Albertine sa for siden:
På denne skolen er det ikke lov til å strikke under fellesmøter. Hva sier FP til dette?
www.nrk.no/rogaland/strikkemotstanderne-gikk-til-rektor-1.14706738
< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?
Forum for generell diskusjon av temaer som ikke passer inn under andre kategorier.
Albertine sa for siden:
På denne skolen er det ikke lov til å strikke under fellesmøter. Hva sier FP til dette?
www.nrk.no/rogaland/strikkemotstanderne-gikk-til-rektor-1.14706738
Tjorven sa for siden:
Det mener jeg er helt opp til rektor å bestemme.
Jeg vet at jeg følger bedre med når jeg strikker, for da er ikke kroppen min så rastløs. Men jeg skjønner godt at folk ikke helt ser det sånn.
meisje sa for siden:
Jeg syns det er riktig, og syns den læreren som er intervjuet, som avslutter med at hun skal ta med annet håndarbeid på møtene, er veldig spesiell.
Candy Darling sa for siden:
Jeg synes det er ganske fascinerende at noen påstår at de vet de ikke forstyrrer noen, når folk har klaget nettopp fordi det forstyrrer. :humre:
Helt ærlig er jeg litt enig i at strikking ikke hører hjemme i jobbsammenheng. Jeg lytter egentlig bedre når jeg spiller f.eks. Candy Crush, men jeg kan ikke sitte og gjøre det i F2F-møter, selv om det ikke «forstyrrer». (På skype, derimot ... :flau: )
Blondie sa for siden:
Jeg skulle gjerne hatt en slik rektor. Jeg synes blant annet strikking er utrolig forstyrrende og for meg virker det som at vedkommende ikke er særlig interessert i det som foregår.
Input sa for siden:
Jeg synes det er ganske absurd å si "Jeg vet at jeg ikke forstyrrer noen. Jeg er kvinne så jeg kan multitaske." At hun ikke forstyrrer seg selv er jo ikke det samme som at man ikke forstyrrer andre.
Frk_Fryd sa for siden:
Jeg er enig med rektor. Selv om man selv mener man er konsentrert, kan det virke på andre som om man ikke følger med. Jeg mener det samme om telefoner og andre ting som tar fokus vekk fra det som skjer i møtet.
Og kommentaren om å ta med broderiet i stedet. :gal:
Fintdethei! sa for siden:
Hurra for rektoren.
Neket sa for siden:
Jeg syns det er rart at noen i det hele tatt kommer på at de skal strikke på jobb. Og det er hvertfall rart at man sutrer over at man ikke får lov.
Avatar sa for siden:
Jeg syns det er bra, for jeg syns strikking er like forstyrrende som de som sitter på telefonen eller PC under møter.
celebelen sa for siden:
Jeg konsentrerer meg bedre når jeg kan sitte og fikle med noe, enten det er strikketøy eller skrivesaker. Trikset er jo å gjøre det uten å forstyrre de rundt. Det er stor forskjell på å strikke kompliserte mønstre med metallpinner, hvor du må konsentrere deg og samtidig bråker, og å strikke ensfarget glattstrikk med trepinner. Så saken handler vel egentlig om møtekultur på skolen heller enn akkurat strikkingen. (Og kanskje litt om selvinnsikt, hvis man ikke skjønner av seg selv at metallpinner klirrer...)
Elise sa for siden:
Jeg jobber med noen som strikker, og det har aldri falt meg inn at det forstyrrer. Men når først noen synes det forstyrrer, bør selvsagt strikkerne rette seg etter det.
Anda sa for siden:
Klok rektor. Om man må holde på med noe under møter for å være konsentrert, kan man jo ta notater. :enkel:
Magica sa for siden:
Man skal vel i den perfekte verden følge med eller ta notater på fellesmøter, eller bidra på et eller annet vis. Å sitte og strikke/hekle er også et signal til andre om at man ikke er så opptatt av det som skjer i møtet.
Jeg kan av og til finne på å strikke på store fellesmøter som feks foreldremøter i auditorier, eller foredrag i Hagelaget f.eks. Men det er stor forskjell på det og jobb mener jeg.
Chablis sa for siden:
Veldig bra, synes jeg.
Blondie sa for siden:
Det er like mye bevegelsene for meg, de har jeg jo gjerne i sidesynet. Når det er sagt, voksne folk (og særlig lærere er ille?) som ikke kan la være å gjøre helt andre ting på fellesmøter er irriterende. Jeg blir like forstyrret av surfing som av strikking.
