Dette er en spinnoff fra "julemat til vegetarianer"-tråden. Vegetarianer er et begrep som egentlig har en ganske grei tolkning, men som brukes veldig forskjellig av folk allikevel. Så hvis noen du skal forholde deg til matmessig er vegatarianer, forholder man seg til den faktiske definisjonen av begrepet eller er et innafor å spørre hva de faktisk spiser/ikke spiser? Eller tråkker man noen på tærne da?
De som har tatt valget klarer nok å forholde seg til begrepene, men det kan bli mer komplisert når du får beskjed av en 3. person som ikke er så kjent med nyanseforskjellene.
Eks. jeg har en stesøster* som jeg har fått beskjed om at er vegetarianer. Men beskjeden har jeg fra min mor som virkelig ikke har peiling verken på begreper eller matlaging. Så hvis hun skal inviteres til oss til jul er det greit å vite hvilke begrensninger som faktisk gjelder.
*stesøster i den form at min mor og hennes far bor sammen, men at dette skjedde da vi "barna" var i svært godt voksen alder, så vi forholder oss bare til hverandre i større familieselskaper. Vi omgås ikke uten at foreldrene våre er tilstede. (Hun er veldig ålreit altså, bare veldig forskjellig fra meg.)
Jeg synes at det må være greit. Med det forbehold at jeg ikke er vegetarianer selv.
Et hyggelig spørsmål om hva man skal unngå er jo aldri feil.
Jeg har selv to døtre som ikke spiser kjøtt og som derfor er pescitarianere. Problemet er at det er et begrep som mange ikke kjenner og jeg pleier derfor å si nettopp at de ikke spiser kjøtt og gjerne føye til at de spiser fisk.
Og ja, veldig enig med den som tok opp i julemattråden at det er et viktig poeng å ikke si at noen er vegetarianer dersom de spiser fisk. Nettopp fordi at det tuller til begrepene og skaper den typen forvirring.
Hvorfor skulle det være å tråkke noen på tærne? :undrer:
Jeg har en venninne som kaller seg vegetarianer, og det er hun stort sett, og det begrepet er enkelt og greit og etablert, alle forstår det. Men jeg vet hun smaker litt sjømat og fisk av og til. Men hvis hun begynner å kalle seg pescetarianer så blir det mer komplisert, folk har ikke nødvendigvis et forhold til begrepet, og det blir mer spørsmål, og hun spiser ikke veldig mye fisk heller. Hun er selvsagt klar over hva begrepet egentlig betyr, og at hvis hun spiser fisk så er hun ikke egentlig innafor definisjonen. Men hun sier det for enkelhets skyld, for å slippe så mange forklaringer. Hvis en eller annen besserwisser skulle begynne å forklare henne hva begrepet egentlig betyr, og at hun ikke er skikkelig vegetarianer når de ser henne ta litt fisk, så synes jeg derimot det blir litt uhøflig.
En annen venninne som er muslim sier også at hun er vegetarianer. Jeg vet at også hun av og til spiser fisk, og muligens litt kjøtt også, jeg tror hun sier hun er vegetarianer for å slippe å forsikre seg om at kjøttet hun får servert er halal. Får hun vegetarmat er hun på den sikre siden. Men spør du om hun kan spise fisk så sier hun ja, selv om hun har gitt beskjed om at hun er vegetarianer. Jeg kjenner vegetarianere som insisterer på at vegetarmaten må plasseres langt unna kjøttmaten, slik at man ikke risikerer at samme redskap brukes til begge deler, og jeg kjenner vegetarianere som bare pirker pepperonien av pizzaen og spiser resten uten problemer. Folk praktiserer så forskjellig, og hva det egentlig, per definisjon heter, er ikke alltid sammenfallende med hva folk gjør og sier i det daglige.
Ellers er de fleste jeg kjenner som sier de er vegetarianere faktisk vegetarianere, men jeg skjønner ikke hvorfor det skal være verre å spørre om de spiser egg eller sjømat enn det er å spørre en melkeallergiker om laktosefritt går greit. Ja, jeg vet at det er forskjell på melkeallergi og laktoseintoleranse, men begrepene brukes litt om hverandre, og "tåler ikke melk" kan også bli sagt om en som er laktoseintolerant. Derfor må det være greit å spørre.
Selvfølgelig er det greit. Det er alltid greit å spørre folk man vet har spesielle preferanser/behov hva de kan/vil spise. Om det ikke var mulig å spørre, synes jeg man bør forholde seg til den faktiske definisjonen, gitt at man vet om den da.
