Cumulus sa for 5år siden:

Jfr. Forrige tråd om at jeg er i Syden alene i 2 uker med 2 barn, lurer jeg på følgende :

Er mange barn bortskjemte ift ferier nå? Da jeg var liten var vi på hytta i skoleferien. Var i Syden 2 ganger hele barndommen, ellers noen turer til Skandinavia og England.

Nå virker det som mange (inkludert mine egne) er sykt mye ute å reiser. Hva tror dere?

Blondie sa for 5år siden:

Jeg har inntrykk av at mine er veldig i mindretall, hvertfall. Vi har vært på charterferie en gang, ellers har vi holdt oss til Skandinavia. I år skal de en tur på hytta med sin far.

Jeg korrigerer alle som sier at de ‘bare skal på hytta’. Det er jo faktisk en luksus i seg selv.

polarjenta sa for 5år siden:

Det stemmer nok at mange reiser med enn før. Selv har jeg aldri vært i "syden". Mine barndomsferier var et par turer til Sverige, ellers var vi litt her og der i Norge.

007 sa for 5år siden:

Våre barn har blitt veldig bortskjemt når det gjelder reising i alle fall. Yngste (16) har vært 11 ganger i Spania, 2 ganger i USA, 4 ganger i England, 2 ganger i Danmark og en gang i Ungarn, Sverige, Polen og Italia.

Tjorven sa for 5år siden:

Vi har reist veldig mye, og min eldste har blitt fryktelig blassert på ferievalg. I år er vi på Kreta. Hun synes forsåvidt at reisemålet er greit, men at 4 uker er lenge og særlig når 2 av dem er med ganske så strenge/sære besteforeldre. (Hun klarer ikke helt å se at alternativet hadde vært å være hjemme uten venner fordi alle er bortreist, og at det også kanskje hadde vært ganske kjedelig hjemme. Men, men ... om noen dager reiser besteforeldrene og om en uke kommer ei venninne hit til oss. Da blir det nok veldig bra.)

Men ferie var noe som ble prioritert da jeg var barn også, så jeg hadde også reist mye da jeg var 14. Men kanskje ikke like langt som egne barn.

Røverdatter sa for 5år siden:

Alle reiser mye mer nå enn da vi var barn. Det er jo i mediene hele tiden, så det er ikke stort å lure på. Jeg teller ikke akkurat, men ungene har selvsagt vært på mange flere ferier og utenlandsturer enn jeg på samme alder.

Charlie sa for 5år siden:

Da vi var barn var vi på camping, typ på sørlandet eller i Danmark. Lånt hustelt (med sånn soverom inni :knegg: ) og gå i butikken og betale for å bytte kjøleelementer til kjølebagen og lage mat på et primusbluss.

Mine kids har vært både her og der, ja. De hadde nok hatt glede av camping. Faktisk.

Blondie sa for 5år siden:

Nøyaktig det der kan barna mine si, Charlie. :knegg: Det er jo bare annerledes enn å dra langt og mye, tror ikke så mange oppriktig mener at det er dårligere.

Teofelia sa for 5år siden:

Det er vel ikke noe å lure på? Dagens (norske) barn reiser mye mer enn foreldrene deres gjorde. Da jeg var 18 hadde jeg vært i England og Norden, og det var vel omtrent det, tror jeg.

polarjenta sa for 5år siden:

Mine barn har reist mye mer enn jeg noensinne kommer til å gjøre.

Hjertensfryd sa for 5år siden:

Var aldri til utlandet med foreldra mine. Det var ferietur til slekta på Østlandet. Hadde det som base og reiste mykje rundt omkring.
Mine unger har vert på ein sydentur med faren, med meg er det telt og muligens over grensa til Sverige som gjelder.

Mine vil på telttur, det er det dei synes er ferie.

Niobe sa for 5år siden:

Våre barn har reist en del. Men så er de også veldig lite sure på ferie. Jeg vokste opp med hovedsaklig kjipe hytteferier, på hytte uten strøm og innlagt vann og med utedo. Og hvor hovedmålet med oppholdet var å få gjort forefallende arbeid på tomten. Jeg synes det er helt greit at mine barn har sluppet det. Ellers måtte vel jeg også vært med igjen. :knegg:

Anne C sa for 5år siden:

Nå er det fem år siden vi hadde råd til å dra på en skikkelig sommerferie, som i år blir Italia. Før det dro vi hvert år til ett eller annet sydenland. De var bortskjemte på turer, men men arbeidsløs mann i nesten tre år og påfølgende økonomisk vakuum så er de ikke så bortskjemte lenger.

Drømmedama sa for 5år siden:

Våre to yngste har reist aller mest og er også mest lei. I år spurte de pent om vi kunne være nesten bare hjemme. Det er overraskende deilig, hittil, både for store og små. Vi skal «bare» på en ukes bilferie til Sverige og Danmark. I fjor reiste vi i flere uker på interrail, i forfjor tilbrakte vi hele skoleferien i Canada og USA.
Jeg liker å tenke at barna mine er heldige som får reise og oppleve så mye, men hos oss er det helt klart vi voksne som vil reise så mye og så langt. Ikke barna. De må bare bli med.
Da jeg var liten var det sommerhus og fjellhytta i sommerferien, og barnepike hjemme så mine foreldre kunne reise alene til syden. Jeg var 12 år da jeg fikk bli med dem for første gang, det var helt fantastisk stas og jeg følte meg viktig og litt voksen.
For meg er reising fremdeles det gøyeste jeg kan gjøre, for barna mine er det bare ok i små porsjoner og helst i feks Danmark. De trives nok aller best hjemme.

Lavender sa for 5år siden:

Selvsagt, vi er endel av statistikken. Men sure barn på tur har vi ikke hatt ennå. Vi er ikke mer bemidlet enn at vi setter pris på det vi får. En tidligere sjef syntes tenåringen var vel reisevant, som trakk på skuldrene når foreldrene annonserte Canada i høstferien, så de brukte ikke billettene til Canada, men tok ungdommen med til familie på Vestlandet isteden. Og til stor glede. Da hadde de vært i Japan, Hawaii, New York og litt til på kort tid.

Etter det tenkte jeg at mine også er mest glade for å møte mormor og kusiner, og de ser frem til en Italia tur på ca 10 døgn for bading om sommeren, det holder. Nå som de er 11 og 12 år ønsker de seg London og Paris, det skal bli. Hawaii som eldste ønsker, blir det ikke før vi vinner i Lotto, som vi ikke spiller.

