når vi kjører sammen. Gamle kjønnsrollemønstre koblet med at jeg er en dårligere sjåfør med ham som passasjer og at han mistrives med å være passasjer.
Jeg kjører ellers gjerne, stor diesel, og er spesielt glad i å kjøre alene på landevei, høre på musikk og spise boller og drikke brus. :knegg:
Jeg har ikke veldig god romfølelse, og HATER å kjøre med henger. Jeg kan kjøre rett frem og svinge i stor bue, men om jeg skal rygge så setter jeg meg fast etter 1 meter. :flau:
Jeg brukte også LANG tid på å lære meg skikkelig filskifte når det er tett trafikk, og misliker det fortsatt litt, etter 25 år i Oslo med mye kjøring.
Hvis du er i bil, og er kvinne, tar du plass i førersetet, eller overlater du det til partner?
Han kjører stort sett alltid, bortsett fra når han har drukket, selvsagt.
Kjører du langturer alene? Motorvei?
Kjører bare motorveier hvis jeg er nødt, for eksempel hvis jeg skal hente på fest og lignende.
Kjører du i bytrafikk dersom du til daglig bor og kjører på distriktsveier?
Nei, unngår å kjøre i Oslo. Småbyer går bedre, men det er sjelden.
Luke parkerer?
Nei, grøss og gru
Kjører "den store bilen" dersom du har din egen lille dagligbil?
Har bare en bil
Kjører med tilhenger eller campingvogn? Bobil?
Nei, det skjer ikke
Jeg kjører bare hvis jeg må. Sykler eller tar toget, stort sett.
Glemte å svare på lukeparkering: Det er jeg ganske god på.
Elsker ryggesensoren!!
Jeg er for øvrig den som "styrer" bilholdet, og den som har lært meg alle bilens knapper og funksjoner. Mannen kan knapt bruke klimaanlegget. Så det gjør jeg når vi kjører sammen.
Interessant å se at såpass mange menn burde øve seg litt mer på å sitte på høyresida og holde kjeft. :humre: Det går bedre med trening, har jeg erfart. Ja, det er jeg som prøver å trene på det ved alle anledninger jeg får.
Var på halvlang tur med styrekollega, der jeg tvang han til å kjøre fordi jeg trenger å øve på å være passasjer. Klarte det nesten uten å kommentere kjøringen hans. Vi er begge single så vi fikk øvd litt på det der mann/kone-greiene som ligger under i mange svar i tråden her, bare med motsatte kjønnsroller. :knegg:
Ble påkjørt bakfra i en kjedekollisjon med bl.a. lastebil da jeg var passasjer for en tid tilbake, og etterpå trengte jeg seriøst passasjertrening igjen. Men ikke med hvem som helst. :cool:
Jeg er generelt ikke glad i å kjøre bil, hverken som sjåfør eller passasjer. Men jeg kjører mye heller på motorvei enn på tofelts landevei. Jeg er usikker på om førerkortet mitt duger for henger, men jeg kjører varebil opp til en viss størrelse.
Hvis du er i bil, og er kvinne, tar du plass i førersetet, eller overlater du det til partner?
Min mann blir veldig bilsyk når han sitter på og kjører derfor helst selv.
Kjører du langturer alene? Motorvei?
Jeg kjører ofte turer til hjembygda, som er 50-60 mil unna. Jeg kjører helt fint både på motorvei og landevei. Jeg husker dog da jeg var nyinnflyttet Østlending - uten erfaring med noe annet enn smale bygdeveier; da var jeg rimelig stresset for å kjøre på motorvei, for alt var så stort! :redd:
Kjører du i bytrafikk dersom du til daglig bor og kjører på distriktsveier?
Lukeparkerer?
Jeg kjører i ofte i "tjukkeste Oslo", men lukeparkerer sjelden. Rett og slett fordi jeg unngår det.
Kjører "den store bilen" dersom du har din egen lille dagligbil?
Jeg har alltid hatt "den store bilen", ettersom jeg er "bil-nerden" i familien og elsker grom motorlyd og spenstig motor. :knegg:
Er ikke noe glad i å kjøre men kjører når jeg må. Etter at jeg byttet jobb for 6 år siden så har vi kun en bil og den er sjelden hjemme tidlig så jeg tar oftest sykkel, buss el.l om jeg skal noe videre etter jobben.