Timar sa for siden:
Jeg har fått meg en Google Home som raskt ble forvist til badet etter ymse skremmende nyhetsartikler. Denne ber jeg om å gi meg nyhetene hver morgen. Og i går var det visst lokalnyhetene i Rogaland jeg fikk. Så da fikk jeg med meg hele diskusjonen om strikking. :humre:
Jeg syns det er HELT innafor av sjefen for skolen å si at dette ikke er greit. Det er lenge siden jeg har møtt en strikker i jobbsammenheng, heldigvis, men de kan nok forstyrre mer enn de er klar over. Særlig de der brå bevegelsene for å dra opp mer garn forstyrrer meg og gjør at oppmerksomheten havner på feil sted.
Jeg spiller "dumme" mobilspill med samme begrunnelse som strikkerne bruker, at det hjelper meg å holde konsentrasjonen på det som blir sagt, men aldri i verden om jeg gjør det åpent i et møte der lederen av møtet har behov for blikk-kontakt eller hvis jeg tror det kan forstyrre de rundt. Det ser jo ut som jeg er fullstendig uinteressert i det som skjer!
Bluen sa for siden:
Dette. At noen skulle sittet i møter her hos oss og strikka, er en fullstendig absurd tanke.
Blå sa for siden:
Jeg er strikker og vil gjerne strikke i møter. Men jeg gjør det ikke. Nettopp fordi noen opplever det forstyrrende og/eller respektløst.
Så jeg mener at rektoren er i sin fulle rett.
Gaia sa for siden:
Dette er helt klart noe rektor har adgang til å forby.
Hondacrv sa for siden:
Eg liker å strikke, som tjorven seier, for då blir eg ikkje så rastlaus. MEN, som hørselshemma er det veldig irriterande å høyre på pinnene som knitrer, fordi eg ikkje klarer å sortere ut lyder som eg skal høyre og ikkje skal høyre. Så eg synes rektor verkeleg kan få gjere som han vil.
Tallulah sa for siden:
Det er jo ikke bare lyden som forstyrrer, men den konstante bevegelsen i sidesynet.
:latter:
veobra sa for siden:
Det er bra rektor setter en stopp for det.
Jehg har det på samme måte. Det hendte det var strikking i store møter der jeg jobber. Jeg satt meg bevisst så jeg slapp ha strikkingen i sidesynet.
Frk_Fryd sa for siden:
Dette er et kjempeviktig poeng. Klirrelyder, rasling med papir/plast og andre skarpe lyder er ekstremt forstyrrende for mennesker med høreapparat.
Floksa sa for siden:
Jeg må fikle med noe for å ikke falle helt ut. Men siden jeg har forstått at strikking er ut så tegner jeg.
Møter er vel ikke bare for mennesker som kan sitte stille og ta notater og konsentrere seg.
Utfra denne tråden ville det blitt glisne møter da :knegg:
Men jeg forstår at det kan være forstyrrende og at ledelsen da må adressere det.
Hondacrv sa for siden:
Ja, det er eit mareritt. Vanskelig å forstå, men alle som har evnen til å sortere ut lyder dei ikkje treng å høre, er heldige...
Maverick sa for siden:
Kjære vene. :knegg: For en ikke-sak. Hun læreren gjorde en interessant figur synes jeg. :haha:
Stompa sa for siden:
Jeg strikker på store fellesmøter hos oss, og mange med meg. Foreløpig har ingen sagt noe, så jeg fortsetter enn så lenge. Vi er 250-400 stk på disse møtene.
For meg handler det om at det er lettere å fokusere. Og jeg er ikke redd for at folk tror jeg ikke følger med, tatt i betraktning at jeg er en av de verste møteplagerne som har tre innspill for hver gang noen andre sier noe. :knegg:
Forbyr rektor det, kommer jeg til å respektere det - og jobbe hardt med å holde fokus på annet vis.
My sa for siden:
Jeg tror ikke jeg personlig hadde latt meg forstyrre av at folk strikket, jeg blir ikke så lett forstyrret av slike ting. Men her jeg jobber tror jeg ikke folk engang kommer på tanken at de skal sitte og strikke i møter, heller ikke i fellesmøter. Prøver å se for meg at en av konsulentene eller en utbygger e.l. hadde tatt fram strikketøy i møte med oss, og blir nesten litt fnisete ved tanken. :hehehe: Er dette et lærerfenomen?
