Må bare få lov å si at jeg ikke setter noe spørsmålstegn ved denne legens faglige dyktighet, altså. Jeg ble bare så fasinert over den gedigne snusleppa hans... og at det rant litt lekker snus nedover tenna... mens hans sto der og snakket om å legge Lillemann på intensiv og diverse remedier i drypp.
Dessuten - uansett når vi har vært i konsultasjon med lege på sykehuset der - og det har vært til alle døgnets tider - har vi alltid møtt rene, velstelte leger som har luktet godt og vært veldig proffe på alle vis. Så det så!
Og huff for noen blodvakter de går innimellom. Forrige legen Lillemann hadde - stakkar mann - jeg var til tider sikker på at han bodde på sykehuset. Du kunne banne på, at uansett når på døgnet vi dukket opp med guttungen - helg som ukedag - så var det T som tok i mot ham.
Og alltid er de like blide, forståelsesfulle og snille! (Snusleppe eller ei.)
Hehe, må le litt, for akkurat dette snakket mannen og jeg om i sommer Inagh.
Denne legen hadde også snus rennende nedover tennene...
Ikke delikat nei, men det plaget oss ikke akkurat. Og vi følte til og med at Albert fikk akkurat den behandlingen han skulle ha. :D
Tror heller ikke det er så veldig deilig med rennende snus, så det sier jo i grunn noe om hvor travle de er; de har ikke tid til å spytte den ut...
Tidligere i dag var jeg på legevakten. Legen som kom heseblesende tilbake fra et hjertestans var møkkete på knærne, da denne hjertestansen tydeligvis var ute...
Noen mener sikkert han burde skiftet, men han valgte heller prioritere meg så jeg fikk komme meg fort hjem igjen (hadde ventet i flere timer).
Det syns jeg er helt ok, så lenge legen ikke er smittsom.
Inagh; tror forresten det er to av barnelegene "hos oss" som snuser. Og etter det jeg har hørt har vårt sykehus en ettertraktet barneavdeling pga godt arbeidsmiljø. Og sikkert en "frisinnet" sjef også. :knegg:
Nei, snus kunne ikke brydd meg mindre. Det jeg er opptatt av er faglig kvalitet.
Jeg syns at den faglige dyktigheten legen (forhåpentligvis) har er det viktigste. Men nei, jeg hadde ikke likt at det rant snus nedover tennene hans/hennes.
Eh...jeg tror det som regel er litt for travelt på sykehus natters tid til å få tid til sex (Man springer for å ta den ene klokka etter den andre, antibiotikaer skal henges opp, bekken skal settes under rumper, pasienter skal snus, medisiner skal blandes, kurver skal føres og de må få smertestillende)-og hvor skal man få knullet liksom? I drittlukta på skyllerommet?:o
Der jeg jobber, er det glassdør i nesten alle rom, så det blir ikke mye privatliv, og det finnes jo ikke noe ledige pasientrom å ha hyrdestund på.
Men må si jeg stusset en gang jeg kom på en dagvakt, og det lå en hvit blonde bh på toppen av søpleposen på skyllerommet.....satte fantasien i gang, gitt....Hadde dog vært spennende om mannen min kom på en uventet visitt...vi skulle sikkert fått det til inni et eller annet kott.....
Det nærmeste jeg kommer sexinvitasjoner på jobben, er når jeg kommer inn på et rom fullt med mannlige pasienter, og yndig spør om det er noe mer jeg kan gjøre for dem. Da får jeg mange smil, og øyeglimt og latter!:D
Nei, det synes jeg ikke. Hvis en lege bryter taushetsplikten ville jeg heller ha sammenlignet det med en dommer som er inhabil, men som ikke gir beskjed. Ettersom begge delene er ting som går direkte på lege-pasient relasjonen og dommer-tiltalte relasjonen. En lege som misbruker medikamenter synes jeg heller ikke er sammenlignbart, jeg trodde i alle fall at grunnen til at leger kan miste lisensen ved medikamentmisbruk var at de ikke lengre var kvalifiserte til jobben sin, altså faren for feilbehandling. Dette gjelder jo dommere også, tror ikke de kan ruse seg på jobb uten at det er en fare for feilbehandling. Det at noen selv er dømt er ikke i seg selv en risiko for feildømming.
