Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Høyre profilerer seg selv som et utdanningsparti, og i omtrent enhver debatt om skole, så snakker de om at man skal videreutdanne lærere. Nå sist på P1 i en debatt mot SV (som vil ha skolemat).
Jeg stusser hver eneste gang jeg hører dette. Min erfaring (fra egne unger og fra lærere jeg kjenner) er ikke at lærere har for liten kompetanse. Min erfaring er at hver enkelt lærer ofte har for mange elever, spesielt hvis det kommer en eller to elever som krever ekstra innsats. På videregående virker det for meg som om det å dokumentere nesten blir viktigere enn det å skulle lære bort. Å få gitt alle elever et godt arbeidsmiljø med tilrettelagt undervisning framstår som omtrent umulig.
Hva i alle dager er det partiet Høyre har forstått som jeg ikke forstår?
Har mange lærere rundt meg, og så vidt jeg forstår må de nå ta videreutdanning. Har vel vært slik noen år? Lærerne her inne kan sikkert fortelle mer om det.
Men jeg mener at problemet ikke ligger i kompetansen, men i antall lærere. Vil det å få mer utdanning gjøre at lærerne kan håndtere flere elever? Eller hva er det jeg ikke forstår?
Det finnes mye forskning på at læreres kompetanse er viktig for elevenes resultater, så det er nok den Høyre prøver å heve. Men alle lærere jeg kjenner som har måttet etterutdanne seg har opplevd at det kun har vært formalisering av allerede eksisterende kompetanse.
Personlig tror jeg den viktigste utfordringen i norsk skole er at elevene ikke forstår hva som forventes av dem i en elevrolle og at skolen i liten grad klarer å lære dem det, også fordi skolen får lite bidrag hjemmefra. Dette finnes det jo også en del forskning på.
Høyre tror klassestørrelse er irrelevant, fordi Hattie sa det, men de anerkjenner ikke at han også sa at forutsetningen er at undervisningen er lik. Hver eneste person i klasserommet påvirker læringsmiljøet, så å ha lik undervisning med 30 som med 15 elever er selvsagt utopi. Hverken elever eller lærere er roboter.
Høyre har hengt seg opp i ett enkeltstående punkt i suksesshistorien om finsk skole, og tror at hvis vi kopierer akkurat det punktet, vil vi på automagisk vis få en like god skole i Norge. :setter på spissen med seriøs undertone:
Jeg tenker at det i overkant ofte oppleves (i min verden) at lærere (Neida, ikke alle) ikke har høy nok kompetanse hverken faglig eller som klasseledere, og er begeistret for fokus på læreres kompetanse til å utføre jobben, ikke bare hvor vanskelig jobben er.
At det kun er et sted skoen trykker vil åpenbart være en grov overforenkling, og å ønske å styrke lærerkompetanse betyr IKKE at man ikke er klar over andre utfordringer lærere møter i sin arbeidshverdag.
Jeg synes det ville vært veldig underlig hvis ikke man mener at kompetanseheving blant lærerne er et gode for kvaliteten på undervisningen. Man sier at halveringstiden på kunnskapen til en lege er ca. 5 år, og det ville forbause meg om den er så mye lenger hos en lærer. I tillegg har det vel vært et stort etterslep på formalkompetanse hos mange (sikkert gode) lærere som begynte som lærer etter å ha utdannet seg til noe annet.
Det er jo noe helt annet å si at det er den ENESTE utfordringen.
Jeg syns det er helt absurd å snakke om at lærere MÅ etterutdanne seg. Lærere FÅR LOV TIL å etterutdanne seg. Det er jo et kjempeløft som har blitt sektoren til del. Selvsagt trenger lærere etterutdanning, de som alle andre som jobber i et kompetanseyrke. Jeg fatter ikke at man ikke tar i mot med åpne armer og setter pris på muligheten mens den ennå er her. Eller er det noe fundamentalt rart med læreres etterutdanning som jeg ikke skjønner?
Om det er det viktigste skal jeg ikke uttale meg om, men etter å ha hatt barn i norsk grunnskole i elleve år, er jeg i alle fall ikke i tvil om at det er nødvendig med påfyll av kompetanse etter at man har vært i jobben noen år. Og det sier jeg selv om vi i hovedsak har vært velsignet med gode lærere og bor i en kommune der tilgangen på kvalifiserte lærere er god.