Jeg hadde kun vært i Skandinavia inntil pappa tok oss med på skitur til Østerrike i vinterferien, mamma tok oss med til Italia den sommeren, jeg ble 18 år det året. Turen til Italia var første flyreise. Jeg var så skuffet fordi vi ikke skulle til Syden, men Italia. Men nå tar jeg med mine barn til Italia.

vixen sa for 5år siden:

Vi dro lite på ferie som barn. Vi var fire søsken og hadde ikke så god råd. Dessuten vokst opp på gård og sommeren var ikke tidspunkt å ta fri. Generelt hadde jo pappa nesten aldri fri. Vi spilte i korps og var med på turene der. Har vært til Gøteborg, wasa og Tromsø på korpstur. Jeg og min bestevenninne dro faktisk til tunisia sammen med våre mødre da vi var små. Det var seriøst eksotisk på den tiden. Våre barn har reist en del. Aldri på chartertur,men italia, spania og Storbritannia har vært reisemål flere ganger. Jeg hadde dessuten sommerjobb fra jeg var tolv og forbinder ikke sommer med fri fra min ungdom.

star sa for 5år siden:

Jeg har aldri tatt med unga utenlands. Vi er på samme ferie og sted (nordpå)som jeg var på hver sommer opp til 18 år.
Faren deres har derimot tatt de med utenlands hvert år etter bruddet, bortsett fra i år. Og de har vært i flere land enn meg ja.

007 sa for 5år siden:

Våre to yngste har alltid vært veldig blide og glade på reiser. Eldste var ikke fan av varmen, så der var det en del sutring. Det løste seg da han fikk ha med seg en kompis eller at vi reiste sammen med familier med barn på hans alder.

zinatara sa for 5år siden:

Ja, klart det er noe helt annet nå. Jeg var på en sydentur i min oppvekst med foreldre som absolutt tilhørte middelklassen. Jeg var vel 11-12 år den gangen vi reiste. Jeg husker ennå hvor misunnelig jeg var på ei i klassen som hadde vært i Spania, det var skikkelig eksotisk. Mens når jeg har vært i skolen nå og vi har f.eks. snakket om maneter i en naturfagstime, så kommer de med innspill om at de så maneter når de var i Australia, Thailand osv.... Dette er nokså unge barneskoleelever der mange har vært på mange kontinenter, det var ingen jeg kjente når jeg var på den alderen som hadde det.

Du ser jo det samme når det gjelder folkehøgskoler. Når jeg gikk på folkehøgskole var det vanlig med ukesturer innad i Europa. På min skole betydde de enten tur til London eller til Polen, alt ettersom hvilken linje man går på. Mens mannens småsøsken som er henholdsvis 10 og 19 år yngre enn han var på reiser i en helt annen liga, ene var i USA og andre var på 3 ukers rundreise i Øst-Asia.

Anne C sa for 5år siden:

Forøvrig har gutta stort sett vært ok å ha med seg på tur. De trives godt i hverandres selskap, og har gjort det hele veien.

frukt sa for 5år siden:

Det er nok mange som reiser mer og lengre nå, ja. Vi reiste forsåvidt en god del i min oppvekst. Flere ganger til Danmark, ulike hytter i Norge, 4 ganger til Kanariøyene og 1 gang til Hellas. Barna mine derimot har bare vært i Norge, England og Danmark. Og de er jo født i England så det kan vel knapt regnes som utland.

Jeg likte å reise før, men begynner å synes at det er mer stress og mas enn gøy, og liker egentlig aller vest fjellturer i Norge. I tillegg spiller miljøaspektet inn. Men det er aller mest det at jeg elsker å være ute i naturen. :hjerter:

ingling sa for 5år siden:

Jeg tror jo det varierer litt hvor vanlig det er med hyppige utenlandsturer, her vi bor er der slett ikke alle som drar utenlands en gang i året, og langt færre drar mer enn en gang. Vi har vært på to charterturer med mine som nå er 6 og 8, leid sommerhus i Danmark en gang og vært noen småturer i Sverige. Sommerferiene er stort sett besøk hos besteforeldre med innslag av hotell, badeland og parker, og de synes hittil at det er helt topp. Eldste har riktignok begynt å si innimellom at det er kjedelig å være «bare» i Norge, men vi er ganske tydelige på at de er heldige som har familie å besøke, og som får mange fine opplevelser rundt omkring, og hun koser seg og er veldig fornøyd underveis. De er nok litt for små til å være så opptatt av om en reiser hit eller dit, men jeg tenker at det er helt greit å venne seg til at ferie ikke må bety utlandet hver gang. Å sammenligne med egen oppvekst blir litt meningsløst, det er lenge siden og mine foreldre hadde en helt annen økonomi enn det vi har i dag. Det var heller ikke så vanlig å reise som nå, så det var ikke samme potensialet for å føle at «alle andre» dro utenlands.

Fløyel sa for 5år siden:

Jeg var alltid utenlands fra jeg var 4 år, det var veldig uvanlig på sen 70-tall og 80-tallet. Men min far jobbet i bransjen. Var ikke på charterturer.

Mine har reist mye, men aldri opplevd en sur mine, nå er de 20 og 17, de lurer fremdeles på hva og hvor vi skal reise, kommer selv med ønsker hva de vil oppleve. Jeg lurer i grunnen på når unger slutter å bli med foreldre på ferie. For mine virker det helt fjernt å ikke skulle være med på tur.

frukt sa for 5år siden:

Jeg er 40 og reiser fortsatt på ferie med min mor. :knegg:

GinaK sa for 5år siden:

Jeg er, som Charlie, oppvokst med telttur og primus. I Sverige og Danmark. Vi var også mye i Valdres på billighytter. Har aldri vært sydover med foreldre.
Sluttet å bli med på ferier den sommeren jeg var 14.

Her er det første året som er eldste ikke vil være med. Han fyller 18 til nyttår.

Gutta har vært en gang i sør-Spania, dagstur til Tanger i Marokko, 1 gang i Torrevieja, 2 ganger ved Albir/Althea, en gang på Mallorca, en gang på Kypros, en gang i Side, Tyrkia, en gang i Berlin og en gang i London. Samt Danmark rundt to ganger med København og også Liseberg.
Har aldri blitt påspandert noen tur av foreldre og har heller ikke dratt sammen med de.

millact sa for 5år siden:

Vi reiste mye til Danmark da jeg var barn, men hadde også et par turer til Spania og Italia samt Jugoslavia.

Mine to har vært flere ganger i Spania og andre Syden steder samt andre land. De liker å reise, men yngste hadde nok vært like fornøyd om vi hadde hatt hytte ved sjøen så han kunne kjørt båt. For ham er det drømmeferien. Godt han har en onkel og tante med hytte ved Blindleia, da.

I år går turen til Danmark, deres ønske, siden det begynner å bli noen år siden sist vi var der.

