Som mange vet, er jeg erfaren loppisarrangør - og nå forbereder vi høstens loppis. I dag fikk vi inn en nydelig Saga-mink. Velholdt, lekker, nesten ubrukt, midt-på-leggen, med stikklommer og ståkrage. jeg prøvde den på og ble helt betatt, faktisk - den er bare helt nydelig.
Så nå har jeg lyst til å enten kjøpe den selv, eller i hvert fall få en god pris på den på loppis. Men hvordan er det nå med brukt pels? Kan den brukes, eller blir man uglesett og dynket med maling når man bruker den? Må man selge for spottpris eller er det et marked for slik?
Jeg tenker jo at second-hand burde være innafor - disse minkene har jo vært døde i minst 25, kanskje 30 år allerede, og det er god ressursbruk å faktisk ta den i bruk igjen. Men det er jo pels da. Fra mink-farm. Ikke akkurat PK.
Mamma har to. Jeg vil si nay. Tror du erter på deg mange ved å bruke den. Jeg kommer til å gi min mors minkpelser til loppis den dagen det blir aktuelt. Jeg er ikke særlig striks på slike ting, men jeg hadde mistet litt respekten for noen dersom de kom i pels, i 2019.
Pelsene på vårt loppis selger ikke. Men vi har nok en demografi nærmere NOAH og Blitz enn dere.
Jeg syns det er kinkig med pelser. På en måte er jeg for å bruke det som allerede finnes av materialer, og det er jo ikke noe bærekraftig i å kaste det heller. Samtidig så vet ikke de som ser deg at det er et bruktkjøp, og pelsbruk promoterer jo da nettopp pelsbruk. Og det er veldig problematisk.
Jeg har selv to vintagepelser. En er en persianer som jeg bruker, en er en ozelot som jeg ikke bruker. Men den er virkelig fantastisk.
Jeg arvet en persianer for mange år siden. Den er veldig fin, men jeg klarer ikke bruke den. SNL: "Lammene slaktes i løpet av det første døgnet, senest innen 10 døgn."
Jeg har en arvet pels hengende i skapet, der har den hengt i mange år. Den er over 50 år gammel, men jeg får meg ikke til å bruke den, så planen er å sy den om til pledd, så jeg får brukt den innen hjemmets 4 vegger. Skinnet er i tipptopp stand. Jeg har ingen skrupler med å skjære den opp og sy den om, jeg syntes det er ille å skulle kaste den, samtidig som jeg ikke vil bli sett i pels. (jada, det er motstridende)
Vi solgte pels på loppis, men fikk ikke veldig godt betalt, de hang som regel til søndagen etter å ha vært på auksjon lørdag.
Jeg har arvet to pelser, men kommer ikke til å bruke dem da de uansett signaliserer noe jeg ikke kan stå for. Jeg kommer trolig til å sy dem om til pledd eller puter til å ha på hytta.
Og det selv om pelsene er nydelige, varme og kledelige på meg.
Pels har jo etterhvert blitt et ganske kraftig symbol, så jeg hadde holdt meg unna. Jeg liker dem ikke heller og kunne aldri gått i det, men jeg tror signaleffekten også hadde gjort at jeg droppet det.
Jeg ville sydd den om til teppe. Jeg syns i prinsippet at det er helt ok å bruke en 50-år gammel pels, men siden det ikke vises på pelsen at den er gammel, så ville jeg ikke brukt den.
Jeg bruker Minken som jeg arvet etter manen sin mormor, på kalde dager, så ja jeg ville kjørt på.
Mamma hadde to, den ene sydde jeg om til pledd og den andre solgte jeg. Brukte en hel evighet og fikk ikke stort for den, men den er i bruk på en annen dame hvertfall.
I prinsippet er jeg helt for gjenbruk osv... men nei. Jeg arvet min mors, fantastksk flotte, sølvrevskåpe, det kjentes totalt feil ut å ha den på, til tross for at de arme revene hadde blitt avlivet og flådd for over 30 år siden. Jeg endte med å gi den til Fretex, der den ble hengende sammen med et utall andre, like flotte, pelskåper som led samme skjebne.
I dag angrer jeg på at jeg ikke slakta kåpa og sydde den om til et pledd.
