Jeg er så glad. Det ser ut til at fjortisen er på vei ut av rustningen sin, og vil igjen tilbringe noe (dog ikke veldig mye) tid med sine foreldre. Jeg får til og med være med på et par snap som sendes til kjæresten, så vi snakker om en aldri så liten revolusjon.
Men altså. Vi har nå sett "When they see us" på netflix. Dette er en serie basert på en virkelig hendelse om 5 gutter på hennes alder fra Harlem i NY som blir arrestert og dømt for en voldtekt/drapsforsøk de på ingen måte var del i. Både hun og jeg har grått, både av glede og frustrasjon. Vi har fått pratet masse i etterkant. Det har vært utrolig ålreit for oss begge.
Er det noen som har et godt forslag til hva vi kan se sammen nå?
Jeg er en skrekkelig filmpingle og vil ikke ha noe bestialsk. Hun trenger noe som faktisk når inn. Hun tåler uendelig mengder med skrekkeligheter, men var klar på at "When they see us" rørte henne mye mer.
Har dere sett Beforeigners? Jeg synes den er veldig bra, men mange lag - komikk på overflaten, med veldig mange relevante paralleller til hvordan vi behandler andre under.
Vi har dplay, og ser til vår store glede at både tolvåringen og attenåringen blir sittende i sofaen når vi ser Brille. Forsåvidt ingen serie, men morsomt og lærerikt for store og små.
Serier jeg har sett med mine (13 of 17), som vi enten har likt alle sammen eller jeg har tolerert og de har likt:
-Brooklyn 99
-Den dokumentar-parodien på Netflix. American et-eller-annet kanskje?
-iZombie
-Lucifer
Ingen av de er spesiellt dype, det skal sies. Dokumentar-parodien kan man jo snakke mye om, resten er mer ren underholdning.
Jeg har sett Chernobyl med 14-åringen. Han ble litt skremt over at det er en sann historie, men syns og det var interessant både på det menneskelige plan og fysikken i det.
Nerdepappaen her måtte jo lese seg litt opp på kjernefysikk og sammen med fjortisen så fikk vi ganske god innsikt i en atomreaktor og hvordan dette virker. Så interessant på flere måter.
Ellers så ser vi mye på huskestue med fjortisen, det er jo både lærerikt og morsomt. :knegg:
Brille og Huskestue er sånt vi ser på regelmessig, men det med å se en sånn serie var at vi liksom satte av tid til å gjøre noe sammen. Utover å bare se på det som gikk. Og så var det godt at vi alle ble veldig grepet og ville prate sammen.
Jeg har hørt mye bra om Unbeliavble på Netflix, men har ikke rukket å se den selv. Mulig det blir litt mye for en fjortis, men hvis ikke kunne det kanskje funke?
Vi har sett Dark og Regn med 14-åringen. Men han på 11 har vi også sett "The Umbrella Academy". Men jeg innser med to store gutter og ei litt mindre jenter, at gutter og jenter kan ha ulike preferanser på serier og tv-tid.
Med lillesøster er nemlig det store symesterskapet for første gang blitt en slager.
Hva med den nye serien til Netflix, Unbelievable? I likhet med When they see us er dne basert på en sann historie, om en ressursvak jente som blir utsatt for et overgrep, politiet tror henne ikke og plutselig er det hun som er tiltalt for falsk anklage. Den er nok ikke akkurat noen walk in the park, altså.
Ellers ser vi på Beforeigners sammen, både gøy og tankevekkende, og så proppfull av referanser som både tenåringen og jeg tar (ikke alltid de samme, riktignok), så vi koser oss veldig.
Chernobyl så vi også sammen i sommer. Den er jo ikke bestialsk, men grafisk til tider er den.
For moro ser vi Brooklyn99, den er morsom og tar også opp alvorlige tema innimellom.
Unbelivable høres veldig riktig ut. Den må jeg undersøke mer om.
Jeg så Chernobyl sammen med mannen min i sommer, men den slo ikke helt an. For min del ble den ganske ødelagt av at de snakket engelsk. Det ble ikke troverdig.
12åringen her liker mange serier og har sett Suits, white collar, elementary, Sherlock, good wife, good fight og sikkert mange flere jeg ikke kommer på no. Ja Big bang theory.
