Hvis du er i båt, og er kvinne, tar du ror og ansvar, eller overlater du det til partner? Legger til brygger og øyer?
Kjører du båt alene?
Ja, det lurer jeg på i dag. Jeg irriterer meg over at jeg gradvis har overlatt hele greia til Andamannen. Det til tross for at jeg har vokst opp med båt - men jeg fikk ikke ansvar av Pappa. Mamma har vannskrekk, så det var ikke mye rollemodell der.
Så ser vi at Andungen, i motsetning til Knøtto, har masse interesse av å kjøre båt selv, mest pga fart, tror jeg. Men vi skal følge opp henne litt tettere så hun får mestring, hvilket ikke er så lett siden jeg mangler det selv. :snill:
Så, nå har jeg meldt meg selv på «jentekurs» i regi av Redningsselskapet. Synes egentlig det er litt kleint, men pokker heller!
Tja, jeg gjorde det før i gamle dager, men siden Helten har vannskrekk og det ikke er superviktig for meg, er vi sjeldent på der. Men joda, jeg har tatt roret når vi har vært i båt og en av onklene måtte gjøre andre ting.
Er lite i båt for tiden, men gikk kurs på KNS i forrige årtusen :knirk:
Tenker at av sikkerhetsmessige grunner bør begge voksne som regelmessig bruker en båt lære seg å føre den og vedlikeholde kunnskapen. Voksne folk kan brekke bein, få illebefinnende eller mannoverbord, og da kan det være kritisk at begge har kompetanse. Så - ikke bare gå kurs, men kjøre litt i sesongen.
Så er legevakta også full av kvinner som blir brukt som fendere ved bryggeanløp. :snurt:
Har ikke båt, men jeg er vokst opp med båt, og kan kjøre. Jeg lånte båten masse til venneturer i tenårene, og har bare krasjet i brygga en gang. :nemlig:
Vi har leid båt et par ganger på ferie, da har jeg vært kaptein. Mannen har null peiling.
Ja. Jeg kjører masse båt og har gjort det hele livet. Men vi er få kvinnelige båtførere der vi holder til, og det er synd. Merker at jeg kjenner litt på det når jeg legger til og sånn, at jeg vil vise at jeg får det til like bra som en mann.
Tjæ, joda, i fjor bestemte jeg at jeg skulle mestre båten vår (vi kjøpte en ny en), det er en 15 fot med 18 HK påhengsmotor. Så jeg styrte på i fjor, det var jo greit å lære seg en del men fy søren så tungt det var både å løfte opp motoren og dra i den hersens snora.
Vi har også en annen større båt men den kan jeg ikke å kjøre annet enn rett fram ute på havet. Den skal vi selge uansett.
Jeg kjører båten selv innimellom, men aldri alene. Og jeg har bare lagt den til en gang. Jeg vil ikke ha det sånn, og irriterer meg altså over at jeg ikke tar ansvar. Jeg slipper jo til om jeg vil. Motorløse fikser jeg uansett selv.
Jeg skulle gjerne vært på kurset, men vi er bortreist da. Yngste ønsker at vi kjøper båt, men jeg føler jeg må ha mer praktisk erfaring før vi gjør det.
Mye likt her. Jeg er vokst opp med båt, men fikk lite ansvar/opplæring av pappa. Mannen ikke vokst opp med det, men har tatt veldig ansvar. Vi fordeler båtkjøringen likt og jeg legger ofte til selv. Jeg så annonse for jentekurset i dag, og tenkte at jeg gjerne skulle gått, men det kosta 3000kr, så det ble ikke denne gangen. Jeg prøver å få alle ungene her i huset til å kjøre båten. :)
Mavs: det er atskillig mer komplisert. Ikke minst fordi de fleste på vår alder ikke har fått opplæring, men bare må starte og prøve seg frem. Og det er mye vanskeligere å manøvrere en båt.
Men på et vis har du så klart rett, hadde jeg følt at jeg KUNNE kjøre båt, hadde det ikke vært noe problem. :knegg:
Jada. Jeg kan hvis jeg vil. Drømmemannen hverken kan eller vil, så skal vi ut i båt må det bli jeg som fixer det. Da jeg var tenåring fikk jeg egen liten kjapp båt som jeg surret rundt i, jeg elsket friheten det ga meg og jeg likte virkelig å være på sjøen, men så gikk det over etterhvert og nå er jeg mest i båt for å være grei mot andre som gjerne vil at jeg skal være med. Og fordi jeg tenker at barna mine skal få gode opplevelser. Jeg er deleier i to båter ved sommerhuset, men er altså ikke lenger noe båtmenneske.
