Da skal ny inntaksmodell til vgs i Oslo vurderes. Det er lagt frem 5 forskjellige forslag. Jeg synes denne artikkelen i Aftenposten illustrerer dem ganske godt.
Men jeg er jammen ikke helt sikker på om jeg synes at noen av disse modellene er optimal. Ingen av dem tar høyde for geografi, og det legges heller opp til at hvilken rekkefølge man prioriterer skolene skal vektlegges. Sistnevnte føler jeg at blir litt sjansespill, for det kan gi litt overraskende skjevheter.
Loddtrekning er like rettferdig/urettferdig for alle, men jeg vet ikke helt om jeg synes at tilfeldigheter bør få være utslagsgivende for hvor du får begynne på skole. Og når en liten andel fordeles ved loddtrekning vil det ikke bare medføre et enda høyere karakterpress på de plassene som gjenstår å fordeles etter karakterer?
Det var det første som slo meg da jeg leste artikkelen. Vi bor i utkanten av Oslo, og hovedgrunnen til at begge barna søkte seg til en sentrumsskole var å få et nytt miljø.
Nei, jeg syns heller ikke disse inntaksmodellene er gode, og lurer veldig på hvordan de skal gjøre det på yrkesfag og linjefag? I Oslo har jo også de ulike skolene forskjellig fokus, så det er ikke hipp som happ hvor man går. Jeg tenker også på dette med geografi; både ønske om nytt miljø, og ønske om noen i nærmiljet. For ungdom som bor sentralt i Oslo er nesten alle skolene i nærmiljøet ekstremt vanskelig å komme inn på, fordi de er så populære.
Dette er et veldig viktig argument for oss også, vi bor også i utkanten. Jeg er redd dette åpner for mye mer privatskoler. Jeg vurderer også om dette betyr at i bør flytte for å komme nærmere skoler med en litt mer variert elevsammensetning. Jeg er glad i området vi bor i og tenker at barna lærer utrolig mye om menesker ved å bo her. Men det er for mange som ikke er interessert i skole. Dette kombinert at flere nå skal gjennom videregående skole gjør det dessverre for min del mindre attraktivt å bli boende.
Jeg trodde kanskje at man selv hadde litt innsikt i sitt eget snitt og oversikt over karakterinntak og søkte skoler utifra det.
Altså at om man har 4,2 i snitt så bruker man ikke opp valgene med å føre opp Elvebakken på listen liksom?
Nå er vi utrolig heldig i Oslo som har så mange skoler å velge i.
Jeg har en venninne i Bergen og nå sliter yngstedatter med å komme inn på offentlige skoler der De har søkt privatskole som koster 1500,- i måneden men hun har ikke foreløpig kommet inn der heller.
Samme var det med eldstedatter. Dyrt med private skoler.
Jeg synes det er mest realt med karakterinntak. Klart at det gjør hele klassen mer motivert og da har man ikke "noen som ødelegger" i timene heller.
Håper at det ikke blir endret.
Tipper det blir skikkelig ramaskrik.også fra foreldre med loddtrekning. Jeg vet hvor mye styr det er fra foreldre som ønsker å bytte klasse her på ungdomsskolen, i 8.klasse.
Vi ser de samme tendensene her vi bor også (Rogaland). Det er vanskelig å komme inn på de sentrumsnære skolene (gjelder både Stavanger og Sandnes), mens utkantskolene tror jeg alle kommer inn på. Arvingen kjenner flere som skal begynne på privatskole da de ikke kom inn på studspes på noen av de sentrumsnære skolene.
Jeg kan heller ikke se at det blir mer rettferdig dersom man går bort fra karakterinntak. Hvordan skal man da kunne prioritere søknaden for eksempel?
Dette er jo en sannhet med modifikasjoner. Det vil jo bare gjelde de elevene som kommer inn på de "beste" skolene, og det er jo nettopp derfor modellen er oppe til vurdering.
Jeg leste også denne saken og synes at det ikke svarer helt på dagens utfordringer. Det er ganske mange ungdommer med relativt bra karakterer som faller mellom to stoler. De kommer kanskje ikke inn på noen av ønskene sine, og jeg mener det må være helt realt å søke seg til feks Elvebakken selvom man har 4,2 i snitt. Jeg mener motivasjon er undervurdert og skulle ønske det fantes et system som målte det. Av de modellene som er foreslått så synes jeg den med vurdering til førstevalget er best. Kvotering av de med lavest karakter virker ikke særlig gjennomtenkt.
