Michayla sa for siden:
Da tror jeg du skal holde deg unna Venezia..
Der hadde jeg duer over hele meg..
< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?
Forum for generell diskusjon av temaer som ikke passer inn under andre kategorier.
Michayla sa for siden:
Da tror jeg du skal holde deg unna Venezia..
Der hadde jeg duer over hele meg..
Bærekraftig sa for siden:
Det hadde jeg helt glemt! Kanarifugler er forferdelige :iiik:
Jeg har en venninne som har en slik skapning flaksende løs i huset. Jeg går aldri inn døra der før jeg har forsikret meg om at den er i bur. Min ex-svigermor hadde en blind papegøye :gal:
Tøtto sa for siden:
Jeg må trekke for gardinene når det er mørkt ute. Jeg føler at noen står der ute å ser på meg hvis ikke. Jeg kan heller ikke se meg i speilet hvis det er mørkt, men det er ikke et problem for jeg ville jo aldri finne på å gå inn i et rom uten å slå på lyset først:niks:
kiki sa for siden:
Jeg er blitt mye bedre enn før, da var jeg nærmere nevrotisk tror jeg. :knegg: Tidligere bodde jeg i en blokkleilighet i 3. etasje med lås nede, men allikevel sjekket jeg i kikkehullet i døra hele tiden hvis jeg var alene hjemme, og jeg måtte trekke for gardinene. Hvem ville klatre opp på balkongen i 3. etasje liksom? Jeg måtte sjekke både under seng og i skap før jeg la meg. Og jeg trodde alltid jeg hadde glemt å skru av komfyren før jeg gikk ut, kunne sikkert sjekke 10 ganger før jeg gikk. Slik kunne jeg nok fortsatt å ramse opp.....Jeg føler fremdels for å trekke for gardinene hvis jeg er i 1. etasje når det er mørkt og jeg er alene, men ellers har jeg lagt fra meg disse nevrosene.
Men jeg er fremdeles livredd for edderkopper og andre ekle kryp. Ellers går det litt sånn i perioder ang. mat jeg synes er ekkel og ikke klarer å spise. F.ex reker, pølser, kaviar osv.:nemlig:
MissS sa for siden:
Jeg kan ikke gå over rist langs fortauet. Jeg tror alltid at jeg skal falle igjennom så jeg går rundt. :rødme:
Ellers har jeg en grusom flyskrekk. Angst! :(
Inagh sa for siden:
Huff, nå kom jeg på at jeg må ha gardinene godt trukket for om jeg er i et rom hvor folk kan se inn etter at det er mørkt. Dette gjelder spesielt soverommet.
Dette dukket opp etter ei venninne fortalte hun gikk og la seg en kveld for noen år siden. Da hun så ut av vinduet snødde det og det la seg så pent på plena.
Da hun våknet neste morgen så hun et sett med fotspor som gikk mot soveromsvinduet hennes... og så tilbake igjen. Der hadde altså en person stått og sett inn på henne mens hun sov om natta.
:skremt:
kiki sa for siden:
Hjelp! :skremt:
Beckett sa for siden:
Hadde det ikke vært for at du har disse små-barna dine ville jeg trodd du var min mor. Wææ! :skremt:Enhjørning sa for siden:
Så deilig å lese denne tråden og få bekreftelsen på at det finnes dem som er like nevrotiske som meg! :glis:
Jeg kom forresten på et par ting til:
Tomme barnehager gir meg frysninger.
Om jeg må forbi en tom, mørk barnehage etter mørkets frembrudd, går jeg og synger for meg selv hele veien. :flau:
Og speil ved foten av trapp til andre etasje, slik at man kan se opp trappa når man ser i speilet.
Det gir meg fullstendig creeps.
Jeg ser definitivt for mange skumle filmer. :sparke:
Aminta sa for siden:
Iiiks :skremt:
Da hadde jeg fått hetta.
Jeg har alltid gardinene trukket for i alle rom når det begynner å mørkne nettopp pga. frykten for dette, så det var visst en ting til.
Frantzen sa for siden:
Jeg er redd for å legge kniver fra meg på benken (skarpe kniver, altså)
uten å kunne forklare det nærmere. Det kan godt skje at jeg gjør det, men oppdager jeg når jeg legger meg, drar på jobb e.l at det ligger kniver på benken så MÅ jeg gjemme dem.
