Jeg ser i den andre "legger du frem klærne..."-tråden at mange legger fram barnas klær til dem. Jeg lurer på om det er vanlig, og om jeg er DårligMor som ikke gjør det?
Her har ungene funnet klærne sine selv siden de begynte på skolen, og nå er de 9 år. Det er sjelden jeg må be dem ta på andre klær (av og til hvis de har funnet bukser som er altfor korte, men de legger vi vekk, så det skjer ikke ofte.)
Den eneste gangen jeg legger frem klær er når de skal ha spesielle eller penklær.
Både og; hun på ti finner frem sine egne klær og legger dem klare kvelden før, men kun etter press fra meg. Sønnen min på syv får klærne dumpet på sengen sin med beskjed om å stå opp og kle på seg. Han klarer fint å finne frem selv, men jeg gjør det fordi det går litt raskere og enn så lenge er hans klær på badet så jeg finner dem frem etter å ha vært der før jeg går inn og vekker ham.
Jeg har ikke funnet frem klær til poden siden han var 3. Han bretter og legger vekk egne klær også, og om han velger å legge fra seg de skitne klærne på gulvet på rommet sitt, blir de ikke vasket. Det har skjedd noen ganger, og da må han gå i turklær eller penklær på skolen den dagen. En av oss voksne finner frem penklær, men det er fordi de henger sammen med familiens penklær og vi er ikke så interessert i at han skal rote i alt det.
Det er ingen sammenheng mellom god/dårlig mor og hvorvidt man legger frem klær til ungene sine.
Nei, absolutt ikke. Der har jeg ikke gjort siden de var fire år gamle. De er nå 9, 13 og 15 år.Niåringen får beskjed når klær skal legges på vask, resten ordner de selv.
Datteren min må til og med vaske sitt eget tøy, hun. :knegg: Det henger sammen med at hennes klær mellomlagres inne på rommet og så blir hun "plutselig" fri for rene klær (pussige greier) og jeg ble så lei at jeg lærte henne hvordan vaskemaskinen fungerer.
Det hender vi finner fram en genser eller hjelper å lete i skapet til Gut, men stort sett finner han klærne sine selv. Det samme med Pie, men da er det for å poengtere at hun har masse klær selv om hun sier hun ikke har noe å ha på.
Mannen min mener jeg skjemmer bort guttungen på 11 siden jeg finner frem klær til han enda. Jeg gjør det mest fordi jeg ikke orker at roter gjennom klesskapet på rommet vårt om morgenen mens jeg prøver å sove. Det er mye enklere for meg å legge det frem for han på kvelden.
Ah, jeg vet det sikkert er ment som en spøk, men det er litt teit å gjøre sånt som dette til en Dårlig Mor/ikke Dårlig Mor-diskusjon. Enten man mener dårlige mødre legger fram klær eller ikke. Kan vi ikke bruke andre utgangspunkt?
Uansett, jeg går av i nøytral da, for jeg har en av hver. Eldstemann, som tidlig likte best å finne frem egne klær, og alltid synes plaggene øverst i skuffen var perfekt. Nokså uavhengig av vind, vær og føreforhold, må det vel nevnes. Han var også veldig lenge fornøyd med alt jeg fylte skuffene hans med, og ville på ingen måte involveres i innkjøp.
Minsten, nå 9 år, vil at vi skal legge frem klær til ham. Så det gjør vi. Han er mer lettfrossen av seg, og er i større grad engstelig for å ikke ha kledd seg godt nok. Han lar seg også i større grad begeistre av klær, både fordi de er fine eller om de er spesielt gode å ha på. Vi trener ham dog i å velge klær selv og ta beslutninger ut fra kjente parametre, så det er et mål for meg at han etterhvert tar ansvar for egen bekledning. Jeg synes dog ikke det var noen hast, selv om storebroren begynte langt tidligere.
Dette er en sånn ting jeg ikke hadde giddet å trene på, om jeg selv synes det var ok å finne frem klær. Det er 100% sikkert noe som kommer til å skje helt av seg selv med tid og stunder, en eller annen gang i løpet av tiden før han flytter hjemmefra eller etter at han har flyttet hjemmefra. Han kommer ikke til å bli boende hjemme for å slippe å velge klær når han studerer eller jobber.
Jeg er ikke typen til å legge frem dagen før, ikke barna mine heller. Vi planlegger ikke slike ting dagen før, barna synes også det er greit å finne frem selv.
Nei, det var ment som tull da. Jeg tror ikke man er bedre eller dårligere mor alt ettersom man legger fram klær...
