Og hvorfor/hvorfor ikke?
Det burde jo egentlig være selvsagt på et diskusjonsforum. :knegg: Jeg er muligens litt rart som ikke liker det. I RL er det helt ok, selv om jeg nok har litt tendenser til å si meg enig heller enn å stå for det jeg mener. Men på forum derimot synes jeg det er kjempeskummelt, og prøver helst å unngå å havne i en diskusjon. Jeg prøver å øve litt på å si min mening for det er jo ikke sånn at alle andre alltid har rett og jeg alltid feil. Men om jeg har motsagt noen, eller skrevet noe jeg vet folk vil reagere på, kan det ta flere dager før jeg våger å besøke tråden igjen. Jeg tror det jeg er mest redd for er andres følelser rett og slett. :gruble: Det er jo nokså upraktisk.
Hvis noen har tips til hvordan man kan lære seg å tåle at andre er uenige tar jeg gjerne imot. :ja:
Jeg har vært i flere forhold der jeg har følt at jeg ikke har hatt lov til å ha egne meninger, og det med barnas far var jo nokså ekstremt i så måte, så det er kanskje ikke så rart at jeg er sånn. Men jeg prøver som sagt å gjøre noe med det.
Ja, det gjør jeg. Hvorfor? -det er ikke så godt å si. Jeg bare blir engasjert, og greier ikke å holde kjeften min. :knegg:
Men det må være med folk som er flinke til å diskutere, og som til en viss grad tenker igjennom argumentene sine. Hvis det er noen som greier å sette meg fast, slik at mine egne meninger blir utfordret, er det ekstra bra. Enkelte er det håpløst å diskutere med, da gidder jeg ikke. Det gjelder folk som blir sinte, usaklige, personlige, eller som tar det som en personlig fornærmelse når noen har andre meninger enn dem. Her inne er det veldig mange som er flinke til å diskutere, det liker jeg. :hjerter:
Nei, ikke noe særlig. Jeg gidder rett og slett ikke diskutere lenger, så sant det ikke er saker som er veldig viktig for meg. Eller der andre er helt på trynet i sine uttalelser.
Jeg diskuterer litt på FP, men da oppsøker jeg jo diskusjonen. Stadig oftere, både på FP og ellers, trekker jeg på skuldrene og tenker whatever.
Irl liker jeg å diskutere, not so much på forum. Diskuterte mer når jeg hadde pc og ikke bare pad og telefon. Diskusjoner på nett tar for mye tid og jeg kan ikke prioritere å følge diskusjoner jeg deltok i og det er utrolig mye rare folk og meninger man kommer borti som egentlig ikke er verdt å bruke tid på.
Ja jeg liker å diskutere, men da må det være med folk som er åpne for å diskutere og ikke bare overkjøre deg med sine meninger. Har et par sånne i familien og da har jeg noen ganger måttet bare reise meg og gå, i stedet for å eksplodere. De er typen som er selvutnevnte eksperter i alt og vil tviholde på meningen sin selv om alle andre i rommet sier dem i mot og kommer med gode motargumenter. Ellers føler jeg at jeg tåler godt at andre er uenige med meg og kan synes det er nokså forfriskende å høre andres synspunkt på saker.
Jeg liker å diskutere. Men ikke med hvemsomhelst. Kjenner jeg er blitt eldre, jeg gidder ikke alltid. Da jeg var ung var jeg langt mer ivrig og synes det alltid var gøy med en diskusjon. De siste årene er det plutselig blitt enklere for meg å trekke på skuldrene og ikke bry meg, jeg må ikke alltid si hva jeg mener/tenker. Og hvis den jeg diskuterer med tar alt personlig, blir fornærmet, sår eller sur, da bare fader jeg ut i det store intet. Og tenker på noe gøy i stedet.