Tallulah sa for 5år siden:

Men barn har jo ikke nødvendigvis noe grunnlag for å forså at en sydentur er noe de burde være takknemlige for. Det handler ikke om å være bortskjemt, men at deres virkelighet er annerledes. Dessuten er det ikke slik at alle liker sydenturer, samme hvor lite eller mye de har reist.

Fersken sa for 5år siden:

Jeg er vokst opp med campingferier til Sverige og et par ganger i Danmark, det var lange dager på reise og jeg husker egentlig ikke så mye av feriene. Det jeg husker er varme dager ved sjøen der jeg er vokst opp eller leking med vannsprederen på plenen.

Våre barn har heller ikke vært på så mange steder utenlands. Det er stort sett besøk hos slekt som har vært prioritert. Eldste var med til Italia og USA før hun var 2, men hun husker ikke noe av det. Minstemann har ikke hatt pass en gang.

Anne C sa for 5år siden:

Jeg er vokst opp med 3-4 uker på hytta til farmor og farfar hver eneste sommer. Vi var nok litt hos mormor og bestefar også, men ikke så lenge av gangen. Jeg husker vi var i Legoland når den yngste broren min var et par år, han ble igjen på hytta med farmor og farfar. Bortsett fra Danmark og Sverige så var vi aldri noen spennende steder før sommeren før siste året på ungdomsskolen. Mamma og pappa hadde lite penger, så jeg satte opp et budsjett for hvordan vi skulle få råd til å dra til Italia. Jeg regnet ut alt fra bensinpenger til leilighet og lommepenger. Og enden på den visa var at vi dro til Italia to år på rad. Vi kjørte bil og hadde med den enslige broren til mamma. Etter det tror jeg ikke at jeg var med de på noen flere ferier.

Jeg har kun feriert med foreldrene mine to ganger som voksen. Den ene gangen spanderte pappa tur på alle barna sine med familier, den andre gangen hang de seg på en ferie vi skulle på.

Input sa for 5år siden:

Enig i dette! Min sønn hadde hatet syden, og det hadde jeg også (sommeren i fjor var vårt verste mareritt) . Vi er på fjellet nå, og denne uka har vi opplevd alle årstider og værtyper som finnes omtrent. 8-åringen mener dette er den beste ferien noensinne. :knegg:

Han har reist veldig lite, men av de han går i klasse med, er det kun én som reiser mye. Og han reiser også VELDIG mye. For sønnen er det det som er unormalt. Vi er jo også veldig opptatt av miljø og det er derfor ikke aktuelt for oss å fly på ferie. Det er sønnen helt innforstått med. (Et unntak fra ingen-fly-regelen var ifjor da vi var på Island fordi mannen var spesielt invitert til en konferanse som er viktig i hans forskningsmiljø og vi ble med.)

Niobe sa for 5år siden:

:nemlig:

Polyanna sa for 5år siden:

Mye mer reising, men jeg opplever likevel ikke at de er "bortskjemte". De er stort sett glade og takknemlige på tur, med enkelte blodsukkerinduserte meltdowns oppigjennom.

apan sa for 5år siden:

Jeg tenker også at sure barn på ferie har fantes til alle tider. Hos oss blir de mest sure dersom ting må kompromisses på og de ellers er i litt i vranglås. Og med vår familie må man kompromisse hele tiden. Kombinert med lavt blodsukker blir ting ikke bra. Men dette er uavhengig av hvor man er. Men hjemme er man jo ikke så mye sammen over tid.

Dette var likt i min barndom selv om jeg ikke var bortskjemt med ferier.

Pøblis sa for 5år siden:

Jeg er vokst opp med hytteferier. Vi var på bilferie til Bergen da jeg var 6 - det var stor stas - og sommeren etter var vi i Danmark for første gang. Vi bodde i bitteliten campinghytte i Løkken og jeg husker jeg lekte med barn bra både Tyskland og Danmark og Sverige.

Vi tok ferge far Gøteborg til Felixstove og busset derfra til London da jeg var 14. Det var STOR stas med London og shopping og Boots og His Masters Voice og jeg var helt overveldet.

Jeg fløy for første gang på klassetur til London i 2. klasse på videregående.

Min første sydentur var til Kypros med dengang kjæresten da jeg var 20.

Barna mine har vært i USA, Thailand, på flere kanariøyer, i Frankrike - både på rivieraen flere somre og i Paris flere ganger. VI har vært i Italia, i Spania(fastlandet) og i Hellas og selvsagt i Danmark mange ganger. Begge har også vært på språkreiser alene - den ene i California og den andre i Oxford.

Pøbelprinsessen har vært på korpstur til Danmark, Sverige, Tyskland, Spania x 2 (fastland og Mallorca) og Italia.

Begge mine barn hadde flydd flere ganger før ettårsdagen sin.

Neket sa for 5år siden:

Vi var i syden annethvert år når jeg var barn, båtferie de andre årene. Mine unger har reist mye mer enn meg, men syns det er urettfeigt at de ikke har vært i sydenland (de har vært der en gang, men de husker ikke). Alle andre har vært der, tenk.

De er nok litt bortskjemte, de var ikke spesielt ivrige når jeg foreslo en helg på hytta, der er det jo ikke wifi og svømmebasseng engang. :dåne:

Jeg har også ødelagt familieferie, var potte sur og ufordragelig i to uker på Kreta når jeg var 15. Etter det fikk jeg ikke være med på ferie før jeg var 19 og hadde flyttet hjemmefra. :knegg:

My sa for 5år siden:

Jeg tror det er flest voksne som blir sure og misfornøyde med hjemmeferie/familieferie/"bare på hytta" (opptil flere her inne som har skrevet det rett ut). Ungene våre har stort sett vært fornøyd på ferie, selv om en av dem har hatt perioder med kort lunte og høyt konfliktnivå. Men det handler mer om å bli sliten av å være på fremmed sted uten vanlige rutiner, og tett samvær med foreldre og søsken døgnet rundt, som misnøye med reisemål. Det hadde vært det samme uansett hvor vi hadde vært. Det eneste "kravet" de har er at vi minst en gang i løpet av sommeren (helst i jordbærsesongen) skal besøke besteforeldrene og søskenbarna på Sunnmøre.

Vi har aldri vært i "syden" (som i charter) med ungene. Eldste har spurt et par ganger, mest pga at venner har vært på slike ferier og snakker om det. Men det er ikke slik at hun har vært misfornøyd med de feriene vi har hatt for det. De to yngste har aldri spurt.