Det er jo i beste fall en grov forenkling. Det er på ingen måte sånn at høye karakterer automatisk gir høy motivasjon. «De som ødelegger» har da heller ikke noen spesifikk poengsum. Det er mange faktorer som spiller inn og som påvirker både det sosiale og læringsmiljøet. (Og karaktersnitt speiler ikke nødvendigvis evner eller motivasjon).
Jeg bor og jobber i et fylke med nærskoleprinsipp. Det vil si at ungdommen søker seg til den ønskede linja nærmest i geografi. Det er jo ikke nødvendigvis den nærmeste skolen. Jeg synes fordelen med dette er at det ikke i like stor grad skaper miljøer basert på høyt eller lavt karakternivå. Jeg jobber dessuten på en skole som både har yrkesfag og studieforberedende linjer. Det ser jeg på dom en stor fordel.
:lol: Dette viser veldig godt at du har null peiling på hva som foregår i klasserom. Å ødelegge timen har ofte sammenheng med motivasjon, men det er ingen direkte sammenheng mellom karaktersnitt og motivasjon. Ikke i det hele tatt.
Jeg synes det er et tankekors at det vi kaller fritt skolevalg i realiteten bare er fritt for de som har høyest karaktersnitt. For de andre er det ikke fritt skolevalg. Og hvorfor er det rettferdig?
På et eller annet tidspunkt skal hardt arbeid lønne seg. Så kan vi diskutere om det skal ligge i overgangen mellom ungdomsskolen og videregående. Men sånn vil det jo være også for de som skal inne på høyere studier og for de som søker jobb. Man får etterhvert ikke velge helt fritt lenger.
Jeg ser definitivt at det er store utfordringer med det systemet vi har i Oslo i dag, men for egen del mener jeg at det er bedre å gjøre noe med den økonomiske fordelingsmodellen slik at skolene får en bedre mulighet til å gi et godt tilbud gitt elevmassen sin. Dette vil jo også gjøre at flere søker seg til skoler som pr i dag ikke har så stor søkermasse, men ligger "lokalt". Fordi det tilbudet som gis der er godt.
Heller det enn at tilfeldigheter skal styre hvem som får gå på de skolene som alle ønsker seg til. Jeg mener at det alltid skal lønne seg å strekke seg etter gode resultater. (Og så er det urettferdig at ikke har de samme forutsetningene for å gjøre det bra, men derfor mener jeg at det bør være et jevnere tilbud på skolene.)
Forslaget om at de dårligste elevene skal få velge først synes jeg er direkte latterlig. Å skape en konkurranse om å gjøre det dårligst blir fullstendig feil. Hva med de som nesten klarte det?
Hardt arbeid fører ikke nødvendigvis til gode karakterer.
Når det er sagt, syns jeg ingen av inntaksmodellene virker å fungere veldig bra. Jeg tror også at man må gjøre de ulike skolene mer populære, kanskje med ulike, tydeligere fokusområder? Jeg ser at f.eks. Hersleb går for miljøprofil.
Mens jeg synes det er en god ide. Jeg synes at man kunne ha prøvd ut å ha en "kvote" ved skolene for 30% av de svakestpresterende elevene og latt dem få velge først. De beste kommer alltid inn der de vil uansett, men man unngår - kanskje - at man får "oppsamlinger" av svært mange elever som har falt av lasset på enkeltskoler. Motivasjon er en svært viktig faktor når det gjelder hvordan det går på skolen, og de svakeste elevene er de som har minst valgfrihet med det systemet vi har i dag.
Men dette vil jo skape en modell hvor de allerede ganske svake elevene bevisst vil velge å gjøre det enda dårligere nettopp for å få lov til å velge først. Og konkurransen om å gjøre det dårlig vil bli høy. Det vil ødelegge fullstendig for de elevene som befinner seg i midtsjiktet, for de vil jo virkelig miste muligheten til å velge. Det skaper ingen motivasjon for disse om å gjøre et forsøk, for de kommer jo ikke inn verken som gode eller dårlig og hvorfor skal de da gjøre en innsats?
Jeg tror også at slike modeller vil skape et mer differensiert tilbud hvor hver skole oppretter tilbud som skiller seg litt fra hverandre for å gjøre seg populære, men det fordrer jo at de lager noe som får lov til å være en egen "søkerkvote". Det finnes jo allerede teknologilinjer, toppidrett innen forskjellige idrettsgrener, forskerlinjer, helsearbeid med studiespes. osv., og jeg tenker at dette vil utvikle seg videre. Ikke at det er så mye galt i det, men det gjør jo at ungdommene må ta et mer bevisst valg og kanskje reise lenger enn de strengt talt hadde trengt for å gå på skole med "likesinnede".
Jeg skjønner ikke helt hvorfor de ikke kan fokusere mer på å gjøre alle de videregående like "gode", slik at det blir attraktivt å søke seg til dem, fremfor at det skal være tilfeldigheter som bestemmer hvilken skole man havner på.
Da jeg gikk på videregående, så var det karakterer som var avgjørende. Og det var utrolig bra for meg, som trengte å komme til et miljø hvor det var akseptert å "strebe". Broren min ble derimot plassert, og havnet på en skole hvor det ikke var fokus på fag, noe som visstnok skulle være mer "rettferdig", og det var drepen for hans motivasjon på videregående.
Jeg er så MØKKLEI av den tankegangen at det ikke skal lønne seg å være flink, og at de som er gode ikke skal få nyte godt av innsats og evner. Det må være lov for skoleflinke elever å søke sammen, og så må man heller finne et system for hvordan man fanger opp de svakeste elevene som ikke alltid må gå på bekostning av de flinkeste.
Nå er jeg sikkert preget av at jeg har minst ett barn som styres av ytre motivasjonsfaktorer, og som derfor legger ned en innsats for å kunne få velge hvor han skal gå på videregående. For ham så ville det å basere seg på loddtrekning rent faktisk være en motivasjonsdødare. Mot sånn som situasjonen er nå, hvor han faktisk driver seg selv.
Ja, det er derfor jeg heller ønsker meg en annen finansieringsmodell som gjør at de skolene som trenger mer ressurser for ta seg av elever med andre utfordringer får det. For det skjønner jeg godt at er et problem. Når skoler ikke klarer å fylle opp klasserommene og dermed får mye mindre penger, mens den elevmassen de har faktisk krever fryktelig mye mer ressurser.
Tenker du at det bare er de med høyest karakterer som jobber hardt, Tjorven? Det er isåfall langt fra min forestilling. Det er jo det som gjør det så vanskelig å basere et helt system på karakterer. Innsats og avkastning har ikke nødvendigvis en sammenheng.
Nei, det tenker jeg ikke. Men jeg synes at karakterbasert inntak er det mest rettferdige systemet vi kan klare å få. Selv om det slett ikke er rettferdig at noen får mye bedre karakterer enn andre med langt lavere innsats. Det er også et system som motiverer en god del til å jobbe litt hardere enn de ville gjort ellers.
Jeg fatter bare ikke at du får deg til å si sånt som dette, når jeg vet at du har kunnskap om hvordan f.eks. dysleksi påvirker "hardt arbeid". Du vet at mange elver kan jobbe så hardt at det er direkte skadelig for dem og likevel ikke klare å få gode nok karakterer til å få fritt skolevalg.
Jeg sier ikke at det er rettferdig. Men jeg sier at jeg synes det er mer rettferdig enn loddtrekning eller å belønne de svakeste. Du må lære deg å lese alt jeg skriver.
Det viktigste må jo være å gjøre flest mulig skoler attraktive på sin egen måte, og da er det helt nødvendig å unngå at de minst motiverte elevene hoper seg opp på noen få skoler. Så en eller annen løsning som sørger for at de blir fordelt på mange skoler, må jo være en god idé. Dessuten er det jo åpenbart idiotisk at skolene med det vanskeligste elevgrunnlaget får minst penger, så det er veldig bra at de ser på finansieringsordningen også.
Jeg er enig i at det ikke er noen god løsning at de minst motiverte elevene hoper seg opp på enkeltskoler. Men det problemet løses ikke ved at alle plasseres basert på tilfeldigheter. Et geografisk basert opptak er heller ikke ideelt, siden noe av poenget må være at man skal kunne søke seg til likesinnede. Samtidig som utdanningsetaten godt kan ha større fokus på hvordan man gjør "dårlige" skoler mer attraktive for de flinke elevene i nærområdene. Kanskje det burde etableres flere linjer innenfor studiespesialisering som retter seg mot de som trenger å utfordres faglig for å blomstre, hvor skolene selv har mulighet til å "spesialisere" seg. :vetikke:
Og det er viktig at skoler med krevende elevgrunnlag får ressurser til å håndtere det!