Jeg liker det normalt sett både i RL og på forum, men ikke på Foreldreportalen. Jeg fikk skikkelig tyn (følte jeg selv) for mitt aller første innlegg her der jeg sa min mening og delte noen erfaringer om et for meg veldig personlig tema. Jeg tror jeg hadde vært medlem her et par dager eller noe sånt og det var en tilbakemelding av typen som av og til blir (ble?) gitt ferskinger her. Det er mange år siden, men jeg husker fortsatt hva som ble skrevet og av hvem. Jeg deltar ikke så ofte i diskusjoner her inne og de gangene jeg gjør det, angrer jeg straks og det går som regel mange dager før jeg sjekker tråden igjen.
I RL er det mye enklere og jeg er aktiv og engasjert i mye og har sjelden problemer med å hevde meg eller ta ordet.
Tja. Mindre og mindre. Eller riktigere: med færre og færre. Gidder ikke lenger gå inn og prøve å omvende folk som er teite (bortsett fra hvis jeg har en gretten-dag...), men setter pris på meningsutvekslinger med intelligente og reflekterte folk.
Nei, ikke IRL og særlig ikke på FP. Det hender rett som det er jeg har lyst til å hive meg frampå på enkelte tema her inne, men jeg avstår som regel. Hvorfor? Jeg er vel rett og slett redd for enten å bryte noen uskrevne regler jeg ikke har fått med meg, å bli glefset til, avsløre meg selv som en idiot eller bli ignorert. Selvmotsigende, I know... :knegg:
IRL er jeg ikke redd for å diskutere på jobb om det trengs, men ellers oppsøker jeg det ikke, med mindre jeg er helt trygg på at jeg kan emnet som diskuteres.
Jeg slenger med bare med Anikka, hun sier det akkurat som jeg føler det. Jeg er dessuten ganske dårlig på å diskutere for jeg klarer av en eller annen grunn ofte å se at motparten og kan ha gode argumenter...
Hehe, jeg er det samme, begynner sikkert å bli gammel. Det er mer som gammelhertuginnen: Jeg liker egentlig bare å forklare folk Hvordan Det Egentlig Er. :knegg:
Dette er meg på nettfora, å diskutere med mennesker jeg ikke kjenner bakgrunnen til, tanker og følelser der og da, lese ord i en diskusjon med mennesker du ikke kjenner, vet hvilken sinnsstemning personen er i, finner jeg ofte vanskelig. Jeg liker ikke å tråkke folk på tærne, jeg liker ikke å såre folk. Så jeg er forsiktig der. Jeg skal brenne rimelig greit for en sak om jeg kaster meg ut i en diskusjon.
Men i mitt RL tar jeg veldig gjerne en diskusjon. Jeg er en del på middager hvor det er greit å ha litt allmenn kunnskap om hva som rører seg i verden og jeg diskuterer gjerne om jeg mener jeg har noe å bidra med, og lytter gjerne til en diskusjon om jeg føler jeg kan tilegne meg ny kunnskap.
Babyer, bleier og barneoppdragelse er jeg "ferdig" med å diskutere, da detter jeg veldig raskt ut. Mine er 17 og 20 år.
Nei. Jeg liker å reflektere da, få innspill og undre og finne løsninger. Diskutering, det har for meg en slik påståelig jeg skal vise deg hvorfor jeg har rettfølelse i seg. Blir dårlig i magen, når det skjer.
Ja, jeg elsker det, men gjør det egentlig veldig lite. Jeg omgås folk som ikke liker det noe særlig, og da må jeg jo tilpasse meg det. Det hender en elev eller to klarer å få meg ut på glattisen da, og da koser begge parter seg. :knegg: Og så har jeg et tillitsverv som krever en del diskusjoner, men da er det ofte om "skikkelige" ting, og det ligger en del alvor i det, og da er det ikke like gøy.
Jeg har rett og slett måttet gå noen runder med meg selv, og innse at jeg har noe større påvirkningskraft på omgivelsene enn jeg har vært klar over, fordi jeg både er skråsikker og ganske god til å argumentere når jeg vil, ofte er jeg godt forberedt også - f.eks. som tillitsvalgt, så jeg er blitt mye mer rolig på det med diskusjon nå - eller så er det kanskje rett og slett alderen, som noen nevner over her.