Jeg vokste opp med at sommerferie var å kjøre 150 mil med bil (som regel to overnattinger) fra nord- til sørnorge hvor vi først tilbragte noen uker hos mormor og morfar på østlandet, deretter ei uke eller to hos farmor og farfar på Møre (lærerforeldre), og deretter 150 mil tilbake. Og vi elsket det. Syden var noe vi bare såvidt hadde hørt om. To-tre familier i bygda som dro på sydentur. Det var kjempeeksotisk. Jeg var vel 10-11 år første gang jeg var over til Sverige. Første gang i Danmark tror jeg var korpstur i 12-årsalderen.

007 sa for 5år siden:

Jeg hadde ikke vært fornøyd med hjemmeferie, jeg vil bort i alle fall en uke av den eviglange lærerferien. Familieferie er lite aktuelt for oss, men jeg hadde elsket å være «bare på hytta». Om jeg hadde hatt (egen) hytte da. Og om det ikke bare regnet hele ferien.

Appelsin sa for 5år siden:

Min familie ble hardt rammet av høy rente på åttitallet, så jeg vokste opp med bilferier i Norge med overnatting hos fjerne slektninger og venner av foreldrene mine. En påske og ei langhelg i mai et år delte vi campingvogn med naboen. Da jeg var 16 fikk søsteren min og jeg bli med mammas søsken til feriehus i Løkken, det var fantastisk!
Mine barn har ikke hatt noen to-ukersferier til sydenland eller andre verdensdeler. Men de har fått litt forskjellig som Jylland, København, Skottland og Portugal, samt korpsturer til Frankrike, Belgia og England. Jeg opplever barna mine som takknemlige for det de får, stort sett.

Magica sa for 5år siden:

Jeg var aldri på utenlandsferie med mine foreldre / syden, vi var i Sverige eller Danmark av og til på camping, ellers Norge - Camping.

Mine barn på 18 og 16 har vært 1 gang i syden med oss. De har vært 2 ganger i syden med faren.

Vi har også vært i Amsterdam med familien.

Nå er vi i California. :D

Teofelia sa for 5år siden:

liefje sa for 5år siden:

Jeg vokste opp med camping i Norge, pluss et par Danmarksturer og så bygget vi hytte og dro stort sett dit. Aldri aktuelt med turer til "Syden". Min far reiste mye i jobben og ønsket absolutt ikke å bruke ferier på reising. Vi barn syntes vel at det var "greit", ikke mange venner som dro på mer spennende ferier heller.

Da jeg ble 17, dro jeg for første gang utenlands med kjæresten min, typisk Sydentur med alt som hører med. Ble en del sånne turer i årene fremover, men jeg fikk aldri helt sansen for det. Det var først da jeg møtte mannen min i slutten av 20 årene at jeg virkelig fikk sansen for å reise, men da aldri charter. I stedet dro vi enten med bil i Europa eller langt avgårde til fjerne himmelstrøk med spennende markeder, templer og strender med palmer. Denne interessen for å oppdage spennende kulturer og steder har bare vokst seg større og vi har fortsatt med reisingen etter at sønnen vår ble født. Ved konfirmasjonsalder hadde sønnen vært i 35 ulike land jevnt fordelt over fire kontinenter, flere av dem mange ganger. Spør jeg han i dag hva han helst vil gjøre i ferien, er svaret at han gjerne vil være hjemme. Man vil vel ha det man ikke er vant til, men enn så lenge blir han med oss.

Tjorven sa for 5år siden:

Sånn hadde mine også reagert. Men det hadde jeg nok selv også. Vi prioriterer reiser høyt, og de vet at vi har en egen sparekonto øremerket til feriereiser.

Mannen min har vel knapt tilbrakt en eneste feriedag hjemme siden vi ble kjærester for 18 år siden, så han hadde nok syntes det var aller verst. Men vi reiser ikke så langt alle dagene altså. Min mors hytte i Rygge er også et reisemål (en times kjøring hjemmefra).

Chablis sa for 5år siden:

Jeg var i Danmark og Sverige på ferie , husker det som fine ferier.
Mim har nok ikke reist langt men har vært i Danmark , Sverige, Tyskland,London, Spania ( Barcelona og Torrevieja.Vi er på utenlandsferie hvert år , men både mann og barn kunne nok vært hjemme hele tiden.

Tallulah sa for 5år siden:

Vi har reist en del, men har ikke vært ute av landet (annet enn Sverige) hver år, aldri på charter og bare en gang i Spania, på en mer typisk "sydenferie". Hiawata liker i grunn hjemmeferie. Vi dro aldri på "fly-ferie" da han bar baby og bitteliten. Jeg studerte, og sommeren ble tilbragt i mine foreldres kolonihagehytte. Ettersom han har blitt eldre og vi har fått bedre råd så har vi reist mer, ofte i forbindelse med noe. Det har blitt tre USA-turer (den første da han var 5 år), alle for å være sammen med gode venner av oss (nesten som familie). London-tur var for å besøke en annen venn, Berlin var for å dra i et jubileum, og Stockholm reiser vi til årlig for å besøke familie. Danmark er litt "default"-ferien vår, den vi lander på når vi skal gjøre noe som føles annerledes enn å være hjemme, men som er lavterskel og kanskje ikke alt for dyr.

Hiawata har aldri vært sur fordi vi har reist på feil sted, mener det ikke er bra nok eller noe sånt, men selvsagt kan han være feriemuggen! Det er gjerne i forbindelse med varmt vær, eller at vi er for mye på farten. Han liker langsommere tempo. Vi prøver så godt vi kan å finne ferieformen vi alle tre setter pris på, med elementer som alle liker. Alle må kompromisse litt, men vi er også ganske flinke til å være entusiastiske over hverandres foretrukne aktiviteter.

Sammenliknet med meg på samme alder er han både mer bereist og ikke. Han reiste lengre tidligere enn meg, men siden jeg på samme alder hadde vært på to bilturer til Spania så har vi nok vært i omtrent samme mengde land da vi var 14.

Jeg prøver å behandle hjemmeferier på samme måte som jeg gjør med reiseferier; jeg gjør masse research og finner aktiviteter som er gøyale og som ikke er det samme vi gjør i hverdagen. Vi tester ut nye museer, små dagsturer til steder vi ikke har vært før og har piknik i parken.

Maverick sa for 5år siden:

Trikset er å sørge for at man ikke har ferie om sommeren, sånn at du og ungene savner hverandre såpass mye når de er med besteforeldre og du jobber, sånn at dere alle er strålende fornøyd om dere klarer å ha noen fridager sammen hjemme.

Maverick sa for 5år siden:

Dvs, vi var for to somre siden en uke på sykkeltur i Danmark. :nemlig:

Cumulus sa for 5år siden:

Ja, det er nettopp det jeg har begynt å innse...