Men er ikke redd for å ta roret altså.
Vi hadde båt når ungene var små, daycruiser. Jeg kjørte båten, men ble superstresset av maset til mannen når jeg skulle legge til, usikker og stresset, så da overlot jeg det til han. Men som gammel speider klarte jeg å fortøye båten i det minste.
Jeg er vokst opp med med flere motoriserte båter, både små og store og jeg er god til å hoppe i land og fortøye med knuter etter boken. Men styre har jeg aldri interessert meg for dessverre. Hadde vært gøy å kunne. Kusinen min var alltid den som kjørte når det bare var oss jentene i deres mindre båt. Da jeg og mannen (les mannen) kjøpte oss båt var det dessverre jeg som var mest båtvant og han var uerfaren båtsjåfør så jeg hatet hvert minutt vi var i den båten. Så mye stress når man ikke kan å legge til! Lettelsen var stor da vi valgte å selge båten igjen.
Nei, båter er (heldigvis) fjernt fra vår verden. Hadde de ikke vært der, hadde jeg selvsagt sørget for å kunne kjøre den. Tipper jeg hadde vært flinkere enn mannen min, han er mer nervøs og forsiktig av seg.
Mannen er vokst opp med båt, jeg ikke, så det er bare han som kan det. Nå holder vi på å skal kjøpe oss en daycruiser og jeg planlegger å lære meg det. Jeg har hørt for mange historier fra svigers om episoder som skjer der det hadde vært veldig kjekt at svigermor kunne kjøre båten til at jeg skal la det skje oss. (feks hoppet svigerfar på land for å skulle fortøye båten, ramlet i sjøen og svigermor kom borti giret så båten begynte å bakke, og hun hadde ingen peiling på hvordan løse situasjonen. Heldigvis hoppet svigerfar ut i sjøen og fikk kreket seg ombord igjen selv om båten bakket)
Jeg er vokst opp i båt, men til min store irritasjon har jeg aldri brydd meg om å lære å kjøre den.
Jeg kan styre ute på åpent hav og vet til en viss grad hva merkingen betyr, men der stopper det helt opp.
Nå føler jeg meg for gammel og utrygg på å lære meg å legge til kai, fortøye på anker og slike ting. Irriterende!
Jeg prøver å motivere ungene, men de er heller ikke særlig gira på å lære. De syns det er deilig å være passasjer hos morfar.
Jeg er oppvokst med "hytte på landet", ved sjø og har kjørt mye båt ja. Stått på vannski, seilbrett, lyst krabbe, lange sommerkvelder ved bålet i soveposen, pinnebrød, fisket med garn, teiner, stang, you name it.
Ja, jeg tar gjerne ansvar for å kjøre båt. For et par år siden tok jeg båtførerprøven sammen med eldstemann. Jeg måtte ikke ta den pga alder, men fikk et flott tilbud av arbeidsgiver det var vanskelig å si nei til. Kjekt å ha, hvertfall for eldstemann som "må" ta det. Vi bor på vestlandet med sjøen tett på.
Jeg kjører båt, både alene og med mannen som passasjer. Men det er bare en liten puslebåt med påhengsmotor. Skulle jeg ha kjørt større og raskere båt hadde jeg gjerne tatt et lite kurs i forkant.
Vi har båt men det er så trangt der vi ligger så da stoler jeg 100% på gubben. Tør ikke å kjøre alene desverre. Har lyst å ville det men stoler ikke nok på egne ferdigheter gitt.
Vi har en daycruiser og en minirib. jeg kjører rib, ikke stor båt. Lurer på å melde meg på sånn jentekurs, synes det er dumt at jeg ikke kan kjøre båt. Det er god plass å legge til båtene våre, så det er ikke veldig vanskelig å legge til.
Ja, men det henger jo litt sammen? Jeg skjønner at litt av problemet med folk som velger å la andre kjøre bilen også kan gjøre det fordi de ikke er trygge, men det er tross alt en grundig trening og sertifisering for å få kjøre bil. For båt (for vår alder) er det ingen krav, så det er kun prøve og (ikke) feile som gir ferdighetene. Og da er det (etter min erfaring) enda litt lettere å la den som er best på det fra før bare gjøre det. Og det irriterer meg.