Innerst inne, så blir jeg jo glad når jeg klarer å knekke ut et glimrende resonnement som finter ut motpartens. :knegg: Og det er jo ikke bra, ikke i den virkeligheten jeg lever i. Så, jeg nøyer meg stort sett med å erte opp ungene og konkurrere med dem i spill - de kjenner mora si, så de tåler det. Rett som det er taper jeg også. :snurt:
Er veldig glad i å diskutere. Det jeg synes er mest spennende er å finne ut hvorfor man er uenige. Er man egentlig enig, men vektlegger de ulike aspektene forskjellig? Har man en helt bestemt situasjon "i hodet" når man diskuterer? Er det fordi man bruker begrepene forskjellig?
Jeg opplever at jeg lærer utrolig mye av å diskutere. Om forskjellige emner, om andre mennesker og om meg selv.
Det jeg ikke liker er når det blir veldig personlige agendaer. Feks de som diskuterer bare for å vise hvor "flinke" de er. De som diskuterer ut fra seg selv og gjør det for å forsvare seg. De som prøver å vinne diskusjoner med hersketeknikker etc
Jeg liker ganske godt å diskutere, jeg lærer ofte nye ting da, og jeg kan gå skikkelig på trynet fordi jeg tar feil. Her på FP liker jeg ganske godt å diskutere, for det blir gjerne krevet dokumentasjon om noe ikke er helt opplagt og det synes jeg er en god øvelse. Dessuten synes jeg diskusjonene her stort sett er veldig saklige. I RL kommer jeg fra en slekt hvor alle prater i munnen på hverandre og diskusjoner kan bli ganske hissige og både det politiske og religiøse spekteret er ganske vidt. Vi har alltid diskutert.
Den første gangen jeg la ut noe her husker jeg godt, og hvem det var som glefset ganske stygt til meg også. Men jeg ble ikke skremt da.
Ja uff. Jeg holdt meg lenge borte fra FP pga ufin glefsing fra noen som alltid var her og tok mye plass. Men samtidig er det så mye kunnskap her inne, slik at hvis jeg er litt forsiktig med hva jeg kommenterer så er det et fantastisk sted.
Ja, jeg liker gode meningsutvekslinger. Men er lei av folk som kommer med påstander bare for å provosere, eller "vet" hva andre mener og hvorfor. Jeg er nok flinkere til å argumentere og diskutere muntlig enn skriftlig, for da kan jeg på direkten se hvordan andre reagerer og hva som passer. Det er også lettere å se hva som må forklares og hva som er selvsagt. Innser at jeg ofte tenker at mine forutsetninger er helt opplagte for andre, det stemmer jo ikke alltid.
Jeg liker ofte å diskutere, men da må diskusjonspartner/motstander være ryddig og rolig.
Hvis det blir snurting, himling og personangrep av det så forsvinner liksom engasjementet mitt.
Det er enklere å diskutere ute i den virkelige verden enn her inne, for her inne sklir gjerne en hver diskusjon over i små avstikkerdiskusjoner, og plutselig er det 50 aktive diskusjonsdeltakere som egentlig diskuterer forskjellige ting. Og da blir det så rotete i hodet mitt at jeg ikke helt klarer å skille relevant fra ikke-relevant osv.
Sønnen min har begynt å diskutere veldig fint og flott og på "min" måte. Så nu til dags så liker jeg veldig godt å diskutere med ham. Vi får belyst mange tema fra mange sider, og vi lærer veldig mye om hverandre og våre likheter og ulikheter. :hjerter: Og ingen snurting og personangrep eller noe.
Enig med Blondie her.
Spesielt tris å lese om nye har blitt så dårlig mottatt,at det følger de på den mten at de er "redd" for å si meningen sin senere.
Jeg liker å diskutere, både med og uten tastatur.
I følge han jeg er sammen med har jeg en ening om alt, mens han har jo nesen ikke en mening om noenting.
Jeg liker å diskutere fordi jeg nesten alltid lærer noe nytt, og får sett saker fra flere sider.
