Det er helt fantastisk hjemme når naboene er på ferie, de er hyggelige folk, men vi bor trangt og det er mange småbarn.
Eldste ungen elsker sol, varme og shopping. Hun ser mest frem til ferien av oss alle, og er hyggeligere på tur enn hjemme. Hun var så skjønn på tur i fjor, men ble drage igjen første døgn hjemme. Nå ferierer hun på en øy med en venninne, de er i båt og har vannleker. Det er for henne en drøm som går i oppfyllelse. V kan alltids leie hytte, men aktivitetene følger som regel ikke med, ikke garanti for sol og varme heller.
Mine unger var på «flyferie» første gang i 2014. Etter en kommentar her inne faktisk. Som stakk veldig. Noe om at man ikke ønsket en partner til ungene som aldri hadde reist og sett andre land.
Siden har vi gjort både Spania, Frankrike, Tyrkia og USA.
Men i sommer skal vi til leid sommerhus i Danmark og de gleder seg villt!
Så blasert er de ikke blitt. Vi skal kjøre danskebåten og sove på lugar. Det blir et høydepunkt. Eiffeltårnet blekner mot Color Line :knegg:
Men Hytta i Valdres er fortsatt feriemål nr en for dem.
For meg er det viktig å ha opplevd andre land og kulturer. Men det trenger for all del ikke skje med fly. Og for egen del handler det mer om hvordan man opplever, enn hvor langreiste de er. Jeg skal seff ikke stikke under stol at jeg elsker reisene jeg har hatt til Amerika, Afrika og andre steder man «må» fly til heller altså, men man må ikke ha flydd for å kunne kategoriseres som bereist i min bok.
For meg er det en berikelse som jeg også ønsker at en partner er interessert i. Jeg må dele en utreisetrang med partner og en interesse av å oppleve verden slik den er på stedene man reiser til, ikke bare for strandas skyld.
Vi har også bobil, og koser oss i fint vær. Kjøpte påsken i 2018 og veldig spent på hvordan en 9 og en 14 åring taklet det. Gikk over all forventning, og i år går turen en uke til Sverige med noen vennepar og så en uke på Sørlandet med eldste og svigerinnen min, de har hver sin vogn, mn da har vi jo bil vi kan låne. :flau: Lillesøs på 15 gleder seg til Sverige, men skal få slippe siste helgen med familien, da satser vi på å avslutte i Mikkelparken.
Oi, da tar du forumverdenen seriøst asså...:knegg:
I couldn't care less over hva en forumamma mente om hva mine barn har opplevd av opplevelser, heldigvis er det barna som skal velge sine partnere og ikke forummødrene.:p
Tenkte det samme. Heldigvis har jeg en behagelig evne til å la ting som skrives på forum prelle av som vann på gåsa.
Og sånn ellers håper jeg da ungene har helt andre kriterier når de velger hvem de skal dele livene sine med, enn hvor mange land vedkommende har vært i. :hehehe: De vil jo ha masse tid til å utforske land og kulturer sammen også, for alt jeg vet, voksenlivet er tross alt ganske mye lengre enn barndommen, for de fleste.
Jeg er ganske glad fordi min mann ikke la særlig stor vekt på det, da hadde vi nok aldri blitt sammen. :knegg: Hvis min svigermor ønsket at han heller hadde funnet seg ei som hadde reist litt mer da hun var barn, så har hun heldigvis vært smart nok til å holde det for seg selv. Ikke at det ville hatt noen betydning det heller. Folk på forum skriver mye rart. Sånn er det bare.
Samme her, selv om jeg i utgangspunktet er enig i uttalelsen.
Men: Min sydenelskende svigerdatter, som har funnet seg min reisevante sønn, har dog møtt på kvist. Han misliker varme, strand, soling, store folkemengder og all byvandring/opplevelsesvandring, smertegrensa går ved maks 20 grader. Hun er totalt motsatt, så jeg ser for meg delte ferier for de to i tiden fremover.
