him sa for 5år siden:

Niobe sa for 5år siden:

Igjen: Det er i grunn ikke så vesentlig hva slags liv svigers lever når de spør: Hvis det å si ja innebærer konsekvenser for dere som ikke er akseptable for dere, så er det dere som må ta ansvar for eget liv og ve og vel og si «nei»! Det gjelder uansett hvem som spør, hvorfor de spør, osv. Jeg sier ikke at det er lett, tvert om: All egen erfaring tilsier at dette er veldig vanskelig og kompliserer enkelte relasjoner. Jeg synes likevel ikke det finnes gode alternativ.

Neket sa for 5år siden:

Som de andre sier, det er innafor å spørre (om enn litt umusikalsk), men mannen din må kunne si nei, og de må godta det uten noe om og men. Skjønner at det er kjipt. :klemme:

Candy Darling sa for 5år siden:

Jeg skjønner det faktisk godt. Med den situasjonen du beskriver, der dere jo helt åpenbart ikke har kapasitet til å prioritere egen maling, så synes jeg faktisk det er ufint å be dere om å male hos dem i stedet. Det er selvsagt en kostnad ved å si nei til å hjelpe familie, og denne hadde jeg ment min kunne spart seg for.

Carrera sa for 5år siden:

Ja, jo, men...

Tenker alle slik? jeg tenker de færreste gjør, faktisk. Og derfor kommer det spørsmål stadig vekk, som faktisk bare er et spørsmål, men som for mottaker blir tatt ille opp.

Jeg vet jeg også kan spørre folk om ting, som helt sikkert blir tatt ille opp. Men for det første så er jeg ikke synsk. Jeg kan lett se for meg at våre foreldre og deres generasjon, synes vi sløser med penger når vi setter fagfolk til "alt", og betaler i dyre dommer for det. De skjønner ikke at det blir gjort fordi man er utslitt, ikke har tid etc. Og da, når de trenger hjelp, fordi de ikke vil bruke penger på dette, så faller det seg naturlig å spørre, og det ligger ikke noe vondt, eller press, bak det spørsmålet. Det er et senario jeg fint ser for meg at både jeg, og mange rundt meg kunne gjort. Uten at det ble tatt ille opp.

Og det er jo faktisk bare å si nei, det passer ikke nå, eller nei, vi har ikke tid, eller overskudd. Vi må slutte å overtolke, og heller ta mennesker som det de er, og så ta ansvar for eget liv og svare ærlig.

Nenne sa for 5år siden:

Jeg synes det er kjemperart at de spør når de kjenner situasjonen deres. Ikke innafor idet hele tatt. Det kunne ikke ramlet meg inn i halvsøvne å spurt ungene om hjelp jeg ikke trengte, når de selv var slitne og presset på tid. (Man trenger ikke gratishjelp bare fordi man er for kjip til å betale, man har lyst på det.)

Dette er for øvrig en reaksjon på HI og ikke etter mer info i syste innlegg over her,

Candy Darling sa for 5år siden:

Men hvis du skal flytte og har dårlig råd, men er ganske utslitt, så prioriterer du likevel å betale for flyttehjelp - synes du det er ok at nær familie som kjenner godt til situasjonen likevel ber deg om å flytte hos dem i stedet? Gitt at de ikke er i en mye vanskeligere økonomisk situasjon og ikke har noe valg?

Ja, jeg er enig, man må kunne si nei, men jeg synes det er litt rart at så mange ikke skjønner at det er å legge presset på andre. Jeg har virkelig verdens beste familie, men det koster meg ganske mye å si nei.

Pøblis sa for 5år siden:

Men: Løs dette på en real, skikkelig og ærlig måte. Hvis det er slik at mannen din ikke vil hjelpe; si at dere/han ikke har ork eller overskudd til å prioritere dette.
Hvis mannen din vil hjelpe, mens du synes det er feil prioritering; ta det med ham. Ikke snurt overfor de som har spurt, men ta det med han som har svart eller vært uklar.

Jeg kan forøvrig legge til at jeg ikke hverken mener eller vet så mye om hva hverken foreldrene mine eller svigermor har råd til. Eller legger meg opp i hva de velger å
prioritere.