Jeg skjønner veldig godt at det hersker mye forvirring og misforståelse omkring dette, og er derfor jeg påpeker det som er korrekt, som f.eks. i tråden du nevner. Det er så utrolig kjipt å få fisk om man melder fra at man er vegetarianer. Jeg har til og med opplevd å få kylling.
Og for ordens skyld: jeg ble aldri irritert av dette om jeg fikk kjøtt hjemme hos privatpersoner som egentlig visste at jeg var vegetarianer. Da kommenterte jeg det ikke engang og jeg spiste det jeg fikk servert for å ikke skape pinlige situasjoner. Men når jeg ble servert fisk på sykehus eller kylling på jobbarrangementer der maten var catering (etter å ha meldt fra at jeg var vegetarianer), ble jeg skikkelig sur.
Jeg tilrettelegger når jeg vet om det, og jeg spiser ofte vegetarmat selv (men er langt unna å helt slutte med kjøtt). Særlig jula synes jeg er vanskelig sånn vegetarmessig.
Nevnte stesøster pleier å ha med egen nøttestek når det er julemiddag hos foreldrene våre. Men moren min kan jo ikke lage mat på generell basis. Hvis vi feirer hos dem så kjøper hun inn mat og skreller potet, og så er det mannen min som kokkelerer. Og da har nok stesøsteren funnet det tryggest å ta med egen hovedrett. Men det bidrar til at jeg ikke vet hvilke begrensninger som hun forholder seg til.
Jeg hørte ordet pescitarianer første gang i den andre tråden. Jeg håper virkelig det er innafor å spørre. Jeg er altetende, og kan ingenting som sånne begreper.
Selvsagt må det være greit, det får være grenser for nærtagenhet, tenker jeg. :knegg: Altså, jeg skjønner at det kan være litt kjipt hvis det er masse fokus på hva noen ikke spiser, alltid og gjennom hele måltidet, på samme måte som at skeive kan synes det er slitsomt at deres legning og sivilstatus er et tema på en helt annen måte en streite.
Men her er det jo nettopp for å tilrettelegge for en gjest, og det må være bare positivt, så lenge det gjøres på en åpenbart omsorgsfull måte. Jeg har 3 selverklærte vegetarianere i teamet mitt, og i realiteten er en fleksiterianer, en pescitarianer og en må gå fra bordet hvis hun får servert noe som helst som noensinne har hatt blod i seg.
Jeg hadde sagt noe ala «jeg vet mange bruker vegetarianer for enkelthets skyld, så jeg vil bare dobbeltsjekke om du er blant dem som spiser fisk eller sjømat, eller om du er fullblods veggis, så jeg får laget mat du liker og kan spise?»
Det må være greit, tenker jeg. Jeg er ikke vegetarianer, men har noen begrensninger på mat ift intoleranse, og synes det er bare hyggelig at folk spør så de kan tilby meg mat jeg faktisk kan spise. Ofte husker de jo ikke helt hvordan det nå var, og da er det da mye bedre å spørre. :nemlig: (Det er betydelig kjipere å komme til deler av svigerfamilien og ikke kunne spise middag fordi de har glemt, igjen, at jeg ikke kan spise de samme tingene som jeg ikke har spist så lenge de har kjent meg)
Denne setningen får vi vegetarianere alltid, og den oppfatter jeg som press om å velge fisk for det er mindre stress for vertskapet. Jeg ville da svart at det var greit, men jeg ville i praksis spise lite den dagen, da jeg bare smaker på fisk i sosiale lag for å være høflig.
Folk kan jo ikke vite om du faktisk liker fisk, og spiser det av hjertens lyst, eller om du bare smaker det for å være høflig. Du kan jo bare svare nei, at du ikke spiser fisk. Så velger du jo litt selv om du vil ta spørsmålet opp i verste mening, tenker jeg.
Jeg ser ellers ikke noe annerledes på det du beskriver der, og på om hvem som helst får spørsmål om de spiser noe de ikke liker så godt, når de skal i selskap. Det gjelder jo for ganske mange, de føler de bør takke ja til f.eks bacalao, lutefisk, risgrøt eller hva det måtte være, selv om de ikke liker det så godt, også spiser de bare litt for å være høflige. Det er vel jevnt over større aksept for at vegetarianere ikke spiser fisk enn at folk som ikke er vegetarianere bare er kresne og ikke liker fisk. Men stort sett tror jeg de fleste er innstilt på å tilrettelegge for at alle gjestene skal være fornøyde, når de ber inn til selskap.