På dårlige dager kan jeg bli redd for å se meg i speilet i frykt for at hodet mitt ikke skal vises (herreguuud!) Også klarer jeg ikke ha føtter eller hender utenfor sengekanten. Selv om jeg VET at det ikke befinner seg noe under sengen min. (tidligere sjekket jeg alltid det, men det har jeg heldigvis klart å slutte med)
Jeg kan også finne på å være redd for at barna er døde når jeg våkner om morgenen. Det er verst av alt.
Enhjørning sa for siden:
Den er tøff. Den kjenner jeg også veldig, veldig ofte.
Jessica sa for siden:
Da jeg var liten var jeg redd for "Pompel og Pilt". Nå er jeg redd alt som er krypende som meitemarker, slanger osv.
Jeg er fikser ikke gummiedderkopper, slanger og annet av sånn gummi....... Veslejenta prøvde å fortelle meg at det ikke var farlig :knegg: men det hjelper ikke. Ingen av barna har fått anskaffet seg det her.....
Kaija sa for siden:
Veps er mitt største mareritt. Er jeg i samme rom som en slik ekling får jeg hjertebank og panikk. Vil helst bare hyle og løpe min vei for å slippe unna. Og det hender jeg gjør det også.
Jeg er ikke spesielt begeistret for speil om natten heller. Tror hele tiden at jeg skal se noe ekkelt og skummelt i speilet. Og den skrekken kom lenge før jeg så skummeltv-serier om Bloody Mary og slikt.
Og så har jeg hatt noen rottedrømmer om ekle beist som biter seg fast i hendene mine og ikke vil slippe, selv om jeg dunker dem i veggen til det bare er rottemos igjen. Rotter og jeg er definitivt ikke venner.
At barna ikke lever mer er også noe jeg plutselig kan få for meg. Aner ikke hvor mange gnager jeg har måttet stå opp om natta for å sjekke at alle puster og har det bra.
D'Arcy sa for siden:
Dverger. Fy fader, så skummelt.
Og øyenstikkere.
Det meste ellers kan jeg takle.
Frantzen sa for siden:
Er ikke det veldig fordomsfullt?
Dverger er som oss andre, bare kortere.
MorStine sa for siden:
Hunder, er veldig redd hunder. Vet egentlig ikke hvorfor, men jeg skal visstnok fått en svær lodden bikkje i vogna mi ved ett årsalder, og jeg har vært redd hunder så lenge jeg kan huske.
Ellers synes jeg rotter er grusomme dyr. Mus og, men jeg er ikke redd dem, bare jævlig sinna på dem, fordi de har flytta inn her... Arg...
Også er jeg mørkredd, veldig mørkredd, hender jeg løper inn fra bilen når det er mørkt ute, ca 5 m.
Enhjørning sa for siden:
Jo, men jeg kan til en viss grad forstå det likevel, fordi de i skrekkfilmer etc ofte fremstilles som skumle og ekle. Twin Peaks, for eksempel.
Aminta sa for siden:
Jam gurilann, det er jeg hele tiden. Det er tøfft.
Che sa for siden:
Dra opp en så gammel tråd for å reklamere for brennmanetbeskyttelse - I desember :skuffet:
Tallulah sa for siden:
I tillegg den solkremen som kom dårligst ut i Grønn Hverdags test (den inneholder bl.a. miljøgiften D5 som påvirker immunforsvaret i tillegg til ulike hormonforstyrrende stoffer.) :skuffet:
Crimina sa for siden:
Jeg takler ikke å svømme i vann, eller basseng. Jeg er livredd for å drukne. Og spesielt der som det er dypt vann. Jeg er redd noe skal ta meg når jeg svømmer. Jeg hadde en ekkel opplevelse da jeg var 12 år. Klassen var på badetur til en liten elv. 2 klassevenninner svømte utover, og så stoppet de opp. De sa til meg at her var det grunt, og jeg kunne stå. Jeg svømte ut, og satte beina ned. Og jeg sank nedover i vannet. :( Det var ekkelt og jeg fikk panikk. Jeg måtte ha hjelp til å komme på land, og det var nok to jenter som angret seg veldig etter denne hendelsen.
Jeg bader sjelden ute om sommeren, takler ikke det. Og det er veldig sjelden jeg bader i basseng også. Har hatt mange ekle mareritt etter dette.
Jeg holdt på å bli bitt av en huggorm da jeg var liten, jeg skulle bak en busk å tisse før vi skulle bade. Og da jeg tok vekk busken, så lå det en hoggorm, klar til å hugge. Jeg er livredd slanger den dag i dag, og har hatt en del mareritt om slanger. Takler dårlig å se ekle slanger på tv og i blader.
