Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Det mangler ikke på artikler i avisene om klimakrisen og forsøpling av planeten.
Den siste tiden så føler jeg litt at de store sakene drukner i de mange små sakene. Som plastsugerørene til McDonalds, flyskam og elbiler.
I mitt hode, så er det jo de to øverste her vi burde konsentrere oss om? Altså klarer vi å redusere en av de to øverste her med 5%, så er jo effekten LANGT større enn om vi flyr 5% mindre innenriks.
Nå i dag, så jeg også den dokumentaren på NRK om produksjon av klærne våre. (Det har vært flere slike, men her har nå da enda en funnet ut det samme som flere har funnet ut før) tv.nrk.no/serie/stacey-dooley/2019/KOID25004618
I mitt hode, så har vi feil fokus. I mitt hode burde vi fokusere på å få ned de lokale utslippene fra olje, gass og annen industri.
Og som forbruker, så burde vi bli mye mer bevisst når det kommer til å handle klær, fremfor å skulle bli vegetarianere alle sammen, eller slutte å reise med fly.
Dessverre er det slik at de to øverste i stor grad styres politisk, og per i dag er det vel ingen av de store partiene som er villige til å sette inn tiltak som monner her. Så da fokuserer folk på det de kan gjøre noe med personlig; fly mindre, spise mindre kjøtt og slikt.
Om det totale forbruket pr capita forbruker hadde vært synkende enn økende hadde det vel gitt virkninger i hele verdikjeden, fra produkter til strøm og gass. Heller ikke øke antall mennesker på kloden. Vår etterspørsel av produkter fra Asia øker industrien der.
Denne artikkelen fikk meg til å tenke at jeg/vi burde begynne å tenke mye mer på hva vi spiser.
Men det er jo ingen tvil om at dette i all hovedsak må løses politisk. Enkeltmenneskers valg monner lite, jeg tenker at det viktigste er at vi prøver å bruke forbrukermakten vår fornuftig (reise med tog sånn at toglinjer blir opprettholdt eller utbygd, kjøpe mat som har et fornuftig klimaregnskap sånn at slik produksjon blir prioritert osv.).
JEG kan ikke gjøre noe med de to øverste, men jeg kan gjøre noe med de lengre ned. Fokuset på plastugerør kommer vel av at dette er noe vi faktisk kan gjøre selv, kontra å stoppe olje -og gass næringen.
Men ja. Fokuset burde flyttes på politisk plan, men det er ikke lett det heller. Nå skal
Det fokuseres på vindkraft, men «halve» Norge er i mot. Folk vil ikke ha endringer på større plan, de liker å tro at papirsugerøret deres utgjør nok.
Jeg tror at svaret på hva slags miljøpolitikk som monner for hver enkelt av oss er ja takk begge deler. Å endre egne forbruksvaner ved å fly mindre, spise mindre kjøtt, ikke kjøpe fast fashion monner selvsagt lite i rene utslipp. Men det kan ha signaleffekt i eget nettverk og bidra til større endringer, samt legge press på ondustri og politikere. Samtidig er det helt nødvendig at det presset også skapes politisk både gjennom valg og gjennom andre former for politisk deltakelse, alt fea demonstrasjoner, nettdebatt, organisasjoner, deltakelse i partier, osv. Og de to formene for handling fra enkeltmennesker henger også sammen. Aktivister som lever som om de tror på det de sier har større troverdighet og kan ha større gjennomslag. For eksempel på regjeringas prioriteringer rundt de store sektorutslippene.
Det eneste som helt sikkert ikke hjelper er å bli så usikker på hva man skal gjøre og hva som monner mest eller minst at man gjør lite og ingenting. Og der føler jeg noen ganger at en del av media-debatten havner.
Poenget er at vi ender opp med masse diskusjon om ting som ikke monner noenting! Og da ender vi med masse slitasje på folk som ikke er spesielt engasjert, uberettiget selvtilfredshet på folk som tror de redder verden med kildesortering, bomullsnett og elbil (eller -sykkel) og en masse bortkastede penger og engasjement på dem som virkelig bryr seg. Vi MÅ bruke både økonomisk og politisk kapital der det monner. Ikke på symbolpolitikk.
... For ikke å snakke om at vi bør bli mindre folk. Definitivt.
Mex sa:
I mitt hode, så er det jo de to øverste her vi burde konsentrere oss om? Altså klarer vi å redusere en av de to øverste her med 5%, så er jo effekten LANGT større enn om vi flyr 5% mindre innenriks.
Må bare legge til at jeg mener at det er noe juks med tallene for flyvininger. Klimaregnskapet er vel slik at det er fordelt på land, så det som er over internasjonalt farvann ikke regnes. (Tror i alle fall jeg husker riktig) Har jo ikke noe å si for innenlandsflygning, da :)
Ja, det er viktig å stemme. De store linjene kan bare settes politisk. Men, eh, hva med MDG, da? Kjenner ikke så mye til miljø for Venstre sin del, men SV og Rødt er jo ikke miljøpartier i utgangspunktet. Så SV varslet om at de hadde funnet løsningen på miljø og sosialisme, men ble stille etter det?
Jeg blir litt forvirret her - tror dere helt oppriktig at det ikke både jobbet enormt mye med, og oppnås fantastiske resultater for - de to øverste områdene?!
For å ta equinor, som er den største aktøren på øverste linje der, så er de på vei mot en 20% reduksjon mot 2030, de har allerede redusert utslippene med borti to millioner tonn per år de siste ti årene, og ramper opp nå. I tillegg til det de gjør på metan (mye kortere levetid i atmosfæren, men også mye større effekt på drivhuseffekten og dermed et veldig akutt problem). Dette oppnås delvis som politikk, gjennom blant annet det norske forbudet mot gass flaring, men kommer også fra et veldig sterkt fokus fra ledelse og ansatte i selskapet. De andre jobber langs samme linjer.
For å ta linje to, så tror jeg en av de største aktørene er norcem. Sementproduksjon har et kolossalt fotavtrykk, CO2 er et biprodukt av produksjonen. De har jobbet hardt og systematisk i årevis for å få til fungerende fangst og lagring, jeg husker jeg hadde et møte med dem om det for en 4-5 år siden, og nå bygger de det! I tillegg til effekten det har på akkurat deres utslipp, så er det an enorm betydning for globale utslipp på sikt. Det er virkelig en månelanding.
Angående fly: utenriks er ikke med i statistikken. Det er lange flyturer som har vært trukket frem som "versting", stort sett.
Mye shipping er heller ikke med. Der skjer det også mye, blant annet på hybrid, og på mer effektiv fremdrift. Mange av de nyvinningene som nå testes ut og installeres på norske skip bidrar med flere prosents reduksjoner hver. Her er det vinn-vinn, fordi reduserte drivstoffkostnader er bra for eierne også.
Jeg er ingen fagperson, så jeg baserer meg på hva jeg leser i media. Equinor har der (i media) fått mer oppmerksomhet for oljeproduksjonen sin i Brasil enn klimatiltak ellers.
Så vidt jeg har skjønt så ønsker man å "pinne" klimautslupp til land - for å kunne ansvarliggjøre de. Dette har vel gitt et måleproblem i forhold til internasjonale farvann (luft, sjø), men også uklarheter om feks Equinor sin aktivitet i utlandet. NB! Er ikke sikker
Det er fint og flott at store selskaper kommer på banen. Jeg vet at det skjer mye innen både båt, bil og fly med å få overgang til et grønnere skifte. Men jeg savner også at store selskaper kommer mer på banen og synliggjør hvilke planer de har, og at politikerne har målsetninger og gjennomfører nødvendige klimavennlige tiltak. Hva skjedde med månelandingen på Mongstad?
Jeg savner også at klesindustrien kommer mer på banen. I mitt hode vil det monne mer at folk slutter å overhandle klær enn at man kutter kjøttet.
Jeg sier ikke at vi ikke kan gjøre begge deler, men jeg skulle gjerne sett et større fokus, også her både fra industrien selv, men også fra politikerne via lovgivning. Jeg syns ikke det er riktig at feks HM skal kunne outsource all sin produksjon til land med dårligere lovgivning, eller hvor lovene ikke blir håndhevd, og så få lov til å selge t-skjorter til 30kr stykket her hjemme.
Som i hvilket parti vi stemmer på, slik at den politiske delen kan bli realisert, og hvilke valg vi gjør hver dag. Som å kjøpe mindre og - når vi kjøper - kjøper bærekraftig. For å gjøre det enkelt for meg, følger jeg blant annet Framtiden i våre hender sine anbefalinger.
Det ser jo ut til at det begynner å virke også. Se på MDGs oppslutningstall og flere aktørers snuoperasjoner i bærekraftig retning, som IKEA for eksempel. : evig optimist:
Helt enig! Jeg syns det er supert at vi i Oslo nå har fått flere sykkelveier og at folk kjøper og bruker el-sykkel. Jeg må innrømme at jeg er ekstremt lite bekymret for at folk er "uberettiget selvtilfreds" om de resirkulerer, bruker gjenbruksnett og el-sykkel/bil. Men jeg er bekymret for at folk fremdeles flyr på ferie, og syns det er helt OK. Jeg er bekymret for at folk også her på FP mener at en del av en riktig oppdragelse er å reise verden rundt for å oppleve andre kulturer. Vi må reise mindre - selv om vi reiser med tog!
Jeg synes at diskusjonen blir dårligere når vi graver oss ned i enkeltområder. For meg er det viktigst å være bevisst på hva mine egne valg betyr i klimasammenheng, på alle områder.
For å bidra om flyreiser: Jeg vil ikke slutte helt å fly, men jeg flyr sjeldnere og sjeldnere. Personlig synes jeg det å reise og oppleve andre kulturer er viktig, og for meg har opplevelsen av andre kulturer gjort meg mer ydmyk, og i vesentlig grad bidratt til den jeg er i dag.
I tillegg til forbrukermakt: investormakt. Når stadig flere banker og fond velger å ikke investere i for eksempel kull, så betyr det helt konkret både mindre gevinst til eksisterende eiere, og mindre tilgang til kapital for investeringer. Kull er spesielt hardt og merkbart rammet. Det vil kanskje være avgjørende for den nødvendige, men ekstremt politisk og økonomisk vanskelige utfasingen av kull. Kull er superbillig og produsert innenlands, med egen arbeidskraft og ingen negativt effekt på handelsbalanse eller utenrikspolitikk (i motsetning til gass).
Det finnes flere oversikter over banker og fond som man kan bruke som rettesnor for både bankvalg og sparing.
Framtiden i våre hender har fine oversikter. Også over kleskjeder, forresten.
Kan du forklare hvorfor det ikke er bra "for verden" (hva nå enn det måtte bety) å slutte å reise? Nå har jeg forsåvidt ikke sagt at man aldri skal reise, men miljømessig burde vi reise mye mindre enn det vi gjør i dag.
Jeg kan bidra med mine femti øre, i hvert fall: å se hvordan andre lever, hvordan noen land lever med vannmangel, hvordan fattigdom ser ut og lukter, hvordan de kan ha en helt annen vinkling på noe som ser annerledes ut herfra, å møte mennesker som stemte for Trump, å kjenne på avstander, ulikheter og likheter, det gir oss et mye bedre fundament for å ta gode beslutninger om både det ene og det andre.
Hva tror du skjer med f.eks Thailand eller Kroatia om de mister turistøkonomien? I et globalt perspektiv har vi i den meget bemidlede delen også et ansvar for de stedene som ikke har samme valgfrihet. Ellers det Poly sa. Er selvfølgelig enig i at vi nå ta mer bærekraftige reisevalg.
Jeg tror det er ekstremt få av reisene vi i Norge tar som faktisk medfører at vi ser hvordan folk lever med vannmangel og fattigdom. Og da mener jeg virkelig ekstremt få. Kanskje en promille. Og det er absolutt maks. Den aller, aller, aller store majoriteten av de som reiser mye ser aldri disse tingene. Dessuten bidrar denne reisingen til fattigdom, vannmangel og ikke minst at store deler av verden blir ubeboelige på grunn av klimakrise.
Har riktignok venner som var i Kenya i påsken og så mye fordi turen var lagt opp slik. De møtte lokalbefolkning, handlet mat med dem og laget maten sammen, så skolen mm. Men dette hører nok til unntakene.
Hvor mange kan med hånden på hjertet si at størstedelen av de reisene de foretar utenfor Norges grenser er av en slik art at de faller innenfor kriteriene over? Og hvorfor må man reise og selv se problemet med vannmangel for å forstå at det er et problem? Hva angår Trump-tilhengere, så må man slett ikke ut av Norge for å treffe på slike.
Det folk flest får se på sine feriereiser, er turiststeder som etter min mening slett ikke gir noen spesiell innsikt.
Jeg er feltpartner for Leger uten Grenser. De feltbrevene jeg får der forteller meg uendelig mye mer om verden enn det jeg noen gang har opplevd på mine utenlandsreiser. Jeg er frivillig i HomeStart Norge. De familiene jeg har truffet her i Norge har fortalt meg uendelig mye mer om fattigdom, om familiære forhold, om kulturforskjeller enn noen reise jeg har vært på.
Hva angår Tallulahs kommentar om økonomien i turisme, så forstår jeg absolutt den økonomiske problemstillingen. Men det er virkelig ikke slik at turisme generelt sett er et gode for alle land. Spør folk på Mallorca eller alle dyr som hensynsløst utnyttes i turisme. Jeg syns ikke vi skal opprettholde en miljøproblematisk adferd bare fordi et land er økonomisk avhengig av denne adferden.
Nei, seff, det er MASSE som er problematisk med turisme, både fra miljøperspektiv og fra samfunnsperspektiv. Men det er ikke svart/hvitt. Og det ER er viktig poeng. Alle valg har en konsekvens. Kortreist betyr at grønnsaksdyrkere i Afrika, Asia og Sør-Amerika muligens går konkurs. Samtidig gjør vår forkjærlighet for Quinoa og Avocado at lokalbefolkningen der det vokser plutselig ikke har råd til en viktig næringskilde. Det er megakomplekst!
Som Tallulah skrev tidligere, så er dette komplekst. Tog som kjører i Norge skal alle sammen gå på strøm fra vannkraftverk og dermed på ren og fornybar energi. Men såvidt jeg vet er det ikke slik i resten av verden. At tog går på strøm betyr absolutt ikke at energien automatisk er ren og fornybar.
Norge eksporterer den vannkraften vi ikke bruker og erstattet gass og kull, og merforbruk medfører mer import av gass og kull. Vi er en del av et europeisk kraftmarked, og bruker alle av samme miks. Det kommer stadig mer fornybar energi inn i miksen, dels pga policies, dels pga teknologiutvikling, men foreløpig bruker vi alle kull og gass og atomkraft - og vannkraft - hver gang vi skrur på lyset eller sender en e-post (Internettbruk har et enormt klimaavtrykk vi ikke ser), lader elbilen eller kjører tog.
Så vidt jeg vet, så er testsenteret bygget og i bruk. Usikker på om det er konstant operativt.
Selve fangst- og lagringsprosjektet (andre halvdel av månelandingen) ble avsluttet rett før en viktig beslutningsmilepæl av daværende olje- og energiminister Ola Borten Moe i 2013. Om noe av forskningen og resultatene er brukt videre vet jeg ikke. Jeg håper det.
Vi kan ikke redde verden med flyskam. Noen, heldigvis fler og fler gjør miljøvennlige valg på egen hånd. Men det må politisk styring til. Kanskje må det bli mye dyrere å fly. Dyrere tekstiler. For eksempel. Og enig i at vi må fokusere mest på det som monner. Jeg tror ikke det er mine plastsugerør fra McDonald’s som ligger i magen til hvalen. Vi må finne de virkelig store synderne her. Det bør ha en større effekt.
Men vi kan stemme grønt, det tror jrg hjelper. Og ellers påvirke så godt vi kan de rundt oss også.
Jeg tror at dersom vi som forbrukere stiller krav til leverandører, og boikotter de som er miljøverstinger, så blir det endringer.
Kanskje ikke de kjempestore med en gang, men de kommer.
Tenk på det at alle tannpastatuber var pakket inn i papirbokser tidligere. Det var forbukerne som fikk en stopp på.
Bruker vi mindre bil/fly eller annet som krever oljeholdig drivstoff, så får man ikke solgt oljen, og det vil på sikt bli ulønnsomt å utvinne det.
VI kan gjerne tro at det ikke er min plastpose eller min tanntråd som finnes på Runde, for eksempel, men så lenge vi ikke passer på at lokket på bossdunken er helt lukket, er sikre på at det ikke forsvinner noe på vei fra bossdunk til søppelbil, eller fra søppelbil til avfallshåndteringsanlegget, eller etterpå, så kan vi aldri være helt sikre.
Vi fant TINE-melk plastikkasser på en strand i utlandet, langt fra Norge, så vi kan ikke bare skylde på utlendinger heller.
Jo mindre vi handler inn, jo mindre kaster vi, jo større sjanse er det for ikke å ødelegge naturen. Bruker man sykkel og kollektivtrafikk så hjelper det også.
Veldig interessant tråd. Sånn jeg ser det så er fokuset delvis avsporet og sammensauset, all den tid at færre plastsugerør og -poser ikke vil berge oss unna global oppvarming, men tiltak mot global oppvarming er et komplekst bilde og de siste rapportene fra IPCC tyder vel på at vi innen kortere tid enn vi liker å tenke på både må få på plass de store politisk styrte endringene i form av mindre forbruk av fossile brennstoff og de mer personlige endringene som å forbruke mindre og reise mindre.
Kan glede deg med at testsenteret er kontinuerlig operativt og at forskningen stadig går videre. Noe av det danner grunnlaget for det norske fullskalaprosjektet (Northern Lights), der Norcem, Fortum Varme, Equinor, Total, Shell m.flere man jobber med å prosjektere hvordan CO2 fanget fra Klemetsrud og Brevik kan skipes og deretter injiseres for permanent lagring i reservoar offshore via rørledning fra et anlegg på Vestlandet. Dersom dette blir fullført vil teknologien for karbonfangst og lagring og forhåpentligvis investeringsviljen for det samme komme mye lenger.
Her behøves det store investeringer fra myndighetene, så det blir spennende å se om det lykkes.
I går satt jeg og ryddet i gamle papirer, og fant en rapport om CO2-lagring på norsk sokkel (klarlegging av aktuellere reservoir) fra 2011. Så ting tar tid.
Jeg tror at en av grunnene til at man både feilet på "månelandingen" og nå har blitt veldig redd for å våge seg på nye månelandinger, er at politikere av ren ønsketenkning ble overbevist om at en umoden og ekstremt komplisert teknologi, der det fortsatt var mye forskning som skulle gjøres, var så godt som klar. Ren skjær uvitenhet, og manglende forståelse for at noen ting faktisk er ganske vanskelig. Godt hjulpet av sånne som Zero, som i 10 år har drevet og messet om at CCS er omtrent klappet og klart. :gaah:
Jeg kan være enig om at vi ikke fokuserer på de riktige tingene sånn om man ser stort på det. På det individuelle plan vil det da hjelpe noe om man fokuserer på mindre forbruk og bedre gjenbruk av det man allerede har. Okay da, så er kanskje ikke plastposer det viktige fokuset. Likevel mener jeg at når jeg bruker handlenett jeg fikk på åttitallet i steden for å kjøpe nye plastposer, så er det et av mine bidrag til mindre forbruk. Det hindrer ikke at jeg vil være med å sette fokus på de store tingene, de som virkelig monner.
Teknologiutvikling monner også masse, og er nok det som viser igjen på bunnlinjen til slutt. Men mye av det skjer i bedrifter og forskningsinstitusjoner og er ikke så lett for de fleste av oss å bidra til. Bortsett fra å sette av noen av sparepengene våre til grønne investeringer, kanskje, eller å ta en sjanse og kjøpe teknologi som solcelletak eller (helst små) elbiler selv om det er litt tidlig (men ikke om elbilen kommer i tillegg til den andre!! :kjepphest: ).
Og så kan vi utfordre bedrifter. Kjøpe EN aksje og møt opp på generalforsamlingen og still ubehagelige spørsmål.
Eller, som jeg husker Erik Sauar gjorde (senere medgründer av REC og en pioner på norsk solteknologi) på den gang NTH: Han dukket opp på bedriftspresentasjonene til alle de bedriftene som kom for å markedsføre seg mot studenter, og stilte virkelig kritiske spørsmål, både miljømessig og politisk. Alt fra utslipp til deres involvering i områder med undertrykking av kurdere. Det var HELT utenkelig den gangen, representantene ble tatt helt på sengen, men nå er dette noe de vet er viktig og er forberedt på å svare på, tror jeg.
Hvis vi ser isolert sett på CO2-utslippene fra norsk olje-og gassutvinning, så er 85% av dette fra generering av kraft offshore. Kraft genereres stort sett fra naturgass, og i noen tilfeller diesel (hovedsaklig nødstrøm). Dette er noe som tar lang tid å endre på; det er store investeringer forbundet med å endre energiforsyning på en plattform til elektrifisering med landstrøm (som bør være lavutslippskraft), og det er heller ikke alle plattformer det er mulig å gjøre det med enn så lenge. Så da må man se på andre løsninger som slipper ut mindre enn (konvensjonelle) gassturbiner. For at dette skal være investeringer oljeselskap ønsker å gjøre, må det stort sett være mer kostbart å slippe ut CO2 enn kostnaden investeringen representerer, inkludert tap av produksjon som følge av nedetid ved installasjon av ny energiforsyning. Men det er altså her de virkelig store utslippskuttene kan gjøres innen utvinning av olje og gass.