Da jeg var ferdig med ungdomsskolen, så var det et tilbud om et et ekstra ungdomsskoleår for de som trengte det. Og hvert år var det jo en del som benyttet seg av dette. Kunne gjeninnføring av dette frivillige ekstraåret være til noen hjelp?
Det er slik at det er veldig mange som jobber beinhardt for et snitt på 3,2 også. Eller dårligere for den saks skyld.
Og det blir ikke fokusert på det nå? Hva gjør en skole god? Skolebidragsindikatorene viser hvor mye en skole har tilført en elev. Det er noe vanskelige tall å tolke, men flere av disse kartleggingene viser at skolene i bunnen av inntaksskalaen har tilført elevene mest. Så dersom det er dette som gjør en skole god, er faktisk disse skolene best. Likevel øker ikke søkningen av det.
Hvilken inntaksmodell som er best, er veldig vanskelig å si. Men det som er sikkert, er at dette er veldig komplekst. Det er ingen enkle løsninger. Det vet alle som har vært rundt i ulike klasserom i Osloskolen. Finansieringsmodellen gjør det enda mer sammensatt.
Det er et program på NRK for barn som heter "Bli med heim" der man besøker hjem med ulike sammensetninger og utfordringer. For oss som jobber i Osloskolen hver eneste dag, får egentlig denne tråden meg bare til å ønske at det var mulig å sette opp et privatsendt program som heter "Bli med meg på jobb".
Jeg leser alt du skriver, jeg synes likevel det er helt idiotisk å sette likhetstrekk mellom hardt arbeid og gode karakterer. Om det er rettferdig eller ikke er helt irrelevant, det var den ene setningen jeg siterte jeg reagerte på.
Det er også tilsvarende idiotisk å snakke om gode og dårlige skoler. Hva er det som gjør en skole god? Og tror dere f.eks. at lærere på Elvebakken er bedre lærere enn lærere på Ulsrud?
Vi som jobber med undervisning kan sjelden trylle. Når vi får elever med "svak bakgrunn" sier det seg selv at resultatet sannsynligvis blir annerledes enn når vi får elever med "sterk bakgrunn". Det er ikke fordi skolene er gode eller dårlige, det er for rammefaktorene er totalt ulike og på ingen måte sammenliknbare.
Tenker man vanskelig kan få en inntaksmodell som er "rettferdig for alle", fordi skoleplasser - i enkelte fag og/ eller på enkelte skoler - er et begrenset gode. Derfor er det sånn at hvis noen får, er det andre som ikke får.
Nærskole-prioritering vet jeg noen som har, men det snakkes lite om at 1. De har heller ikke noen nærskolegaranti, for det er ikke gitt at de har plass til alle de som er nærmest, de heller, 2. Har de ikke plass, er det faktisk der også basert på karakterer hvor de kommer inn, og det er ofte de svake som taper, og 3. Barn fra ressurssterke familier skal alltids få fikset seg en hybel og adresseendring og/ eller en advokat som kan skrive et brev om særskilte behov. For min egen del ville jeg som den aller største selvfølge sørge for aktuell adresseendring hvis det var om å gjøre for å få skoleplass et sted det var om å gjøre å få skoleplass. Og også 4. - på små steder har man antakelig ganske godt av å få et større sosialt miljø, og ikke tråkke rundt i de samme folka man har tilbragt 16 år med, hvor det er en mulighet (vet seff at det ikke alltid er geografisk mulig, heller).
Tenker også at på et tidspunkt kommer det til å bety noe hva du legger ned av arbeid selv. Og ja, ulike elever har ulike utgangspunkt og ferdigheter, så det er ikke likt for alle. Hvilke forkunnskaper du har, sier også i en del tilfeller noe om hvilken sannsynlighet du har for å lykkes. Ja, alle burde ha mulighet til å bli hva man vil, men samfunnsøkonomisk (og pedagogisk) er det også sånn at enkelte antakelig vil ha forkunnskaper nok og andre ikke. Når skal det begynne å få virkning det man selv legger ned? Synes det er ganske fair at elever som har hatt lyst på en retning og har jobbet hardt for å få det grunnlaget som trengs for å oppnå målet sitt også skal få muligheten til å få den plassen.
