Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
NB Ikke ment som et debattinnlegg om saken som dette spørsmålet bygger på, men en generell debatt om språkbruk i kriminalsaker:
En far er siktet for seksuell omgang med barn under 14 år og drapsforsøk på sin egen mindreårige sønn. På pressekonferansen om saken bruker politiet uttrykket "en familietragedie". Tenker du at det er passende?
For meg er dette uttrykket med på å ta ansvaret vekk fra voldsutøveren ved å si at hele familien er offer for en tragisk omstendighet. I de klassiske greske tragediene er vel også helten bundet av en skjebne han ikke kommer seg vekk fra. Jeg tror jo på ingen måte at politiet mener å unnskylde den siktede, men ubevisst får jeg følelse av at et slikt språk er med på å "unnskylde" hendelser som svært ofte handler om patriarkalske strukturer, makt og vold. Og det at slike uttrykk er så vanlige at de er som klisjeer å regne sier noe om hvordan samfunnet fortsatt skyver disse strukturene under teppet.
Jeg synes jo politiet til en viss grad er nødt til å bruke nøytrale ord - når de kommer inn i saken vet de ikke hva som har skjedd. Men er enig i at "tragedie" ikke peker på skyld, det høres mer ut som en værkatastrofe. Men skjønner ikke helt hvilket enkeltord politiet skulle ha brukt?
Jeg leste for bare et par dager siden en artikkel i en dansk avis angående de mange tilfellene hvor foreldre har drept barna sine i Danmark de siste årene hvor en psykolog uttalte nettopp det samme, at bruken av uttrykk som "familietragedie" og "utvidet selvmord" i media fratar drapsmannen ansvaret og gjør at saken virker mindre alvorlig selv om vi tross alt snakker om barnedrap som vel er en av de klart mest alvorlige forbrytelsene man kan begå. Så jeg er helt enig med både deg og psykologen.
Ja, jeg drev og lette etter den etter å ha skrevet innlegget. Her er linken. Ordvalg i media er ikke hovedfokus i artikkelen da, men jeg bet meg merke i det da jeg leste den.
Eg har reagert på tilsvarande språkbruk i andre saker der det åpenbart er eit familiemedlem som har utøvd vold mot resten av familien i lang tid. Eg synes det er veldig rart å bruke det ordet og reagerte første gong på dette tidleg på 00-talet då ein far i Sveio skaut heile familien utanom ei bortebuande dotter i 20-åra, og seg sjølv.
Jeg tror de bruker det for å få fram at det har rammet en hel familie, mer enn en sak mellom to personer. Men dessverre har de veldig ofte brukt det om menn som dreper partnerne sine, og gir inntrykk av at det på et vis er noe som rammer vilkårlig, og at ingen egentlig er ordentlig skyldinge i handlingene.
Jeg er enig. Det er tull å kalle dette en familietragedie. Det er en mann som har drept sin sønn, en mann som har drept hele familien sin før han tok sitt eget liv, det er en som har gjort noe som leder til at han (for det er overveldende ofte menn) gjør noe enda verre, gjerne for å dekke over eller slippe konsekvensene av sine handlinger.
Dette har vel vært ganske masse til debatt i mediene for en del år siden, og jeg mener å ha lagt merke til at det er påtagelig nedgang i bruken av ordet også? Kanskje hovedsakelig i forbindelse med partnerdrap, da.
Det er jo nettopp i sånne saker at bruken av ordet «familietragedie» har blitt et etablert begrep, er det ikke? Det henger kanskje litt igjen fra en tid med større tabuer også. Bra om innholdet i begrepet har blitt debattert, slik Maverick er inne på, og at det kuttes ned på bruken av det.
Jeg har også merket meg bruken av ordet i denne konkrete saken, men har ingen opplevelse av at det er vanlig begrepsbruk. Jeg tenkte at det var en ikke så rutinert medieperson som uttalte seg her, og så ble uttalelsen resirkulert.
Det er selvfølgelig ikke en ok måte å omtale drapsforsøk på barn på, enten man er i slekt eller ikke.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