Jeg syns det er noe veldig pussig og lite bærekraftorientert i det å uglese noen som bruker en gammel pels. Samtidig så har jeg ikke pels selv, og jeg kan ikke helt se for meg at jeg kommer til å bruke den pelsen jeg en gang i tiden kommer til å arve, men det er fordi jeg ikke syns pelskåper eller pelsjakker er noe fint. Å sy om til pledd var en god idé!
Jeg har arvet en gammel vakker minkkåpe fra Studio Olesen, men jeg sluttet å bruke den for mange år siden. Selv om det er det varmeste, deiligste plagget jeg noen gang har båret.
Jeg tenker ikke mitt om hva andre har på seg, men jeg vet at andre tenker sitt når de ser meg i pels og det er ubehagelig.
Og jeg tenker også at jeg ikke vil være med på å promotere eller rettferdiggjøre pelsbruk.
Ja, må innrømme at jeg bonker meg selv i hodet for å ikke ha kommet på en så god ide selv. :latter: For pels er virkelig unikt mtp varme, komfort og isolasjon.
Poenget er jo at man ikke kan se at de er gamle, og at pelsbruk sier noe om verdisyn, man sender ut et signal. Man kan jo si det samme om f.eks. dunjakker fra uetisk produksjon, om man kjøper brukt og den bare er et halvt år gammel, er det da greit? Hvis ja, hvorfor er det ikke greit når den er helt ny? Den er jo uansett produsert. For de dyrene som lider er det jo faktisk helt irrelevant om de er avlivet for 1 eller 30 år siden. Ved å bruke pels er man med på å skape aksept i samfunnet og dermed også med på å bidra til at dyr lider i dag.
Jeg må innrømme at jeg skuler på folk som bruker pels og "tenker mitt", men jeg vil jo ikke det skal kastes heller, det er i hvert fall sløsing med ressurser. De få pelsene jeg har prøvd på har fått meg til å konkludere med at det definitivt ikke er noe for meg.
Det er mulig at Mutter'n fortsatt har de to pelsene sine, en gang blir det puter eller pledd av dem, takk for tips.
Følger med her. Har også arva ein pels, men er jammen usikker på om den er ekte eller ei. :gruble: Eg har uansett ikkje fått meg til å bruke den, så den blir hengande. Å sy den om til putetrekk eller teppe er ein god idé, men kven tar sånne oppdrag?
Eller spart den til kanefart. Kanefart må jo være helt fabelaktig tyllet inn i en herlig pels. Nå er muligens utsiktene til kanefart noget begrenset. :knegg: Jeg har lest en bok i sommer der de er på kanefart stadig vekk og da trenger man en sånn pels. :nemlig:
Jeg har to arvede pelser i skapet og begge er minst 50 år gamle. Teppe var ikke så dumt ... Har du peiling på hvem som kunne gjort det i Trondheim? Jeg har aldri brukt noen av dem.
Anar du kor mykje ein må betale? Mi kåpe er kort, så det er neppe nok til eit teppe. men to putetrekk kan det jo bli. Ein buntmaker (da har ein lært eit nytt ord i dag!) kan sikkert fortelje meg om den er ekte eller ei også.
Du kan melde deg på kurs på husflidslag. Mange har kurs i skinnfell, prinsippet er det samme.
Jeg skal sy om min pels selv, man må demontere hele og skjære skinnet riktig, pusle det sammen til en firkant så man får brukt mest mulig. Man bruker spesielle nåler, nærmest en nål med kniv på spissen og en sterk tråd. Så er det å sy dem for hånd med små tette sting. Jeg tenker å veve et åkle som bakside på teppet.
Det er utrolig mye skinn på en jakke også altså, når du får lagt det utover så blir det fort til et teppe. Jeg sydde babyteppe av et saueskinn for noen år siden, det ble overraskende stort når man fikk skjært det til riktig.
Hvor bor du? Vårt lokale husflidslag har flere kurs, og når man har gått kurs har vi treff 1 gang i mnd hvor man møter andre som syr skinn for å kunne hjelpe hverandre med råd og vink.