Selv om det slippes ut mye CO2 fra olje- og gassproduksjon i Norge, så er produksjonen fra norsk sokkel er svært mye bedre enn mange andre plasser i verden. I Norge slippes det ut ca. 9 kg CO2 per produserte fat olje. Dette tallet jobbes det med å få enda lavere. På verdensbasis er det tilsvarende gjennomsnittstallet 18. At Norges tall er så mye lavere skyldes både hvilken olje (og gass) som produseres her, men hovedsaklig at vi har hatt mye fokus på å få ned utslippene gjennom streng lovgiving og teknologiutvikling. Om vi kunne fått til å redusere det globale gjennomsnittstallet til f.eks 15 kgCO2 per produserte fat olje, vil det alene redusere de globale årlige CO2-utslippene tilvarende to ganger Norges totale årlige CO2-utslipp. Eller omtrent det samme som å fjerne rundt 50 millioner bensin / dieselbiler fra veiene.
Jeg er helt enig i at det er viktig å ha fokus på de store kildene. Men samtidig så er det viktig å bygge en kultur der vi forbruker mindre, forsøpler mindre og i det hele tatt lever mer miljøvennlig, fordi det forhåpentligvis på sikt vil være med å påvirke samfunnet i riktig retning mht. de totale utlippene. Jeg vil tro at om man selv er opptatt av mer miljøvennlige løsninger i hverdagslivet, vil man også bli mer opptatt av hvordan samfunnet vårt løser de større miljøutfodringene, enn om man gir blaffen i eget forbruk.
En av grunnene til dette lave tallet er vel pga lite fakling? Jeg har forstått det slik at norske plattformer har mer oppetid enn for eksempel i England.
Jeg lurte nemlig på hva som inngikk i tallene for olje- og gass-næring, om det var selve oljen det var snakk om.
Men i alle fall, og dette er ikke som svar til Ruslebiffen:
Alt henger sammen med alt, så det er viktig å klare å ha både store og små tanker i hodet samtidig. Jeg synes det er bra at MDG i Oslo ønsker å gjøre byen til en nullutslippsby. Fordi det er bevisstgjørende og fungerer som forbilde. Men de vil jo aldri få det til i praksis, hvis ikke byens innbyggere slutter å kjøpe varer som er produsert med fossil energi, blitt fraktet hit med fossil energi, og at all strømmen vår kun kommer fra vann- og vindkraft. Ikke for å være muggen anti-klimaforkjemper, men for å understreke at vi alle inngår i et globalt problem, og vi kan ikke lure oss selv til å tro at vi "ordner opp" hjemme og at da er alt greit.
Jeg er tilhenger av at vi modererer oss så mye som mulig der vi kan. Vi kan ikke slutte å skaffe oss klær, men vi kan kutte kraftig ned. På samme måte med mat, flyreiser, biler, etc. Det er jo helt klart at forbruket i vesten er fullstendig ute av proporsjoner med de ressursene, inkludert energien, Jorda stiller oss mennesker til rådighet.
Jeg tror dere overvurderer kraftig miljøvilligheten til folk flest på ting som egentlig monner lite, og ikke minst etter hvert koster en del i penger eller inconveniences. Jeg tror det er superrisky å holde på med de små diskusjonene særlig mye lenger.
Jeg er også litt redd for det.
Men kanskje mest av alt fordi folk etterhvert gir litt opp, de vet rett og slett ikke hva som er best lenger.
Som da McDonalds sine sugerør.
Wow, knallbra at de bytter ut platikksugerørene, ett skritt i riktig retning.
Men nei, pappsugerrørene kan ikke gjenvinnes i en del land. www.nrk.no/urix/mcdonald_s-papirsugeror-kan-ikke-gjenvinnes-i-storbritannia-1.14650547
Så skal man være bevisst på hva slags klær man handler. Man bør ikke handle klær med microplast, men så er det bomullsklær som forurenser mest? Hva skal man da handle? Ikke syntetisk og ikke bomull?
Jeg tror folk flest ønsker å tenke miljøvennlig, men det må være lettvint, det må være trygt og man må se at det man gjør monner.
Jeg syns røykeloven er et godt eksempel. Det var litt surmuling i starten, men alle visste jo at både røyking og passiv røyking ikke var bra. Og når loven først ble innført, så tok det virkelig ikke lang tid før man innså at, wow, dette var et bra tiltak.
Angående hva som funker, så er jeg sjokkert over meg selv som ikke fant ut før tidligere i år at vi faktisk ikke gjenvinner plast her i Norge i nevneverdig grad, men sender det til utlandet og til en allerede sprengt kapasitet, slik at norsk plast i praksis tar plassen til andre lands plast, som dermed heller blir brent eller dumpet på avfallsdynger. Det er jo komplett umoralsk!! I tillegg til at masse plast dermed havner i Asia og i havet, så er det et gigantisk klimaproblem.
Høyre og Venstre vil bygge et plastgjenvinningsanlegg, det var pikerden på tide!
Problemet er jo at det ikke er en nekle og lettvint løsning. Det er komplekst, og med mange ringvirkninger og konsekvenser.
Ang. klær så er vel det absolutt viktigste å kjøpe klær i materialer som kan brukes lenge, og slutte med overforbruket. Det hjelper ikke å levere til gjenvinning eller bruktbutikker om vi forsetter å kjøpe tonnevis med nyproduserte klær.