Det tar dessverre lenger tid enn en halv dag å komme seg til Købehavn. Se f.eks. her. Med mindre du mener et halvt døgn? Europa er dessverre tragisk utilgjengelig med tog. Men klart det er mulig. Bare ikke når man er alene med et barn. Eller, ikke når jeg er alene med et barn. Mulig andre synes det er greit å reise "uten pauser i noen dager", alene med et barnehage/småskolebarn, men jeg er definitivt ikke i den kategorien.
Jeg finner reise til København med SJ via Gøteborg på ca 8 timer, inkludert en times change over i Gøteborg. Det er ikke ille. For øyeblikket er det buss for tog til Gøteborg på grunn av linjearbeid, riktignok.
Ja, togtilbudet burde bli MYE bedre, men København er ikke utilgjengelig med tog.
Hiawata og jeg har tatt toget til Stockholm fra han var på alder med din. Det pleide å ta rundt 6-7 tiner. Nå er vi nede i under fem. Eller, akkurat nå er det buss for tog da, og tar lang tid, men det er også på grunn av arbeid på linjene.
Vi har tatt tog mellom Stockholm og Oslo mange ganger, og det er helt kurant, ja. Veldig fin og behagelig togreise som jeg liker veldig godt. (Dessverre er togreisen omtrent det eneste jeg liker med ferie i Stockholm, men det er en annen og helt irrelevant sak.) 8 timer er heller ikke ille for å komme seg til København, det er jeg helt enig i, men jeg er ikke enig i at det er "en halv dag". Men nå er jo en halv dag en veldig vag og udefinert størrelse, så det blir selvfølgelig også helt poengløs kverulering.
Interessant. Jeg spurte svigerfamilien (i alt 7 voksne, som alle er mye mer reisevante enn meg), uten å legge føringer eller si hva jeg diskuterer, hvor mange timer de ser for seg dersom jeg sier vi skal dra et sted som er en dagsreise unna, og det var bred enighet om at reisen da tar maks 8 timer. En halv dag er 4-5 timer, med sterkt trykk på maks fra svigermor (som jeg tror nå frykter at vi skal reise i 8+ timer når vi skal på helgeturen de får i gave senere i høst. :knegg: ).
Men jeg er ikke enig i at 8 timer er en halv dag. En dag er 8 timer, 16 timer inkluderer en kveld. For meg blir det rart om en dag skal være mer enn et halvt døgn.
En dag inkluderer både morgen, midt på dagen og kvelden. En dagsreise går fra morgen til kveld. Men uansett: poenget var at kontinentet ikke er utilgjengelig om man ikke kjører fly eller båt, og ikke SÅ veldig langt unna. Uten at det er et argument for at togforbindelser er god nok.
Dagen er tiden på døgnet med lys. Altså kan man ikke foreta dagsreiser i mørketida, og på sommeren er dagsreisene kortere sørpå enn nordpå.
I gamle dager var en dagsreise fire raster med ca ei mil til fots mellom hver rast. Altså er en dagsreise 40 kilometer. Hvis man bruker to timer på mila blir det 8 timer på ei dagsreise. Så da blir en halv dagsreise 4 timer, da.
Den beregningen går ikke. Da varer en dagsreise fra midten av mai til cirka første august her jeg bor. Det er litt i overkant, synes jeg. :knegg:
Og klart vi kan reise i mørketida også!
I mine tanker har en dagsreise vært en arbeidsdag - altså 8 timer. Men vi har gjort reiser som er lengre enn det også, men da går de over i kategorien «strevsomme».
Forøvrig er jeg fullstendig enig i at det er altfor vanskelig å komme seg med tog fra Oslo og til kontinentet. Jeg jobber med å få gjort noe med den saken, og det er vi flere av oss på jobb som gjør. :nemlig:
Jeg mener jeg sier vi bruker en/hele dag(en) på vår reise til feriedestinasjonen. Altså 9 til 21. Og vi skal ikke utenlands en gang, men med fly, tog og båt :knegg:
