Jeg synes det er artig å observere Rundtom hvem som gjør hva. Jeg er jo feminist, og har ofte lyst til å kommentere, men det sømmer seg ikke alltid, så derfor lufter jeg bittelitt her.
Jeg synes ofte jeg ser at kvinner gjør mye som menn slipper.
Begge mine klassetrinn til barna har Facebook. Nesten bare kvinner legger ut innlegg, både med spørsmål om dagens lekse, og svar på spørsmål andre har. (Og en del innlegg er helt unødvendige også). Kvinner på jobben må hjem og bake til barnas bursdag. Selv er det alltid jeg som handler bursdagsgaver til barnas venner, og pakker de inn. Kvinner løper etter 2-åringen mens far tar med 9-åringen på 10 km skitur. Da barnehagen skulle ha 100 godteposer til juletrefest satt vi 4 damer og lagde de. På begge våre trinn er det flest kvinner som melder seg til klassekontakt/FAU. Datteren min følges opp på et sykehus, der sitter det flest mammaer med barna sine (inkludert meg). I vår familie er det alltid jeg som har kontakt med vaskehjelpen og som tar initiativ til å for eksempel rense oppvaskmaskin eller vaskemaskin. Hos oss er det mest mødre som har arrangert hvilke barn som skal leke sammen og når, selv om fedrene også kjenner hverandre. For ikke å snakke om hvem som sorterer utvokst tøy, henter frem tøy på vent og arver tøy videre til andre.
Dette er jo i stor del det som omtales som "det tredje skiftet". Det stemmer så klart ikke 100 %, mannen min sitter for eksempel også i FAU både i skole og før i barnehage. Men jeg kikker rundt meg, og det er innmari mange damer som bidrar MASSE.
Jeg gjør også det meste av det der. :nikker: Men sånn generelt når det gjelder andre ting så gør nok mannen min mer enn hva jeg gjør så totalt sett så blir det nok rimelig jevnt. Og da bortser jeg fra diverse byggeprosjekter som han følger opp mye mer enn meg, tar vi med det så gjør han definitivt mest.
Jeg gjør egentlig det meste av alt. :humre: Men mannnen er ukependler, så det er kanskje ikke så rart. Jeg vasker ikke da, det har jeg vaskehjelp til (og barn). Jeg prøver å unngå at sånne drifts-greier tar opp helgene, så da blir det sånn. Det er mitt valg at mannen ukependler (jeg vil ikke flytte), så da kan jeg leve med det, selvom det nok ikke sender de riktige signalene til kidsa.
Det er jo også en greie, at å bygge ny veranda/male hus gir kred og skryt og man får jobbe i fred, mens oppvask og husvask gjøres jevnt og trutt året rundt gjerne med barn surrende rundt. Uten skryt fra omverden.
jeg ble for øvrig insirert av julemessetråden. Kjenner flere som har hatt steinerbarn, men jaggu er det ikke stort sett mor som lager alle de greiene og vasker barnehagen på dugnad.
Jeg melder meg glatt inn i klubben for dem som ikke har vært flinke nok til å få en likestilling her.
Det har alltid vært meg som har vært engasjert i FAU, samarbeidsutvalg, som klassekontakt og i jentenes fritidsaktiviteter. Litt har det med at mannen er lærer og dermed får litt nok av skoleting i arbeidstiden.
Jeg har vært den som har hatt kontroll på jentenes aktiviteter, klær og andre ting. Mannen er veldig glad i å lage kostymer, så jeg har helt sluppet unna karnevalsplanlegging.
Jeg gjør absolutt mest husarbeid. Selv om mannen har kommet seg, veldig.
Jeg er også enig i at jeg ser det samme andre steder. Foreldremøter og FAU er kvinnedominert. Jeg er frivillig i Røde Kors, det er også svært kvinnedominert.
Til en viss grad er det selvvalgt. Til en viss grad er det preget av at jeg i større grad opplever at jeg må ta ansvar. Og veldig mye av det tror jeg er sosialisering.
I sum jevnt fordelt her, tror jeg. Men jeg overraskes over at andre reagerer på at jeg har hovedansvaret for plenklipp, for eksempel. Og at jeg også skifter dekk. Og at mannen lager mat ca. 50 % (eller så ofte jeg slipper han til - jeg er mer opptatt av sunn-økologisk-mat-fra-bunnen-av enn han er :knegg: ).