Jeg har ikke dybdesyn og det blir bare verre med alderen nå når synet skifter. Så jeg unngår trange parkeringshus.
Mannen kjører alltid når vi begge er med.
For meg må svaret på HI besvares i en nåmodus og en førmodus, da jeg sjeldent kjører lenger av helsemessige årsaker og lurer på om jeg burde levere inn lappen. På den annen side trenger jeg bil i nordhuset og der er det ingen å kjøre på.
Nåmodus: Helst ikke og nei på det meste.
Førmodus:
Jeg tok rattet omtrent halvparten utenom når vi kjørtee med henger.
Langturer alene har aldri vært et problem.
Motorvei var helt konge å kjøre på, både i innland og utland, inkl. England.
Bor slik til at både byvei og distriktsvei var dagligkjøring. I den grad kjøring var aktuelt.
Jeg er den av oss som har brukt bil i jobb, men det var ikke et daglig behov.
Lukeparkering har jeg aldri likt og var dårlig på det.
Om stor/liten bil så peker jeg på at vi aldri har hatt mer enn en bil om gangen, i mine mest aktive år som sjåfør var det Ford Granada og senere niseter VW Caravelle.
Har kjørt med henger, men å rygge med henger fikk jeg aldri ordentlig til. Har tauet bil et par ganger på åttitallet.
Bobil og campingvogn har aldri vært aktuelt.
Helten er en god passasjer, jeg ser mest på utsikten, ev. leser. Jeg vokste opp med en far som tok lappen sent og hatet hvert sekund bak rattet og var en elendig sjåfør, mens Mutter'n tok lappen tidlig, elsket å kjøre og var god til det. Det. var stort sett alltid hun som kjørte når vi var på langkjøring.
I vår familie er det bare jeg som har lappen (enn så lenge), og jeg liker godt å kjøre. Kan kjøre både tungt (7,5 tonn) og langt. Med henger kjører jeg også, om det må til. Om et par år er det nok flere i familien som kan kjøre. Må bare få øvelseskjørt en del først.
Kjører daglig og hvor jeg må - uavhengig av lengde, vær og føre. Kan lukeparkere, kan i prinsippet rygge med henger, men gjør detvfor sjelden, rett og slett. Mannen kjører oftest når vi kjører sammen, for han synes det er kjedelig å være passasjer, mens jeg liker det.
Jeg synes dog at jeg kjører mer behagelig enn mannen på bykjøring
Jeg er ikke spesielt glad i å kjøre på skikkelig drittvinterføre. Da får jeg litt høye skuldre. Samme med kjøring i Oslo. For der vet jeg sjelden hvor jeg skal. :knegg:
Har aldri kjørt med campingvogn. Ellers kjører jeg alt annet jeg har lov til. Og skaphenger med snøscootere på. Selv om jeg vel stengt talt ikke har lov til det. :rødme:
Ikke så glad i å ha hengeren på slep om det er trangt, må snu/rygge i offentlighet og sånn. Men jeg rygger med henger hjemme. Der har jeg tid og plass til å knote litt.
Bobil og traktor kjører jeg også. Og lukeparkerer. :jupp:
Vi deler på å kjøre. Jeg elsker å kjøre bil langt. Helst alene. Med musikk og lydbok, kaffe og sjokolade. Han synes det er like godt å sitte på, se på jorder og slappe av. :knegg:
Inspirert av annen tråd her: Hvis du er i bil, og er kvinne, tar du plass i førersetet, eller overlater du det til partner? Kjører du langturer alene? Motorvei?
Vi deler på kjøring. Da vi hadde hytte laaangt unna, pleide jeg å kjøre dagen før og mannen min og ungene kom med fly dagen etter. Mest fordi han er mest tålmodig med bråkete unger og jeg liker skikkelig godt å kjøre bil.
Kjører du i bytrafikk dersom du til daglig bor og kjører på distriktsveier?
Lukeparkerer?