Som sagt, buntmakere gjør slikt. Hvis det finnes en butikk som selger pelser/pelsprodukter i ditt nabolag, er det gjerne stedet å starte.
Jeg mener at min mor fikk tilbud fra Gätzschmann i sin tid.
Ganske dyrt. Jeg tror tilbudet min mor fikk på omsying av minkpels til teppe lå på et sted mellom 7-10 000 kr. Da mener jeg å huske at de skulle montere pelsen på et teppe, slik at det ble et tosidig teppe med pels på toppen. Det blir utrolig fint når det er gjort skikkelig da. Vi er fortsatt i tenkeboksen på om det er verdt kostnaden. Jeg vet ikke om det finnes billigere alternativer, så jeg ville sjekket flere alternativer.
Jeg arvet en pels for noen år siden. Gikk innom en pelsbutikk for å få vite hva slags pels det var. De trodde først at det var fake. Poenget med å fortelle dette, er at jeg tror at veldig mange ikke ser hva som er ekte pels eller ikke. Nu til dags finnes det så utrolig mye bra fake pels på markedet at jeg faktisk tviler enda mer på om folk flest virkelig ser forskjell. I tillegg kommer at folk flest ikke går med pels, så jeg ville faktisk brukt en arvet pels hvis jeg hadde likt den og kledd den fordi jeg ikke ville følt at jeg promoterte noe. (Den jeg arvet var alt for stor for meg, så den henger fortsatt på loftet).
Kjenner jeg er her.
Ville ikke falt meg inn å skule på andre for jeg hadde tenkt at den sikkert var arva.
Arver nok noen og da blir det sikkert pledd for de vil jeg aldri passe.
Jeg har takket nei til å arve pels fordi jeg aldri hadde kommet til å bruke den, og hadde dermed heller ikke kjøpt en på loppis. Jeg synes samtidig det ville være synd å bare kaste gamle, fine pelset, men jeg vil ikke eie eller bruke en.
Jeg har en nydelig svart jakke arvet etter min elegante mormor. Den var kjøpt til sjøs av hennes omreisende far. Jeg bruker den i begravelser og julebord i desember. Og det går helt fint.
Leser jeg tråden riktig i at det er helt greit å bruke pels, bare ingen ser det?
:knegg:
Jeg har en gammel ulvepels hengende (sannsynligvis er det mest elghund, men Det ødelegger jo historien). Den er tykk, klumpete og ikke særlig bruksvennlig. Men er arvet pels kunne jeg gjerne brukt.
Jeg klarer ikke helt skjønne hvorfor det er mer OK å sy puter og pledd av gammel pels, enn å bruke gammel pels. Er det for å unngå at folk tenker sitt?
Jepp. Det, samt å unngå å promotere pels som noe som er greit. En arvet pels i stuen min, er det enkelt å kommunisere at er omsydd fra mormors gamle. Med mindre jeg vil gå med skilt rundt halsen som sier «NB! Loppis-pels», så vil jeg ikke ha samme mulighet på gaten.
Jeg vil ikke være med på å normalisere pels i gatebildet og promotere det. Ulempen (og fordelen) med pels er at det knapt blir utslitt, og det er vanskelig å se om en pels er ny eller gammel. Jeg syns ikke noe om pelsoppdrett, og vil ikke gjøre noe som kan sees på som støtte. Samtidig syns jeg det er dumt å kaste noe som både er fult brukanes, tilnærmet uslitelig og med en rekke gode egenskaper. Da er jo omsøm til noe som ikke flauntet like mye som et plagg en grei løsning.
Jeg hadde ikke lagt et blikk på den engang, og jeg må innrømme at jeg tenker mitt når jeg ser folk i pels. Litt pga at jeg er i mot pelsdyroppdrett, samtidig som jeg jo også vet at det er mye arvegods ute og går, så en pelskåpe betyr ikke at det er nytt. Men mest av alt fordi jeg synes det er stygt, og så avlegs og helt ute.
Og det er noe med signalet...Kle seg i "døde dyr". Dyr som er avlet under triste forhold, og avlivet utelukkende for pelsens del... (her er jeg selvmotsigende, men dyr matdyr er i en annen klasse, og kan vi utnytte skinnet av et matdyr, så er det supert. Men skinnet bare for skinnet sin del... Nei.)