Eg spør, men gjerne på ein sånn måte at det er tydelig at eg tenker tilrettelegging og ikkje er ute etter å diskutere standpunktet. Det er stor forskjell på: «Kva i alle dager spiiiiiiser du, eigentleg?» og «Du, nå blei eg litt usikker på kor på skalaen du er - korleis er det med animalske produkter som smør og fløte og sånn... er du veganer eller vegetarianer?»
Eg trur dei som klager høgt over å stadig få dumme spørsmål og kommentarar på kva dei spiser er i den første kategorien og ikkje den andre.
Viss eg hadde stilt eit slikt spørsmål og gjesten svarte ja til fisk for å vere grei, når eg like gjerne kunne laga ei linsegryte, ville eg blitt skuffa.
Hvis du mener det er press til å velge en av to ting du får fremlagt, må du ta det på din kappe.
Jeg har to veggiser i omgangskretsen. en spiser fisk, en er lakto-ovo-veggis.
Noen ganger blir jeg helt handlingslammet etter å ha lest om rare problemstillinger på FP. hva med å bare ta ting som de er, svare på spørsmål man får uten å tro at det er bakenforliggende, smålige motiver?
Sier noen at de er vegetarianer går jeg da ut i fra at de er vegetarianere. Sier noen andre at noen er vegetarianer, sjekker jeg med den det gjelder før jeg går ut i fra at det stemmer. "Svigers sier at du er vegetarianer, stemmer det?"
Helt enig.
(Spesielt når man opplever at folk som sier at de ikke kan spise ditt og datt allikevel forsyner seg av det når det kommer på bordet og det blir litt tull med mengdene. )
Dersom jeg inviterer til måltid og de jeg inviterer har annet kosthold en hva som ansees som "normalen", så spør jeg for å ikke gjøre noe galt, jeg syntes det er hyggelig å lage mat til alle gjestene mine. .
Helt innafor å spørre direkte. Da unngår man mange misforståelser. Det blir så dumt hvis jeg unngår å spørre i redsel for å fornærme, og gjesten ikke sier ifra i redsel for å virke vanskelig, da får ikke jeg gitt gjesten det hen kan spise.
Men sånn utenom jul, så er det enkleste å lage indisk mat hvis man får en vegetarianer på besøk. På et indisk buffé bord "kamufleres" vegetar rettene lett og "alle" spiser lik mat. Men nå elsker jeg indisk mat, med eller uten kjøtt.
Jeg holder forresten middager for gjester fra mange land og kulturer, med ulike skikker og regler og intoleranser og jeg har aldri opplevd at noen har blitt fornærmet eller at noen har antatt at jeg spør dem fordi jeg forsøker å gjøre det enkelt for meg selv. Det hadde jo også vært veldig underlig.
Jwg hadde nok spurt for å være sikker på å treffe. Jeg vil heller spørre på forhånd enn at de blir feil fokus under middagen fordi noen ikke kan spise det. Jeg måtte spurt en gravid også, jeg er ikke lenger oppdatert på hva man da kan spise.
Siden jeg har en far som er veggis og ikke spiser noe som har egg i seg (fordi han ikke tåler eggeprotein så godt), og heller ikke spiser noen former for løk, men som spiser alt av melkeprodukter, så har jeg null skrupler med å sjekke hva det er folk spiser eller ikke spiser. Moren min spiser heller ikke løk eller hvitløk, men er ellers altetende. Ellers har vi hatt både vegetarianere, veganere og pescetarianere i familien, så jeg er vant til å tilpasse maten til gjestene, og syns virkelig ikke det er stress, bare jeg vet om det på forhånd. Det samme gjelder alle former for intoleranse og allergi. Her i huset er vi altetende, så da kan vi fint tilpasse maten til gjestene. :jupp:
Jeg tenker at hvis man sier man spiser fisk til et velmenende vertskap uten at man gjør det, så eier man det problemet selv. Samme hvis noen spør om jeg liker lungemos, liksom.
Jeg er enig at dette er mitt problem, men jeg foreslår at dere heller spør om forslag til hva man kan lage, det er et betydelig åpnere spørsmål. Ofte skinner det godt igjennom at folk synes det er pes å lage et vegetarmåltid. Kanskje er det blitt littt bedre de siste par årene.
Det som overrasker meg mest er hvor dårlig de profesjonelle kjøkken er på dette. Hvis man svarer nei, får man som regel dampede grønnsaker i samme mengde som resten har på tilbehøret. Og jeg syns det er særs dårlig valuta for pengene, for et måltid som gjerne koster 3-400 kr. Ikke er det veldig smaksrikt, og det er ikke et balansert måltid akkurat.