Hilda sa for siden:
Edderkopper, jeg blir helt vill. Jeg forlater heller huset en å fjærne den. Og jeg stoler ikke på noen med en edderkopp i handen. Hvist noen skal ta en edderkopp bort må jeg gå å gjemme meg til de har kastet den, for jeg er alltid redd de skla kaste den på meg:paranoid:
Også er jeg mørkeredd, i mange år etter at jeg flyttet alene har jeg sovet med lyse på i gangen og døra litt åpen.:fnis:
Tuttan sa for siden:
Eg er livredd å gå langs kai kantar, livredd mørk sjø :iiik:Pluss at eg er redd for kumlokk, og om eg skulle vere so uheldig å trakke på et må eg slå meg sjølv 3 gongar på høgre skulder:redd:
nikki sa for siden:
Livredd mus og rottet,kjenner jeg blir kvalm bare jeg skriver det.:skremt:
Tør ikke svømme på dypt vann uten at jeg kan stå bunnen.Hater å ha hue under vann.Så ja,litt vannskrekk har jeg.Men jeg kan svømme heldigvis.
Ulvefar sa for siden:
Jeg er mer redd for edderkopper og flyreiser enn jeg har grunn til å være. Helikoptre er greit, men jeg virkelig hater å være i et fly.
Ellers får jeg helt spader når noen lener seg ufor en kant/sitter på et gelender el. og det er langt ned, sånn at de faller om de vipper litt. Klarting er ikke så ille, og jeg kan gjerne klatre selv, men å se noen lene seg utfor noe... :grøsser:
Den tredje tingen er å vente på at noen jeg ikke vet hvor er skal komme. For eksempel at broren min skulle komme hjem fra en tur på byen før jeg flyttet hjemmefa. Eller eldstejenta som sykler seg en tur eller er på vei hjem fra skolen. Jeg tror jeg kommer til å spise valium som sukkertøy mens ungene er tenåringer og gruer meg allerede...
Mørket derimot, trives jeg i. Farfaren min kurerte mørkredselen min da jeg var barn ved å si "Du ska itte vera redd for mørket. Da er det ingen som kan sjå deg, og da er de itt'no der ute som er farligere enn deg." ...men så var da han også tømmerhugger med flere døgn i mørke skoger, to verdenskriger, større muselstyrke og fantasi mer blottet for overnaturlige vesner enn de fleste. Det var muligens ikke like like sant for en femårig guttelarv, men det virket. Noen døgn i skogen som speider, orienteringsløper, på tur, som biolog og som soldat som kjenner gleden ved å finne ly for lysraketter og sporlys i den mørkeste skyggen jeg ser senere er fremdeles mørket mer venn enn fiende. Bare upraktisk om jeg leter etter noe.
Smurfine79 sa for siden:
Insekter generelt, men edderkopper er verst....og totalt mørke og følelsen av at noen er i "ryggen" på meg når jeg går til sengs.
Fadese sa for siden:
.....
Bokormen sa for siden:
Jeg liker ikke å slukke lysene om jeg er sist i seng, og det er aller verst om jeg må opp en trapp for å komme til badet eller soverommet. I huset vi bor i nå er heldigvis bad og soverom i første etasje.
Vianne Rocher sa for siden:
Jeg har skikkelig høydeskrekk! Blir helt skjelven og får sug i magen bare jeg er noen meter oppe i noe som er veldig usikret.
Også får jeg the heebe-geebez av klovner og gamle dukker :grøsser:
Og gnagere!! hjælp
Hyacinth sa for siden:
Enkelte her snakker jo om rasjonell angst (f.eks. brann), ikke om irrasjonell frykt, som HI jo spurte om. Jeg har noen sånne rasjonelle frykter, jeg også, men det er vel ikke poenget her? :vetikke:
Jeg er redd slanger. Det er jo i og for seg greit, men det irrasjonelle i dette er at jeg faktisk er redd for å se på bilder av slanger, slanger inni montere og, verst, og merkeligst av alt, plastikkslanger og andre lekeslanger, slike som selges i leketøysbutikker. Jeg greier helt seriøst ikke å ta i en slik slange engang. Jeg dør nesten hvis noen prøver å løpe etter meg med en sånn slange. Jeg aner ikke hvorfor, jeg har aldri hatt en slangeopplevelse. Det er faktisk bedre å se en slange i naturen enn de ekle i dyreparker og på bilder. Og de lekedyrene. Jeg tilter ikke når jeg møter en hoggorm, selv om jeg foretrekker å la være.
Forstå det den som kan.