Frøydis sa for siden:
Jeg har heldigvis et kollegium som godtar strikking på møter, men hadde noen funnet strikkingen forstyrrende så hadde jeg selvsagt innrettet meg etter det. Jeg bruker trepinner for å unngå klirringen, og jeg strikker aldri noe jeg må se på oppskriften eller følge et mønster.
Chablis sa for siden:
Ikke bare for de med høreapparat, jeg har dårlig hørsel men slipper høreapparat foreløbig , jeg sliter mye når det blir bakgrunnsstøy.
oslo78 sa for siden:
Jeg strikker ikke, men skriver notater for hånd. Uten å gjøre det, får jeg med meg veldig lite. For meg handler det om at øye-håndkoordinasjon er avgjørende for læring. Jeg leser aldri på notatene etterpå...
Dette er uansett innenfor rektors styringsrett.
zinatara sa for siden:
Jeg tenker at det er greit at man som leder kan forby ting under møter som forstyrrer andre medarbeidere. Det er jo en del av det å jobbe sammen med andre at man tar hensyn til ting som kanskje ikke plager deg personlig. Det jeg kan se som kunne vært en unntak var mennesker med spesielle behov eller psykisk sykdom som gjorde at de var avhengig av å kunne fikle med noe for å klare å delta. Men det er noe helt annet enn det denne saken handler om.
Milfrid sa for siden:
Jeg er helt enig. Ikke pokker om mine ansatte hadde fått strikke under møter.
Teflona sa for siden:
Veldig grei avgjørelse. Veldig lite strikking hos oss, synes strikking er fritidsbeskjeftigelse og ikke har noe på jobb å gjøre.
Filifjonka sa for siden:
Jeg strikker, og kan gjøre det samtidig som jeg er fullt konsentrert om å høre noen snakke, men det kunne ikke falt meg inn å gjøre det i møter. Jeg syns også faktisk det kan være litt forstyrrende. Det skaper en feil atmosfære, eller hva jeg skal si.
Maverick sa for siden:
Jeg kan fint strikke på jobb jeg, og har ikke noe i mot om andre gjør det, men da er det snakk om dødtid. Ikke møtetid.
Karamell sa for siden:
Jeg synes ikke det passer seg å strikke på møter og er enig med sjefen min som har sagt at det forstyrrer henne. Jeg forstyrres ikke av det, tror jeg. Det som forsyrrer meg mest er det elendige stedet vi har fellesmøter og ventilasjonanlegget som bråker om kapp med prosjektorlyden. Jeg hører dårlig og innimellom hører jeg ikke hva som sies. Vi sitter trangt og ukomfortabelt. Ja, møtelokalet er en base i en barnehage. Det er ikke plass til alle på det lille møterommet vårt.
Snippa sa for siden:
Jeg og. Uavhengig av om folk mener de kan sy bunad (hun i intervjuet), bake boller, ta armhevinger eller øve til 60 meter'n under et møte uten å miste konsentrasjonen, synes jeg det signaliserer at man ikke er helt "på" + at da mange distraheres av det.
Blå sa for siden:
Jeg tror absolutt at det er en lærergreie. For meg er strikking på møter en beskjeden sokk som jeg kan strikke under bordet og uten å se.
Jeg var en gang på en samling for rådgivere i skolen og jeg har aldri sett så mye strikking. Ikke små sokker, men halvferdige gensere med tre ark med mønster på bordet. Selv jeg var sjokkert.
Snippa sa for siden:
Jeg tror også det er en lærergreie.
Jeg har jobba 13 år i skolen, og 11 år i diverse private virksomheter. Jeg har sett strikking på alle skolearbeidsplasser, ingen andre.
nokon sa for siden:
Eg konsentrerer meg betre når eg har noko i hendene, men har aldri vore komfortabel med å strikke i jobbsamanheng eller på forelesninger. Eg synes det handler om signaleffekt og har alltid undra meg over kollegaer som synes strikking er greit i sånne samanhengar.
Hyacinth sa for siden:
Jeg hørte dette på radioen og ble rett og slett sjokkert. Jeg har vært lærer i 22 år og aldri opplevd noensinne at noen strikker på noe som helst møte eller i arbeidstiden generelt. Jeg får 70-tallsvibber av det. Jeg aner ikke om jeg ville blitt forstyrret av det, har jo aldri prøvd. Men det sender noen utrolig uprofesjonelle signaler å strikke i arbeidstiden, synes jeg. Jeg må innrømme at jeg ble litt «er det mulig!» av at dette temaet dukket opp overhodet. Og hun som skulle brodere fordi det «fremdeles var lov», herreminhatt. Så dustete sagt.