Nei, det er det ikke lenge siden jeg oppdaget heller. Norge har jo skrytt av at plast ikke er et problem hos oss, siden det i så stor grad blir sortert til gjenvinning.
Så jo, det kan være våre sugerrør som havner i hvalens mage, i sjøfuglens rede og skilpaddas nese. Og sånn er det faktisk med mye av det vi leverer til gjenvinning av spesialavfall også. Så forbruket må ned. Det er ikke så stor hjelp å levere kidens blinkesko til gjenvinning om den havner på en fylling i India. Vi må la være å kjøpe dem til å begynne med.
Ja, men vi MÅ også få på plass skikkelig gjenvinning, og som Erik Osmundsen sier, det må jobbes med hele verdikjeden for at det skal monne. Altså fra kvalitet på det som leveres, et godt anlegg, og så gode modeller for å kunne bruke det som blir resirkulert.
Sånne industrielle løsninger er det som monner, og så er det vel og bra med justeringer i de tusen hjem, men jeg tror ikke den personlige klimamoraliseringen som har blitt messet frem her på FP kommer til å bidra mye til løsninger, for å være ærlig.
Det er klart. Det å ikke henge seg på fast-fashion bølgen, og redusere nyinnkjøp er helt klart viktig. Men når man først skal kjøpe nytt, er det jo veldig greit å vite hva som er best i forhold til miljøperspektivet.
Jeg ble også ganske nylig klar over at vi sender ut all plasten, og her må vi da kunne klare å lage et anlegg som håndterer dette på en riktig og god måte. Selv om det hovedsakelig er Tyskland vi sender til og ikke India eller tilsvarende. www.grontpunkt.no/gjenvinning/plastemballasje-fra-husholdninger/
Jeg vet at det ikke er noen enkle løsninger. Det er komplekst. Men det er også derfor at jeg skulle ønske vi hadde et enda større fokus der det monner mer.
Selv om vi "bare" sender til Tyskland, så er kapasiteten sprengt, og vi betaler "snike i køen"-pris for å bli med. Dermed skviser vi ut annen plast, som så blir fraktet til Asia eller brent eller kastet eller gud vet hva.
Ja, det med plastgjenvinning er virkelig noe vi burde ta lokalt ansvar for, SELV OM det ikke er lønnsomt. Dessuten, hvis det er så lønnsomt at Tyskland kjøper plast av oss, og de ikke har kapasitet, burde vi vel kunne gå dem i næringen.
ja, jeg er helt enig altså. Men jeg tror altså at nettopp forkuset er vanskelig. Også fordi dette er et politisk spørsmål det på ingen måte er enighet om.
Det viktigste vi etter min mening kan gjøre i nær fremtid, er å prioritere miljøsaken når vi skal stemme i september, uansett hvilket parti vi mener gjør den beste jobben på det området.
I Norge er det ikke lov med produksjonsfakling, så den faklingen som foregår her er sikkerhetsrelatert. Det er mange år siden det var lov med produksjonsfaklig i Norge, så det reduksjon de siste 10-15 årene kommer bl.a. som en følge av lukking av fakkelsystem; gass som går til fakkelsystemet gjenvinnes i størst mulig grad og går tilbake til produksjonen.
I andre deler av verden fakles store deler av gassen som produseres på oljefelt (oljeproduksjon resulterer alltid i produksjon av gass i større eller mindre grad), så det å få ned fakling i resten av verden, sammen med direkete metanutslipp som Anikka skriver om lenger opp, på verdensbasis er noe virkelig vil monne mht. å ta ned utslipp fra petroleumsproduksjon.
Jeg husker noen beskrev hva som ville være impact om man kunne få hele verden til å følge Norges faklings-policy, og jeg tror pikerden det omtrent kunne redde verden alene.
Da er jo det noe man virkelig burde jobbe for da.
I tillegg til å jobbe videre med den ideen om å dytte CO2 tilbake der man henter oljen fra. Jeg tenker at det må jo virkelig være både økonomisk og klimavennlig industri!
CCS er en del av løsningen, Mex, men det er 1) energikrevende å fange CO2 fra utslipp 2) energikrevende å komprimere den til "flytende" til der den skal transporteres i rør til sokkelen 3) infrastrukturkrevende å legge rør ut i havet for transport 4) energikrevende å dytte den ned igjen i havet og 5) vanskelig å finne gode, sikre reservoarer å putte den ned i.
Så jeg er redd det kommer til å monne lite, totalt sett.
Nja, det er å trekke det litt langt tror jeg. :knegg: i 2017 ble det faklet tilsvarende 350 mill tonn CO2-ekvivalenter på verdensbasis. Det tilsvarer omtrent CO2-utslippene fra Storbritannia i 2017.
Jeg tror ikke vi er der at vi er fullt fornybar ila ti år, selv om vi skulle ønske oss det. Så for å få ned utslippene må vi ta mange virkemidler i bruk, og jeg er rimelig overbevist om at naturgass er en av de viktiste nøklene over i fornybarsamfunnet. Noe av det viktigste vi kan gjøre på kort sikt er å få faset ut kraftproduksjon fra kull. Bare ved å gå over til gass, uten CO2-fangst, tas CO2-utslippene kraftig ned. I Europa ble deler av kullkraften faset ut til fordel for gass i 2018, og det resulterte i en utslippsreduksjon på 20 mill tonn CO2 - tilsvarende ca 40 % av Norges årlige CO2-utslipp.
Naturgass (via hydrogen med CO2-fangst) vil også sannsynligvis være en viktig energibærer for sol og vind.
