Spising mener jeg er innafor, så lenge en klarer å gjøre det uten masse bråk. :humre: Jeg var nettopp i et møte hvor to deltakere spiste, og det er helt vanlig i min ikke-lærer-hverdag at det skjer fordi møtene ligger tett i tett og en ikke nødvendigvis rekker å spise mellom dem. PC er arbeidsverktøy som jeg bruker til å notere i møter, så jeg er glad vi ikke oppfordres til å legge bort dem, slik noen mente tidligere i tråden at en burde. Strikking er verken nødvendig for jobben min eller for at jeg ikke skal besvime, så det kommer i en annen kategori for min del. Jeg lar meg ikke plage av strikking heller, personlig, men jeg forstår forbudet og tenker at det er helt greit.
Jeg klarer fint å konsentrere meg om lytting mens jeg strikker, men det er et feil signal å sende på jobb. På jobbmøter er man tilstede, konsentrert og oppmerksom. Jeg er ikke veldig happy med at sjefen min alltid drar opp PC eller telefon på avdelingsmøter, for det sender signaler om at det vi vi snakker om ikke er så viktig.
Jeg ER jo tilstede, konsentrert og oppmerksom selv om jeg strikker, men ser at det ikke ser sånn ut, bare. :) (Så jeg gjør det aldri)
Jeg har begynt å notere i møter, etter at jeg måtte innse at jeg stadig oftere ikke klarte å tolke min egen håndskrift, og det ble også mye å holde orden på.
Men jeg syns jeg mister noe når jeg gjør det - det blir vanskeligere med øyekontakt og kjemi, eller hva jeg skal si. Å "mestre et rom" i møter, få folk til å dele og bidra, er en av kjernekompetansene mine, og jeg liker ikke å "pirke" i den metoden jeg har for å få det til.
Men (igjen), nå har jeg lært meg ganske godt å notere på PC i "blinde", slik at jeg stort sett holder blikkontakt over skjermen mens jeg noterer, og jeg har den litt på skrå foran meg og med skjermen litt flatt, slik at jeg har åpent kroppsspråk ut mot de andre. Da funker det ganske greit.
Folk som åpenbart gjør noe annet (leser eller skriver epost er vanlig) blir jeg dødsirritert av, for folk klarer faktisk ikke å multitaske på sånt, selv om de tror det. Jeg slutter ofte å snakke og venter med å fortsette til jeg har øyekontakt igjen...
Jeg tviler ikke på at folk klarer å fokusere selv om de strikker, men jeg skjønner heller ikke problemet med å la det være, når det viser seg at andre blir forstyrret av det, slik som var tilfelle med de som gruffet over forbudet i avisinnslaget (ingen her, så vidt jeg kan se). Det har jo ingenting med møtet å gjøre, slik som notater på pc eller papir åpenbart har.
Jeg synes strikking under møter godt kan forbys. Jeg gjør det ikke selv, selv om andre rundt meg gjør det. Det sender ut signaler om at en ikke har full fokus på møtet (selv om en har det), og det kan virke uprofesjonelt. Samtidig synes jeg scrolling på telefonen og lesing av aviser/skriving av mail/generell surfing på PC’en er MYE verre. Det er nærmest demonstrativt i sin «jeg kunne ikke brydd meg mindre om hva som foregår på dette møtet»-ånd.
Altså, en ting som er ganske godt dokumentert, er at man ikke kan lese og lytte samtidig. Da bytter hjernen over til lesemodus. Så de som sier de kan jobbe og høre samtidig, har enten unike hjerner, eller tar feil.
Litt skremmende faktum, med tanke på hvordan presentasjonsslidene i vår bransje ser ut. :iiik:
Hm. Jobbe, høre og se da?. Jeg ble best i kullet på universitetet da jeg begynte å lese når jeg så såpeserier, istedetfor å bruke lesesalen. Da spacet jeg ikke ut slik, og fikk med meg både handling og teori. Jeg jobber også bra med TV i bakgrunn, men ikke med musikk!! Det forstyrrer noe veldig.
Det korte svaret er nei. Hjernen din switcher mellom oppgavene, og du bruker 40 % mer tid. Men hvis alternativet er å stikke fra lesesalen og drikke øl, så lærer du seff mer. :knegg:
Det er en veldig fin tanke, og i møter med en håndfull mennesker er jeg enig med deg. Men "fellesmøter" i skolen er ofte kode for "rektor og andre i ledelsen holder monologer på rekke og rad i en time foran i et auditorie med 100 lærere". Omtrent sånn som man lærer på PPU at man ikke skal undervise. :snill:
Hvis de hadde visst hvor mye rart som foregår på pc-skjermene våre hadde de muligens foretrukket strikking.
På skolen min er det ikke noe uttalt forbud, men vi fikk eksplisitt beskjed om at vi hadde lov da det var oransje skjerf-strikkekampanje. Jeg tolket det som at det ellers er uønsket, så jeg lar hekletøyet ligge igjen hjemme. Selv om hekling bråker mindre enn strikking.