At noen hevder at dette er et lærerfenomen stiller jeg meg totalt uforstående til. Men det er muligens fordi det er så utrolig fremmed for meg.
celebelen sa for siden:
Jeg kan forresten opplyse om at det ikke bare er et lærerfenomen. For noen år siden var jeg på kurs arrangert av revisorforbundet, og der var det flere som strikket. Jeg synes det er vanskelig å se at det skal være mindre profesjonelt med diskret strikking under bordet enn å fikle med mobilen, men av en eller annen grunn er det stadig strikking som dukker opp som tema.
Madicken sa for siden:
Jeg kan ikke strikke selv, og blir både imponert og misunnelig når jeg ser andre strikke. For meg er en flink strikker derfor definitivt et forstyrrende element i et møte. :nemlig:
Galathea sa for siden:
Enig med rektoren, strikking hører fritida til. Man tar ikke med seg scrapbooking, fluebinding eller treskjæring inn i møter heller.
Pappalille sa for siden:
I en forelesning i fjor ramlet jeg faktisk av setet jeg satt på da hun som satt ved siden av meg brått dro armen fort opp i min retning. Jeg satt dypt konsentrert og fikk tydeligvis med meg bevegelsen i sidesynet og skvatt så det gjorde vondt i brystkassa, kastet meg unna og havnet på gulvet. Kjempeartig for seksti medstudenter, litt mindre artig for meg, men jeg ler av det nå.
Da ble vi enige om at det ikke var greit å strikke under forelesningene. :nemlig:
Lhi-My sa for siden:
Jeg har opplevd at en kontaktlærer dro fram strikketøyet sitt på et ansvarsgruppemøte. DET er langt over streken og siden jeg var mor og dermed også anså meg som leder av møtet, ba jeg læreren om å strikke en annen gang. Hun ble sur og det bidro ikke til at et allerede anstrengt forhold ble bedre, for å si det pent. Jeg er likevel glad jeg sa fra. Jeg opplevde at hun signaliserte at møtet ang min datter ikke var viktig for henne. Min tolkning var selvsagt preget av at jeg synes hun gjorde en ufattelig dårlig jobb, men man strikker virkelig ikke i møter! Er man passiv tilhører på et møte med mange, mange deltakere, så kan man jo vurdere det om man synes det er ok å risikere å forstyrre andre, men i mindre møter der man forventes å delta aktivt, strikker man ikke. Ferdig snakka.
Gri sa for siden:
Vår rektor har også sagt at han ikkje ønsker handarbeid, mobiltelefonar og mat på møte. (Det hadde ikkje vore noko problem, han sa det då han begynte.) Det må då vere greit, og ikkje ei nyheitssak. Ein er då på jobb.
Myria sa for siden:
Jeg kan fint strikke og samtidig følge med på det som skjer rundt meg, men det ville aldri ramle meg inn å ta med strikketøy på møter. Det handler ikke bare om at man kan forstyrre andre, men om at det oppleves som at man ikke følger med eller at dette møtet ikke er så viktig. Det er rett og slett respektløst.
Jeg synes fikling med telefonen er mye verre da. Det er utrolig irriterende med alle som bare må kikke på mobilen igjen og igjen. Det skal mye til for at ikke meldinger og annet kan vente til etter møtet.
My sa for siden:
Jeg må innrømme at jeg sliter med å forstå hva som er problemet med å la være å strikke i møter. Virkelig.
Blånn sa for siden:
Sitter i en sal med nesten 800 lærere/ledere nå og ser ikke noen med strikketøy. :knegg: Jeg strikket i pausen, da.
Maverick sa for siden:
Ja! MAT! Herlighet. Det kan man også droppe altså.
millact sa for siden:
Fornuftig tenker jeg.
Input sa for siden:
Jeg tror ikke dette er en lærergreie, i hvert fall har jeg ikke opplevd dette i utstrakt grad på noen av stedene jeg har jobbet.