Niobe sa for 5år siden:

Eller veksle mellom å være innlagt på sykehus og ellers sengeliggende. Man får senket familiens forventninger en del da!

Maverick sa for 5år siden:

Dette kan vi. :kry:

Niobe sa for 5år siden:

:dulte:

Serafin sa for 5år siden:

Ungene har reist mye, de har vært tosifret antall i Spania, 2 ganger i USA (og skal tilbake til jul), og vært på endel småturer i Norge.

Det var så mye snakk om at det ikke er viktig å reise på ferie og det viktigste var at man var med venner i klassen til lillesøster at hun hulkegråt av dårlig samvittighet fordi hun skulle til Spania.

Men de ukene er ikke stort annerledes enn hjemme, annet enn været og basseng. Vi lager all mat i huset, og ungene får ikke mer på ferien enn hjemme.
Og det er deres tid med besteforeldre som er mye bortreist ellers.

Typisk sydentur vet de ikke hva er.

cora sa for 5år siden:

Aldri vært på Sydentur, verken i løpet av egen oppvekst eller med egne barn. Stort sett går turen til Sør-Frankrike noen uker om sommeren fordi vi disponerer en leilighet der, men ellers er vi hjemme i de andre skoleferiene. Verken jeg eller mannen har ønsket en typisk Sydenferie selv om ungene ofte maste om det da de var yngre.

tink sa for 5år siden:

Jeg ble ganske voksen da jeg innså at jeg var en av få som var "rutinert" på hotellovernatting som barn. Med skilte foreldre fikk jeg også oppleve mye i ferien, ofte var vi nok rett og slett hjemme hos mamma eller hos pappa, men ettersom de bodde langt fra hverandre så var det en opplevelse å ha det som i dag kalles staycation på to ulike steder.

Mine barn er nok også godt vant opplevelser, og vi bruker nok en god del av budsjettet vårt på reise selv om vi sjelden har de helt store utskeielsene. De fleste somrene har vi norgesferie, og veksler mellom å bo i telt og besøke venner og famile hjemme og på hytta. Vi er heldige som har et rikt nettverk med folk som vil huse oss.

Etter min mening er sydenferie det samme som å reise til et solsikkert land. Vi har heller ikke vært på chartertur med bamseklubb og all inclusive, men den sommeren vi var på vingård i Italia med storfamilien er jo en slags sydentur. Synes heller ikke at en sommer på hytta er Staycation som jeg så en miljøblogger erklærte på instagram i helga. Det er ikkea alle som har hytte. Men kanskje jeg har misforstått begrepet, trodde staycation var å være hjemme i ferien.

Arran sa for 5år siden:

Jeg hadde ikke vært lenger enn Danmark med mine foreldre da jeg dro til Sør-Amerika med kjæresten da jeg var 19. Min 13-åring har reist mye, både innenlands og utenlands. Med skilte foreldre får hun dobbelt opp, og er i tillegg på turer med speideren etc. Men: Jeg opplever henne ikke som blasert og utakknemlig. Godt vant, ja, men hun setter også veldig pris på det.

Timar sa for 5år siden:

Jeg tenker at man drar til "Syden" om man drar til et solsikkert land sørover i Europa. Og at reisemåten mange har et anstrengt forhold til er charterferie. Det er dog min definisjon.

Mine barn har vært på en drøss ferier i inn- og utland. Både charterferier og reise-rundt ferier vi orger selv. Jeg tenker de er heldige, men de hadde nok vært minst like fornøyd hvis vi hadde hatt en hytte ved sjøen der de kunne finne roen, kanskje sammen med besteforeldre og søskenbarn.

Jeg var på svært få ferier som barn, men til gjengjeld dro vi så langt det er mulig å komme på den ene skikkelige ferien vi var på. :knegg:

Tjorven sa for 5år siden:

Jeg befinner meg på Kreta, og føler meg i aller høyeste grad at jeg er i «syden» selv om vi reiser med rutefly og bor privat.

zinatara sa for 5år siden:

Ja, jeg tenker ikke at det trenger å være charter for å være sydentur, ei heller at det må være i Sør-Europa. For meg er sydentur egentlig bare en ferie til et varmt sted som i stor grad handler om å bade, få sol og strand og være sammen med familien i større grad enn å oppleve kulturen og se mange attraksjoner.

millact sa for 5år siden:

Alt som er sørover og varmt er jo Syden.

løve70 sa for 5år siden:

Jeg er oppvokst med foreldre som var knallharde på prioritering slik at vi skulle få råd til ferie. De første årene var det bilferie sørover i europa med telt. Etterhvert som økonomien ble bedre, ble det slutt på telt. Vi reiste også på et par typiske sydenturer, samt en tur til USA.

For meg 'må' ferie være til et varmt sted - ihvertfall minst to uker. Jeg tror knapt jeg har hatt en eneste feriedag hjemme noengang - det er liksom ikke ferie for meg.

Arvingen har reist mye og vært i mange land. Vi har til og med vært på charterferie. Veldig greit da hun var liten. Etter at vi kjøpte leilighet i Spania, har det blitt færre reiser til andre destinasjoner - ikke minst etter at vi kjøpte hest. Da måtte feriebudsjettet redusered betraktelig...

Blondie sa for 5år siden:

Det er nettopp slike uttalelser som får mange voksne og barn til å føle seg skikkelig dritt. Helt på ekte. For meg handler det ikke om å være beintøff på prioriteringer heller, det er bare ikke noe feriebudsjett. Det er bemerkelsesverdig mange som skal mene noe om det. Bare denne uka har jeg måttet diskutere dette flere ganger.

(Og det handler ikke om deg spesifikt, Løve, men holdninger som er gjengs i store deler av samfunnet. Vi har jo beviselig ferie selv om vi må være hjemme. Alle er forskjellige).

Billa sa for 5år siden:

Jeg synes det er en uting å mene en hel masse om hva andre bruker ferien til. I hvert fall å ha innvendinger eller snakke NED andres valg. Jeg bryr meg selvsagt ikke om hva andre gjør, men er ærlig hvis noen spør meg om MINE feriepreferanser - og er ærlig på hvorfor jeg velger et ene fremfor det andre.

Ungene har selvsagt hatt ferieformer utifra (særlig) mine og mannens valg og ønsker. Vi har jobber og hverdager som ikke innebærer (sikker) fri i helger eller 8-16 i uka, så i mine 3 tilmålte ferieuker ønsker jeg å være litt utilgjengelig uten mulighet til å "skulle bare"... Jeg er skikkelig dårlig på å slappe av hjemme, og vi drar derfor av gårde etter mitt ønske. Jeg ønsker helst sol og varme, men hvilket land, eller om det er charter eller ikke er meg revnende likegyldig - jeg er og blir turist uansett hvor jeg reiser. Ungene er mer fleksible enn meg.