Jeg bor i by så selvfølgelig kan jeg lukeparkere.
Kjører "den store bilen" dersom du har din egen lille dagligbil?
Kjører med tilhenger eller campingvogn? Bobil?
Da vi kjøpte tilhenger synes jeg det var uvant, så da kjørte jeg rundt i byen en hel dag og øvde meg. Og da ble det jo seff ikke vanskelig mer. For det er jo ikke vanskelig.
Menn må liksom morske seg opp og gjøre sånne ting (de synes det er akkurat like skummelt de, første gangene).
Når voksne kvinner sier at de ikke tør å kjøre i byen så synes jeg det er så latterlig teit å si og helt sammenlignbart når menn sier at de ikke "kan" vaske klær.
Jeg kjører den store bilen, kjører motorvei og småveier daglig. Mannen min kjører langturer hvis vi begge er med fordi han liker det best og trenger minst pauser. Jeg kjører helst ikke i Oslo sentrum. Jeg er kjerring, tok lappen sent pga nervøsitet, det har blitt velsignet bedre med mange års trening. Der jeg er trygg kjører jeg som en helt. Ikke god på lukeparkering. Har kjørt med henger, men helst ikke.
Jeg kjører minst like mye som mannen. Både alene og sammen med ham. Jeg kjører også begge bilene, både den lille og den store. Jeg har kjørt i Paris, New York, Italia, autobahnn, Addis Abeba, Nairobi etc. Vi bor i Oslo og jeg kjører over alt her. Han er nok hakket flinkere enn meg på skikkelig holkeføre, ellers er vi relativt like.
Det er passe latterlig, teit og nedlatende å sammenligne å ikke tørre å kjøre i stor by med å ikke ville/kunne vaske klær. Sistnevnte klarer man virkelig ikke å skade andre, seg selv eller sin egen eller andres biler med ved dårlig håndtering.
Kjører alt og alltid - men på bilturer til Spania kjører mannen mest på motorveietqppene. Jeg blir så trøtt av å kjøre på motorvei at det ikke er forsvarlig med mer enn to timer om gangen på meg. I Norge kan jeg kjøre lange strekninger om gangen.
Om man ikke har et handikap eller noe sånt så er det faktisk teit å ha førerkort men ikke kunne kjøre i de små byene vi har i Norge altså. Da kan man innse at man er skikkelig pinglete, og vurdere å skjerpe seg litt. De fleste ville synes det var teit om en mann hadde sagt det, og menn er ikke genetisk det spøtt flinkere enn damer.
En ting til: jeg vet skikkelig godt at det å gjøre nye ting er skummelt. Jeg er egentlig født som den mest pysete personen i verden. Jeg er egentlig redd for absolutt alt, sånn at jeg kan ikke la vær å gjøre alt jeg er redd for, da hadde jeg ikke kunnet leve et vanlig liv nesten. Så derfor har jeg vent meg til å ikke bry meg når noe er skummelt. Jeg tvinger meg til det likevel. Så det går helt fint an.
I know! Øvelseskjøring med barna førte bare til krangling mellom dem og faren, så jeg måtte overta. De nektet å kjøre med ham, for han bare stresset dem og maste. :knegg:
Alt har med trening og øvelse å gjøre, men hvis du sjelden har behov for storbykjøring og ikke har tid/mulighet for trening, så blir det skummelt når det skjer. Og det er vel ikke noe å latterliggjøre.
Jeg har det eneste sertifikatet i familien, så om noen skal ta rattet så må det være meg. :D
Jeg er glad i å kjøre og mener selv at jeg kjører godt. Jeg kjører både på landeveier, motorveier og i by uten problemer, selv om jeg ikke liker å kjøre i store byer jeg ikke kjenner. Da vil jeg helst ikke kjøre alene, men ha noen ved siden av meg som hjelper meg med å finne veien og som jeg kan diskutere de valgene jeg gjør med.
Jeg kjører også i England og er komfortabel med å kjøre på venstre.