Så kjenner jeg en buntmaker som er veldig glad i yrket sitt, som mer eller mindre har lagt ned nypels og nesten kun driver redesign av gamle kåper til bl.a. interiør.
Det er det en pussig dobbeltmoral i. Jeg kan ikke varme en kropp i den, slik den er skapt for, men den kan ligge til pynt på hytta.
Ja jo nei tja. Jeg liker ikke pelsplagg, jeg har i hvert fall ikke prøvd noe jeg har likt å ha på meg. Pelsdyroppdrett drives ganske ufyselig i mange tilfeller og det er det jeg reagerer på. En arvepels som omsys til pledd gjør fortsatt jobben med å varme en kropp.
Jeg klarer ikke la behov for varme eller gjenbruk trumfe det etisk forkastelig når det kommer til bruk av klær som har lidelse i sømmene... Det være seg pels, skinn eller dun - som kun er produsert til tøy. Å bruke hele dyret (fjørfe, sau, ku, vilt osv) er noe ganske annet. Hverken dun eller pels (inkl mohair og angora) kommer inn i min eller familiens garderobe, og jeg gleder meg over at Storesøster har arvet en bevisst holdning til dette.
Tenker man rent dyrevern, så er jo ikke et pelspledd noe bedre enn en eksklusiv kåpe, tenker jeg. Pels er pels, uansett formål.
Men ja, jeg hadde heller hatt et minkpledd enn en kåpe. Da fordi jeg synes pelskåper er stygge.
Jeg har både saueskinn og geiteskinn i hus. Som pledd, eller skinn da. KUnne ikke falt meg inn å bruke de som plagg, fordi jeg synes det er stygt.
Ville heller ikke hatt et minkskinn liggende i sofaen, pga vissheten om at denne minken utelukkende er drept pga skinnet. Et saue- eller geiteskinn er for meg noe annet, da dyret også er brukt som mat. Eller avlivet pga alder. Ref geitemelkbønder som må avlive dyr pga alder, og at da alt som kan brukes på dyret utnyttes.
Jeg vet jeg kan oppfattes som selvmotsigende, all den tid jeg er i mot endel oppdrett, samtidig som jeg ikke er i mot matproduksjonsdyr. Jeg er kjøtteter, og vil alltid være det. Men det er noe annet med å avle og drepe dyr bare for en pels. Tullete nok.
Tja. Jeg er ikke enig i det. Jeg syns derimot det er noe dobbelmoralistisk i det. Hadde jeg gått med sølvrevkåpen til moren min skal jeg love at alle hadde sett at den ble produsert på 80-tallet. :knegg:
Når det er sagt syns jeg fortsatt ikke pels er noe fint (selv om det er utrolig godt og varmt), og jeg foretrekker å bruke produkter fra dyr som både har hatt det bra mens de levde og som ikke utelukkende blir avlet frem for pelsens del. Men jeg vil heller bruke en gammel pelskåpe enn å kaste den, fordi det blir helt feil for meg å kaste noe som er helt brukbart. Jeg tenker at det er såpass mange gamle pelser på markedet nå at man burde bruke anledningen til å sy om til de som kunne tenkt seg en litt mer moderne pels, og derfor er i markedet for å kjøpe ny pels, fremfor å kaste. Derfor er det veldig fint med buntmakere som driver med omsying av gamle pelser. :jupp:
Men ser dere virkelig forskjell på ekte og juksepels? Sånn uavhengig av om dyr har dødd. Det lages og selges hauger av ekstremt naturtro utseende juksepelser for tiden. Jeg har sett flere som ser og føles så ekte ut at jeg aldri hadde gjettet at det ikke var pels fra dyr.
Jeg er heller ikke tilhenger av slike pelser. Har respekt for produsenter som f.eks Stormberg, som sier at de ikke lager jakker med fuskepels rundt hetta, fordi de ikke ønsker å bidra til et motebilde der det er trendy med pels, eller noe som ser ut som pels.