My sa for 5år siden:

"Da jeg vokste opp var foreldrene mine nødt til å prioritere hardt for at vi skulle få råd til å dra på ferie. I starten hadde vi bare råd til biltur med telt, men med tiden bedret økonomien seg, og vi fikk råd til andre typer ferie."

For det er omtrent slik jeg leser innlegget hennes.

Jeg vokste også opp med foreldre med svært anstrengt økonomi. Vi kjørte med bil fra Nord-Norge til Sør-Norge for å besøke familie om somrene (det gikk an siden vi bodde gratis hos mine besteforeldre, og bare bidro til daglig mathandel, spise ute og den slags luksus var noe som aldri skjedde). Men for oss var det omtrent en amerikareise, og det var den beste ferien vi kunne tenke oss. Men i motsetning til hos Løve så bedret aldri økonomien seg for mine foreldre, snarere tvert om. De ble skilt, og min far pådro seg stor gjeld (samme renteøkning på åttitallet som rammet Appelsins familie) og gikk praktisk talt personlig konkurs. Min mor hadde kun en helt minimal inntekt. Så da var det aldri snakk om noen ferie, da måtte det knallharde prioriteringer til for å dekke faste utgifter, og i tillegg prøve å få råd til mat og det mest nødvendige av klær.

Men da var jeg samtidig i en alder (vgs) hvor det ikke lenger var så ettertraktet å feriere med foreldre, og jeg ville uansett heller ha sommerjobb. Hadde sommerjobb på turisthytte i Rondane, hvor en hel gjeng med ungdommer både bodde og jobbet hele sommeren, så det var litt ferieopplevelse det også. Mye fjellturer, mye festing, mye jobbing.

My sa for 5år siden:

Billa sa for 5år siden:

Nei, ikke HER - men jeg leste at f.eks Blondie stadig sto midt i problematikken i RL. Det er kjedelig når man selv ikke er der at man p.t. kan velge NOE fremfor noe ANNET, og ufint av de rundt når man vel er informert om at situasjonen kanskje ikke er ideell.

My sa for 5år siden:

007 sa for 5år siden:

Jeg opplever også å måtte forsvare/forklare våre valg, fordi vi reiser mye. Forsvaret bunner ikke i miljø i forbindelse med flyreiser, men at enkelte mener at vi bruker for mye penger på reising. Jeg har bl.a måtte forsvare at vi ikke har båt, asfalt eller belegningsstein, for det er visst en mye mer fornuftig prioritering eller investering.

Billa sa for 5år siden:

Interessant hva folk bryr seg med :confused:

007 sa for 5år siden:

Ja, ikke sant?

Magica sa for 5år siden:

Vi har noen i vår krets som aldri drar på ferie eller gjør noe som helst (virkelig) med sine 3 barn som alle er i barneskolealder. Jeg tenker det er litt synd, for barna har ingen ting å fortelle om til sine skolevenner, men det er kanskje ikke et så stort problem egentlig? For meg er det ikke blånøye hva man gjør, men at man får noen opplevelser utenom hverdagen må vel være kjekt for de fleste.

Input sa for 5år siden:

Jeg har både vokst opp med og vært en forelder som ikke hadde noe å prioritere til ferie. Som barn var det ikke egentlig noen big deal, det var før alle andre begynte å reise så ekstremt mye. Som voksen og som forelder har jeg fått høre mye rart, blandt annet enn medstudent som høylytt kommenterte at det var utrolig synd på sønnen min som ikke hadde hatt (behov) for pass i sitt da 6-årige liv. Hun mente det grenset til omsorgssvikt. Nå har jeg svigerforeldre som har hytte på fjellet og som helst ville hatt oss der hele tiden, så vi er der mye, og jeg er opptatt av å fortelle sønnen min at vi er ekstremt heldige som har en slik mulighet.

Forøvrig er vi veldig forskjellige. Jeg skulle gjerne reist mer, hadde jeg ikke vært så hardt rammet av klimasamvittighet at jeg ikke kan fly. Men å aldri ha en eneste feriedag hjemme høres helt grusomt ut. Måtte jeg velge mellom å aldri reise eller aldri være hjemme i ferie, hadde jeg valgt det første og det hadde vært et veldig lett valg.

My sa for 5år siden:

Mente du egentlig omvendt Input, at du ville valgt å aldri reise?

Blondie sa for 5år siden:

Poenget mitt er ikke mest at jeg står i det nå, det kommer til å gå over. Det er mange som vil ha det slik hvert eneste år, jeg var et slikt barn i hele oppveksten.

Det er så mange holdninger og sleivkommentarer som stigmatiserer denne problematikken.

zinatara sa for 5år siden:

Jeg opplever sjelden at folk kritiserer andre for ferievalgene deres om hvorvidt man er hjemme, på norgesferie eller til utlandet. Men jeg har opplevd flere ganger at folk unnskylder seg dersom de ikke prioriterer/har råd til utenlandsferie. Og for meg føles da fort samtalen litt klein, som at de tenker at jeg dømmer dem fordi de ikke har råd, heller vil bruke ferien til å besøke familie i Norge eller kanskje har heller prioritert bolig eller ny bil det året. Mens det for meg bare var vanlig småprat om ferien.

My sa for 5år siden:

Jeg har også inntrykk av at voksne er mer opptatt av dette enn ungene. Flere unger vi har hatt på besøk har svart at de ikke vet hvor de skal i ferien, "sikkert på hytta :vetikke: ", besøke besteforeldre, "ikke noe planlagt, men kanskje en tur et sted senere", og den siste 12-åringen vi hadde på besøk skulle kjøre en tur til Sverige, men skulle være hjemme resten av ferien fordi hunden får valper. Mens andre forteller at de skal til syden eller på eksotiske steder. Men de virker ganske avslappet i forhold til det hele, og det er lite misunnelse å spore. Ungene mine virker heller ikke spesielt opptatt av hva vennene skal i feriene sine, tror ikke de vet hva de fleste skal heller. De er mest opptatt av hvem som er hjemme, som de kan treffe, nå som vi er hjemme.

polarjenta sa for 5år siden:

Jeg skal være hjemme i år. Litt fordi jeg har fått baksmell på skatten, og derfor ikke har råd til de store greiene. Men mest fordi jeg elsker å være hjemme, jeg har ikke noe behov for å reise bort hvert år. Ungene kommer seg bort fordi de skal til faren sin, men også de hadde syns det var helt greit å være hjemme, de syns det er godt å bare slappe av og ikke gjøre så mye når det er ferie.