Diskusjon og konflikt må til for at verden skal gå videre, og så lenge man klarer holde det på et nivå som går på sak og ikke person.
... nien ganger må jeg innrømme at dersom jeg er frustrert, eller i dårlig humør, så kan jeg kverulere. Det kurerer mye gruff.
Jeg kan forstå at det kan være vanskelig å stå i stormen her inne, men jeg tror at det handler om at det er mange dyktige og kunnskapsrike mennesker her inne som har ordet i sin makt. Det jan være overveldende, men for min del er det en av de tingene som gjør at det er hit jeg trekker når jeg har tid.
Mange her kjenner hverandre godt etter lang fartstid sammen, så noe som kan se noe 'blodig' ut er ikke alltid det.
Det som er vanskelig her, er jo at man ikke kan komme unna med å slenge noe ut av seg uten belegg. Det tenker jeg de aller fleste har godt av. Det som også er problematisk, er at man kan få ekstremt massiv motbør fra mange på én gang. Det bør vi alltid tenke over og være bevisst på, særlig overfor nye brukere.
Også tenker jeg at det kan være greit å huske at alle her er helt vanlige mennesker som ikke har mer makt over en enn en gir selv. Hvis jeg skulle latt det gå innpå meg hver gang jeg var uenig med noen som ga meg hard diskusjon eller jeg syntes ble usaklige, hadde jeg ikke trivdes her. Men jeg vet jo at jeg aldri blir enig med Heilo eller Floksa i en del saker. Det er ikke noe å være lei seg for. :knegg:
For meg er noe av hensikten med å diskutere, også det å stille meg åpen for at andre kan ha verdifulle innspill. Hvis jeg er overbevist om at jeg har rett (det er ofte nok det, altså! :humre: ) så kan jeg godt delta i en diskusjon, men da for å fylle inn fakta og konstatere - det er noe annet enn å diskutere synes jeg.
Og når man stiller seg åpen for å ta feil, så blir det slik at man også blir sårbar. Selvsagt, det må jo treffe. Mange diskusjoner jeg er i hvor man får sidespor som gjør at man diskuterer to ting - og helst med seg selv ....
Jeg tenkte mer på de som forteller at de følte seg, tja, overkjørt og brutalt behandlet. Jeg synes jo alle skal ha en respektfull tone, men for det første kommuniserer vi jo alle forskjellig - hvis jeg sier «nå er du helt på jordet», så kan det være ment tounge-in-cheek, mens en annen ville bare sagt det hvis de var skikkelig sint. For det andre, tror jeg noen overvurderer hvor mye koll folk har på hva de sier til hvem og når og om de er nye eller hardbarka - jeg tenker ikke på det, i hvert fall. Det er kanskje en håndfull mennesker her jeg tenker en gang til før jeg fyrer til, og det er mest fordi jeg kjenner dem så godt at jeg tenker at jeg må ha misforstått hvis jeg synes de sier noe teit. Ellers har jeg ikke peiling på hvem jeg har diskutert hva med.
Det er litt bisarro - for meg - å tenke på at noen kanskje sitter og ruger på en gammel kommentar jeg har kjørt fra hofta for 6 år siden. Men jeg innser at vi er forskjellige. Og jeg har blitt sint og, om ikke lei meg, så i hvert fall berørt over personlige diskusjoner her, altså. Jeg er bare bevisst på å ikke la andres mening om meg definere meg.
Ja, men begynner å bli lei av å diskutere på nettet. På FP er det meste ferdigdiskutert, føler jeg, derfor har jeg gått fra å logge meg på flere ganger om dagen til å logge meg på en gang eller to i uken. IRL diskuterer jeg gjerne med smarte folk som vet litt om ting og tang, jeg har en del av dem på jobben, heldigvis. Jeg har også folk i bekjentskapskretsen som elsker å diskutere, men som er kvasi-intellektuelle, bedrevitende og skråsikre på at de alltid har rett. Disse må jeg, for blodtrykkets skyld, styre unna så godt jeg kan. :nemlig:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