Slike møter har vel de fleste arbeidsplasser, ikke bare lærere, vi har i alle fall det. Leder og diverse andre innskremte orienterer om det ene eller det andre foran hele gruppa (vi er ca 80). Likevel er det utenkelig for meg å strikke. Når man står foran en slik forsamling og snakker er det mye lettere enn man skulle tro, å se hvem som er opptatt med andre ting (eller sover), og hvem som følger med.
Nemlig. Derfor har ledelsen sikkert en viss ide om hva som foregår på skjermene til de ansatte også, og innlegget til HV er ikke bare en fin tanke. Faktisk litt pussig at det er nettopp lærere som synes det er greit å fokusere på andre ting når man sitter i fellesmøte.
Hvis jeg hadde møtt uforberedt til halvannen times undervisning med elevene mine og bare stått og sagt ting de visste fra før, så hadde jeg synes det var helt naturlig at de holdt på med noe annet. Det er realiteten i en god del av våre fellestider. Rektor har ikke rukket å forberede seg, men tviholder på at møte skal vi ha. At man da bruker tiden på noe fornuftig (sende mail, lage lekseplan, gi tilbakemeldinger på Showbie, osv), blir en måte å unngå å bli gal. Så presset på tid som vi stort sett er, også skal man sitte å kaste bort så mye tid bare fordi rektor har rett til å bruke den tiden.
Reelle møter hvor det faktisk skjer noe konstruktivt er noe helt annet. Da er det fullt fokus - og notater for hånd. Det er nemlig det eneste som gjør at jeg husker ting.
Jøss, slike fellesmøter er heldigvis vi forskånet fra. Vi har dem ikke så ofte og når de forekommer er de ganske konsise og informasjonsbasert. Det hindrer dog ikke at over halvparten av salen glor i en eller annen form for skjerm hele tiden. Jeg synes det er minst like uhøflig som å strikke.
Vi har kun en strikker på fellesmøtene våre, og det irriterer mange. Meg inkludert.
Selv har jeg strikket på en del store felleskurs/møter når jeg sitter langt bak, men det har jeg bestemt meg for å slutte med. Jeg skjønner godt alle motargumentene ang. håndarbeid i arbeidstiden, og er i bunn og grunn enig. Problemet er at jeg lytter best når jeg har noe å holde på med, så jeg får begynne å tegne/drodle litt igjen slik at jeg klarer å holde fokus.
Jeg er kanskje rar, men jeg synes ikke det er noe galt i store fellesmøter hvor ledere orienterer. Det er heller ikke rart om ikke alt i et slikt møte er relevant for meg. Det er greit, vi er en stor arbeidsplass og det har aldri falt meg inn at møtene skulle skreddersydd mine behov. En gjør ikke andre ting for det. Det har vi annen bundet, og eller ubundet tid til i skoleverket.
Jeg regner med at ikke alle elever opplever 100% av det vi lærerne byr på i timene som relevant eller nyttig for seg. Da kan de kanskje tenke at de heller må få lov til å surfe på nettet mens vi prater. Men det er sånt elever ender opp med anmerkninger for. Mens lærerne selv tillater seg det på fellesmøter fordi ledere snakker om noe en ikke selv er interessert i. Det er uhøflig og uprofesjonelt, og jeg gremmer meg stadig over at lærere stiller høyere krav til barn og tenåringer enn en gjør til seg selv,
Enig med deg Pebbles. Jeg forventer heller ikke et veldig pedagogisk opplegg når min leder informerer om økonomi, nye regler for anskaffelser eller siste HMS-undersøkelse i vårt fellesmøte. Hvis det er noe som ikke angår meg så sitter jeg bare og venter på neste tema. Jeg demonstrerer ikke ved å ta fram mobilen eller strikketøyet og tenker at de kan takke seg selv når møtet er så kjedelig. Det virker ærlig talt litt barnslig. Hvis man opplever møtet som helt irrelevant får man heller si ifra.
Vi har sagt fra. Og det er ikke temaene som er irrelevante, men en rektor som står og sier at hun ikke har fått forberedt seg, blar i boka si for å komme på hva hun skal snakke om, osv. Da mener jeg virkelig at møtet burde vært avlyst og tiden brukt til noe annet.
Når avdelingslederne har møtene; er de forberedt, og selv om jeg ofte kan det meste av det vi jobber med fra før da også - siden jeg har jobbet der lenge - blir det noe helt annet.
Jeg tenker at alle mennesker, elever og lærere og alle andre, kan bli bedre på å godta at ikke alt er skreddersydd for ens egne behov alltid.
En fellesarena som et fellesmøte er, kan aldri passe alle alltid, men man skal ha respekt for den som arrangerer møtet, for informasjonen de har å gi og for kollegene/medelevene som trenger informasjonen som blir gitt. Og kanskje kan og vet man ikke alt selv heller?
Jeg har selv hatt en leder som på død og liv skulle holde møte til avsatt tid, om hun hadde noe å si eller ei. Det finnes faktisk dårlige ledere, altså. Jeg driver uansett ikke med håndarbeid på jobb så for meg ble det intern planlegging av hva som helst som fikk tiden til å gå under disse møtene.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