At lærere bruker møtetid til å spise har jeg derimot stor forståelse for. Det er ikke uvanlig at dagen går i ett og fellesmøte klokka 14 er første mulighet til å sette seg ned for mange. Der jeg jobbet før hadde jeg undervisning sammenhengende fra 8:30 til 13:45 med til sammen 15 minutter pause. Da måtte jeg velge mellom å spise eller gå på do/løse utfordringer elever hadde, og da ble spising stort sett nedprioritert. Man kan leve lenge på drops.
rine sa for siden:
Jeg synes det er helt OK å si nei til strikking, men hvis poenget er at man skal følge med på møtet og ikke holde på med andre ting, synes laptoper burde være lukket og mobiltelefoner ligge i veska.
oslo78 sa for siden:
Nesten alle spiser på fellestid hos oss også. Undervisning, inspeksjon, undervisning, inspeksjon, 20 min pause (i teorien), undervisning, møte, møte. Det er tirsdagene mine fra 8.15 til 16.00. - og jeg må ha i meg mer mat enn jeg rekker på den pausa. Så yoghurt, frukt, bær, brødskiver er vanlig å se første kvarteret av fellestiden hos oss.
Trulte sa for siden:
Helt topp. Blir superdistrahert av bevegelsene og klinkingen. Dessuten synes jeg det er uhøflig i møtesammenheng.
rine sa for siden:
"Da tar jeg med sytøyet isteden." :gruble:
Så da kan kollegaen ta med seg akvarellmalingen, og ass.rektor pusse klarinetten sin? (Ikke en metafor, altså .:knegg:)
Elise sa for siden:
Er kaffe også ugreit da, tro? Siden mat ikke er greit? :vetikke: Vann?
Elise sa for siden:
(eller var det å dra det litt lang?)
Blondie sa for siden:
Vi har et stort fellesrom hvor mat og drikke ikke er lov. Vi har bestemt oss for at kaffe er en egen kategori. :knegg:
Maverick sa for siden:
Hvis arbeidsgiver ikke sørger for å tilrettelegge for spisepause ville jeg vel kanskje heller fokusert på det, enn å bruke møtetid til spising. (Som ikke vil bidra til noe annet enn at ukultur med manglende pause kan fortsette.)
rine sa for siden:
Vi har ikke betalt spisepause, og tilhører unntakene at jeg har tid til å spise matpakken min i fred og ro. Har jeg mye undervisning en dag, kan det godt være at møtetiden 14.30 er det første tidspunktet på dagen jeg har tid til å spise en hel brødskive.Jeg synes det bør være lov med mat og drikke som ikke bråker og lukter i møtetiden på arbeidsplasser som ikke har betalt lunsj.
Mikkeline sa for siden:
Jeg hadde blitt himmelfallen om noen dro opp strikketøyet på vår arbeidsplass. Enig i at laptoper og mobiler også er forstyrrende, men de holdes jo stort sett i ro så man slipper den visuelle forstyrrelsen som et strikketøy gir.
Jeg har aldri opplevd strikking på møter i arbeidstiden, men husker at det var flere som strikket under studietiden.
Minerva sa for siden:
I dag hadde jeg ikke pause fra 08.20-13.45, og måtte spise på fellesmøte klokka 13.45. :bidrar: Helt greit å forby strikking. Vi har litt av det, og jeg kan bli litt distrahert, hvis jeg sitter rett ved siden av vedkommende. Småmumling og prating er dog verre, jeg er blitt en hysjer....:flau:
Input sa for siden:
Dette tror jeg faktisk de aller, aller fleste ledere i skolen ønsker, men det er ikke til å komme unna at det å planlegge timeplanen for hundre lærere er en helt vill kabal. Og da blir det ofte ugunstig. Dessuten er det heller ikke lett å gjøre noe med alle de tingene som bare skjer i løpet av en skoledag, f.eks. elever som trenger hjelp, som stiller gode spørsmål og fortjener gode svar etter en undervisningsøkt eller kolleger som trenger hjelp.
rine sa for siden:
:nemlig: Og så passer det jo selvsagt best for elevene å stille spørsmål til lærerne i lunsjpausen, da vet de jo at de jo hvor de befinner seg.
Input sa for siden:
På min arbeidsplass har vi pauserom hvor elevene ikke kommer seg inn, og heller ikke får banket på, fordi man må gjennom en lang gang som også er låst. Og vi oppfordres sterkt til å ta lunsjpause der. Det er den første skolen jeg har jobbet på hvor det har vært en kultur for å spise på pauserommet, alle andre steder har vi alle sammen spist ved kontorpulten vår.