Jeg er helt enig i at det fremstår som totalt absurd all den motstanden lærere utviser mot det å etterutdanne seg, og jeg synes det er flaut hvor mye det blir sutret om. Men samtidig har jeg forståelse for at det som medfører sutringen er at etterutdanningen som tilbys oppleves som lite relevant. Som jeg nevnte i stad, mange må f.eks. ta flere studiepoeng i norskdidaktikk og blir tilbudt noe som kun formaliserer allerede eksisterende kompetanse. Noe som er veldig bra, sånn egentlig, men som kanskje ikke er det man direkte trenger. Mange av de eldre lærerne jeg kjenner etterlyser f.eks. å bli oppdatert på nyere forskning, noe jeg skjønner godt at oppleves som vanskelig å skulle lære seg selv når man er utdannet i en mindre forskningsnær tradisjon enn oss som er nyutdannet. De som er lærerutdannet på 90-tallet og tidligere av mine kollegaer, beskriver en utdanning som er veldig annerledes enn den jeg selv fikk. Da hjelper det fint lite å tvinges til å "etterutdanne seg" når det man får er mer Ibsen og hvordan skrive gode taler (som er kunnskap disse lærerne forhåpentligvis allerede har etter å ha undervist i 30+ år).
Det er flere ting som kan gjøre skolen bedre, og etterutdanning av lærere er en av dem. Alminnelig frøkenforskning sier at de som mest trenger påfyll er dem som er minst tilbøyelige til å oppsøke samme påfyll.
Ellers tenker jeg påfyll kan sette en bedre i stand til å gi bedre undervisning, ved å oppdatere seg på pedagogikk, klasseledelse og undervisningsformer. Gode lærere er ofte også gode på systemer for vurdering av elever og systematiske underveissamtaler og framovermeldinger. Det kan også læres.
Jeg opplever ikke at kunnskapsmangelen i skolen ligger i fagene alltid? Men jeg skulle lbske flere tok spesialpedagogikk og mer pedagogikk generelt. Men kanskje spesielt tilpasset opplæring og spesialpedagogikk. For å kunne utnytte den kompetansen de har enda bedre i møte med de forskjellige barna.
Lærerne har utrolige muligheter med betalt videreutdanning som vi førskolelærere ikke har. Jeg har flere ganger studert oppå 100% jobb og betalt studien selv mens mine medstudenter kommer fra skolen og har alt betalt og fri hver uke for å lese. De har jo også er lønnsstige som betaler for utdannelsen de tar mye muligheter i skolen.
Absolutt viktig, aner ikke om det er det viktigste. Jeg tror klassestørrelser også teller, og andre rammebetingelser, men tror på generelt grunnlag at det ofte er et blindspor å kaste mer penger inn i ting som ikke fungerer bra i utgangspunktet. Det er ikke sikkert det blir bedre samfunnsfagsundervisning av to lærere med halvgod eller manglende kompetanse enn med en, for å sette det på spissen.
Jeg opplever at skolene for ofte må kompromisse på kompetanse og det setter både elever og lærere i en vanskelig situasjon når du må undervise i et fag du ikke har koll på.
Det er ikke på det faglige jeg erfarer at skolen kommer til kort. Det er mange elever i hvert klasserom og for mange av dem takler ikke særlig godt å være der. Så jeg føler at det som trengs er kunnskap om hvordan man håndterer den elevgruppen og samtidig lærer bort noe.
Er det dette man kan "må" ta videreutdanning i eller er det rent faglige ting?
Lærere må ta videreutdanning i undervisningsfag. For 1.-7. trinn gjelder det matematikk, naturfag, norsk og engelsk. Der må man ha 30 stp for å undervise faget. Det innebærer at jeg som allmennlærer med fag fra universitetet i utdanningen min må videreutdanne meg i tre fag... Det er minimum tre år med videreutdanning. Nå underviser jeg ikke lenger så det er ikke aktuelt. Det er dog ikke et krav om at for eksempel matematikken jeg tar er relevant for undervisning på barnetrinnet. Bare at jeg har 30 stp i matte. Så jeg har vurdert å ta eksamen i et sært enkeltemne bare på trass. :knegg:
Som noen nevnte over opplever jeg at de som har stått først i videreutdanningskøen er de lærerne som i utgangspunktet har gode kunnskaper i faget uten å ha formell kompetanse. De dyktigste lærerne har søkt først, mens de som virkelig kunne trenge det ikke gidde/satser på at myndighetene snur.