Tar vi med vedlikehold på hus er vi også ganske like, dvs. motvillige. Tar vi med vedproduksjon til vinterforbruk leder mannen. Tar vi så med frivillig organisasjonsjobbing er vi likt igjen, om enn feministskjevt. :jupp:
Mødre er nok i stor grad logistikkansvarlig hjemme ja, som har kontroll på bursdager og julekort og klær. Jeg kjenner det igjen fra hjemme selv, men noen unntak er det. Mannen min er i år klassekontakt for to av våre tre barns klasser (jeg har ingen slike verv i år). I en av disse klassene er det bare menn som er både klassekontakter og varaer. Det arrangeres dessuten både mamma- og pappatreff. Klassenes Facebooksider er like mye brukt av både mødre og fedre. På barnehagens dugnader har det alltid vært like mange menn som kvinner. Det lille vi har hatt av sykehus/legebesøk har vi delt likt, og jeg har inntrykk av at de fleste vi kjenner gjør det samme. Det er jeg som har kontroll på barnas klær og som baker til barnas arrangementer, men mannen tar seg av det meste som gjelder barnas fritidsaktiviteter, og det inkluderer å pakke sekker og lage kakao til speidermøter og slikt. Jeg opplever at kvinner og menn rundt meg deler mye, men ikke alt, og at det nok er kvinnene som gjør mest.
Hos oss blir det mer og mer skjevt, og jeg er i grunnen glad ungene er så store som de er.
Mannen min jobber 10-15 timer mer enn meg, og er ofte sent hjemme. Da en jobber til 16 og en er hjemme 19.30 blir det liksom ikke rare diskusjonen om hvem som skal på foreldremøtet kl 18. :humre:
Jeg er lite glad i hus- og hagearbeid, og drømmer av og til om noe mindre og mer lettstelt, alternativt å leie inn hjelp.
Mønsteret hos oss forsterkes nok også av at jeg er mer en planlegger, mens han er typen som satser på at "Elkjøp har helt sikkert igjen julegaven til ungen den 22 desember."
Vi deler. Eller, nå for tiden er jeg student, så mannen gjør alt, men til vanlig deler vi. Han er flink å handle klær til ungene, passe på bursdager, gaver til bursdager, vaske klær, sortere kleseska i barnehagen. Jeg er flinkest til å organisere, huske og orge. Jeg handler julegaver. Han betaler regninger. Vi gjør like mye husarbeid, jeg er flinkere å vaske kasserollene, han er flinkere å vaske klær. Jeg lager mest mat, han handler mest mat. Osv.
Jeg gjør alt det du nevner, pluss alt av julegaver, selskapsforberedelser, baking, 95 % av all handling og tilbereding av mat til hverdags og helg, rydding til vaskehjelpa kommer etc. Jeg sitter i FAU på fjerde året. Mannen klipper gress og fyller diesel, samt baker brød. Resten av "overskuddet" utenom jobb går med til å være fotballtrener.
Vi deler det meste av det praktiske, men jeg har nok hakket bedre oversikt på logistikk, datoer, huske på ditt og datt, osv. Han har blitt bedre på det, og vi har også tatt i bruk tavle hjemme i tillegg til Google-kalender. Jeg har vært en del bortreist både i jobb og privat, og hverdagen går jo helt fint rundt uten meg, men litt logistikkpåminnelser driver jeg med. Jeg har blitt flinkere til å ikke skulle fikse alt selv, så han har ordnet gaver til de siste bursdagene (etter påminnelse), og bakte muffins til FN-dag i går, for eksempel. Husarbeid gjør vi like mye av, likeså med henting og levering på skole og fritidsaktiviteter. Jeg synes vi har jobbet oss mer og mer frem til likestilling på det meste, egentlig. Men det er sikkert en del ting jeg bare gjør fordi, altså.
Jeg liker å stelle i stand bursdager, og vil bake og styre selv. Jeg er opptatt av hus,interiør, gaver og klær, så det trenger ikke mannen å tenke på :stikker:
Han kan ta seg av bil,bobil,slå plen og klippe busker. Sitte i fau er det også han som gjør.
Men jeg har lagt merke til at mange i klassen til yngste har delt foreldre og der er det den som har barna den uken det er bursdag,julefest el. som bidrar. Så det er mere menn involvert enn det var for 25 år siden, synes jeg.