Og jo, det er mange som kommenterer det, og syns synd i meg, og som ikke forstår at jeg velger det selv. Vi kunne kjørt og besøkt venner, jeg hadde klart å skrape sammen penger nok til litt camping, men jeg har ikke lyst, jeg har lyst til å være hjemme.

løve70 sa for 5år siden:

Jeg tenkte faktisk litt på det idet jeg skrev - burde kanskje sterkere understreket at dette gjaldt vår familie og selvsagt ikke gjelder for alle.

Tussa sa for 5år siden:

Vi er bra ute å kjøre når folk unnskylder seg for å dra på charter i staden for landsby til landsby i Italia på pittoreske pensjonat :knegg: Men er heilt enig, eg høyrer også mykje "Vi skal berre sette oss på et fly og dra til et hotell og sole oss. Ikkje så spennende men deilig for ungane"

Tenåringane rundt meg er i alle fall veldig opptatt av det, mykje meir enn oss foreldre får eg inntrykk av. Det er jaggu mykje som skal til for at dei snakke om ferien sin med entusiasme, nærmaste eg har hørt er han som er seks veker med familien over heile USA. Ganske så trist i grunn.

My sa for 5år siden:

Ja, tenåringene er nok hakket mer opptatt av det enn de som er i barneskolealder. Tenåringene er vel jevnt over ganske opptatt av å hevde seg og imponere hverandre. Det skal ellers mye til at de snakker om noe som helst med særlig entusiasme, bortsett fra når det gjelder ting de gjør med venner. Men det trenger ikke bety at de ikke er fornøyd. De bare demper det ned i tilfelle vennene ikke skal synes det er kult nok. Husker det godt selv også, hvordan vi i den alderen f.eks snakket ned de nye klærne vi hadde fått oss, mens vi innerst inne var sprekkferdige av stolthet.

Input sa for 5år siden:

Haha, ja. Har endret det nå. Skrev innlegget litt i halvsøvne og redigerte seks ganger før det ble neste riktig.... :knegg:

Tussa sa for 5år siden:

Godt poeng :knegg: Eg opplever ikkje sure ungdomar på ferie heldigvis, det er meir måten å snakke om sjølve ferien. I år var det til dømes fryktelig kjedelig at ho var den EINASTE som skulle på ferie etter Norway Cup og ikkje før. Sjølv om ho då reiser tre veker til sydenland :himle:

My sa for 5år siden:

Det siste kan jeg faktisk skjønne. De lever i nuet, og venner er utrolig viktige. Hvis de har tre uker hjemme først, der alle vennene er på ferie, så er det jo kjedelig, selv om de skal på en flott ferie etterpå. Vi drar på ferie neste uke, og jeg ser hvilken verdi det har for min tenåring å ha et par venner som også har vært hjemme til nå. De henger sammen om dagene og finner på ting, og koser seg skikkelig. Hvis disse hadde vært på ferie hadde hun nok dødd av kjedsomhet, og med det korte tidsperspektivet de opererer i hadde det ikke føltes som en trøst at vi skulle på ferie senere, etter Dana cup. Det er jo driiiit lenge til. :knegg: Så det kunne hun fint funnet på å klage over, selv om hun er helt fornøyd med hva vi skal senere og gleder seg. Det ville også kunne lagt en demper på ferien om alle vennene da var kommet hjem, og disse møttes og fant på ting sammen siste delen av ferien, mens vi var bortreist. Jeg jobber med å ikke bli skuffet over manglende entusiasme, men å heller ta inn over meg at det er slik tenåringer fungerer. De har nådd en alder der venner og hva disse synes er viktigere enn familie. Hvis de er misfornøyde og mye heller ville vært et annet sted enn der foreldrene har planlagt og betalt dyrt for å dra, for at det skal bli en fin opplevelse, så er det skuffende og ikke minst usjarmerende. Men de har ikke "blitt slik", det er en forbigående periode, og de kommer sannsynligvis ut i andre enden som både flotte, hensynsfulle og takknemlige mennesker.

Høst sa for 5år siden:

Sitat Junior 8 år, etter at vi hadde forklart i det lange og det brede at i år skulle vi ikke reise noe sted i ferien, vi skulle bare kjøre litt rundt, kansje telte litt og besøke kjente og slikt, men at han skulle få være hos besteforeldre, på sommerskole, tegnekurs, vitensenter osv; Men mamma, tror du kanskje det blir tid til å bare chille litt hjemme også da?

:lol: Han kommer til å få "chille" også altså, i massevis...:) Jeg ser imidlertid at når noen spør, og jeg svarer at vi ikke har noen planer i sommer, vi skal kanskje kjøre litt og så ser vi bare hva vi finner på hjemme, så blir folk nesten litt "unnskyld at jeg spurte altså..." og ille til mote. Og vi reiser mye ellers, så langt i år har vi hatt en romslig uke i England og en romslig uke i Roma hvor også ungene var med. Så det virker nesten å være mer en sånn opplest og vedtatt sannhet at man skal gjøre noe/reise/ha planer om sommeren. Pussig, det er jo omtrent eneste tidspunkt jeg synes det er verdt å bruke tid ute her nord...:lol:

millact sa for 5år siden:

Det har du rett i, Høst. Man MÅ liksom reise i sommerferien.

Billa sa for 5år siden:

Hvor man drar, om man drar og hvorvidt det er tidlig eller sent om sommeren, handler om å finne det som gir energi og ro, balansere det med ønsker, forventninge og forpliktelser OG muligheter.

Jeg har en datter med hest som skal stelles og ris daglig, og som må organiseres bort hvis hun skal være med. Jeg har en mann som er rastløs og arbeidsleder hjemme, med planer og oppgaver FOR ALLE. Disse deles ut jevnlig, og er nok med på å gi meg følelsen av at ferie hjemme = fri fra jobb, men ikke fra hverdagen. Jeg er ikke utakknemlig for at han styrer på og ordner med bolig og eiendom, men FERIE for meg er det ikke når det drilles og hamres og kommer små arbeidslister. Det er selvsagt fornuftig, men JEG vil ikke bruke ferien min på det ;)

Gerbera sa for 5år siden:

Vi har vært en sånn familie. Fordi mannen har bygd opp sitt eget firma, og ikke tatt seg ferie, og fordi jeg av fysiske årsaker ikke kunne reise noe sted alene med begge ungene så lenge de var små, og jeg ikke kunne stole på at de hørte på meg. Ikke strand, ikke lekeland, ikke ferie, ingenting. Vi ble veldig flinke til å kose oss hjemme da, jeg hørte aldri at de klaget? Og de var jo to, så de hadde alltid noen å leke med.
Og nå er de så store (og har vært i flere år) at vi fint kan dra på turer og finne på ting, jeg ser de koser seg nå, men de liker godt å være hjemme også.