Ja, det er et godt poeng så lenge det faktisk fortsatt er mulig å kjøpe ting med ekte pels. Da bør man ikke stimulere i det hele tatt, men å si at man ikke vil gå med pels fordi man er redd for at andre skal se at den er ekte, tror jeg ikke har så mye for seg. For juksepelser ser omtrent like ut - hvis man da ikke går i pels med et typisk "bestemordesign".
Og bare så det er sagt; Jeg er fullstendig imot pelsnæring og ny pels, så da må man kanskje avstå også fra juksepels (og brukt ekte) en stund for å unngå at noen tror pels er greit selv om det egentlig er litt "rart".
Mange gjør, men ikke alle. Men whatever, det er jo ikke poenget, egentlig. Jeg kom nok litt ut på viddene. Jukepels er ikke bærekraftig i det hele tatt, forresten, så intet godt alternativ uansett. Er bare blitt så overrasket mange ganger over hvor bra de er, så overrasket at jeg glatt hadde tatt feil mange ganger og tenkte på det da folk nevnte at de ikke ville bruke arvepels fordi de var sikre på at folk ville skjønne at det var ekte.
Nettopp derfor syns jeg ikke det er dobbeltmoralsk eller "PK" å faktisk bruke vintagepels på en måte som ikke promoterer pelsbruk, men som allikevel tar i bruk den pelsen som allerede er laget for mange årtier siden.
Å kjøpe pels av lidende oppdrettsdyr er noe helt annet enn å gjenbruke pelsen til f.x. pledd når man først har (arvet) den. Unødvendig kasting er jeg ikke tilhenger av. Å bruke pelsen som kåpe er på en måte å promotere uetisk dyreplaging og oppdrett, det klarer jeg ikke forsvare.
Jeg har en kjempegammel minkkåpe på loftet. Det er veldig lett å se at den er gammel, den har et veldig "gammel dame"-snitt. Men den har nå fått henge der i minst 10 år likevel.
Mulig teppe er løsningen, det skal jeg tenke på.
Den er vidunderlig om man skal stå stille en iskald vinterdag, og det gjør jeg jo faktisk en del gjennom vinteren (bandymamma). Men da er det et eller annet annet med signalene som blir veldig feil - det er vestkant nok som det er, med bandy, om jeg ikke skal stå der i pels i tillegg... :flau:
Det er en del fordommer mot bandy, en av dem er at folk kommer dundrende i SUV-er, og så tyter det damer i pels ut og står der og heier, men selv om det er en del store biler (det er ganske praktisk, med så mye utstyr som de har), så har jeg til dags dato aldri sett en pels. Jeg har sett mange stygge, gamle luer og noen fantastisk stygge løsninger for å sikre at man ikke fryser på beina, men ikke en eneste pels. :knegg:
Må tilstå at jeg aldri har hatt noen fordommer eller forestillinger om bandysporten, det er en ikke-eksisterende idrett her omkring, og ikke noe som folk har noe forhold til eller snakker om. Det vil si før vi fikk en midlertidig ansatt fra Bærum på avdelingen, som snakket om bandy ustanselig, i alle mulige sammenhenger, så jeg fikk med meg at det var en vanlig aktivitet der han kom fra. Jeg var ikke klar over at det engang eksisterte bandylag her i byen, men nevnte kollega greide utrolig nok å oppspore ett. Men om det finnes tilskuere, og hva de eventuelt har på seg, det aner jeg ikke (det er sikkert ikke foreldre involvert, regner med utøverne stort sett består av studenter sørfra).
Ser uansett for meg at tykk dunparkas er mer utbredt enn pels, nå til dags, også blant vestkantmødre. Egentlig burde du stille i pels, bare for å leve klisjeen fullt ut. :knegg:
Ja, jeg hadde aldri noensinne HØRT om sporten før ETTER at min eldste sønn begynte med det, så fordommene har jeg også fått høre litt etter hvert. :knegg:
De er i og for seg bare en refleksjon av andre fordommer mot "vestkantfolk" og "Bærumsfolk" som det er mye av i en ganske delt by.