Maverick sa for siden:
Jeg er klar over at det som arbeidsgiver er komplisert å lage kabal for flere hundre mennesker. Det er ikke kun et skolefenomen. Poenget mitt er kun at det neppe gjøres noe med det om det stilltiende godtas, og jeg som foresatt synes det er svært uheldig om det ikke tilrettelegges for at lærere skal ha mulighet til å ha jevnt blodsukker som vi alle vet bedrer fokus og humør, gjennom skoledagen. :)
-ea- sa for siden:
Wow, Maverick. :popcorn:
Maverick sa for siden:
I tillegg får jeg fnatt av tygging i møter. :knegg:
Maverick sa for siden:
Tygg litt stillere er du grei.
Blondie sa for siden:
Jeg er helt enig med Maverick. Løsninger som gjør at vi som arbeidstakere ikke har mulighet til å spise (eller tisse) før langt utpå dagen bør ikke godtas.
Syrinx sa for siden:
Jeg spiser en Skyr i møtetiden, vi har også servering av frukt da.
Strikking har jeg kun opplevd en kollega som har bedrevet i møtetid, det er ikke all verdens på alle de årene jeg har jobbet. Jeg opplever derimot en del strikkere på ulike møter. Jeg synes det er plagsomt pga lyd og bevegelse, samt jeg det er respektløst i mine øyne.
Hyacinth sa for siden:
Det godtas ikke, men som lærer går man heller ikke fra en elev på 8 år som griner fordi noen har kaster bamsen hennes på taket eller en annen elev som trenger plaster fordi man selv skulle spist.
Men jeg er i utgangspunktet selvsagt enig, og jeg jobber med saken fra innsiden. Driver daglig lobbyvirksomhet med Utdanningsforbundet.
ming sa for siden:
Jeg legger timeplanene på en skole. Jeg tilstreber at alle på papiret skal ha 30 min uten pause. Det går til en viss grad. Og så kommer hverdagen, med timer som skal avsluttes, sår som skal plastres, kopimaskiner som streiker, foreldre som må ringes, osv osv. Konsekvensen er at 30 min pause er en sjeldenhet, og jeg løfter ikke et øyenbryn om/når lærerne spiser på møte.
veobra sa for siden:
Pc på møter er hos oss like naturlig som en notatblokk. Notater underveis må vi kunne ta. Jeg har sjelden med pc og bruker derfor telefonen aktivt i møter. Sjekker ting på nettet ol.
Carrera sa for siden:
Jeg strikker, og jeg strikker nær sagt hvor som helst, og i mange settinger. Jeg kan overhodet ikke se at strikkingen i seg selv er forstyrrende i forhold til lyd, men det er meg. MEN, jeg er helt enig i forbud på møter og slikt. Interne møter på arbeidsplass, foreldremøter på skoler, etc. IKKE fordi det lager lyd, men fordi det for meg langt på vei viser at man ikke har særlig interesse for møtet. På lik linje med at surfing på nettet, spil etc på telefon vitner om det samme.Er man i et møte, eller sosiale anledninger forøvrig, så har man fokus på det, og lar alt annet vente.
Polyanna sa for siden:
For meg personlig så kan strikking (eller drodling eller lavintense mobilspill) bidra til konsentrasjon og at jeg ikke fader ut. Facebook eller insta eller annet er noe annet, det krever nok av hjernen til at jeg "forsvinner" fra møtet.
Men siden jeg vet at folk oppfatter det som respektløst og uproft, så lar jeg være. Men ikke i skype-møter, da, hvis det er uten kamera. Altså om jeg er lytter og ikke skal styre møtet selv. Da fader jeg VELDIG fort ut om jeg ikke kan holde en liten prosent av hjerne og hender i gang med noe annet.
Jeg har ALDRI tenkt over at strikking kan bråke, antagelig er lyden akkurat i det frekvensområdet der jeg har hørselstap. :knegg:
Pøblis sa for siden:
Jeg tegner i møter. Masse. Det gjør at jeg holder fokus på det som sies og at jeg klarer å følge med. Det er kun de som sitter helt nær meg som ser at jeg ikke bare noterer, men tegner også. Jeg antar at for rutinerte strikker, så funker strikking litt på samme måten.
Men - jeg synes at strikking er litt annerledes, likevel. Man beveger seg mer - og man må legge fra seg strikketøyet hvis man skal notere noe.