Masse nerdemat! NB: Referansecaset deres spekulerer ikke i regulering og policies, slik at når eksisterende subsidier går ut, så gjetter de ikke inn nye i modellen.
Referansecaset viser at med de reguleringene som er på plass nå, og trendene slik de er nå, så kobles energibruk fra økonomisk vekst ganske snart (yey!!), og vi går mot en reduksjon i CO2-utslipp på 20% i 2050. Bad news er selvsagt at det ikke er nok.
Per nå er 50% av kraft som BYGGES fornybar. Det er fantastisk, men det betyr at 50% som bygges NÅ ikke er fornybar. Det bygges p t 200 kullkraftverk i Kina...
De er helt enige med deg i at gass er viktig som både overgangsfuel og som svingkapasitet (det meste av ny fornybar er som du vet ikke regulerbar), men likevel bygges det knapt gasskraftverk.
Jeg er redd geopolitiske forhold spiller mer inn her enn vi liker å tro: Kull lages innenlands, gjør deg ikke avhengig av fremmede makter, gir sårt trengte arbeidsplasser, og slår ikke negativt ut på handelsbalansen. Og er grisebillig.
Interessant twist er jo at med mindre is i nord, så åpner nord-østpassasjen seg for LNG-transport. Med stadig flere gassfunn i Barentshavet og fortsatt høye gasspriser i Asia, så kan det tippe gassmarkedene i en helt ny og spennende retning (man kan utvinne gass i nord, bygge LNG-anlegg nord i Russland og så frakte det østover til Asia). Jeg var nettopp i Arkangelsk, og der investerer de i en diger ny havn for å legge til rette for økt transport den veien når isen blir borte.
Og så kom jeg på en annen ting da jeg gikk forbi McD i sted: Det er SÅ mye annet som er galt med å spise der, eller det symboliserer så mye som er galt, at sugerørene virkelig er det minste problemet!
Et McD-måltid inneholder bortimot en dagsrasjon med energi, så så sant det ikke er dagens eneste måltid, vil det bidra til det overforbruket av mat som bidrar til en VESENTLIG del av utslippene. Det er 2 milliarder overvektige, voksne mennesker i verden. Å ikke spise mer mat enn man trenger vil ha voldsom effekt på utslipp
Det er billig drittmat, så det er ikke så rart at det kastes så mye som det gjør. Enda en vesentlig bidragsyter til problemet
Det er et måltid med mye kjøtt, så så sant det ikke er ett av få/det eneste storfekjøttmåltider du spiser den uka - enda et problem
Erik Sauar skrev i fjor denne veldig interessante artikkelen som fikk en del oppmerksomhet, men jeg vet ikke om det har fått IEA til å endre rapporteringen sin. IEA har jo systematisk underrapportert sol og vind i energimiksen bestandig, men i tillegg mener Erik at det er en prinsipiell feil i hvordan de regner på det.
Bottom line: Outlook for sol og vind er mye mer positivt enn det IEA påstår.
Hvis man ser på søylediagrammet fra Faktisk.no, så er det olje- og gassindustrien som bidrar mest til nasjonale utslipp - hovdesakelig energianleggene som fyres med gass el diesel. Men da har man sett helt bort fra det store bidraget fra norsk oljeutvinninning, nemlig produktet som utvinnes, eksporteres, og brennes og skaper utslipp i andre land. Norge er faktisk i en situasjon der vi betraktelig kan redusere globale utslipp, nemlig ved å kutte i olje/gassproduksjonen.Er klar over at norsk industri er av den miljøvennlige sorten, men det er faktisk produktet som er hovedproblemet her, ikke produksjonen.
Jaja, politisk sett er jo dette en utopi med dagens regjering, og med dagens muilige regjeringskonstellasjoner, men jeg mener det viktigste enkeltmennesket gjør er å stemme på riktig parti. Og opinionens bekymring for klima er i ferd med å påvirke partiprogrammene.
Å redusere Norges produksjon av olje og gass vil ha helt marginale effekter på globale utslipp. Det finnes mer enn nok olje og gass i verden. Den det er etterspørsel etter, den blir produsert. Men med dobbelt så høye CO2-utslipp.
Riktignok vil det få en ørliten marginal effekt ved at om Norge kutter all produksjon i morgen så vil prisene gå noe opp, og gitt at det er en viss priselastisitet, så vil det påvirke etterspørselen bittelitt.
Jeg er grunnleggende uenig i at vi skal ta ned vår produksjon. Siden olje, og sepsiet gass, vil være en viktig del av energimiksen i mange år fremover, bør vi heller fokusere på å eksportere vår kunnskap om lavere utslipp i produksjonsfasen. Norsk sokkel bør heller være en "fosøkslab" for å modne frem teknologier og metoder for enda lavere utslipp. Det tror jeg vil monne langt mer globalt sett enn å kutte vår egen produksjon.
Og så skal vi selvfølgelig jobbe for å få på plass løsninger som gjør at vi faktisk har mindre behov for petroleum i fremtiden.
Ja, masse å gjøre på å 1) drive frem konkurransedyktig, ren energi (med alle løsningene rundt, som lagring og transport og regulering (og ACER!!)), og 2) påvirke på etterspørselsiden (elektrifisering, redusert forbruk, energiøkonomisering).
Godt mulig det vil ha marginale effekter på globale utslipp, ser det er litt ulike meninger om det basert på hva man legger til grunn, men det monner nå uansett ganske mye mer enn å gå over til bomullsbærenett...?