Hvis jeg inviterer på middag så ønsker jeg stort sett å finne på maten selv. Det er gjerne ulike hensyn å ta. Hvis en da skal foreslå en rett så får jeg ikke nødvendigvis tatt hensyn til andre gjester eller hva jeg selv kan eller ønsker å lage. Jeg synes det er like frekt å be om å komme med forslag selv, skal jeg være ærlig.
Jeg ble også litt overrasket over din tolkning av spørsmålet, Meisje. Jeg kunne ha stilt det samme, og ikke lagt noe mer i det enn at jeg ønsket en avklaring på om fisk var et alternativ. Spør man på måten du foreslår her, så "låser" man jo gjerne vertskapet til de alternativene du foreslår. Jeg ville blitt mer glad for en avklaring på hva alternativene mine var, enn en liste med retter jeg kunne lage.
Når det er sagt, så har jeg aldri tenkt over at det skulle være noe styr å lage en ekstra vegetarrett.
Det ER jo styr. Om det er vegetar, eller allergi, eller religion så tilfører det jo et ekstra moment i matlagingen.
Om man i TILLEGG ikke skal kunne spørre om konkrete matvarer. Da blir det ganske vanskelig altså.
Sånn er det når man har ekstra hensyn å ta i matveien, uavhengig av årsak.
Men det er ER jo litt pes å måtte legge til rette for en som ikke spiser det man hadde tenkt å servere. Den synes jeg man bare må stå i, når man har tatt et livsvalg som påvirker hverdagen til seg selv og omgivelsene på den måten.
Og så er vi åpenbart forskjellige, men jeg hadde som vertinne følt meg mye mindre tilretteleggende hvis jeg hadde dumpet problemet på gjesten, og jeg ville kunne følt meg forpliktet til å lage noe jeg ikke hadde lyst til. Og som gjest hadde jeg absolutt også følt det mye mindre velkomment å måtte komme opp med et alternativt måltid enn et generelt spørsmål om hvilke ingredienser jeg spiser?
Om jeg vet om det på forhånd, og har opplysninger nok til at ingen sitter og tvinger i seg maten fordi jeg har spurt feil/de er misforstått høflige, så synes jeg ikke det er noe styr å lage en ekstra matrett. Nå liker jeg å lage mat, så det har sikkert en medvirkende årsak til at jeg ikke synes det er så styrete.
(Nå hører det med til historien at jeg synes det er litt slit med venner som er innom allverdens dietter, og "forventer" at jeg skal ha kunnskap/interesse for alle. Da synes jeg det er litt styr)
Begreper brukes ulikt. En med cøliaki kan ikke spise det samme som en som holder seg unna gluten. Da må jeg vite om det må være klinisk rent for mel der jeg lager maten eller ikke. Begge kan si at de ikke spiser gluten. Begreper brukes upresist og da må man spørre. Det samme med vegetarianere, gravide og muslimer. Det finnes ulike måter å spise på innen samme gruppe, det må man nesten kunne spørre hvordan de selv praktiserer.
Eg spør glutenvenninnene mine kvar gong eg ber dei på middag, for eg flammer fra gang til gang. Eg kjem ikkje på at nokon kan bli fornærma av at ein glemmer, og vil tilpasse måltidet så godt som mulig.
Det samme hadde eg gjort med ein vegetarianer. Og viss nokon blir fornærma av det, så er det verkeleg ikkje mitt problem, eg hadde jo gjort det for å kunne tilpasse best mulig.
Jeg hadde blitt skikkelig glad om noen spurte meg om hva jeg kunne spise hvis jeg var i en situasjon hvor jeg ikke kunne spise alt. Jeg innrømmer at jeg har (hatt) større fordommer mot dem som ikke liker noe sammenlignet med dem som kan eller vil spise noe bestemt, men jeg har egentlig sluttet med det. Nå opplever jeg nemlig stadig oftere at folk har spesielle behov når det gjelder mat, så jeg spør enkelt og greit alle som skal komme til meg om det er noe de ikke spiser hvis jeg inviterer til middag. Stort sett prøver jeg å lage noe som alle kan spise med enkle justeringer slik at det ikke blir veldig synlig at en spiser noe annet. Jeg prøver også å lage like "fin" mat til alle - ikke hummer til selskapet og grillpølse til den gjesten som ikke kan spise skalldyr, liksom.