At konkurransen skal være om samling i bånn kan jeg ikke se at noen er tjent med, verken den enkelte, skolen eller samfunnet.
Men hvis det er tilfellet at skolebidragsindikatoren viser at skoler som har elever med de dårligste utgangspunktet rent faktisk er de som bidrar til størst bedring, er det da et reelt problem? Eller er det et konstruert problem?
Og starter vi egentlig i feil ende, ved å se på modellen for fordeling av elever, fremfor å se på hva det er de enkelte elevene har mest utbytte av? Gir det mestringsfølelse for elever med et dårlig utgangspunkt å kvoteres inn på skoler med en stor andel faglig sterke elever, eller bidrar det bare til manglende mestringsfølelse?
Det er ganske drepende for motivasjonen for mange å gå i klasse med mange umotiverte elever. Hva kan man gjøre med motivasjonen? Min valgte ikke bort nærskolen fordi vi tror det er dårlige lærere der. Men det å fortsette å gå i klasse med de som ikke vil, som ikke er interessert og som egentlig ønsker å være et annet sted (men som velger videregående videre) det opplever jeg som et kjempeproblem. Mitt barn hadde mange klassekamerater som det på ungdomsskolen, jeg synes det er helt greit å ønske å slippe det samme på videregående.
Jeg er ikke opptatt av at mine bare skal gå sammen med de som har best karakterer. Men jeg er opptatt av at de skal gå sammen med andre som faktisk ønsker å gå på skolen og er motiverte til å jobbe. Men hvordan måler man motivasjon, hvis man ser helt bort fra karakterer?
Hva er et reelt eller konstruert problem, mener du? Det er jo ikke slik at problemet presenteres som at noen skoler er dårlige. Det er bare sånn det sies på folkemunne. Problemet som presenteres er en opphopning av elever med dårlige læreforutsetninger (noe de gjerne har grunnet veldig mange faktorer, svært sammensatt) på enkeltskoler, og det er neppe heldig for noen. En finansieringsmodell slik den er i dag vil nok mange da hevde bidrar til å tilspisse situasjonen ytterligere.
Jeg merker meg at diskusjonen går veldig på de flinkeste og de svakeste elevene. Men veldig mange ligger midt i mellom. Det kan være hårfint hva som avgjør hvem som kommer inn på hvilke skoler.
I mitt nærmiljø er det flere som egentlig er ganske sterke elever (over 4 i snutt), men som ikke har kommet inn på noen av skolene de ønsker. Mange av dem har da søkt seg over på privatskoler. Det viser jo at den offentlige modellen ikke funker godt nok.
Ellers mener jeg at hele karaktersystemet er feil. Hvorfor skal norsk veie tre ganger så mye som matte? På enkelte studier er matteferdighetene mye viktigere enn norsk. Da burde jo det veie mye tyngre.
Forskjellen er at når du er ferdig med videregående, så kan du ta opp igjen fag til du har gode nok karakterer til å komme inn der du vil. Det kan du ikke på ungdomsskolen.
Man kan vel fint ta et mellomår og forbedre snittet før man søker vgs. Veldig vanlig før, da det var et offentlig tilbud om det som da var «10. klasse», altså et ekstraår etter grunnskolen?
Ja, man må søke, men det er ikke det samme som at man får det. Man får det ikke innvilget for å endre karaktersnitt fra fire til fem for å komme inn på Elvebakken.
Ser for meg ekstreme tilstander i Oslo om dette var mulig for alle. Det ønsker vi oss neppe.
Med tanke på at elever søkes inn til VGS med fritak i nærmest alle fag fra grunnskolen, oppleves neppe 10. på nytt som et reelt alternativ for mange. Heller ikke dem med behov. Det finnes noen spesialløsninger med en mer helhetlig oppfølgning der noen få følges opp.
Min dyslektiske unge jobber tre-fire ganger så hardt som de to andre, og hun kommer nok ikke til å få like gode karakterer i teoretiske fag. Hun er absolutt like smart som de to andre, men hun må jobbe mye hardere for å få til nesten like bra resultat. Man kan ikke si at gode karakterer = hardt arbeid, det vitner om lite modenhet og empati, rett og slett.