Og forøvrig synes jeg at det er en uting at det ikke legges til rette for spisepause i løpet av en lang arbeidsdag. :ja: :nemlig:
My sa for siden:
Jeg har mye større forståelse for at folk spiser i møter enn at de strikker altså. Spising er tross alt nødvendig for å fungere gjennom en arbeidsdag (selv om det strengt tatt bør være satt av tilstrekkelig tid til å gjøre det i en pause). Det er ikke strikking.
nokon sa for siden:
Eg hadde ikkje tenkt på metaforen før du sa det, Rine! :skratte:
nokon sa for siden:
Eg lar meg også forstyrre av spiselyder og slafselyder. Samtidig er det der med å faktisk klare å ta pause i skuledagen ofte eit problem, fordi det er så mange elevar som spiser opp pausetida. Eg trur ikkje det er så lett å komme nokon veg med Utdanningsforbundet heller. Det er jo eins eige ansvar å ikkje gjere seg tilgjengeleg, men det er jammen ikkje lett når folk kjem og ønsker samtaler om karakterer eller liknande.
Polyanna sa for siden:
Å av og til måtte spise mens man jobber tror jeg vil gjelde mange. For meg som jobber ute hos kunder så ER lunsjpausen jobb, for det er da jeg fritter ut folk om hva de driver med og finner ut om det er noe jeg kan ha nytte av. :knegg:
Men jeg kan til gjengjeld ta på meg jakke og gå rundt kvartalet for luft eller gå et ærend om jeg trenger det, så det blir ikke helt det samme. Å aldri ha pause gjennom dagen høres veldig lite optimalt ut.
Vi tenkte mye på dette da vi bygde om skolen vår, for å få til at lærerne både har et ok og skjermet pausested og arbeidssted, men at det samtidig ikke skal være helt i huttaheita. Håper vi har fått det til...
Maverick sa for siden:
Det er ikke konseptet "å spise mens man gjør noe annet" jeg er negativ til altså. Og utenom at jeg er svært negativ til spiselyder i møter hvor jeg ikke har noen exitmulighet, så er problemet slik jeg ser det mer "vi har ingen mulighet til å få pause på noe tidspunkt men vi tilrettelegger for at det skal gå greit allikevel"-holdningen.
Det skjer en gang i halvåret kanskje at jeg spiser uten å jobbe samtidig. Og det er ikke noe problem. Hadde alle de som jobber ute på gulvet ikke fått spisepause hadde det vært et helsikes problem.
Java sa for siden:
Jeg skjønner hva du mener, Maverick, og jeg er helt enig med deg. Imidlertid er skolen en ganske rar arbeidsplass til tider, rett og slett på grunn av elevene og alt annet som skjer og ikke skjer. Der jeg som regel har kunnet justere litt i forkant eller etterkant, kan jeg ofte ikke det lenger. Da er det en ny time, eller en elev som "bare skulle". Nå skal det være sagt at jeg som regel opplever at jeg har tid til å spise, men det skjer oftere nå, enn før jeg ble lærer, at jeg plutselig innser at jeg rekker verken mat eller do før neste time.
Darth sa for siden:
Jeg irriterer meg egentlig mest over de som sitter og jobber på PC/Mac, særlig hvis de sitter ved siden av meg sånn at jeg ser skjermen deres. Men helt greit å droppe strikking osv. også. Spising er jeg mer liberal for, det er travle dager og litt mat og kaffe når vi har møte, det synes jeg innafor. Jeg merker det ikke en gang.
Jeg jobber i videregående, og kan egentlig ikke forstå at man ikke får pauser i løpet av dagen. På min skole er ikke det et problem i alle fall. Jeg forstår at det er mer hektisk på det området i grunnskolen.
Jeg regner meg som over gjennomsnittet tilgjengelig for elevene mine, både digitalt og i live-utgaven, og har oppdratt kiddsa til å ikke forstyrre meg under lunsjen med mindre det er noe som haster. Og av og til er det det, men vanligvis ikke. Jeg trenger den pausen rett og slett. Vi spiser sammen, og jeg synes det er sosialt og hyggelig og avslappende. Jeg har noen kolleger som stadig vil ha "jobb-lunsjer" for å samarbeide og jeg er like streng med dem. Hvis det haster/har skjedd noe: ja. Hvis ikke: nei, da kan det vente. Jeg tror at det å ta pauser i en lærerjobb, og alle andre jobber der man er tett på mennesker hele tiden, er veldig viktig. Det holder meg glad og pigg og velvillig i alle fall.
