Betraktninger fra gammelt hus utafor allfarvei, del ørten av snørrogførti (antar jeg):
Søndag morgen ble vi vekket av gutt (snart 12).
«Mamma, det e ei mus inne på rommet mitt! Den spiser sjokoladekakesmuler på et fat jei glemte der i går...»
Mora er øyeblikkelig lys våken, og fyker ut av senga så raskt som det i det hele tatt er mulig å fyke for en nokså gravid person. Relativt panisk der, altså. Mors noget sindigere bedre halvdel (som bare humrer av mors reaksjon, den dusten!) blir sporenstreks kommandert ut til nærmeste bensinstasjon for å kjøpe musefeller.
Musefeller lades med peanøttsmør og ost. Dagen og kvelden går. Åtet blir spist, men ingen feller løses ut. Ingen mus i sikte heller. Stor oppstandelse ved leggetid. Ungene er redde for at musa skal bite de i tærne mens de sover. Det er mor også, men hun trøster ungene med følgende beroligende ord: «Musa e mye reddere for dåkker enn dåkker e for den!»
(Ja, SÆRLIG. Alle vet jo at mus er livsfarlige. Men hva gjør man ikke for husfredens skyld, jeg lyver i alle fall GLATT til ungene mine bare det blir stille før klokka 22. Nuvel. Nok om det.)
Det blir mandag. Samtlige familiemedlemmer har alle ti tær i behold. Alle musefeller er tomme for både mus og åte. Feller lades på nytt, denne gang med leverpostei.
Mor googler «musefelle best i test» og konkluderer med at vi trenger en annen type. Feller oppgraderes mandag ettermiddag og lades med ost og bacon. Nu jävlor altså, skal den lille rakkeren til pers!
Det blir kveld. Ungene skal opp og legge seg. Etter et minutt eller så lyder et seiershvin fra loftet. «MAMMA! MUSA E I FELLA!» Stor ståhei.
Ungene innser plutselig at mor er en kaldblodig og bestialsk musemorder, og synes nå synd i musa som har måttet bøte med livet. «Du kunne vel kjøpt en sånn felle som ikke DREPER, mamma, men som bare fanger! Da kunne vi sluppet den ut i naturen, den va jo SØT!»
Nå har mor blandede følelser - dårlig samvittighet, og lettelse.
(Stakkars mus. Trodde sikkert den var invitert i selskap. Kake, ost, peanøttsmør og leverpostei. Og bacon. Rene buffeten. Og så plutselig bare PANG! Nesten som på Death Row. Et siste grandiost måltid, og så er det slutt.)
Jeg bor i nybygd hus, så vi ser ikke så mye til mus. Men de er på hytta. Jeg hører at de kryper oppe i taket når vi er der om høsten. Og jeg kjenner hvor ytterst irrasjonelt det er av meg å være så himla redd for noe så lite.
Møter jeg dyr i skogen tenker jeg ikke så mye over det, men det kommer nok litt ekstra tett innpå når jeg hører dem mens jeg egentlig burde sove.
Kjenner følelsen.
Vi får mus inn av og til om vinteren.
Før kunne vi sitte på do og høre den klatre oppetter veggen (underpanel, men ikke innenfor veggen)
Da satt jeg musestille :knegg: til det ble stille før jeg tørket meg.
Vi hadde mus i veggen i fjor vinter. Håper inderlig at tiltakenr som er gjort i sommer gjør at vi slipper det i år. Jeg har ingen skrupler når musa trenger seg inn på mitt territorium. Da blir det felle, eller giftboks fra skadedyrfirma som vi måtte til med.
PS Veldig greit med forsikring som inkluderer musejegere. :nemlig:
Har hatt mus i både campingvogn og hytte. Nå sist fant jeg to i søppelbøtte på hytta. Den ene hadde tatt livet av den andre, før han til slutt døde en langsom død oppi bøtta. :moahaha:
Neket, de har katt. Men den katten er en så søt og yndig liten baby-katt, at musa antagelig hadde ledd seg fillete, før den gikk bort for å kose pusebebien. :knegg:
Vi hadde mus inne for noen år siden. Heldigvis ikke mer enn to med noen ukers mellomrom. Den første fanget mannen i en isboks og slapp den uskadet ut i hagen. Mest sannsynlig var det vel den som fant veien inn igjen. :knegg:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i bloggen, så kan du gjøre det her.