Hos oss har det helt klart gått stikk motsatt vei. Vi var likestilte i mange år, også de første åra som foreldre. (Var sammen i 12 år før ungene meldte sin ankomst.) Nå er det helt absurd å tenke tilbake på at han har vært 50 % involvert i henting og bringing av barn, handling og middagslaging. Fullstendig absurd.
Det skal sies at vi har fått så store barn nå at det i ganske høy grad er de som tar seg av baking til bursdager osv. Eldste bistår også med middag (som regel hvis jeg er bortreist eller jobber seint, skal det sies).
Vi har litt ulike ansvarsområder. Jeg er "utenriksminister" og logistikksjef. Så jeg er oftere på foreldremøter, samtaler og avtaler evt. felles henting/bringing av barn. Har kalenderoversikt og er den som gjør avtaler om overnatting, bli med hjem og så videre.
Mannen er bedre på og løser oftere dette med hverdagsmat og oppfølging av lekser. Som er to andre tunge ansvarsoppgaver.
Fordelen er at vi får briljere i det vi er god til og komfortabel med, ulempen er at den andre blir litt hjelpeløs når den med hovedansvar svikter pga reise, sykdom eller liknende. Det er fortsatt en ulempe for forholdet at vi er flinkere til å se hva vi gjør selv, enn hva den andre bidrar med. Selv om jeg synes jeg skryter i det uendelige av all den gode maten som på magisk vis havner på bordet hver dag.
Det er vel ganske vanlig - mener jeg har lest om undersøkelser som viser at "alle" tror de gjør mer enn partneren.
Vi har endt opp med en fordeling hvor jeg tar mye av fritidslogistikken rundt Ville, noe som har sammenheng med at jeg meldte meg som både foreldrevakt og i loppekomiteen i korpset. Skolen deler vi på, etter hvem som har tid til foreldremøtene. Mannen har vært FAU-leder tidligere.
Bursdagsgaver, klær osv er det stort sett jeg som handler, mens mannen tar verkstedbesøk o.l. med bilen. Ganske naturlig når jeg har et kjøpesenter over gata fra kontoret, mens han har bilverkstedet rett ved jobben.
Jeg tror at mannen min gjørmer enn meg. Er vi hjemme en søndag så har han gått dobbelt så mye som meg innendørs. :sparke: Fiksing litt her og der, ned i vaskerommet for å sette på en maskin osv osv.
Jeg gjør mye hjem og barn. Han kan handle og lage mat, men jeg vil gjerne gjøre det fordi jeg tar sunnere valg. Han baker brød i helgene og lager kaker til bursdager. Jeg tar de tunge løftene med snø og hage. Og gressklipperen, fordi han er lat. Han tar alt med jentenes fotball, der vil jeg delta mer, for å få mindre husarbeid.
Men ja, jeg undres litt over fedrenes fravær på skole og FAU. Jeg hadde en mann med som FAU ansvar 17. Mai i år, han var mye på reise, og i styremøte kvelden 16. Mai.
I begge barnas klasser synes jeg fedrene er flinke til å stille opp på foreldremøter, foreldrenettverk og skrive på facebooksiden. Nokså likestilt der.
Faktisk så synes jeg det er litt sånn her også :( Vi delte permisjonen og delte på henting/bringing og sykedager. Etterhvert så har jeg tatt over det meste, selv om oppfølgingen nå er en helt annen. Mannen er flink til å hente sent på kvelden - jeg legger meg alltid først.
Vi deler ganske greit synes jeg. Jeg handler maten og lager middag. Han ordner matpakke og passer på at de får i seg noe å spise rett etter skolen og til kvelds. Oftere og oftere holder det med å minne barna på at det de må spise, så den oppgaven blir lettere og lettere.
Jeg er sjåfør og fikser bilen. Jeg stiller på dugnader og møter (inkludert FAU), vi er stort sett begge på foreldremøter. Han vasker klær, hus og holder det ryddig. Jeg tar litt skippertak innimellom og kan sette inn og ut av oppvasken. Han har stort sett oversikt over barnas klær, jeg er med å handler når det trengs.