My sa for siden:
Nettopp hatt fellesmøte på enheten min. Av ca 70 personer så jeg tre som spiste (ingen av disse lagde lyder som jeg kunne høre, men jeg satt ikke veldig nært noen av dem), mange kaffekopper og vannflasker, en som fiklet med mobilen, ingen strikketøy (og en hel del som hadde problemer med å holde øynene oppe :knegg:).
Strikkeforbud er det med andre ord ikke nødvendig å diskutere her.
Blånn sa for siden:
Hos oss har alle minimum 30 minutter som er satt av til pause og alle har minst en langpause i uka uten undervisning. Det er også 30 minutter mellom undervisningsslutt og fellesmøtet.
ming sa for siden:
Vi har ikke en halvtime mellom undervisning og møte, men 15 minutter må til for at alle skal få ut unger og komme seg på plass. Også for de som rakk å spise i lunsjpausen sin kl 11/11.30 (de aller fleste, tross hektisk og uforutsigbar arbeidshverdag), oppstår det gjerne et behov for blodsukkerregulering mellom 13.30 og 15.30. insisterer fortsatt på å la lærerne spise under fellesmøter Mobiltrykking, derimot. Det irriterer meg.
Ingen strikker på møter hos oss. Kan kun huske å ha opplevd det på heldagskurs i store auditorier.
Blondie sa for siden:
Jeg jobber også i videregående og det skjer rett som det er at jeg ikke rekker lunsj. Det kan være fordi jeg har timer før på et annet sted enn etter og at ting må lastes opp/klargjøres mens jeg spiser. Ikke et spesielt uvanlig fenomen hos oss, dessverre. (Og det er sjelden eller aldri elever dom maser).
rine sa for siden:
Darth: Jeg skrev ikke at man ikke får pauser i løpet av dagen. Riktignok kan det hende at man er maks uheldig og får seks undervisningstimer på rad en tirsdag, og skjer det noe med en elev i din klasse som må tas tak i i lunsjen (fordi du ikke har andre fritimer), er det jo ikke usannsynlig at du ikke har fått i det mer enn en bit av en skive kl. 14.30. Men hovedregelen er jo at det er undervisningsfrie timer innimellom, og da kan man selvsagt spise. Har man denne timen mellom 9-10, og må ta elevsaker i lunsjen, synes jeg ikke det er rart om man har behov for å spise litt kl. 14, selv om det er møtetid.
Darth sa for siden:
Nei, det er jeg helt enig med deg i. Jeg har null problemer med spising på møter. Egentlig så blir jeg ikke så lett distrahert, når alt kommer til alt. Der har jeg blitt skikkelig lærerherdet, jeg kan fokusere nesten uansett hva som skjer rundt meg.
Det er klart det skjer at man ikke får spist i lunsjen, mitt svar var kanskje mer rettet mot de lærerne (også i RL) som sier at de sjelden får tid til å spise i lunsjen, da har man et ledelsesproblem spør dere meg. Og da tenker jeg ikke på de som ikke får spist i lunsjen fordi de må forberede neste time, det er jo høyst selvvalgt at de gjør det akkurat da.
polarjenta sa for siden:
Jeg syns knekking av fingre og smelling med tyggis er verre. *sitter på kurs og ei ved siden av gjør begge deler.
Karamell sa for siden:
Lærere i barneskolen, i 100 % stilling har lite fritimer. Og de femten minuttene mellom skoleslutt og fellesmøte brukes jo til å få barna ut, rydde litt og sånt. Så spising i fellesmøter må man på skolene jeg har jobbet på. :tidligere lærer:
polarjenta sa for siden:
Hos oss har lærerne på barnetrinnet en hulltime, 2 om man er kontaktlærer.
Karamell sa for siden:
I uka, ikke om dagen vel?
polarjenta sa for siden:
Ja, i uka så klart, og siden det i år er 2 timer mindre undervisning pr uke så har vi nesten ikke noen hulltimer midt på dagen
Hyacinth sa for siden:
En lærer på barneskolen har svært få «fritimer», og jeg skriver det i gåseøye fordi det er et litt misvisende begrep. Det er undervisningsfri, men fremdeles arbeidstid, og det brukes ofte til samarbeid eller møter. Det løser ikke spiseproblematikkem helt, siden man ofte er sammen med andre mennesker. (Jfr de som misliker andres spising.)
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.