Jeg var tydeligvis ikke klar på det, sorry hvis jeg virket dust. :sorry:
Jeg har stort sett latt de velge hva de vil ha på seg helt fra de begynte å ha meninger om det. Nå ber jeg de om å finne fram klær til neste dag om kvelden, og om det av en eller annen grunn ikke blir gjort finner jeg fram noe om morgenen. Det blir jo noen rare kombinasjoner av og til, men det er ikke så viktig for meg hva de har på seg så det skal de få lov til å bestemme selv.
Vi finner frem til dem, ja. Ideelt sett gjør jeg det kvelden før, ellers fyker vi rundt som slips og leiter etter klær om morgenen, det går som regel bra det også. :nemlig: Vi har en som er supertrøtt og treig om morgenen, og en som trenger hjelp til å velge rette plagg, så det er mindre stress å finne frem til dem enn om de skal gjøre det selv. Av ale ting jeg gjør som er "ekstra", er dette definitivt av de som ikke plager meg. Og selvsagt tenker jeg ikke at det er feil å ikke gjøre det. Skulle tatt seg ut. :humre: Mine er 6 og 8, forresten.
Vi gjorde det i småbarnsperioden da alternativet var endeløs ubesluttsomhet / krampegråt / vill trass om morgenen, og det hadde vi verken lyst eller tid til. Jeg husker ikke helt når vi sluttet, men det var kanskje sånn litt etter skolestart?
Jeg klarer ikke huske når jeg sluttet å gjøre det til guttene, men det var sikkert tidlig barneskole. Jeg finner fram til 5-åringen når hun skal i barnehagen, der bruker de kun ull (nesten hele året) - utebarnehage.
Jeg legger frem til han på 11. Kun fordi han er så treg på morgenen og trøtt. Han er absolutt i stand til det selv. Skjer kun i ukedagene. Noen ganger liker han ikke genseren og finner annen selv.
Han velger selv når han skal på sjøspeideren. Etter å ha kledd seg for lite en gang (og ikke hørt på det jeg foreslo) og han kom hjem iskald kler han seg nå skikkelig.
Storebror har nå for noen uker siden fått kommode på soverommet, der hver skuffe er merket med bilde av plagg (undertøy, t-skjorter, genser, bukser og turtøy) og kler på seg selv og finner klær selv om morgenen nå. Hender han kommer med ting litt på halv tolv, men som oftest er alle plaggene på. Han er 12 år.
Lillesøster KAN nok finne klær selv, og hun har også samme system på rommet, men om morgenen er hun totalt ikke våken, så hun får klærne levert på siden av seg, å mase om å finne klær selv er siste jeg begynner med henne om morgenen...
Frøken Fryd har vært svært bestemt på hva hun skal og ikke skal ha på seg siden før hun fylte 2. Det skjer en sjelden gang at hun spør meg hva hun skal ha på, men jeg tror fortsatt ikke det har skjedd at hun har valgt mitt forslag. :humre:
Seksåringen finner fram klær selv kanskje halvparten av dagene. Han har noen favoritter han gjerne vil ha, men er de ikke tilgjengelig så spiller det visst ingen rolle hva han var på seg.
Da snakker jeg om «trene» som i at når jeg ikke gidder engasjere meg, så sier jeg «i dag kan du prøve å finne lure klær selv». Og han klarer det jo. Han bare foretrekker å slippe, og foreløpig er det greit for meg å yte service på det området.
Nå har vi bilde med tekst, målet er at vi etterhvert kan kun ha tekst. Har også hengt opp rekkefølgen på påkledning, men tror ikke han bruker den stort. :knegg:
Vi har jenter, de har helst bestemt selv fra tre års alder, men jeg overbestemmer en smule. De hadde sikkert lært fortere, at shorts er kaldt i 5 grader, og lignende. De legger ofte fram for neste dag. Nå avtalt med venner dagen før.
Jeg legger fram. To av barna og jeg er helt i ørska om morran, så alt som minimerer behovet for tankevirksomhet før klokka åtte er bra. De to eldste klarer ellers fint å finne tøy i kommodene sine sjøl, men det er veldig sjeldent de finner alt de trenger der. Vi driver ikke så mye med bretting og stryking og sånt, særlig ikke i travle perioder (altså oktober til desember, februar, april til juni - og litt innimellom der). :knegg: De er litt husredde, så de vil helst ikke gå ned på vaskerommet aleine.