Innen 2030 må de globale utslippene være halvert hvis vi skal nå FNs 1,5-gradersmål (1,5 grader er globalt snitt, så det vil bety ca 3 (!!!) graders temperaturøkning over landarealene iflg FN-rapporten fra forrige uke), og nå øker jo både de nasjonale og de globale utslippene bare, har vi tid til å sitte og vente på at markedet (kanskje) redder oss ut av fossilknipa? Det må politiske løsninger til, og kan Norge da i en evt forhandlingsposisjon nekte å redusere VÅR produksjon? For ikke å snakke om at vi faktisk utlyser nye blokker i et tempo som mangler sidestykke historisk?
Strengt tatt er det mer et spørsmål om at det er for mange rike folk på kloden som forbruker og slipper ut vanvittig mye i forhold til det store flertallet.
Jeg begriper ikke hvordan det å tvinge verden over til oljeproduksjon som forurenser dobbelt så mye som vår skal ha noen ting positivt for seg.
Å droppe et så meningsløst tiltak er ikke å "gjøre ingenting", det er å la være å gjøre noe som kanskje, kanskje ikke vil virke kanskje positivt, kanskje negativt (og i tillegg katastrofalt økonomisk for Norge, selvsagt. Farvel velferdsstat).
Alternativet er selvsagt ikke bomullsbærenett, det er å gjøre mer av det som virker: Velrettede insentivordninger for grønn energi, tilrettelegging av infrastruktur for grønn energi, å jobbe for mer regulering som det Norge har på oljeproduksjon, som forbud mot fakling, massiv støtte av CCS-utvikling, å tørre å ta hoppet og investere i og utvikle offshore vindkraft, investering i grønn infrastruktur i utviklingsland, MASSIVT press på Kina mot kullkraft, særlig at de subsidierer kullkraftutvikling i andre land, et aldri så lite kupp i Brasil, kanskje, stimulere til mer bærekraftig matforbruk, både mindre kjøtt, mindre svinn og mindre overspising.
Kanskje forby eller massivt avgiftsbelegge soya i for, få slutt på overproduksjon av norsk storfekjøtt (?), ytterligere avgiftsbelegge forbruk av fossilt drivstoff.
Og storsatsing på sirkulære forretningsmodeller, som det jeg nevnte over med resirkulering av plast og alt som må på plass rundt det for at det skal fungere.
Det vanskelige her er, tror jeg, at det både er et personlig plan og et politisk plan. På det personlige planet er det vanskelig å kutte ting man er glad i, mens det på det politiske planet er flere ting enn det miøjømessige som teller.
For å ta meg selv som eksempel, så klarer jeg ikke kutte reisene fra Oslogryta til Nord-Norge. Politisk er jeg sosialdemokrat og klarer ikke stemme MDG. I hverdagen gjør jeg mange av de små tingene, som gjenbruk, sortering, sjeldent kjøpe noe nytt, flekkvaske klær, spise mest mulig lokalt produsert, reise kollektivt, reparere ting osv. Samtidig slår jeg på stortromma og går for totalrenovering av den nye boplassen vi har kjøpt. Den gamle går til riving og nybygging.
Og det betyr jo ikke at man ikke, samtidig som man kutter, ikke kan bedrive teknologiutvikling på CCS og alternative kilder? Naturlig å bygge opp grønn energi mens man bygger ned fossil, vi kan være i forkant og utnytte all kompetansen vi har fra olja. Vi har mye vann- bølger- vind og bio i Norge, det er dette vi må bygge velferdsstaten på i framtida.
Massivt press mot Kina vil være tungt å utføre hvis man nekter å kutte på hjemmebane, men derimot øker leteaktiviteten og lyser ut stadig flere blokker. I tillegg til at olje/gass står for de strørste nasjonale utslippene her hjemme, og er nesten doblet siden 1990.test.miljostatus.no/tema/klima/norske-klimagassutslipp/
Syns det blir søkt at man for enhver pris ikke skal kutte i olje/gass, men heller vil satse på plastresisirkulering og kutte storfeproduksjon. Om du ser på søylene i det første innlegget er det jo åpenbart at det ikke er storfekjøttet som er det største problemet her. For øvrig bruker landbruket samme argument som olje- og gassnæringa - vi har verdens reneste landbruk, god utnyttelse av beitearealer, vi utviklet husdyrraser og -for som gir lave utslipp, så vi kan ikke kutte produksjonen, vi må peise på som før og så kan vi heller dele innovasjonen vår med resten av verden.
Ja, jeg tror også på teknologien, men den kommer for seint. Det er kun 10 år igjen til de globale utslippene skal være halvert for å nå klimamålene (men utslippene øker jo bare hvert år!), og med Bolsonaro og Trump ser det ikke lyst ut nei. Men skulle ønske jeg kunne si til barnabarna at vi i hvert fall prøvde...:(
Jeg synes du har gode poenger, Galathea, spesielt at olje-/gassnæringa og landbruket bruker samme argumentasjon for å gjøre svært lite, og at vi må feie for egen dør før vi kan øve press på andre.
Og det er komplekst og vanskelig, både som privatperson, næringsdrivende og politisk.
Jeg er ikke perfekt, og jeg driver småbedrift. Og jeg stemmer MDG, for jeg vil bli tvunget til handling.
Veldig enig med alt du skriver Galathea, og særlig dette:
Vi har mistet 30 år til oljeselskaper som spredte tvil om vitenskapen og til politiske ledere som setter nasjonale interesser og egen posisjon først. Det er for seint å ta det med ro.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