Her har vi alltid vært veldig likestilte, både i oppfølging av barn og hjem. Litt skyldes at jeg er syk, men like gjerne at jeg er gift med en mann som har stor glede og interesse av å være tilstedeværende far. Han tar sin plass helt naturlig, og har gjort det fra den dagen barna ble født. Ellers vil jeg si det er nokså 50:50 i fordelingen av kjønn i foreldreutvalg og fritidsaktiviteter. Fra mine år som foreldrekontakt, så var det en liten overvekt av menn.
Eg er aleinebuande og gjer dermed alt sjølv som eg ikkje kan kjøpe meg hjelp til eller fri til kjæresten om hjelp til. Det eg savnar å ha nokon til å avlaste meg på er det som handler om bil, hage og "vaktmesterdill", ikkje bursdagsgåver, handel, klesvask og kakebaking :flau:
Jeg mener mannen min gjør mye mer enn meg, han mener vi gjør ca like mye. Mannen min tar feil. Han er jo ikke biologisk far til sønnen min, kom inn i livet vårt da sønnen var 6 år, men han er på alle måter en like deltakende forelder som meg, så vi er veldig heldige. Søsteren min klager over at hennes unger henvender seg bare til henne når de trenger hjelp til noe, lurer på noe eller vil ha noe, men slik er det ikke hos oss.
Han tar seg av alt som har med matlaging å gjøre, fordi han liker å lage mat. Så om det skal bakes til skolearrangementer og liknende, er det mannen som gjør det. Jeg må "si i fra", men det er fordi han ikke har foreldreansvar og derfor ikke får meldinger fra skolen. Men jeg trenger ikke minne ham på det eller noe, han husker det mye bedre enn meg. Jeg lager mat kun når mannen er borte eller syk. :sparke: Jeg ordner frokost og matpakke til alle i familien, fordi jeg står opp først.
Han fikser også på eget initiativ gaver til sønnens venner, følger opp svømmingen, husker når sønnen må ha med seg forkle til mat og helse og den type ting. Vi gjør lekser sammen alle tre, men mannen min er mer delaktig i matteleksene enn meg, fordi han er flinkere i matte. Han er nok også mer tålmodig enn meg, så når det skjærer seg, er det som regel jeg som går.
Akkurat nå for tiden gjør han det aller meste av husarbeidet, fordi jeg er gravid (og kaster opp mye fremdeles i uke 16) og vi er veldig enige om at det er viktigere at jeg orker å jobbe enn at jeg gjør husarbeid. Men normalt er vi ganske likestilte, og det varierer hvem som gjør mest (av alt annet enn matlaging da). Det eneste jeg har "hovedansvar" for er at vi handler på kolonial.no en gang i uka, men det er fordi jeg virkelig hater å måtte finne på middag hver dag eller gå i butikken hver dag.
Vi har også veldig bevisst valgt å bo i en liten, lettstelt leilighet og har robotstøvsuger. Det betyr at det er lite husarbeid og absolutt ingenting av bygge ny veranda/male utvendig/måke snø/klippe gress og den type arbeid som menn tradisjonelt har tatt seg av. Jeg tror dog at dersom vi hadde hatt noe slikt, hadde jeg vært flinkere enn ham på det. Jeg liker å måke snø. Og da vi flyttet inn her og kjøpte veldig mye møbler nytt, var det jeg som satt sammen alt. Tror jeg er bedre på praktiske ting enn ham, og jeg liker det nok også bedre.
I mitt hode gjør ikke mannen en dritt :humre:
I hans gjør vi like mye...
Jeg gjør definitivt mest, og jeg gjør det ikke med glede. Vi krangler altfor ofte om det, uten at det kommer noe som helst godt ut av det.
Jeg tvinger ham med jevne mellomrom til å gå på foreldremøter alene, og han tar ansvar for oppfølging av ett barns fritidsaktivitet (av 5).
Det blir egentlig skjevere og skjevere hos oss, vi gjorde omtrent 50/50 i mange år (selv om jeg jobbet en god del mer).
Men nå har jeg en lederstilling som gjør at jeg sjeldent kommer hjem før i 19-tiden og flere ganger i uken kommer hjem i 20-21-tiden i tillegg til vakter som da blir enda senere.
Det vil si at jeg i hverdagen nesten alltid kommer hjem til middag i ovnen og alt av foreldremøter og sånt er tatt. Jeg lager mat i helgene og styrer økonomien og har oversikt over alt som skal ordnes av strøm, internett, lån og forsikringer, husker mest av bursdager og annen logistikk.