Ja. 4, 6 og 11 år gammel. Minstemann er den mest selvstendige på dette området.
Flere grunner til det. Jeg liker at ungene ser litt «skikkelig» ut. At de to minste har på seg sett f.eks. (jada, det er litt lameass, men jeg liker det). Gjør de det selv blir det i overkant tilfeldig for min smak. De får jo lov, men jeg finner som regel frem før det blir noe spørsmål. Eldste klarer selvsagt å finne frem klær selv, men han foretrekker at jeg gjør det. Det er en kombinasjon av å være utrolig trøtt og treig om morgenen og at han stoler helt og full på at det blir greit når jeg gjør det. Akkurat det varer vel bare et år til om jeg er heldig, så jeg får bare utnytte tiden :knegg:.
Jeg finner frem klær til mannen min om det er noe spesielt også jeg.
Jeg husker ikke når jeg sluttet med å finne frem klær til ungene, men de var ganske små. Tipper 6-7 år for eldste og mellomste, og 4-5 for yngste. Men jeg lærte dem å finne frem klær selv kvelden før, og så kunne jeg komme med innspil. Nå er de i alderen 16-25, men jeg tror alle tre ofte legger klar klær før de legger seg.
Jeg husker ikke når jeg sluttet å finne frem klær, men begge har hatt sterke meninger om hva de skal ha på, så om jeg ikke fant frem, så diskuterte vi oss frem til en passende løsning.
Jeg har valgt mine kamper med omhu, hatt litt sterkere mening når det gjelder selskap og høytid, skole og fritid - not so much. Ingen av dem liker å fryse eller svette, så de har funnet klær etter temperatur.
De spør meg enda om råd, 17 og 20, hvis de skal på jobbintervju, selskap f.eks. på lik linje som vi spør her inne.
Eldste hadde nok foretreukket det, han er 11 og kler på seg etter teorien om at rene sokker og truse må han ha, resten er "det jeg hadde i går er sikkert greit" Og gruffing når vi antyder at en annen genser innimellom er lurt. Enkler eom jeg bare la frem så slapp han bry seg.
Mellomste er 8,5 og har nok funnet frem klær selv de siste 6 årene, fra den dagen hun sluttet med bleier og inisterte på at mora hadde funnet rem feil truse, så fikk hun overt ansvaret selv. (Det aner meg at hun nok hadde meninger om hvilken bleie også, vi hadde tross alt mange likefarger og typer, tøybleieunge var hun jo)
Minstemor er snart fire og av praktiske årsaker jeg håper å få endret før hun faktisk er fire, er klærene hennes på badet enda. Derved finner vi frem klær sammen mens vi er på badet og jeg hjelper henne jo med vask og påkledning/holde oppe tempo. Hun har også menigner, så vi må vi enige, men ikke helt sånn som søstra var.
3-4 år høres tidlig ut å slutte å hjelpe til med å finne frem klær? Det hadde ikke blitt mye fornuftige ullundertøy på lille frøken bling her i huset om hun fikk ansvaret for påkledning helt selv!
Det handler vel mer om å unngå kamper som man uansett ikke vinner. Jeg fikk vel stort sett på 2-3 åringen min ullundertøy, men hvilken kjole eller skjørt hun tok på, hadde jeg ingen påvirkning på. Sånn i ettertid skjønner jeg ikke at jeg brukte så mye tid og krefter på å prøve å tvinge bukser på den ungen heller. Snakk om unødvendig kamp.
Dere med barn uten sterke meninger om klær, trenger ikke å kommentere, for dere aner mest sannsynlig ikke hva dere snakker om. Og vær glade for det! Perioden fram til jeg kapitulerte, var virkelig ikke morsom for noen av de involverte.
Ja, ja - det eneste prinsippet her er at det skal være ullundertøy underst. Utenpå trer hun på seg de kledeligste og ukledeligste kjolene om hverandre. :humre:
Det er svært sjelden det er krise, sånn på ekte, om det barn ikke har på seg det som er optimalt. Min har bestemt og valgt selv siden han var tre, noen ganger har han vært kald og da har han valgt annerledes dagen etter. Han har gått på skolen i pysj og i kjole, begge deler har gått helt fint.
Jeg tror at jeg la frem sånn ca ut andre klasse, og så begynte de selv. Husker ikke helt.
Vi har det relativt kaldt på soverommene, så de kledde på seg i stuen. Jeg la klærne bortover gulvet i riktig rekkefølge. Det var egentlig ganske morsomt.
Nå ordner de selv og ingen andre enn meg finner frem klær dagen før.