Jeg kjører klart mer bil enn mannen, særlig langkjøring, så for oss er det i hvert fall stor forskjell.
Men jeg kan kjøre den, altså, og kommer meg selvsagt til land også i en nødssituasjon, da driter jeg jo i om jeg skraper opp siden eller knuser en lanterne.
Jeg kan ro, liksom. Og i teorien vet jeg hvordan jeg starter en påhengs. Skulle sikkert funnet ut av det. Men ikke har vi båt eller driver med båt eller noe som helst, så det blir bare en teoretisk øvelse.
Men jeg synes det strålende av RS å ha egne "jentekurs", samme hvor kleint både navnet og kurset er. For det er bruk for det. :nikker:
Nei båt driver jeg ikke med. Men jeg er vokst opp med båt og burde kunnet det. Men det var visst brødrene mine som skulle drive med det når vi var små. Jeg vet ikke hvorfor jeg aldri kjørte båten, gadd sikkert ikke. Pappa og brødrene mine har båt sammen, den bruker ikke vi. Vi brukte den forrige båten litt, helt til mannen kjørte på et skjær og vi kom så dypt i vannet at ripa gikk kant i kant med vannet. Etter det nekter jeg å kjøre båt med han med mindre han tar båtførerprøven. Han er definitivt en landkrabbe. Egentlig burde jeg lært meg å kjøre den båten, men vi er ikke der ofte nok til at det blir noe.
Joda, jeg kan ta roret. Jeg har båtførerbevis og kan i teorien kjøre båter opp til 25 fot. Dessverre har jeg kun hatt mulighet til å vedlikeholde kunnskapene med å kjøre båter under 10 fot med påhengsmotor.
Ja, det er rart, men det er nok en ting man da må prioritere foran alt annet som er viktig og gøy og haster, i stedet for å la mannen kjøre båten de 10 min. For det er ikke bare å ta seg sammen å tørre, liksom, som med bilen. Jeg må faktisk ta et kurs.
Så det er ikke viktig nok enda, bare irriterende, egentlig. :vetikke:
Her er jeg patetisk skyldig, altså. :flau: Har ikke båt selv, men har alltid vært mye med pappa i en liten, gammel sak med påhengs, og har aldri tatt skikkelig initiativ til å lære det. Fordi jeg elsker å være passasjer i båt, rett og slett. Nå er det mannen min eller en av barna som kjører båt. Huff.
Tja, fordi risikoen for å feile er så stor? Fordi man ikke «må»? Fordi man ikke egentlig er så opptatt av båt? Fordi det i praksis ikke er så mange dager man har tid/vær til å faktisk være i båt? :vetikke:
Ja, da lar man jo være da, men da er det jo ingen grunn til å være flau eller irritere seg over at man ikke gjør det, fordi da er det jo et bevisst valg.
Jepp. Som å spille gitar ordentlig. Og spansk. Men litt mer irriterende, fordi jeg ikke liker å være dårlig til noe som det hadde vært litt praktisk å kunne, og, face it, er knyttet til litt kjønnsroller.
Jeg har bestemt meg for å dra på hytta alene til helgen. Da må jeg fikse hele greia selv. Å kjøre ut skal gå greit, men å legge til, - det gruer jeg meg for.
Kommer til å blåse til havs og ende i Danmark med bare skammen i behold. :iiik:
Hadde vi hatt båt, hadde jeg garantert gnåla høl i hue på mannen for å lære meg å kjøre den. :knegg: De gangene vi har vært ute i båt, har vi lånt. Jeg får kjøre den, men jeg legger ikke til. Det er så mye strøm i elven her, akkurat ved båtplassen at det er en teknikk å få den inn. I relativt rolig sjø på et kaiområde skulle jeg fått det til. : Pippi:
Og jentekurs er ikke teit i det hele tatt. Jeg var på traktorkurs for damer i fjor høst, og det var veldig fint. Vi kunne stille så mye rare spørsmål om helt grunnleggende ting uten frykt for himling med øyer fra en mann. Anbefales!
Hvis du er i båt, og er kvinne, tar du ror og ansvar, eller overlater du det til partner?
Ja, jeg har vokst opp ved sjøen og har mer trening og erfaring enn de fleste andre når det gjelder å kjøre småbåter.
Legger til brygger og øyer?
Ja, null problem
Kjører du båt alene?
Jepp.