Jeg er ikke glad i å lukeparkere eller parkere og måtte rygge ut på trange parkeringsplasser. Som oftest anstrenger jeg meg for å finne en parkeringsplass som jeg er komfortabel med og også vet at jeg kan komme meg ut av på en grei måte. Også dersom det innebærer at jeg må gå litt. Og så parkerer jeg veldig sjelden i så traffikerte strøk at lukeparkering er nødvendig.
Vi bor sånn til at vi i liten grad trenger bil. Vi har derfor ikke bil, men bildelering og jeg kjører alt mellom 1 og 10 ganger i måneden, avhengig av hvor mange fotballkamper det er, hvor mye stort det er å handle og hvor mye vi besøker folk som bor usentralt.
Hvis du er i bil, og er kvinne, tar du plass i førersetet, eller overlater du det til partner? Eg likar egentlig best å halvslumre i passasjersetet, så dersom maken vil køyre er eg happy med det.
Kjører du langturer alene? Sjølvsagt. Fleire gongar per år.
Motorvei? Ja, det er jo det som er kjekt!
Kjører du i bytrafikk dersom du til daglig bor og kjører på distriktsveier? Bur på landet, køyrer i by når det trengs. Er det problematisk for kvinner?
Lukeparkerer? Ja, sjølv om eg aldri lærte det av køyrelærar - tok lappen i eit område der det ikkje fantes aktuelle område for lukeparkering, så då var det ikkje noko ein fekk på oppkøyring.
Kjører "den store bilen" dersom du har din egen lille dagligbil? Eg køyrer både min suv og mannen sin transporter (også kalt min "ikeabil"), alt etter kva som passar til anledninga.
Kjører med tilhenger eller campingvogn? Ja.
Bobil? Aldri prøvd, men ser ikkje problemet. Har køyrt andre tilsvarande store fartøy.
Ja, jeg kjører alltid. Det er så innarbeidet hos oss at da mannen hentet meg på ahus etter ryggoperasjon i fjor satte vi oss inn i baksetet begge to og det var den bilsyke ungen i forsetet som spurte hvem dom egentlig skulle kjøre hjem.
Hvis du er i bil, og er kvinne, tar du plass i førersetet, eller overlater du det til partner? Kjører du langturer alene? Motorvei?
[b]Partner kjører mest, hvis det er snakk om "korte" langturer på 7-8 timer, men jeg kjører også rett som det er. Som oftest kjører han hele veien, hvis ikke, deler vi på det. Han elsker å kjøre bil, jeg har ingenting imot det, men sitter gjerne med ørepropper og hører podcast etc. når vi er på langtur. (Ikke hele veien, da, men innimellom. :knegg: )[/B]
Kjører du i bytrafikk dersom du til daglig bor og kjører på distriktsveier?
Lukeparkerer?
Kjører i bytrafikk og inne i sentrumskjernen, gjorde det også da jeg bodde lenger ute i distriktet. Hater å lukeparkere, så hvis jeg kan unngå det, gjør jeg det.
Kjører "den store bilen" dersom du har din egen lille dagligbil?
Kjører med tilhenger eller campingvogn? Bobil?
Vi har hatt både små og store personbiler, så dermed er det ingen av oss som har egne biler, verken små eller store. Jeg kjører den bilen vi har, til enhver tid. Automat, manuell, stor eller liten. Har aldri kjørt med henger eller kjørt bobil.
Og så tenker jeg at det å ikke tørre å kjøre i store byer ikke har noe med å være pingle å gjøre, men snarere henger sammen med hvor mye trening man har i å gjøre akkurat den tingen, og hvor stort behov man har i hverdagen for å f.eks kjøre bil i storby. Jeg var i utlandet i månedsvis etter at jeg tok sertifikat og hadde stort sett liten tilgang på bil i nesten to år etterpå. Da jeg flyttet tilbake til byen, var jeg veldig usikker på bykjøring og det tok flere år før jeg frivillig tilbydde meg å kjøre til byen. Jeg overlot mer enn gjerne rattet, eller bilen, til andre hvis det var mulig. Men, så får man barn, og behovet for å være to som kan kaste seg i bilen og kjære hvor det skal være, øker. Dermed fikk jeg mer trening, og nå kjører jeg hvor det skal være både i Bergen og Oslo. Har også kjørt i utlandet, men liker ikke å kjøre inne i bykjernen i storbyene. Åkke som, poenget mitt er at det er like lite pinglete å bo i Øvre Bakkebygda og ikke tørre å kjøre i byen som det er å bo midt på Grünerløkka og ikke tørre å kjøre traktor med henger.