Han vasker klær, jeg bretter og sorterer. Husvask gjør vi på lørdager sammen.
Vi gjør omtrent like mye i hage og alt av oppussing deler vi likt. Vi gjør mye selv, også av store prosjekter som å bytte vinduer og begge liker å snekre så det blir fellesprosjekt.
Jeg tror likevel at han har en god del mer fritid enn meg da. Så jeg har ikke spesielt dårlig samvittighet.
Jeg har i realiteten alt med innkjøp av mat, matlaging og baking å gjøre, med unntak av skolemat. Nei, forresten, han lager kveld og frokost til ungene også. Det var da som pokker.
Han har alt av klesvask og bretting av tøy, men har ikke koll på hvem som eier hva, så jeg må legge på plass. Han gjør også 90 % av ryddingen i huset. :flau: Det synes når han er borte noen dager.
Vi har lik koll på hva som skjer på skolen, men det er mitt ansvar at det er lagt frem gymtøy og kjøpt inn gaver og sånt. Det er også jeg som går på foreldremøter og var i FAU (her er det for øvrig 50/50 fedre og mødre).
Alt i alt er vi nokså likestilt, tror jeg. Han er den beste initiativtakeren, jeg må holde den daglige oversikten.
Egentlig tror jeg vi gjør ca like mye. Når vi har hverdagsliv så lager han f.eks frokost mens jeg får opp 5 åringen og følger op stell på badet f.eks. Det er svært sjelden at en av oss «jobber» mens den andre sløver. Jeg er nok mer flik til å følge opp bursdager og gaver og klær og sånt, men han handler all mat, og han lager nesten all mat også.
Jeg ville si 50-50 all den tid min mann er FAU-leder for skolen til minste, og tar mange av møtene som holdes på skolen til eldstemann. Gavehandling tas av den som har tid. Jeg tar gjerne bakingen, men han tar den om jeg ikke rekker det. Ellers deler vi på de fleste skoleoppgavene etter hvem som har kapasitet.
Jeg lurer noen ganger på om menn blir jagd vekk litt av mammaene. Jeg reagerer ofte på at når vennegruppe arrangeres, sendes innkalling bare til mammaene. Det ser jeg i andre skoleorganisasjoner, som skolekoret. Samtidig ser jeg at når jeg sender innkallinger til begge foreldre, får jeg som regel bare svar av mødrene.
Jepp, Bortsett fra at overskuddet til min mann går med på å jobbe og skrive på doktorgraden sin. Og jakt de månedene det er aktuelt. Og han tar matauk på slakt og frukttrær.
Helt ærlig talt, og dette er nok ikke noe særlig godt innspill i noen som helst debatt, men jeg synes livet mitt ble enklere når jeg innså at alt ble bedre om jeg gjorde dette selv. Jeg var visst en sånn dame som aldri ble fornøyd når mannen min gjorde det (type handle mat, kle på barna, pakke barnehageklær osv.). Så jeg endte med å gå over det han hadde gjort til irritasjon både for meg og ham. Han gjør en del ting jeg absolutt ikke kan fordra (snømåking, rense takrenner, klippe plen, male) også tar jeg det som skjer innendørs. At det er klisjéfylt og utdatert og sender helrare signaler til ungene våre kjenner jeg på av og til, men jeg tror de skjønner greia og at det handler om arbeidsfordeling.
Jeg handler mest, lager 90% av maten, vasker klær og bretter, rydder og vasker, støvsuger litt, vasker badene, baker og ordner til selskaper, passer på bursdager og gaver og julekort og slikt, holder orden på alt økonomisk, følger opp lekser, sørger for innkjøp av klær og utstyr, passer på all logistikk, jobber i hagen, kjører og henter på fritidsaktiviteter, følger opp kamper, og går på foreldremøter og dugnader, følger til lege og fysio og slikt, hjelper gamle foreldre.
Han rydder og vasker, støvsuger mest, handler mat av og til, skifter dekk, klipper mest plen, henter ting på biblioteket, lager mat en gang i ny og ne, gjør ærend hvis jeg gir beskjed, kjører på fast aktivitet hver tirsdag, følger opp kamper, henter når det er sent.