Jeg var blitt nesten konfirmant før jeg skjønte at ikke alle tenker like fort, noen må jobbe i mange mange timer for å få til det andre skjønner med en gang, ikke alle er like smarte og noen får det rett og slett ikke til, uansett hvor mye de prøver. Jeg følte meg ganske dum da det gikk opp for meg at jeg bare hadde forutsatt at folk kunne ta seg sammen. :himle:
Noen har 80 i IQ. De skal også få gå på skole, de skal også lære noe, de skal også ha en jobb.
Men de aller fleste her er jo på midten. Og jeg kan ikke engang forestille meg hva jeg hadde følt hvis jeg hadde ligget på 3,5 i snitt, tatt meg sammen etter nakkehårene og kjempet meg opp på 3,8 for å komme inn på en av valgskolene, og oppdage at hvis jeg bare hadde gitt faen og sklidd ned på 2,9 så kunne jeg kommet inn på kvote - men 3,8 var ikke bra nok.
Ellers er jeg helt enig i at alle skal ha tilgang til videregående skole, og der er vi tross alt veldig privilegert i Norge. Og ingen av modellene er spesielt gode. Jeg tror kanskje jeg heller mot en nærskolekvote, men vet ikke om det løser noe akkurat i Oslo.
Ja, jeg må si at jeg er relativt overrasket over at ingen av de foreslåtte modellene opprettholder karakterer som eneste inntakskrav. Hvis de først skal simulere, så burde dette vært beholdt som en referansesituasjon.
Men når man kjører slike simuleringer er det vanlig å ha med en modell som tilsvarer dagens situasjon, for å se om simuleringen gjenspeiler det som faktisk skjer. Det sier noe om robustheten i simuleringen. Men det er jo mulig at den er inkludert selv om den ikke er beskrevet.
Jeg synes det er pussig at de setter igang, tilsynelatende litt på måfå, når resten av sektoren venter på utfallet fra Lied-utvalget. Lied-utvalgets rapport vil mest sannsynlig ende i en full omstrukturering av videregående skole.
Inntakssystemet bør ikke kludres ytterligere med, før man feks får bukt på problemet med at det ikke kreves fullført og bestått ungdomsskole. Et 11. skoleår/fullføringsår mellom 10. klasse og 1. vgs kan være en super løsning både for dem som trenger hjelp til å fullføre og bestå og dem som trenger mer helhetlig hjelp på språk, trivsel, psykisk helse eller annen type tilrettelegging. Jeg er ikke synsk, men jeg vil tro pendelen kommer til å svinge tilbake mot at de praktiske linjene blir mer praktiske og at de teoretiske mer spesialiserte, at man ikke må velge mellom feks idrett, språk eller realfag, eller musikk og realfag, men kan få kombinere i den grad kapasitet og fagtilbud ligger til rette. Jeg tror også at det kan gå mot moduler, der man enkelt kan bygge på dersom man ønsker å gå fra tømrer til studiespesialiserende. Modul 1 og 2 vil i alle fag være praktisk og nyttig (regn ut kvadratmeterpris, regn ut moms, hva står i denne kontrakten, hva står i denne engelske bruksansvisningen), mens de videre modulene er teoretiske, abstrakte og øker i kompleksitet. Time will show.
Jeg er så enig med deg, og priser meg lykkelig over at det ikke er slik i vår by.
Min erfaring som lærer i vgs er at det er mange elever med et snitt på 4 som er motiverte, reflekterte og stappfull av både menneskelige og sosiale ressurser, og mange elever med et skyhøyt snitt fra ungdomsskolen som har gode puggehjerner, men som ikke nødvendigvis ender opp som ressurspersoner i klassen.
Min erfaring som lærer på vgs, er at for mange elever som har slitt av ulike grunner på ungdomsskolen, og kanskje ikke har fullført og bestått i alle fag, er at det er utrolig positivt for dem å komme på vgs. Ofte havner de på en yf-linje, der dagen og undervisningen er strukturert helt annerledes, med små grupper, helt andre lærere, en annen tilnærming til læring helt andre fag. Det er en befrielse for mange. Og det går faktisk helt fint an for oss allmennlærere å jobbe med elever som mangler grunnleggende ferdigheter i kjernefagene fra ungdomsskolen. Det blir nok også lett et stigma rundt et 11. skoleår. Alle vennene går videre, selv må en «dumpe».
Jeg ser samtidig nytten med et mellomår der en kan hente seg inn faglig, sosialt og modenhetsmessig.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