Ja, jeg har begynt med det. Men dette er et av de områdene hvor jeg er ei pingle, og jeg er en av dem som "ikke tør å kjøre i Oslo sentrum", for eksempel. Jeg har rett og slett benyttet meg av det kvinnelige privilegiumet det er å kunne si, som regel uten synlige sosiale sanksjoner, at "det tør/klarer jeg ikke". Og det er jo utrolig dumt (både å benytte seg av det, og at privilegiet finnes), derfor prøver jeg å gjøre noe med det nå. Riktignok fordi jeg trenger det mer nå fremover, jeg hadde nok ikke giddet å gjøre en stor innsats hvis jeg ikke hadde hatt behov for det. For en stund tilbake turte jeg ikke kjøre i nærområdet engang, eller parkere, eller egentlig noe som helst. Jeg kan skylde på at det er lenge siden jeg tok lappen, at jeg nesten ikke har kjørt bil etterpå, og at jeg ikke har så mye bruk for det, men når jeg selv vet at det er tullete tanker og at det hadde vært lurt å kunne så må jeg skjerpe meg. Ikke minst for å ikke overføre disse korttids-behagelige pinglereaksjonene til datteren min.
Dette tror jeg faktisk er viktig i likestillingsøyemed. Altså, dette med at forventningene til menn gjør at de må hoppe ut i det og lære seg ting, mens kvinner veldig ofte slipper lett unna med å ikke tørre eller klare, uten å bli utfordret på det,
Mamma diskuterte dette med nabokjærringa for mange år siden. Hun skulle kjøre inn til Oslo og naboen kunne ikke skjønne at hun turte å kjøre i byen, hvorpå mamma svarte at hun ikke skjønte hvordan naboen turte å kjøre traktor på jordene rundt gården. :lol:
Hvis du er i bil, og er kvinne, tar du plass i førersetet, eller overlater du det til partner? Kjører du langturer alene? Motorvei? Vi bytter på. Han kjører ofte lange strekninger mens jeg kjører i by. Mest fordi jeg liker å sitte på å strikke på turer, mens han ikke har så god retningssans og helst ikke vil kjøre i fremmede byer.
Kjører du i bytrafikk dersom du til daglig bor og kjører på distriktsveier?
Lukeparkerer? Kjører både kjente og ukjente byer og lukeparkerer.
Kjører "den store bilen" dersom du har din egen lille dagligbil? Kjører begge bilene like mye, men tar helst den lille for den er kulest #mini
Kjører med tilhenger eller campingvogn? Bobil? Kjører gjerne med campingvogn, og rygger med campingvogn.
Han kjører som regel, fordi han blir bilsyk om han ikke ser på veien. Jeg kan surfe på nett og lese bøker.
Jeg er bedre på lukeparking (men ingen av oss er gode på det). Han er bedre på vinterføre (jeg er oppvokst på vestlandet der vi nesten ikke hadde snø eller is). Ingen av oss er egentlig glad i å kjøre mer enn vi må. Vi bytter ikke om den ene henter den andre, men han kjører så og si alltid på lengre turer.
Vi kjører ikke med bobil noen av oss. De gangene vi har kjørt med henger er det han som kjører, for jeg greier ikke å koble dette med svinging og henger.
Bykjøring tar den som er best kjent seg av. Helst tar vi tog eller kolektivt om mulig.
Jeg kjører lengre turer selv når det er nødvendig. Takknemlig for google maps! Lurer på hvordan folk fant frem til fotballkamper før den kom!
Jeg syns inndelingen er mest bestemt utifra praksiske hensyn.
Jeg kjører hvor som helst. Men har ikke kjørt noe i utlandet, bortsett fra åtte km på Bornholm :knegg:
Nå for tiden er det den aldrende el-bilen som står for begrensningene..
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
.jpg)