Vi har også en større motorseilbåt som er barnet til mannen min og som han nesten har bygd om alt selv. Så han er litt mer vant til den. Den er temmelig stor og veldig tung og vanskelig å styre. Men, han syntes jo også det var skummelt de første gangene, så da deler vi på det, jeg gjør det noen ganger og da skjønner jo han at det er skummelt for meg også. Så ble vi vant til det samtidig.
Men alt som er skummelt, det er bare å gjøre en 10-15 ganger så er man vant.
Da vi leide kanalbåt i England så delte vi også på det. Jeg kunne sikkert ha meldt meg ut og så "måtte" han ha gjort det. Men det er faktisk ikke mer skummelt for meg enn for mannen min de første gangene, så det er bare å gjøre det liksom.
Jeg er vokst opp med båt og som ung tenåring lærte jeg å manøvrere den, mest for å kunne ta over dersom det ble en krise.
Nå er jeg bare i båt dersom jeg er helt nødt. Vi har ikke båt selv og jeg misliker å være i båt. I en krisesituasjon kunne jeg i hvert fall ha styrt den, men det er som oftest såpass mange om bord at jeg satser på at noen andre ville tatt over dersom det var behov.
Jeg kan ro, så om det skulle være absolutt nødvendig å være på sjøen ville jeg valgt en robåt. Jeg er ikke veldig sterk da, så vi skulle helst vært flere dersom været ble urolig.
Vi er på 9 dagers båtferie nå og det er ikke mange kvinner bak roret. Noen få ute på havet, svært få som legger til.
I fjor var det ei som imponerte meg skikkelig. Vi ble overrasket av skikkelig uvær i løpet av natta. Noen båter lå på utsiden av bølgebrytere og slo inn i brygga. Altså umulig å komme seg ut uten flyttehjelp. Der var det fruen som tok roret og de kom seg ut uten en eneste skramme på hverken folk eller båt.
Bare fordi jeg ikke kan det. Jeg har ingen båterfaring utover robåt før vi kjøpte båt for 8 år siden, og jeg har ikke klart å lære meg det på egen hånd på den tiden.
Både Høvdingen og jeg har vokst opp med fedre som liker båtliv, og som har hver sin motorbåt. Ingen av oss er det spøtt interessert. :knegg:
Av meg og søstrene mine har den ene blitt båtmenneske, og vi to andre ikke. Vi er ganske gode på å ro da, det skal vi ha. Så nei, jeg tar ikke roret. Men jeg hadde nok ikke overlatt det til Høvdingen heller.
Jeg svarte over her, men ja, jeg vet hvordan man bakker og kjører fremover også med store båter, så i teorien hadde jeg klart å legge til dersom man ikke var opptatt av å ikke ødelegge båten i prosessen (nød altså). Det er jo det at båten driver lenge etter du har satt den i fri som er vanskelig. Og å bakke opp på riktig tidspunkt og sånn. Men å bruke de der flapsene for å lukeparkere, det hadde jeg aldri fått til. Nå snakker jeg ikke om en liten påhengs altså.
Nei, tar ikke roret, men det har vel mest med mangel på båtinteresse, båttilgang og trening å gjøre. Er god på å ro,da. Det har jeg kunnet siden jeg begynte på skolen, omtrent.
Jeg er i ferd med å lære meg det, men det tar litt tid. :knegg:
Vi kjøpte båt for 4 år siden, og ingen av oss var båtvante så her har vi måtte lære oss i tur og orden.
Mannen fikk bli god først, nå er det min tur (har holdt på et par år). Og i mellomtiden har yngste blitt stor og vil kjøre så det er litt kamp om kjøre-tid, og da spesielt legge-til-tid. Men ja, jeg krever å få kjøre i ny og ne.
Ingen av oss kjører alene foreløpig, men det er nok litt fordi det aldri har vært aktuelt.
Vi kjøpte vår første båt for noen uker siden. En 21 fot daycruiser med utebordsmotor. Til nå er det mannen som har lagt fra/til, men jeg har nå overtatt styringen når vi har kommet oss ut. Han er oppvokst med båter, jeg er landkrabbe.
I dag har vi tatt båtførerprøven, også en måte og tilbringe en varm og solrik søndag på. :knegg: Iom at vi er født før 1/1.80 måtte vi ikke ta båtførerprøven, men vi synes det var greit å gjøre. Masse nyttig læring om sjømerker, kartsymboler og navigering.
Neste tur tenker jeg at jeg prøver å legge fra/til selv. Jeg skal i hvert fall [i]kunne[i] det. :knegg: