Inspirert av den andre tråden om høye karakterer på medisinstudiet og mer eller mindre gode alternativer i utlandet, starter jeg en ny tråd..
Arvingen ønsker å studere medisin. Det er det eneste studiet hun ser for deg. Hun er skoleflink, men kommer ikke til å klare å få 6 i snitt, så flink er hun ikke. Hva er alternativene? Finnes det skoler i utlandet det er mulig å komme inn på og som har en ok kvalitet?
Hun starter på videregående nå og skal selvsagt gå realfag, med de nødvendige fagene.
En i min familie er veldig fornøyd med studiet i Slovakia. Men det var hardt og over 50 % av de norske sluttet underveis. Har fått jobber i Norge etterpå, bla på legevakt og fastlege.
Som du ser i tråden så er det ikke bare godsnakking om de som studerer i Norge heller. Så hvis man vil studere medisin så starter man opp der man kommer inn. Jeg tror dette er et ganske tungt studie uansett hvor man studerer, og det er ganske mye annet som avgjør om man blir en god lege eller ikke enn hvor du har studert.
Uansett fag er det svært viktig å sjekke at hun får utdanningen godkjent i Norge etterpå samt at den kvalifiserer til lån fra Lånekassen. Det er også sannsynligvis noen tester hun må ta for å komme inn på studiet. Viktig å være ute i god tid for alle tilbys ikke hele tiden.
Vi hadde en lege i hybelen som studerte medisin i ungarn og han var fornøyd. Han var fra før utdannet sykepleier og hadde gått et år på bioingeniør først da. Så han var ikke så veldig ung da han dro. Det kan være tøft å lære seg et annet språk i tillegg til tungt studie. (Spesielt å ha en hybelboer som kjørte tesla og betalte et års husleie på en gang :humre: ) Men han var fornøyd med studiet i Budapest.
En av de tingene som er vanskelig i østblokkland, er nok at undervisningskulturen er svært annerledes enn i Norge. Ut fra de pedagogiske prinsippene i Norge i dag, blir elevene heiet på og får framovermeldinger. I en del andre land gjelder mer hold kjeft, gjør det du får beskjed om og få kjeft om du ikke gjør det (bra nok). Det er i hvert fall det vi har fått tilbakemeldinger om i drøftinger med pedagogisk tilsatte der borte og i enkelte andre europeiske land. :jupp: Så man må nok være forberedt på det, og ikke ta alt til seg, men være forberedt på hardt arbeid.
Det med turnus, var ikke det noe med at turnus måtte tas i landet hvor man utdannet seg? Tenker det er en logikk i det, ellers matcher vel ikke antall studieplasser og praksisplasser, særlig om det blir veldig mismatch.
Så tenker jeg man også må vurdere hvor man skal sette inn trøkket. Hvis man jobber hardt tre år på norsk vgs, får man et medisinstudium på norsk (med unntak av faglitteratur og den slags, men det gjelder jo alltid). Hvis man ikke får de resultatene, venter 5-6-7 år universitetsstudier på et annet språk. Som utgangspunkt tenker jeg det er logisk å sette inn rykket på vgs. Det er i hvert fall det vi har sagt til en i samme situasjon.
Vet noen om noen som har kommet inn på medisin i et skandinavisk land, eller er det stort sett samme terskel for å komme inn?
EDIT: Så nå at snittet for UiO medisin er 60,7 på førstegangsvitnemål, det betyr jo at man er nødt til å høste ekstrapoeng for å klare inntak.
Vær obs på annen kultur i Øst-og sentral-Europa og annen studiekultur ikke minst. Husker å ha lest om mange, var det i Polen, kanskje, som sliter og må ha psykologhjelp. Muntlige eksamener foran hele klassen, uthenging av professor om man ikke henger med, professor som er som "guder" osv. Mange slutter. Sier ikke at man IKKE skal studere i disse landene, men det er viktig å være obs på disse tingene.
ANSA er et greit sted å finne litt info sånn i starten. Der ligger det info fra norske studenter om hvordan undervisningen er lagt opp, hvordan de trives, hva man skal være obs på osv.
Ellers er jeg enig med Charlie.
Man kan studere i f.eks Tyskland eller Danmark. Det må ikke være Øst-eller sentral-Europa.
Det er vel noen ekstra poeng for noen av realfagene, men det betyr vel uansett at man må ha et snitt ganske nært på 6-eren. Det er jo helt vilt. Datteren min er skoleflink, men det virker jo helt uoppnåelig. Men klart om det er dette man vil så hjelper det sikkert å jobbe hardt og målrettet i alle fag. (Og iom at hun ikke aaaaner hva hun vil studere så kommer det neppe til å skje)
Angående å sette inn støtet på vgs: Det er ofte ikke nok å "jobbe hardt" for å få 6 i snitt. Min erfaring er at selv riktig skoleflinke, dyktige elever sjelden får 6 i alle fag. Norsk er ofte bøygen og et eksempel på et fag man ikke nødvendigvis får 6 i selv med hardt arbeid. Og en ender opp med enten 4 eller 5 norskkarakterer på vitnemålet (standpunkt i muntlig, hovedmål og sidemål, samt eksamenskarakter i skriftlig hovedmål, og evt eksamenskarakter i skriftlig sidemål/muntlig).
Skal definitivt finne ut mer. Det må jo helt klart være et sted man får studielån, samt godkjent utdannelsen i Norge. Undervisning må foregå på engelsk, om ikke blir det nok veldig vanskelig :(
Jeg er helt enig i at man selvsagt bør jobbe på videregående og få så gode karakterer som mulig, men det er nå engang slik at ikke alle kan gå ut med 6 i snitt - uansett jobbing. Da må man se på alternativ.
I Ungarn foregår undervisningen på engelsk, men de må lære seg ungarsk nok til å kunne kommunisere med pasienter. Jeg har gjort et relativt helhjertet forsøk på å lære meg ungarsk, og det var ikke lett. Og jeg har skrive under på at undervisningskulturen var/er ekstremt forskjellig.
Siden sist i tråden har jeg lest litt studentintervjuer, og det er en del norske som har studert i Tsjekkia/ Praha. I intervjuene sier de det som er sagt over - topdown hvor professorene er alt og studentene er dritt, det er stort frafall underveis, men de som blir igjen blir behandlet bedre. De sier de er med klinisk mye tidligere med bedside undervisning, og det syns de var flott.
Man kan vel få ekstra poeng ikke bare for realfag, men også for et fremmedspråk helt opp til Vg3, men det krever en del, så spørsmålet er hvordan man prioriterer. Har man et rimelig bra utgangspunkt i et tredjespråk, kan man vurdere å bruke somrene, og for eksempel ta det som privatist. Men grunnlagsinnsatsen bør vel settes inn i basisfagene som trenges for å komme inn, opptakskravene er der som forberedelse til studiene.
De fleste tyske universitet krever nå dokumentert språkkompetanse i tysk på C1-nivå av utenlandske studenter. Det er ekstremt krevende å klare det. Noen få aksepterer B2, men det gjelder ingen medisinske fakultet.
Det var nyttig info, og gir mening. Har sett ungarskkravet, men det er stor forskjell på å levere eksamen på ungarsk og ha pasientkontakt på ungarsk, ifht språklig nivå. Takk, Tjorven. :ja:
EDIT: Ifht det som vi var innom litt, om autorisasjon, syntes jeg husket noe sånt,ja: En rekke land i EU/EØS har ikke tilstrekkelig praksis i studiet til å bli godkjent av Helsedirektoratet. Studenter som uteksamineres fra EU-landene Danmark, Irland, Island, Italia, Liechtenstein, Litauen, Luxemburg, Malta, Portugal, Sverige og Storbritannia etter 1.1.2019 kan ikke regne med å få autorisasjon i Norge uten først å ha fått autorisasjon i studielandet. I feks Danmark betyr det at man etter dansk utdanning (bachelor og kandidat) må ta turnus, før man får dansk autorisasjon. Deretter kan man søke det norske helsedirektoratet om autorisasjon.
Antar da at en EU/EØS-autorisasjon deretter som regel blir akseptert ifht fri flyt av personer i EU. En joker i det her bildet for foresatte er naturligvis at det er en "farlig alder", :knegg: og at man fort får barnebarn i angjeldende land. :sparke:
Min slektning bestemte seg for å være lite med de norske og mye med de slovakiske - for å nettopp lære språket for å bedre studiene. Og ja, det endte med barnebarn med 50 % slovakisk DNA.
Man må ikke ha 6 i snitt for å komme inn, men mange 6-ere må til.
Jeg sjekket nå og med full realfagsfordypning (4 studiepoeng) kan man slippe unna med ganske mange 5-ere også. Av 24 karakterer kan 7 være 5-ere. Tenkt, men jeg tror realistisk eksempel. (Gjelder medisin Oslo som var vanskeligst. Det var litt lettere i Trondheim g andre steder, men jeg husker ikke nøyaktige tall der).
Det er tøft, men det betyr at gym- og norskkarakterene, som det jo nærmest er umulig å få 6 i, kan være 5-ere.
Hvis man starter på medisin alle andre steder enn i Oslo, holder det med halvt om halvt 5-ere og 6-ere med full realfagsfordypning. Det er fortsatt høyt, men ikke så håpløst som å tenke at man må ha 6-ere i alle fag.
Jeg tenker at medisinfaget er såpass tøft at det er et greit utgangspunkt å være skoleflink nok , men det får jeg jo inntrykk av at datteren din er da, løve?
I Norge er drop-out-andelen på medisin svært lav, og det tror jeg har med "utvalget" å gjøre.
Jeg har ei venninne som studerte i Budapest. Hun syntes det var bra opplegg der, men at det var generelt litt kjipt menneskesyn når de hadde undervisning i anatomi, patologi og rettsmedisin. Det har jeg hørt fra flere andre også, etter studier i Bulgaria og Slovakia.
Jeg har utrolig dyktige kollegaer som har studert i Tyskland, Irland og Danmark. De har mindre interessante historier å fortelle fra studiedagene da. :knegg:
Man kan vel få både ekstrapoeng og faglig fordel i medisinstudiet ved å studere f.eks realfag ved høgskole/universitet. Man har ikke førstegangsvitnemål lenger og kravet blir høyere, men er ikke det også en ganske vanlig vei inn fortsatt?
Alle mellom 19 og 22 søker med førstegangsvitnemål. Og der er det egne poenggrenser.
Det legestudiet i Oslo med 61 poeng for å komme inn med førstegangsvitnemål har 69 poeng på ordinært inntak. Har en 23-åring vært smart med valgene sine har vedkommende skranglet sammen totalt 14 ekstrapoeng (i følge min dattet) og kommer dermed inn med lavere snitt enn dem som søker med førstegangsvitnemål. Så ja, det er absolutt en mulighet.
Det er genialt med dette skillet sånn at ikke flinke elever må vente på å bli eldre bare for å komme inn.
:nikker: Makse ut tilleggspoeng, og ta opp hvis det er fag på vitnemålet som trekker snittet mye ned, så er det en mulig å komme inn selv uten «kun 5&6-er» opprinnelig vitnemål. Kjenner til flere som gjorde det i min tid, men det begynner jo å bli en del år siden da. :knirk:
Førstegangsvitnemål er kun de poengene du hadde med fra videregående. Du kan ikke ta opp fag eller legge til nye poeng. Du kan søke om opptak både basert på førstegangsvitnemål og standardvitnemål, og du blir automatisk satt i den kategorien som gir best uttelling.
Ja, absolutt. Du kan også komme inn på ordinærkvoten rett fra videregående, hvis det er det gunstigste. (På noen studier er førstegangskvoten vanskeligere å komme inn på enn ordinærkvoten. I så fall blir man automatisk plassert i ordinærkvoten hvis man kommer inn der, men ikke i førstegangskvoten. Dette skjer automatisk og er ikke noe studiesøkerne trenger tenke på selv.)
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