Niobe sa for 5år siden:

Selvsagt skjønner man presset! Men når umusikalske spørsmål, press, guilt-tripping, osv, forekommer, så er det jo desto viktigere å lære å si nei. Jeg har aldri ment å fremstille det som lett og ukomplisert: Det er jo nettopp fordi det er vanskelig og komplisert at det er viktig. HI spør om spørsmålet er innafor. Om enn umusikalsk, så vil jeg fremdeles si at det er det. Men det er ikke innafor å svare ja, om det ærlige og riktige for en selv er å svare nei. Selv når kostnaden er potensielt høy.

Bokormen sa for 5år siden:

Jeg er lite glad i å spørre om hjelp selv, og tenker at om de vet at dere leier malehjelp, så er det jo tydelig at dere ikke har tid eller ork til å male. :confused:

I mitt hode :knegg: blir det annerledes å spørre om noen som har matvarer levert hver uke om å bli med på butikken, for eksempel. Det er mer innafor.

-ea- sa for 5år siden:

Kan være at jeg hadde spurt om hjelp, selv om jeg egentlig vet at sønnen min hadde leid inn malehjelp. Ikke sikkert at jeg husket det akkurat da jeg spurte. Ikke sikkert jeg husket at det var akkurat maler han hadde leid, kan være at det i mitt hode "bare var noe hjelp til stua", eller whatever.

For å gjøre et forsøk på å se det fra den andre siden.
Selv om man er nærmeste familie pr. definisjon, så er det ikke sikkert jeg har stålkontroll på prosjekter og prosesser hos sønnefamilien min. Så jeg kan spørre, nesten av ren vanvare. Håper de ikke tar det ille opp. Just say no.
Jeg ville ikke snurte over avslag, som mor, bare klaske panne og si "åja, det var sant, det hadde jeg ikke tenkt på".

Ikke alt som skjer, er med ond vilje. Just say no.

Cumulus sa for 5år siden:

De bruker jo samme maler som oss, så selvfølgelig vet de det.

Bokormen sa for 5år siden:

Jeg er helt enig i at det ideelle er familier hvor man fint kan spørre om hjelp, men at det er like akseptert å si nei som ja. Håper vel i grunnen jeg får en slik relasjon til mine voksne barn.

rine sa for 5år siden:

Innafor å spørre, innafor å si nei. Jeg vet om mange småbarnsforeldre som spør foreldre om å være barnevakt, selv om de hadde hatt råd til å betale for barnevakt/eller å gå litt ned i stilling. Det går vel begge veier det der, som så mye annet.

Java sa for 5år siden:

Jeg er overrasket over hvor mange som synes det er helt uproblematisk og at det kun er å si nei. Så fort noen har spurt så har de også lagt et press på den som spørres.

Godt voksne mennesker som har såpass god kontakt som HI beskriver kan ta hensyn til hverandre, synes jeg. Hadde ikke svigers visst noe om innleid maler osv så er et innafor å spørre.

Det er bare å si nei er ofte en sannhet med modifikasjoner.

My sa for 5år siden:

Det at han bør si nei betyr ikke at det trenger å være uproblematisk. Livet er ikke uproblematisk. Av og til må man ordne opp selv, framfor å legge ansvaret på alle andre for å skåne en for å måtte ta upopulære avgjørelser. Hvis man aldri skal kunne spørre folk om hjelp i tilfelle de skulle synes det var problematisk å si nei, så blir det litt håpløst.

Maverick sa for 5år siden:

Det er ganske langt mellom "å aldri kunne spørre noen om hjelp av frykt for skape ubehag" og "voksne mennesker som er klar over at andre voksne mennesker allerede har måttet kjøpe inn hjelp for å gjøre en oppgave pga tidsmangel, men allikevel ber de om å bruke tid for å utføre akkurat den samme oppgaven hos en selv".

Skjønner godt at det føles litt hensynsløst å bli spurt om det der, men det er jo dog allikevel ikke noe annet å gjøre enn å si nei.

Chablis sa for 5år siden:

Enig med deg.:jupp:

Java sa for 5år siden:

Enig med Maverick. Selvfølgelig er det lov til å spørre om hjelp, men det er lov å bruke hodet også. Det synes jeg ikke svigers gjør her, og da synes jeg ikke de er innafor.