Regnet med det ja. Har jo hørt en hel del andre fordommer mot Vestkantfolk og Bærumsfolk, men ingen knyttet til bandy. Bandy dukket mest opp som et pussig, og litt mystisk fenomen, som plutselig dominerte alle samtaler på pauserommet. :knegg: Som et eksotisk tilskudd til fotball, ski og orientering, som resten av kontoret (og deres barn) driver med. Min bandyfokuserte tidligere Bærumskollega var ellers ganske langt unna de andre fordommene mot folk fra det området, det skal han ha.
Jeg lurer hvorfor det er slik egentlig, hvorfor det ikke er mer utbredt med bandy i resten av landet, og hvorfor det har etablert seg som en populær sport akkurat rundt Oslo og Akershus. Skulle tro det var noe som skulle interessere flere, særlig siden det spilles utendørs og dermed ikke krever at det bygges haller? Ja ja, en lang digresjon der altså.
Det er egentlig litt pussig, ja, særlig siden det er lommer som går mot strømmen - det er for eksempel populært i Sarpsborg og kjempepopulært i Drammen.
Det har tradisjonelt vært en veldig foreldreintensiv idrett, og krevd at foreldre har stått nettene gjennom med vannslangene og vannet baner, så det har nok en del å si. Det var ikke veldig dyrt før, nei, nå har det blitt mer leie av istid innendørs når vintrene er mer ustabile.
Hockey krever både dyrere fasiliteter og mer utstyr, ja. :vetikke:
Hockey er mye mer av en røff kontaktsport enn bandy, og så har Vålerenga vært en sterk kulturbærer av hockeysporten.
I Sverige er det omvendt, der er hockey sporten for de pene bygutta, mens bandy spilles av pøbelen på bygda. Det hender det er litt kulturkræsj når gutta våre reiser til Sverige og blir grisebanket av bønder fra små steder i huttaheiti, der en liten småby gjerne har både flere store utendørs baner, og innendørs hall i full størrelse. :knegg:
Bandy er ikke poppis i Akershus, nei, bare på vestsida + Oslo + Østfold før i tida. Er vel fordi det er så populært i Sverige, og vi tross alt er nær grensa?
Jeg er mot pelsdyroppdrett i alle former, men synes fint folk kan gå med arva pels. I min verden tror jeg så godt som alle tenker at de som går med pels har arvet den, ikke kjøpt den ny. Er det ikke såpass begrenset hvem som kjøper ny pels at folk de aller fleste steder ville tenkt at det var arvegods?
Nei - ikke klokere. Jeg sitter akkurat og diskuterer med pøbelprinsessen hvorvidt det er dobbeltmoralsk å IKKE bruke kåpen, men likevel bruke pelsen til pledd og puter.
Dilemmaet vi debatterer er altså å stå for at man bruker vintage og utnytter ressursene - eller gjemme litt bort at man utnytter ressursene. :knegg: Hun mener jeg kan ta på pelsen og stille meg opp ved den lokale banen når klassekompisene hennes spiller bandy i vinter - for å se om jeg skiller meg ut eller ikke.
Det er mulig jeg tar den med på loppis og ser om vi får noe for den - jeg tror ikke det er mye vits i å legge den på finn sammen med hundrevis av andre pelskåper i hvert fall.
Jeg tipper det snur om noen år. Da er det så åpenbart at det ikke lages pels mer at alt er gammelt og gjenbrukt. Så blir det stilig at man har en brukt pels, at gjenbruk vinner når pelsproduksjon ikke er der mer. Blir sikkert lenge til, innser jeg.
vi har hatt svært fine, dyre pelskåper i relativt moderne design (er det Saga det heter, det fine merket? ) på loppemarked og de blir ikke solgt. Med mindre du er heldig og en fra Russland/ østblokkland kommer forbi. De har et mer matter-of-fact-forhold til ressurser, og tar seg ikke råd til føleri. :knegg:
Jeg har null respekt for folk som ikler seg pels, de verdiene pelsen formidler til meg er helt uforenelig med hva jeg selv står for. Ville takket nei til pelsen, og ville heller ikke laget verken puter eller pledd av den, symbolikken blir den samme uansett. Om dyret døde for 30 eller 100 år siden spiller ingen rolle. Pelsen symboliserer store lidelser for dyr som levde under svært kritikkverdige kår, noe slikt vil jeg verken ha på meg selv eller i hjemmet mitt.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