Det kommer vel litt an på hva man er pysete på. En del jumpscares ja, og ekle monster, men ikke veldig eksplisitte drapsscener, blod og den slags. Jeg synes Chernobyl var verre, og den er ikke noe for 14-åringen min. Mer skremmende, fordi man vet at det skjedde (i alle fall noe tilsvarende) i virkeligheten.
Jeg og min fjortis storkoste oss med å se ST sammen (det vil si jeg og mannen så de to første sesongene sammen, så så jeg den om igjen sammen med henne, også så vi tredje sesong sammen). Alle vennene hennes har også sett serien, så da regner jeg nesten med at snuppa til Tjorven også har sett den allerede.
Vi har forresten kost oss med å se Friends. 14-åringen har sett den for første gang, og elsker den, og ser nå enkelte episoder på nytt. Jeg så den selvsagt da den gikk på tv på nittitallet, men humrer fortsatt en hel del, og synes det er greit å hvile øynene på når jeg ikke har noe bedre å se. Den største fordelen er vel at hun i det minste sitter sammen med meg, og at vi snakker om en hel del andre ting underveis, siden vi ikke trenger å følge med så nøye.
Ellers følger jeg med i tråden for tips, siden jeg er litt i samme situasjon.
Ja, jeg tenkte på Tjorven. :knegg: Min 12-åring har sett den før meg. Og så klart reagerer man på ulike ting, jeg er bare redd for ting som kan gjemme seg i huset mitt og ta meg. :hylgrine:
Jeg tenkte egentlig på meg. :knegg: Jeg er nemlig også pysete, men det gjelder mer serier med rå vold og tortur, som i Peaky Blinders, Outlander etc, enn monster og ting som lurer bak dører.
Min 14 åring er ikke så avansert. Hun syns at det enkle ofte er det beste.
Vi ser Side om side, Neste sommer, ZombieLars (som jeg nesten liker bedre enn henne), Lik meg og lignende serier på NRK.
Unbelievable hadde blitt i sterkeste laget for min nesten-14-åring. Selv om det ikke er eksplisitte scener fra voldtektene, så er det som vises skremmende. Og jeg hadde også vært redd for at hun hadde blitt unødvendig skremt av handlingen, siden denne type voldtekt skjer veldig sjeldent i Norge.
Vi ser på Ullared. Mann og barn har lyst til å dra dit, jeg blir mer :eek::eek:
Mine 16-åringer har de siste årene sett følgende serier sammen med oss:
Dark, The rain, Das boot, En dag, Stranger Things, Kampen om tungtvannet og Chernobyl. De liker spenning og action, ikke humor og i hvert fall ikke norsk humor :knegg:
Stanger things hadde en skummel førstesesong, men siste var jo ikke det i det hele tatt!
Knerten og jeg ser Modern Family sammen, og storkoser oss. Men for å få snuppa ut av tenåringsbobla trengs det noe «mer». Kanskje særlig noe jeg ikke like gjerne kan se med lillebror.
Og så har vi selvfølgelig sett Sjuende som ligger på NRK Nett-TV. Både fordi det er en veldig bra serie om å være både norsk og ikke-norsk i Oslo indre øst ... og fordi snuppa faktisk synes og høres på skjermen (dog bare i en kort periode).
Mannen så den med 12-åringen og 16-åringen i sommer. Jeg så første episode og måtte gi meg, det ble for vanskelig for meg som har mer enn nok dystopiske fremtidsvisjoner i hodet fra før av.
Den nye Netflix-serien The Politician er bra, da. En blanding av Glee og House of Cards. :digger:
Jeg har forsøkt å overtale snuppa til å se "Fucking Åmål" med meg, men hun vil ikke. Jeg tror ikke helt at hun skjønner hva hun sier nei til.
Den filmen er et ekstremt godt tidsbilde på min oppvekst. Jeg vokste opp i en liten by, som faktisk ikke lå så langt fra Åmål. Og det var akkurat sånn det var. Jeg husker at jeg så filmen sammen med studievenninner da den kom ut. Jeg og venninna fra Tynset syntes den var utrolig virkelighetsnær, mens venninnene som hadde vokst opp i Oslo og Bergen ikke helt "så greia".