Barna pakker sekk, lager matpakker, hjelper til med rydding og vasking, frakter seg selv i stor grad og rydder rommene sine.
Mannen min er fotballtrener. Tidligere for lagene til begge ungene. Nå «bare» for snuppa sitt lag, men på J15/17-nivå er det også en relativt omfattende jobb. Så han legger ned mer tid i ungene enn mine Facebook-innlegg, baking og bursdagspresanginnkjøp. Mye mer tid.
Så fordelingen er veldig kjønnsstereotyp, men det er ikke at han gjør noe mindre enn meg.
Jeg gjorde alt mulig, gidder ikke ramse opp, men flere av dere har beskrevet det ganske fint.
Han trente fire dager i uken, satt på huskontoret sitt hjemme og "jobbet"/"sjekket epost"/shoppet duppeditter/glemte å få barna i seng, og sånn ellers leste han bøttevis med bøker, så på netflix, og gråt når jeg ba ham bytte til sommerhjul i august.
Etter å ha tviholdt på "arbeidsfordelingen" gjennom to års alvorlig depresjon fikk jeg nok.
Og nei, detvar ikke jeg som tviholdt. Jeg hadde vært så takknemlig om han bare hadde tatt noe, noe som helst.
Jeg er alene, og gjør følgelig alt alltid. :gal: Barnas far er skikkelig selvsentrert, og hadde det alltid så vondt og vanskelig så jeg gjorde det meste mens vi bodde sammen.
Jeg gjør alt i hovedinnlegget, men mannen følger til lege og helsestasjon og tannlege, han lapper klær og syr i knapper og vasker gardiner og han har middag klar når jeg kommer sent hjem fra jobb, så jeg føler vi har funnet oppgaver vi begge syns er greie i grunnen.
Og jeg tror det må være det det handler om- Å finne ut hva man liker og så fordele deretter.
Ja. Han kommer til å få SJOKK når han til våren sitter der og må ordne alt det der alene 50 prosent av tiden. Når det er sagt er han superflink med ungene. Og stiller alltid om jeg bare orger det først. Men i to hushold må han nødvendigvis orge på sin tid..
Skavise. Vi har egentlig fordelt oppgaver etter hva vi liker. Og egentlig deler vi ganske likt, selv om det er jeg som sitter med oversikten og holder kontroll på hvem som skal være hvor, til hvilken tid. Jeg sørger dessuten for at alt av regninger betales fra felles konto.
Jeg gjør alt vi trenger å gjøre av innkjøp og holder orden på barnas utstyrsbehov. Jeg gjør også mesteparten av innkjøpene, men mannen handler innimellom, både mat og utstyr, men sjelden på eget initiativ. Vi har skaffet oss Wunderlist, der alle i familien har mulighet til å legge til ting vi mangler, og det er veldig praktisk, fordi det betyr at alle i familien skriver handleliste. Jeg liker å ukeshandle, derfor gjør jeg det.
Jeg lager stort sett middag, eller kommanderer barna til å lage middag. Jeg liker å lage mat og bake, derfor gjør jeg det. Men han er aldri vond å be om hjelp. Han lager kaffe om morgenen, og vi deler på matpakkelaging. Den som lufter hund, slipper å lage matpakke. Rydde ut og inn av oppvaskmaskin gjør vi begge to. Mannen er den som støvsuger og vasker gulv. Innimellom blir jeg kommandert til å støvsuge, men da går han som oftest over etterpå, siden jeg ikke støvsuger grundig nok (i følge ham. :knegg: ) Han vasker og legger sammen mest klær. Begge rydder bort klær. Vi rydder omtrent like mye begge to.
Hva gjelder oppfølging av barna så er det også ganske likt fordelt. Mannen har oversikt over yngstes kamper, og er lagleder for henne. Dvs. at jeg stort sett har fulgt eldste på kamp, siden de spiller kamper samme dag. Spiller eldste en annen dag er det gjerne mannen som følger. Ellers kjører og henter vi på aktiviteter omtrent like mye. Vi deler på alt av foreldremøter, jeg har sittet en del år i FAU, mannen har blitt utskremt til diverse komiteer og blir stort sett med på klasseturer.
