Har hatt lyst lenge, men aldri prioritert det tidligere. Mye av grunnen, for å være ærlig, er at jeg er skeptisk til bussturen dit. Har kjørt bil i fjellene, og det er tidvis bratt og mange stup...
Hvordan er veiene, er det halsbrekkende med smale veier med stup rett ned?
Synes det er så dumt at det er dette som eventuelt skal hindre meg... :sparke:
Ja, det gjorde jeg i 2000, og det er en tur jeg fortsatt kan tenke litt drømmende på.
Jeg er ikke redd på veier, og det skal mye til for å skremme meg. Jeg tenkte ikke på det som et problem.
Det var grønt, frodig og nydelig, men vi gikk turen tidlig i juni.
Husker det som en ganske lang tur, og at vi var glad vi hadde gode sko.
Og å komme ned til havet og bade, ta en iskald pils, og spise gresk salat på en taverna.
Kunne godt tenke meg å ta den turen en gang til.
Jeg har kjørt her og der på Kreta, men ikke gått Ravinen, jeg var ikke i form da jeg var der.
Det finnes autovern der også, og veiene helt greie. Men klart noe bratt ned er det enkelte steder. Kan være noe steinsprang her og der, men jeg så det aldri annet enn at det lå litt småstein på veien her og der. Jeg synes ikke det skal hindre deg fra å ta turen. De sier det er fantastisk de som har gått turen.
Vi har også kjørt mye rundt på Kreta, og jeg syntes veiene var overraskende bra. Jeg mener vi passerte startpunktet på Samaria-turen også, uten at det var spesielt skummelt å kjøre der omkring. :middels hjelpsom:
Jeg har gått den flere ganger. Sist for noen år siden med barn på 7 og 11 år. Det var en overkommelig tur for hele familien. Men for all del; det er 18 km så man må være i grei fysisk form ettersom det er veldig steinete.
Om bussturen opp er fæl avhenger litt av hva som er utgangspunktet. Kommer du fra Chania, så er det helt uproblematisk. Jeg har også tatt buss med start i Paleochora, og det var en utfordring for høydeskrekken. Men det er nesten 20 år siden og det har skjedd mye med veiene på Kreta siden den gang, så det er godt mulig det ikke er like ille.
Når det gjelder turen tilbake har jeg ikke så mye erfaring, for jeg har alltid tatt båten helt til Paleochora og dermed sluppet noen busstur i den enden.
Det er en kjempefin tur i majestetiske omgivelser. Oktober er ypperlig tidspunkt å gå på, men jeg har gått den selv midt på sommeren. Ettersom ravinen er trang, så kommer det luft opp fra havet og det er stort sett overkommelig.
Advarsel: ta på ordentlige sko. De første 3 km er svært bratt ned, men på god sti. Første gang jeg gikk Samaria møtte vi en gjeng med italienske damer iført pumps i bunnen av bakken. De var da allerede svært slitne. Vi så ikke de damene på båten, for å si det sånn. Og om de kom seg helt ned sier historien ikke noe om. Men med unntak av de siste 2 km så er det bena eller esel som er eneste transportmiddel.
Jeg gikk for omtrent 15 år siden, i juni. Kjempefin tur, men husk godt fottøy og drikke, og så kan du glede deg til at forfriskende bad og en kald pils i enden.
Lenge siden, men kan ikke huske at den veien var halsbrekkende som på andre øyer vi har vært. Men kaldt oppe på toppen om morgenen.
Turen var fin, men litt kjedelig synes jeg å bare gå nedover. Gikk i kø med russere som hadde flipflop på bena. Jeg skulle gjerne gått motsatt vei, og uten kø. Det var vel fire eller fem fulle busser som slapp ut passasjerer samtidig.
Enig i at veiene ofte er greie, men har som sagt opplevd stup... husker vi snudde på kystveien til Elafonissi pga stup mot havet, men året etterpå tok vi en bedre vei litt inne i landet.
Er man på vår alder og regner seg for å være "i grei form", så er det uproblematisk. Jeg har altså tatt med 7-åringen ned der, og det gikk helt fint (men han trente fotball 4-5 ganger i uka på det tidspunktet, så han var på ingen måte utrent).
Stemoren min ymtet frempå om at hun og snuppa skulle gå der i sommer. Da var jeg tydelig på at det var en dårlig ide. Stemoren min har en kneskade, og 14-åringen skulle ikke få ansvar for å få henne ned i tide til å nå båten. (Altså; de hadde jo kunne sove i landsbyen, men 14-åringen hadde kommet til å bli veldig stressa.) Stemor har lovet å trene mye det kommende året, og så gå turen en gang med mannen sin før hun tar med barnebarn.
Jeg er ikke i tvil om at vi klarer det. Vi trener mye og «femtisen» går mye i fjellet. Men det kan se ut som vi skal til London i stedet... :gaah: Altså, ikke London, jeg elsker London, men av at dette skal være så vanskelig å finne ut av... :sukk:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.