Nå har nevnte mann kjøpt seg bobil, så nå blir det bobilferie på oss. Der føler jeg virkelig at fordommene hopper frem og at jeg må forsvare meg i det vide og det brede. Men egentlig skjønner jeg ikke hvorfor jeg gjør det, vi er ganske så harry som par, da passer det bra med harry ferie også. :D Og det er perfekt ferieform med hund på slep, og med fjorårets bobiltur, pluss dette årets, har vi sett fler steder enn vi har gjort de 20 første årene vi har vært sammen.

Gerbera sa for 5år siden:

Nå har jeg forøvrig hatt noen dager barnefri, mens mannen har jobbet, og jeg hadde så mye planer for hva jeg skulle gjøre og rekke. Og jeg skulle ta bobilen ut på tur alene. Vel, Har sovet lenge hver bidige dag. Tuslet rundt i pysj pinlig lenge. Lekt og tøyset med den morsomste hunden, gått noen fine kveldsturer med hund og venninner, og ellers gjort nada. Jeg har virkelig kost meg glugg, men nå gleder jeg meg til å treffe jentene igjen i morgen. Og jeg prøver å ikke ha dårlig samvittighet for diverse som jeg burde gjort.

My sa for 5år siden:

Hvis jeg kunne slappet av hjemme med god samvittighet, uten å føle på alt jeg burde ha gjort, så kunne jeg mer enn gjerne hatt ferie hjemme. Jeg bor i en fin by og en fin region, hvor det er mye man kan kose seg med å finne på fra dag til dag, ut fra været og hva man har lyst til. Og vi har forsåvidt hatt slik ferie også, når vi har hatt besøk av venner fra utlandet. Da har vi gitt blaffen i alle fornuftige prosjekt, kost oss sammen med gjestene, og vært turist i egen by og egen region. Teltturer og dagsturer i Bymarka, museumsbesøk, byturer, bading både i sjø, småvann og basseng, bilturer ut til kysten og øyene, piknik i parken, grilling, is og jordbær i hagen, marked og Olavsfestdager med diverse arrangement og konserter.

løve70 sa for 5år siden:

Ha, ha. Her er vi også. Både hest og rastløs mann......For meg er det helt uaktuelt å bruke ferie på 'hjemme jobb', da foretrekker jeg heller min vanlige jobb.

Billa sa for 5år siden:

Jeg og vil heller jobbe med mine kjære kollegaer, enn hjemme med diktatorisk arbeidsleder.

Harriet Vane sa for 5år siden:

Nå bor vel du ikke så himla langt fra en jernbanestasjon? Du er et par timer unna Sverige, en halv dag unna København og hvis du er effektiv og drar uten pauser, er du i Spania på noen dager.

Det er ikke sånn at ferie betyr å fly.

Stompa sa for 5år siden:

Jeg synes det er helt merkelig å høre om folk som bryr seg og kommenterer andres ferieplaner - eller mangel på sådanne. Det har jeg helt ærlig aldri opplevd, annet enn sånne tomme kommentarer som "det høres koselig ut" o.l. Vi skal ikke på noe ferie år - det har vi ikke råd til, og det sier jeg rett ut. Jeg har ingen problemer med det (det er ufattelig DEILIG å bare chille hjemme hele sommeren, og ville aldri klart å være bortreist storparten av ferien), og jeg har ikke opplevd noen som har reagert på det når jeg har sagt det, heller. Rart at det er så forskjellig. :nemlig:

My sa for 5år siden:

Jeg kan heller ikke huske å ha hørt noe sånt. Mulig det er fordi jeg bor et sted og ferdes i et miljø hvor det er veldig stor variasjon, og de fleste derfor er mer vant til at folk velger forskjellig? Men man legger sikkert bedre merke til det hvis man har et ekstra sårt forhold til temaet.

Pappalille sa for 5år siden:

Hadde vi sagt vi skulle på ferie i bobil hadde sønnen på syv år dødd av lykke. Harry eller ei, det er hans store drøm!

007 sa for 5år siden:

Våre barn elsket campingferier de årene vi drev med det. Vi har fremdeles campingvogn, men den står på fast plass på fjellet. Nå er ungene så store at de er mer lunken til campinglivet, men meg og mannen drar på hyttecampen vår så ofte vi kan og nyter det. Om det er «harry» gir jeg blanke i, for oss er det som en minihytte på fjellet med fjellturer om sommeren og ski om vinteren.

Maverick sa for 5år siden:

Hva er det som er virkelig nok for at det skal kvalifisere? :gruble: Holder det med en tur i marka, eller må det minimum være en grenseovergang før det teller?

:gruble:

007 sa for 5år siden:

Mine ungdomselever forteller om badeturer i skjærgården, telting i skogen, overnatting på trampoline under åpen himmel, fisketurer, døgning med venner, turer til sentrum og chilling hjemme med stjerner i blikket. Jeg har absolutt ikke erfaring med at man må dra bort på ferie for å ha noe å fortelle andre. Ei heller at det er lavstatus.

My sa for 5år siden:

På grunn av denne tråden legger jeg plutselig bedre merke til hva folk gjør og hva ungene snakker om. Den 12 år gamle poden jeg har på trampolina akkurat nå har nettopp vært en liten tur i Ålesund (snakket villig vekk ved middagsbordet om Atlanterhavsparken og hvordan han fikk høydeskrekk i trappene opp til Aksla) og i morgen drar han og familien på hytta. Der skal de være i to uker, noe han gleder seg veldig til, sier han. For der kan de bade. Høres ikke ut som den karen har krav og forventninger om særlig store krumspring m.a.o, selv om jeg vet at de har vært på flere utenlandsturer tidligere.

Sikkert noen som blir bortskjemte og blaserte av å reise mye, men langt fra alle.

Billa sa for 5år siden:

Bobilferien for 11 år siden, til Liseberg og Borås er fortsatt et høydepunkt. Hele familien innestengt på lite område - kjempespennende ;)

Gerbera sa for 5år siden:

Familien storkoser seg på bobiltur, men jeg koster på meg en melt-down eller et hysterisk anfall for hver 10’de gang jeg skaller i overkøya, når jeg ikke får sove pga hund med diare, eller 12-åringen med utpreget skrotnissegen har pepret bobilen med «ting». Ellers veldig hyggelig opplegg. (Som ved så mange andre ting, er det jeg som er årsaken til ugrei stemning :knegg:

Magica sa for 5år siden:

Jeg tenker hva som helst annet enn å ikke gjøre noe.