Samme her. Jeg orket ikke å ha mange valg tilgjengelig før kl. 0700 om morgenen.
Nå har de funnet frem og kledd seg selv i i noen år, minste er 2010-modell. Eldste har kledd seg helt idiotisk og uten å kaste så mye som et blikk på yr.no i flere år, og nå er nummer to på vei inn i samme fase. :gal: Men igjen, det er begrenset hvor mange kamper jeg gidder å ta tidlig om morgenen, og det er de som skal fryse eller bli våte, ikke jeg. De har forbløffende god helse, så de tåler å bli våte og kalde stadig vekk uten å dø.
De to eldste legger jeg ikke fram til. Det hender jeg passer litt på hva niåringen har på, da helst ift tur og slikt, men hun har egentlig kontroll selv.
Vi både legger fram og kler på minstemann. Han kan dog fint finne fram selv, men det er ikke en greie jeg driver med om morgenen. Antar han lærer seg begge deler før han blir 12 uansett.
Legger fram til alle tre, 2, 8 og 10 år. Dette er utelukkende av egoistiske grunner, det er jeg som vasker alle klær her i huset, og om de finner fram klær selv så er det nytt antrekk hver dag og et salig rot på badet av klær som er brukt en eller en halv dag og mye mer klesvask. De to store bryr seg ikke stort om hva de har på, og er også ganske treige om morgenen, så det letter logistikken at klærne ligger klare.
Men ser at det sikkert er på tide å kreve dette av eldsta, det får bli hennes nyttårsforsett for 2020;)
Legger frem til begge to (9 og 6) - de er treige nok om morgenen om de ikke skulle bruke en times tid på å dra et par plagg ut av skuffen i tillegg. :knegg:
Jeg kan vel føye til at selv om jeg for lenge siden har sluttet å legge fram klær til dem, så betyr ikke det at jeg ikke passer på eller bryr meg om hva de har på seg. 12-åringene bruker å ha grei peiling selv, men det hender jeg gir dem beskjed om hva de skal ha på seg når det er turdag o.l. (som regel holder det å si "du må ha på turklær" - de vet hva det innebærer, men av og til må jeg minne om ullundertøy, lue og votter, og forsikre meg om at de har varm genser i sekken om de ikke har den på), eller at jeg ber dem om å skifte, evt ha med ekstra i sekken, hvis jeg ser de har på seg shorts og kortermet når jeg vet at det er meldt 10 grader og regn utover dagen. Og ser jeg at de har hatt på seg noe som ikke er rent, så gir jeg også beskjed om at de må skifte. Vi står opp og drar hjemmefra ca samtidig, derfor ser jeg om de har kledd seg helt tullete. Hadde vi stått opp til forskjellig tid hadde jeg trolig bedt dem finne fram kvelden før på turdager, og ellers bare tatt sjansen på vanlige dager.
14-åringen har full kontroll selv, og spør hvis det er noe hun er usikker på. Spørsmål gjelder da som regel yttertøy, om hun bør ha tynn dun, tykk vinterparkas eller skalljakke, avhengig av hvordan været blir, når hun ikke gidder å sjekke selv. Hun liker ikke å fryse og tar automatisk på ullundertøy, turbukse, varm genser og skalljakke når hun skal på tur (som er ganske ofte pga friluftsliv valgfag). Hva hun bruker til hverdags legger jeg meg ikke borti. De eneste diskusjonene vi fortsatt kan ha med henne gjelder anledninger hvor det er vanlig å pynte seg litt. Da føler hun pussig nok for å kle seg mindre pent enn hun gjør til hverdags, ser det ut til. Som i sommer da jeg måtte krangle for å få henne til å i det minste ta på olashorts og ny, fin t-skjorte da vi skulle ut og spise på restaurant i en spesiell anledning, i stedet for fotballshorts og utvasket t-skjorte, som hun insisterte på å gå i. Eller på Kroatiatur i forbindelse med besteforeldrenes gullbrullup, der hun hadde med pene klær, som hun brukte på bytur med sightseeing og shopping, men på selve festmiddagen ville hun ha joggebukse. :gal: Regner med det bare er en fase, og kommer av usikkerhet.
Der er ikke jeg. Ullundertøy og tynne ullsokker innerst, det er et must for en som skal være ute i barnehagen i timesvis for at hun skal holde seg tørr og varm. Utover det mikser og matcher hun som hun vil.