Dette er jeg også uenig i. Det hadde gjort meg stressa, for jeg merker at mange er veldig opptatt av at mat skal være riktig komponert og alt sånt som jeg ikke er opptatt av. Om noen spør "Jeg planlegger å lage XXX, har du noen forslag til noe som kan passe til det?" så er det annerledes enn "Hva kan jeg lage til deg?" Jeg blir ikke fornærmet eller irritert eller noe annet negativt av noen av formuleringene, og jeg skjønner godt at folk synes det er styr.
Nå er jeg i den slitsomme situasjonen at jeg har en veldig lang liste med mat jeg ikke tåler. Ikke sånn at jeg dør, men sånn at jeg kaster opp og føler meg veldig dårlig en stund. Da foretrekker jeg at folk forteller meg hva de har tenkt å servere og spør om det går greit, fremfor at de spør meg hva jeg ikke spiser. Jeg blir alltid veldig flau når jeg må ramse opp den lange listen.
Min erfaring er forøvrig at det kun er nordmenn som spør om jeg kan spise fisk om jeg forteller at jeg er vegetarianer, så dette går tydelig på matkultur. Veldig mange tror også at kylling ikke teller som kjøtt.
Men jeg ser ikke på dette som et stor utfordring, jeg spiser ofte bare tilbehør når jeg er på besøk hos andre. Jeg krever heller ikke at det spesiallages noe til meg. Jeg pleier ofte å tilby meg å ta med mat, spesielt til større selskaper, for å avlaste vertskapet, slik at de slipper å lage noe ekstra til 1 i en større gruppe.
Jeg er jo vegetarianer av medisinske grunner. Dvs at hvis noen serverer meg tilsynelatende vegetariske retter men har hatt kjøttbuljong i, så ligger jeg i kramper. Så ja, spør gjerne!
Jeg ønsker ikke spesiallaget mat i et selskap. Blir jeg spurt så sier jeg lever godt av tilbehøret.
Jeg stusset også over kommentaren om livsvalg over her. Jeg spiser for eksempel ikke brød. Det er så langt ifra et valg. Jeg har ikke cøliaki, men jeg blir veldig syk av det. Det er ikke et valg. Men heller ikke et særlig problem, når det er sagt.
Ja, et LIVSVALG er det i høyeste grad ikke for meg. Men det er ikke et problem før verten lager et problem.... Jeg blir bare glad om jeg får foreslå ut fra hovedrett (tilpasning).
I ditt tilfelle Tjorven hadde jeg spurt. "Jeg fikk høre at du har blitt vegetarianer? Jeg ville bare sjekke at Tante Fiolett hadde forstått riktig, og ikke misforstått noe"
Vegetarianere som spiser kylling og fisk kalles Stockholmsveggisar. :knegg: Det handler nok om at en del i Norge og Sverige sier at de er vegetarianere, men spiser fisk og kylling innimellom. Jeg kjenner opptil flere som gjør det, faktisk.
I Japan definerer de også fisk som noe en vegetarianere kan spise i mange sammenhenger.
Mens jeg som vertinne vil lage noe til alle gjestene, og stresses av at man enten sier "ikke tenke på meg" eller tar med noe selv (der det ikke er naturlig, selvsagt). Jeg liker å være vertskap, jeg liker at alle gjestene mine har det bra uansett livsvalg, allergier eller sykdommer og setter min ære i å tilpasse til alle. Jeg blir oppriktig lei meg når noen f.eks. har fått endringer i sin diett av helsemessige årsaker og ikke sier i fra slik at jeg har laget noe i god tro, også kan ikke vedkommende spise det allikevel.
Om man sier i fra om meny og sjekker om det er ok, eller spør om det er noe man skal ta hensyn til må man jo tilpasse til situasjonen.
Jeg er vant til å tilrettelegge, og selv om jeg måtte knegge litt for meg selv da vi i forrige store familiesammenheng hadde allergi mot egg, nøtter, frø, gluten, sjokolade, soya, melk, laktose samt en muslim og en og en halv vegetarianer: alt i ulike komboer. :latter: Men vi fikk det til, slik at alle fikk mer å spise enn tilbehør.
Jeg må innrømme at jeg veldig ofte ikke sier i fra om at jeg ikke kan spise det som står på menyen, eller ikke sier i fra om hva jeg ikke kan/kan spise. Fordi det veldig ofte blir et problem å spise i det hele tatt, og jeg føler jo i større grad at jeg at må spise likevel, hvis vertskapet går i gang med å lage noe eget til meg. Hvilket de ofte gjør selv om jeg eksplisitt ber dem om å la være.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