Ellers er jeg ikke irrasjonelt redd for noe, tror jeg. Jeg liker ikke å fly, men har ikke direkte angst for det heller. Jeg er redd tekniske feil på flyet. Jeg har også et snev av høydeskrekk. Jeg fikser ikke høye tårn og sånt. Jeg har vært i tvillingtårnene i Kuala Lumpur. Det var ekkelt. Glassbroer over høy høyde er vemmelig.
Veps finnes jeg ikke redd for. Jeg kan ærlig talt ikke skjønne hva det er å være redd for, men sånn er det vel. Jeg vifter dem bare bort. Jeg pleier å slå til dem, da forsvinner de. Jeg burde nok ikke, har aldri blitt stukket og tenk om jeg er en av de hyperallergiske. :skremt:
Jeg liker ikke edderkopper innendørs. Men jeg er ikke redd. De er bare ekle og passer ikke inne i et hus.
Hyacinth sa for siden:
Jeg er ikke så veldig mørkredd, men jeg liker ikke å være sistemann ut av et stort bygg når det er mørkt. Jeg liker ikke sånne gjallende kjellerlyder og følelsen av å være alene i mørket. Men det er i grunnen sjelden jeg opplever slike ting. Vi har forresten et bomberom på jobb som brukes som lager. Lysbryterne er langt inne og det er ekkelt å være der alene.
Mississippi sa for siden:
[quote=Bauche;674276]Jeg er husredd. Veldig irrasjonelt med tanke på at jeg gladelig kan gå i skogen, i storbyer og alt sånn midt om natta - men i mitt eget hjem alene? kjempeskummelt.
quote]
Husredd, ja ... :dulte:
Ellers er det ikke så mye jeg er REDD for men desto mer jeg ikke liker ..., som tær, tenner, mark o.a..
Flubby sa for siden:
Sett i et evolusjonært perspektiv har det vært svært fordelaktig og være redd for for eksempel høyder, edderkopper, slanger og skorpioner. Dette er ikke irrasjonelle fobier, men medfødte "overlevelsesinstinkter". At vi i det moderne samfunn ikke utsettes for disse farene i det daglige betyr ikke at frykten er irrasjonell, hadde vi levd i et jeger/samlersamfunn (som vi er genetisk tilpasset til å gjøre), ville fobiene hjulpet oss til å unngå farer, og dermed sikret overlevelse og reproduksjon.
Jeg har høydeskrekk, og flyskrekk, ingen eksotiske fobier. Også mener jeg det er viktig å skille mellom en genuin fobi, og en mer generell frykt :nemlig: Jeg er litt redd for ost, de fleste lukter som om noe har krøpet inn i en pakning og dødd der, og jeg vil helst ikke lukte på, se på eller smake ost jeg ikke nvet på forhånd om jeg liker :knegg:
Hilda sa for siden:
Jeg glemte to ting. det er vell ikke frykter,kanskje fobier tror jeg. men det får meg til å grøsse over hele kroppen bare jeg tenker på det.
Ispinner! jupp, Ispinner, som er laget av tre. Jeg kan rett og slett ikke spise pinneis. jeg klarer det ikke. Blir dårlig. Liker ikke ubehadlet trverk heller. Bare tanken på å ta borti det er ufyselig. Får gåsehus fra hode til tærne. Grusomt.
Det kan komme av at jeg spilte klarinett i 6 år, og tanken på den treflisa mot munnen er grusom.:grøsser:
Hgså hull, masse små hull i lag. som nærbilde av porer, eller noe som er makkspist, luftbobblene inni stratosen, en svamp. sånne hull. jeg blir kvalm, får lyst å brekke meg.
En gang så jeg en frosk på tv, den hadde masse hull på ryggen, og inni hullen bodde ongene, da holdt jeg på og dø:dåne:
Vianne Rocher sa for siden:
ÅH! Akkurat slik har jeg også det og Rochermannen! Jeg blir skikkelig kvalm og irritert og Rochermannen blir aggressiv :knegg: Får lyst til å ødelegge hullene i ren vemmelse!
Jeg spiser ikke makaroni pga. hullene :grøsser:
Hilda sa for siden:
Utrolg, trodde jeg aldri jeg skulle "møte" på noen som hadde samme fobien som meg.:geip:
De er noen ganger så utrolg kvalmene at jeg må bare holde munn så ingen tror jeg er fullstendig gal. :knegg: Får også lyst å ødelegge hullene, bare slette det ut. hehe.