+1 på den. Ungene får ikke lov til å velge seg bort fra tørr&varm inntil de er store nok til at konsekvensene av det kun går utover dem selv. Det er ikke kult for de ansatte i barnehage og småskole når småungene som skal være ute ikke er adekvat kledd for trivsel, og det er ikke kult for meg eller jobben om jeg må være hjemme fra jobb pga syk unge pga feil bekledning.
Hva de nå velger å ha på seg utenpå, evt inni, det gir jeg beng i.
Ja, da ungene gikk i barnehagen og på sfo var jeg også nøye på det med ull under, vanntett ytterst og riktig fottøy etc. Ungene hadde heller ikke så sterke meninger da, når det gjaldt hva de skulle ha på seg av inneklær, så det var ikke så mange kamper akkurat om det. Men eldste var ekstremt sensitiv i forhold til ubehag, og ville ikke ha noe stramt, klumpete eller "ekkelt". Men ullundertøy gikk fint, så hun gikk stort sett i det innendørs til langt opp i barneskolen. Problemet var å ha på noe utenpå. Sko, votter, dress etc. Det var daglige raserianfall. Men det var jo ingen alternativ heller, sko må man ha (jo da, de kan få gå uten et lite stykke, for å kjenne på konsekvensen, men reelt sett, i barnehagen, eller når man skal ut noen timer i skogen, på lekeplassen, i akebakken etc, så kan man faktisk ikke la ungen slippe sko eller dress, så da må man ta kampen og bestemme).
Og enig med Mave, de dør ikke av å fryse en dag, men det er ikke særlig gøy for de som jobber i barnehagen å prøve å aktivisere en unge som bare står og griner og fryser. For ungene skjønner ikke at de holder varmen ved å bevege seg, så hvis de fryser blir de bare stående passive og sutre.
Nei. :humre: De er langt uti tenårene begge to, så det tror jeg ikke ville fungert så bra. Har vel aldri "lagt fram" klær til dem i grunn, men har kommet med forslag da de var yngre, eller prøvd å sette stopper for hårreisende antrekk som hettejakke og Converse i øsende vestlandsregn...(med vekslende hell...)
På ukedager hvor ungene er oppe i normaltid (rundt 0600), er hverken 4-åringen eller straks 9-åringen egentlig våkne nok til å finne frem klær. Minsta finner vi alltid frem til, mens Junior klarer stort sett å finne noe vettugt selv. Av og til må vi minne ham på ull under og slikt, men alt sånt klarer han fint å huske når han våkner senere i helgene, så han kan når han er våken nok. :)
Jeg reiste på husmorferie da minste gikk i 2. og eldste i 6. klasse. Når jeg kom hjem fant de frem klær selv, laget matpakke selv og la på plass egne klær. Fikk klar beskjed av far at nu skulle jeg ikke blande meg i dette mer. Jeg er en matche-freak, så knep øyene litt sammen en stund, men har gått seg bra til.
Samtale mellom foreldre og datter på 8 i dag. 5 grader, regn og kaldt. (8, snart 14 den ungen der altså!)
-Du, jeg ser faktisk magen din [når du har på den tskjorta der]
-Det er meningen!
-Det er for kaldt ute!
-(oppgitt blikk) Jeg har da noe utenpå! (en tynn, åpen skjorte ja. fortsatt, jeg ser magen din!)
Dette er den ungen som har hatt ansvar for å velge selv fra hun var knapt tre og klikket i vinkel for at mora hadde valgt FEIL TRUSE til henne. vi har veiledet i forhold til "noe under eller noe utenpå" ungen som gikk i ullundertøy og kjole i bhg har gått i ullundertøy og tskjorte og kort-kort shorts på skolen, og i dag altså hullete dongribukse (dahh, jeg har tights under! Jada, åletrang bukse, men klart hun har plass til tights under, trolig kan hun trekke den opp og ned uten å åpne knappen likevel også.... ), tskjorte som er videre enn den er lang så en ser hud over bukselinningen, og altså ei åpen løs bomullskjorte. Slutten av oktober og mora heller mer i retning av ull...
Men hun er på en måte nesten anstendig.... hun har ull og fleece på skolen om det blir kaldt. Og en skikkelig genser.
Jeg ser ikke helt frem til tenårene med den ungen der. Men så lenge hun kler seg innen rimlighetens grenser får hun prøve seg frem. (Og ja, vi styrer jo sånnsett hvilke klær vi kjøper, men vi kjøper minimalt med klær til henne, hun arver en sekk eller to med klær hver sommer av sin halvannet år eldre tante)
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