Libra sa for 5år siden:

Jeg tror at det mange ganger kan være vanskelig å si nei på grunn av følelsene som kommer som følge av at man synes spørsmålet ikke er innafor. Skrell vekk alt annet enn:
Spm: kan du hjelpe oss med å male et par rom?
Svar: det er noe jeg gjerne ville ha gjort, men sånn som ståa er akkurat nå så har jeg ikke overskudd til å greie det

Når det blir snakk om grensesetting, sette ned foten, forvente snurting osv tror jeg at man (inne i hodet) lager situasjonen større enn hva den trenger å være. Man trenger ikke å gi et svar med moralpreken eller belæring eller anklagelser som har som hensikt å få den som spørrer til å forstå at man synes det er på trynet at de spurte. «Beklager, det får jeg ikke til» rekker i massevis.

P.K. sa for 5år siden:

Dersom de kjenner situasjonen med lang oppussing, sparing til kjøp av malejobb, sykmelding, og det ikke er mannen som har tilbydt seg, så synes jeg det er frekt og slettes ikke innafor å be om hjelp til en såpass stor jobb.

Klart man kan spørre om hjelp, men jeg synes faktisk man kan vurdere hvem og når man spør før man gjør det.

Jeg synes det er for enkelt å flytte hele eierskapet til den som blir spurt. For mange har det å si nei f.eks. innen nær familie til tider så store konsekvenser at det kan ødelegge hele familieforhold fordi 'alle' blir dratt inn, så jeg forstår at man bare biter tennene sammen og gjør det.

My sa for 5år siden:

Selvsagt er det langt mellom. Det var et svar på innspillet om at så mange synes det er uproblematisk å si nei. Det er ikke alltid uproblematisk, men man må gjøre det likevel. Vi lever ikke i en verden hvor ting som er riktig nødvendigvis er uproblematisk. Det var poenget mitt.

Nei, de burde kanskje ikke spurt i utgangspunktet, men folk tenker seg ikke alltid om, og det bør det være rom for, så lenge det er ok å si nei.

Niobe sa for 5år siden:

Ja, og det generelle nivået for både tilsiktet og utilsiktet ubetenksomhet er som regel langt (laaaangt) høyere enn man håper på. Det må man nesten bare ta høyde for, og i det perspektivet vil jeg si scenariet i HI er innafor. Og med det mener jeg umusikalsk, men innafor i den grad at man må ta på egen kappe å svare til beste for eventuelle berørte.

Elise sa for 5år siden:

Hvordan går det nå, Cumulus? Har dere fått avklart med svigers at han ikke kan bidra?

Cumulus sa for 5år siden:

Nei, han sier han skal gjøre det fordi det ikke er akkurat nå, men om et par uker. Jeg synes det er helt dust, men gidder ikke bry meg. Hvis det er sånn han vil prioritere så får det være hans valg. Men neste gang han sier at vi skal spare for å betale noen for å gjøre noe hjemme, skal jeg si at det er helt uaktuelt.

Niobe sa for 5år siden:

Ja, det forstår jeg godt. Vi har hatt mange samtaler i heimen om at vi må samarbeide om å holde den totale belastningen for familien vår på et så akseptabelt nivå som vi rår over. Og også trivselen. Det innebærer jo en del vanskelige avgjørelser, grensesetting og prioriteringer. Vi velger nok annerledes enn mange andre, men alfa og omega må jo være at vi innad drar lasset i samme retning, i det minste.

Pappalille sa for 5år siden:

Jeg spurte mannen her hva han synes om dette og svaret hans var at "huh, kunne ikke like godt svigers bedt dere betale maleren så kunne dere vært sammen og malt eget hjem? Da tilbringer han i det minste tiden sin med egen familie".

Nenne sa for 5år siden:

Grei oppsummering. :nemlig:

GeekyGirrrl sa for 5år siden:

Hmm, jeg ville faktisk sagt til svigers at "Ja vi kan male hos dere, men da betaler dere for maleren vi hadde hos oss." :knegg:

him sa for 5år siden:

Teflona sa for 5år siden:

Slik hadde jeg nok også vurdert situasjonen.

My sa for 5år siden:

Tja, det kan vel hende man har behov for å komme litt vekk fra egen familie også, og få tilbringe litt tid med foreldrene sine. Jeg har i allefall det en gang i blant.