Og så trenger vi å styrkes på andre områder. Klasseledelse, autoritet osv. Der jeg jobber opplever vi at mange av elevene ikke har respekt for autoriteter, hevnkulturen er sterk og man beskytter kameraten sin uansett. Det er tøffe tak. Jeg har elever som snakker frekt til politiet i alvorlige samtaler osv. Her har vi store utfordringer. Jeg har opplevd foresatte som undergraver skolens autoritet, men også et hjelpeapparat utenfor skolen som det kan være utfordrende å samarbeide med.
På mange steder så tror jeg at krav om etterutdanning er fornuftig.
Vi bor på en liten plass, med en liten skole, og dermed også få lærere. En del av lærerne begynner å bli godt opp i årene, og mangler ganske mye.
I fjor, var ene engelsklæreren sykemeldt over lengre tid, det betydde at i 3 måneder så fikk ikke 2. og 3. engelskundervisning, fordi de 4 lærerne som underviser på de 2 trinnene faktisk knapt kan engelsk.
Jeg tror videreutdanning innen spesialpedagogikk og klasseledelse i et "moderne" klasserom, med de utfordringene som finnes der, antagelig også må på plass. Og "parent management" av alle slag...
De økende sosiale utfordringene i klasserommet har sammensatte årsaker, men det er vel ikke til å stikke under en stol at dette er bare ett av de områdene der vi ligger litt bakpå med å ta innover oss at det må investeres, til dels ganske mye, for å håndtere blant annet innvandring med barn med dårlig språk, dårlig integrerte foreldre, kulturkollisjoner, traumer, frustrasjoner over utenforskap, og så videre. (I tillegg til barnevern, politi, krisesentre, helsevesen, osv.)
På min skole står vi i kø for å etterutdanne oss. Det hjelper lite når det er to plasser innen Kompetanse for kvalitet hvert år. Og videreutdanning i klasseledelse ble ikke godkjent av vår kommune.
Jeg tror forøvrig Høyre har sett seg blind på et punkt. Det finnes mye å gå på mtp ytre rammer.
Mens dette er en helt ukjent problemstilling på den barneskolen hvor jeg er involvert. Kanskje er dette en litt by/bygd-problemstilling? Vår skole har mange unge lærere med noe frafall hvert år fordi de skal flytte "hjem" og stifte familie.
Det faglige nivået blant lærerne på skolen er høyt, men det er store utfordringer med svært fulle klasser og elever med utagerende atferd.
Hos oss er det mange som vil etterutdanne seg, vi har mellom 5-8 stykker som utdanner seg hvert skoleår. Per i dag er det bare to som utdanner seg fordi de mangler kompetanse for å undervise i fagene. (Les studiepoeng) De andre som studerer, inkludert meg selv gjør det for å utvide kompetansen sin i andre retninger. Jeg synes det er kjempeviktig at vi får muligheten til i etterutdanne seg. De 10 første årene jeg jobbet som lærere var det på ingen måte lagt opp til at man kunne gjøre det.
Jeg elsker å videreutdanne meg og ser på det som et stort gode for meg personlig. Dessverre har ikke videreutdanningen jeg har tatt til nå hjulpet meg med det som oppleves som et håpløst prosjekt; å få tid til å se alle elevene skikkelig og rekke over å hjelpe dem nok verken faglig eller personlig. Jeg gjør en god nok jobb, men heller ikke mer. Tiden strekker rett og slett ikke til i hverdagen til at alle får det de trenger. Det er sikkert også et utopisk prosjekt, men jeg ville virkelig valgt flere miljøarbeidere og helsesøstre, færre i klassen og færre kontaktelever pr lærer fremfor videreutdanning hvis jeg skulle gjort skolen bedre. Men det blir jo dyrere selvsagt.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