Inka sa for siden:
Jeg er nødt til å være fullstendig avstumpet i angstsenteret, for det eneste som er nevnt her som jeg kan finne på å være redd for er at ungene skal dø i søvne. Naturligvis for at de skal dø ellers også, men det er vi vel alle.
Det er massevis av ting jeg ikke liker, eller synes er litt småcreepy, men ikke sånn som dere beskriver.
lillemy01 sa for siden:
livredd for å kjøre heis!! Spesiellt alene. Hi hi skulle på sykehuset på en søndag hadde 40 i feber og fått ett virus på øyet så jeg så nesten ingenting øyelegen var i 12 etage ingen andre kjørte heis og mannen min parkerte bilen. Endte med at jeg gikk alle trappetrinnene.Det tok så lang tid at både mannen min og legen begynnte å lete etter meg. Jeg var jo kjempe dårlig og tok sinnsykt laaaang tid. :) Snakk om å være rar!
Moonlight sa for siden:
Jeg har skikkelig høydeskrekk.. blir svimmel, kvalm og uvel bare av ett par skritt opp i stigen.. blir uvel av å se ANDRE opp i høyden, så den blir utfordret når barn og mann klatrer ett par dager i uken.
Men, på en annen side så får jeg da presset meg selv litt og kjenner at jeg er LITT mer fortrolig med barnas klatring nå enn for noen uker siden.
Håper tørre klatre selv over nyttår en gang..
Redd ormer, helt hysterisk redd ormer faktisk!
Redd for å kjøre båt ut på dybder der jeg ikke kan stå selv.. har sitt opphav i at jeg ikke tør bade der jeg ikke kan stå, og jeg må kjenne grunnen der.
Er det annet enn sand, så bader jeg ikke!
har videre sprøyteskrekk... :urk: Lettvint når man utdanner seg til sykepleier?? Not.
Går litt bedre å stikke andre enn å la meg bli stukket selv.
iBam sa for siden:
Jeg er livredd for fjærkre med lange halser og store nebb. Da spesielt store gjess, svaner (det verste!) struts osv.... Besteforeldrene mine hadde en papegøye som fløy på meg da jeg var ca 1-2 år, tror det stammer litt derfra...
Moonlight sa for siden:
Kom på en ting til... frykten for å bli forlatt og alene :redd: Skikkelig og..
Den henger igjen etter depresjonene jeg hadde for noen år siden
Arktis sa for siden:
jeg syns det er grusomt ekkelt med masker, eller at noen er helt malt i ansiktet sånn at man ikke ser hvem det er :rolleyes: Var en musikkvideo som gikk ofte for noen år siden og de hadde skikkelig ekle masker på. Klarte ikke se den :rolleyes:
Kate sa for siden:
hysterisk Æææ, nå kan jo ikke jeg heller spise tuppen av bananen ever again!
:tullerdu::neglebit::iiik::sjokk::grøsser:Kate sa for siden:
Jeg har flyskrekk, og kjører heller 300 mil enn å fly. Jeg er sikker på at flyet kommer til å styrte når jeg er ombord. Når noen av dem jeg er glad i er ute og flyr må de alltid ringe meg når de har landet, og jeg får helt panikk om jeg ikke får tlf fra dem til forventet tidspunkt (om flyet er forsinket).
Maiden sa for siden:
Veps, jeg blir helt hysterisk når en sånn surrer rundt hodet mitt. :grøsser:
Og å kjøre over en bru, spesielt viss den er høy. :skremt:
Hilda sa for siden:
Du har fobi mot åpne skapdører å vrengte klær!:nemlig:
SpetakkelRandi sa for siden:
jeg har edderkoppFOBI.. jeg er så livredd at jeg bare enten stivner til og klarer ikke bevege meg, eller at jeg hopper villt rundt og begynner å grine.. :himle: jada.. jeg har skremt livet av ungene mange ganger ja..
jeg har også en skrekk mot å få noe over nese og munn. jeg bare takler det ikke og får ikke puste.. jeg har et vagt minne som fra et tidligere liv eller noe føler jeg, at jeg lå i en slags kiste eller boks eller noe med noe svart lin stoff over ansiktet som luktet sterkt og emment.. jeg vet ikke helt om det er en drøm eller hva det er.. det er som om jeg husker det har skjedd. jeg bare kjenner frykten helt tydelig når jeg tenker på det... :eek: og jeg ligger der og kjemper så kjenner jeg at det brenner rundt meg.. vet ikke hva det er.. men det å være innesperret med noe stoff over ansiktet får jeg helt fnatt av.. turte ikke leke gjemsel særlig som liten nei.. :knegg:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.