Alt i alt ganske likt. (Så derfor mener mannen han gjør mest. :knegg: )
Tja, jeg vil vel heller si "samfunnet" enn mammaene. Vi har mast i alle år om at barnehage, skole, SFO, leger, sykehus, etc, må kontakte far først, og at bare hvis han ikke svarer så skal de ringe mor. Likevel kontakter de meg, gang på gang. "Å, har ikke ungen skiftetøy? Det var dumt. Har dere prøvd å ringe far? For jeg er for øyeblikket i Brussel, og kommer ikke hjem før fredag". Det går seg ofte til i en periode, og så kommer det inn nye ansatte som vi må mase på igjen. Siste episode var fra skolen, hvor det at jeg hadde satt opp far øverst på kontaktlista hadde ført til at så mye rot i systemet at jeg hadde blitt registrert som far og han som mor.
En av de absolutte fordelene med å være alene er jo at det ikke er rom for krangler om hvem som gjør hva.
Vi var nokså likestilt i ekteskapet, jeg tok mye av logistikk og organisering, han mye av utførelsen. Han laget stort sett all maten, jeg vasket som regel klærne.
Etter at vi flyttet fra hverandre har han blitt flinkere til å delta i det praktiske i barnas liv, det var sånn jeg bare gjorde (fordi jeg liker å ha kontroll).
Jeg lager alltid mat når jeg er hjemme. Jeg handler 80 % av gangene. Han rydder alltid opp etter middag. Jeg vasker mine klær, barnet vasker sine og mannen sitt. Vi har hver vr skittentøyskurv og grunnen til at vi gjør det sånn, er at mannen er fargeblind og ikke klarer å fargesortere. Jeg vasker sengetøy og skifter på senger, han pleier å ta en runde med håndklær og matter på badet når det trengs. Vi har vaskehjelp hver 14. dag, og vasker så lite vi kan utenom det. Han klipper plenen både hjemme og på hytta, jeg baker brød og går tur med hundene og oppdrar dem, og tar meg av kontakten med kulturskolen og er i FAU på videregående i år. Jg har sittet i FAU i barnehage og skole for yngste i tilsammen 6 år. Jeg satt i loppekomiteen i korpset i 7 år, nå har mannen overtatt. Vi har egentlig gjort adskillig mer enn vår del der nå, men synes det er gøy, så vi fortsetter.
Jeg maler og ordner estetikken i hjemmet. Jeg fikser de fleste gavene ved ulike anledninger og det er jeg som baker når det skal leveres kake til loppis eller vi skal feire bursdag. Mannen er økonom, så han er finansminister og bestemmer hvor vi skal investere. Vi deler på regningene.
Vi skifter dekk hos Toyota og fyller bensin på våre respektive biler når det begynner å bli tomt. Vi har to biler, mannen vasker min bil oftere enn jeg vasker hans.
Mannen fikser alt med båtene vi har på hytta. Til gjengjeld er jeg hotell- og restaurantsjef når vi har sommerpensjonat for hele familien på Sørlandet hvert år.
Han gir hundene mat og tar dem ut i hagen om morgenen.
Jeg tar meg av alle kulturelle aktiviteter, tar med barnet og barnebarna og mødrene våre på konserter, på kino og i teater. Mannen øvelseskjører 9 av ti ganger med pøbelprinsessen.
Jeg tror vi begge to er ganske fornøyd med arbeidsdelingen i heimen.
Vaskehjelpen gjør hverdagslogistikken overkommelig. Uten henne hadde vi sikkert kranglet og okket og oiet oss over husarbeidet og alt den andre ikke gjorde. :knegg:
Jeg er best på logistikk, så det gjør oftest jeg. Når jeg er fraværende fixer han det greit alene.
Han jobber turnus og jeg jobber (mer og mer) sent, så da gjør den som er hjemme det som trengs å gjøres der. Vi deltar like mye i ungenes liv. Ingen er med i FAU eller har trenerverv (grøss) men han tar alle de upopulære sekretariatvaktene.
Han gjør en god del greier jeg er glad for å slippe (typ bil og vedlikehold pluss brødbaking) samt masse husarbeid. Egentlig tror jeg han gjør mest, i allefall i perioder. Jeg er i allefall ikke irritert eller frustrert. Prøver å være raus når jeg kommer hjem og kjøkkenet er rotete - slik han aldri klager når jeg prioriterer sofa fremfor husarbeid.
Jeg vil si vi er likestilte, men gjør mer av enkelte ting som faller lettere for oss pga evner og interesse.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