Jeg mener at det kan finnes ting i levesettet til leger som gjør at de ikke skal få fortsette som leger, men snusing er så absolutt ikke en av dem. (Det kan vel på det nærmeste sammenlignes med et forenklet forelegg.) Et eksempel, som jeg tror stemmer er: En lege kan (vil?) miste lisensen hvis h*n unnlater å hjelpe noen og kunne ha gjort det. Det er ulovlig for alle å bare passere en ulykke uten å gjøre noe, men for medisinsk personell kan det også få konsekvenser for jobben. Stemmer ikke dette? Mener at jeg har hørt det?
Men hva med den saken om han duden som var likestillings professor som torturerte kona. (det må være noe med media, fyren kan da umulig ha vært professor i likestilling? Jeg googlet, han forsket på likestilling.) Jeg mener at dette er god nok grunn til å underkjenne forskningsresultatene hans, jeg føler at jeg ikke kan stole på forskningen på likestilling til en fyr som henger kona opp ned og banker henne.
Jeg synes i mange tilfeller det er rimelig at folk lever som de predikerer. Da jeg jobbet i bank sto det i kontrakten at hvis man hadde problemer med sin private økonomi var det grunn til fratredelse av stillingen. Og jeg synes det er rimelig. Er det OK at banker ansetter folk, som selv har skulset bort sine private penger, til å gi andre råd om pengeplasseringer?
Jeg ville umiddelbart gjettet at grunnen til den klausulen er at man er redde for at folk med uryddig og problematisk privatøkonomi kan bli fristet til å begå underslag, og ikke at man ikke tror de er i stand til å gi gode råd til andre. Men det er bare ren gjetting, da. (Eksempelet ditt med professoren synes ikke jeg er helt sammenlignbart med de andre; jeg mener at en persons forskning må kunne (og bør) vurderes separat fra forskerens privatliv.)
Nei, jeg vet selvfølgelig ikke 100% sikkert hva som er årsaken. Men det må da faktisk være verre å si opp folk fordi man mistenker dem for å kunne begå en forbrytelse? Det ville jo være som om jeg sa at leger med dårlig økonomi burde miste lisensen fordi det er åpenbart at de vil være fristet til å selge medikamenter ulovlig for å spe på inntekten. Man kan da ikke dømme folk for forbrytelser som de muligens vil begå?
Vel, jeg har ikke tiltro til at denne mannen er hverken normal, fornuftig eller habil i forhold til likestilling og jeg stoler ikke 10 sekunder på hva han har funnet ut. Jeg synes i mange tilfeller det er vanskelig å skille mellom det en person gjør/utøver og det vedkommende er. Et annet eksempel på dette er jo de slankekurene som ledes av tidligere overvektige, eller alkoholrehabiliteringssentrene som ledes av tidligere alkoholikere. I begge de tilfellene er det kroken på døra for jobben om de selv ikke lever som de preker.
Det er forskjell på dårlig økonomi og problematisk økonomi. Å ha dårlig råd burde selvsagt ikke være grunn til å miste bankjobben (eller ikke få den), men dersom man har problemer med å styre økonomien sin - lever over evne, gambler, lar være å betale regninger - så har man kanskje et usunt forhold til penger som man ikke helt har kontroll over selv, mer som å ha et rusmiddelproblem. Og en lege med rusmiddelproblemer vil det være grunn til å være skeptisk til, fordi jobben vil gjøre det så lett for ham/henne å få tak i de rusmidlene h*n har problemer med. Som å sette en alkoholiker til å jobbe på et bryggeri, liksom, eller en kleptoman til å jobbe i en gullsmedforretning.
.jpg)
