Sneipen har, om ikke vekstspurt, så i hvert fall endelig vokst fra sin mor. Han trener også mye, og er helt skrapa. Han spiser egg hver dag, og masse kjøtt, så jeg tror han får i seg nok proteiner, men jeg tror han er litt i manko på karb og fett. Han har sluttet å spise smør på brødskiven, og han er egentlig ikke spes glad i brødmat. Han er ikke noen storspiser av pasta eller ris, heller. Han spiser fisk og grønnsaker når han må, men ikke store mengder, akkurat.
Resten av familien har ikke egentlig ikke lyst på eller behov for mer fett i maten, så jeg er på utkikk etter å lure i ham mer sunt fett uten å blande store smørklumper i all middag. :knegg: Noen som har noen gode forslag?
Hm, si det. Hiawata spiste opp til 8 brødskiver til kvelds når det sto på som verst. Han liker ikke smør og feit mat, så vi måtte lure litt olje i havregrøt og sånn.
Har gitt opp. Mine gutter spiser lite, er helt skrapa. For han på 17,5 har jeg gitt etter for proteinpulver. :dont shoot me: Han tar en shake etter trening. Han spiser lite kjøtt utover taco og Burger King, men lager seg selv innimellom eggerøre.
Fjortisen er også småspist. Men trener mindre og spiser stort sett middagene han får.
Jah, han spiser ikke avokado eller fiskebaserte pålegg, knapt nok ost. :rolleyes: Smoothie hadde nok vært populært, men det tror jeg ikke vil funke noe særlig for resten av familien. Men keep it coming!
Hm. Jeg har faktisk ikke tenkt på dette. Men mulig jeg burde?
Jeg har en 15 1/2-åring. Han vokser fort og mye. Han er ikke direkte mager, men slank. Men jeg har også stusset på at han fremdeles spiser lite (i mengde) og veldig lite variert.
Han er litt kresen, og han spiser lite middag. Veldig lite. Han kunne levd på havregrøt og brødskiver. Han spiser en-to skiver om morgenen, rundt to skiver på skolen, lite middag, men en stor skål havregrøt (på melk, med cottage cheese og ofte banan) til kvelds. Det er det. Han hopper over måltider hvis det skjer spesielle ting som gjør at han må passe på selv og vi ikke maser.
Det er jo lite. Men jeg har tenkt at dette må han regulere selv? :undrer:
Men det hender at jeg lager smoothie i sånn smoothie-to-go-flaske, hvis dere skjønner hva jeg mener. Da bruker jeg avocado, spinat, banan, melk/yoghurt, mandler, valnøtter og noen blå bær (aronia, blåbær eller bjørnebær). Tidligere brukte jeg egg også, men nå klarer han å smake egget, påstår han.
Karbohydrater og fett er jo ikke noe man får mange av, så hadde ikke egentlig bekymret meg så veldig. (Dvs man kan få essensiell fettsyremangel, men det er ekstremt sjelden i vår del av verden). Ville tenkt på kalsium, D-vitamin og proteiner. Hvis han har godt med apetitt ville jeg bare latt han spise så mye han vil av det dere har til måltidene. Og så gjør det jo ikke så stor «skade» om han spiser en del junk også, for å dekke energibehovet (da mener jeg sammenliknet med en småspist person, uavhengig av alder, hvor det blir veldig viktig med næringssammensetningen). Så ville prøvd å finne ut hva han har lyst på, hva han synes er digg, og så lage en ok variant av det. F.eks om han liker potetgull, lag ovnsbakte poteter med godt krydder.
Det er litt komplekst, for jeg er ikke helt sikker på årsaken til at han kutter ut karb og fett, men jeg synes uansett han spiser for lite av vanlig sunn mat. Kombinert med at resten av familien bør spise sunt. Jeg skjønner at det er vanskelig å holde track på. :knegg:
Men jeg synes det er vanskelig å lage mat som egentlig bare han skal spise mer enn bare litt av, liksom.
Vet ikke om jeg forsto den siste setningen der, men hvis jeg gjorde det, så er det the story of my life, i hvert fall de siste 12 årene. Barna, spesielt minste, trenger mye energi, mer enn hun får i seg. Så da gjelder det å lage fristende og god mat, som gir god apetitt. Gjett hvem som liker fristende og god mat og får god apetitt. :o
Toastjern skulle vi kjøpt for lenge siden, det er gull for begge de to eldste.
Alle som trener mye og/eller skal på på hybel bør lære seg å like og lage havregrøt. Masse næring for nesten ingen penger. Og lett å gjøre gøyere med bær, oppskåret frukt, etc. Selg inn svarthavre, den er enda sunnere. Jeg bruker syltetøy i min. #crazy
Smoothiebowl er veldig i vinden for tiden, det lager jentungen her mye til seg selv.
Og det ER utfordrende når ulike familiemedlemmer har ulike behov. Her tok vi, etter råd fra fagfolk, tyren ved hornene og var åpne på at ulike kropper må behandles ulikt. Jeg og minsten, to slikkmunner med middels forbrenning og glade i sofaen, må tenke mer på porsjonskontroll og å kjenne på metthet, ikke bare lyst. Mens de andre tre har skorstein i nakken og må spise alt de makter for å ikke magres hen. Så da blir det forskjell.
Tenker at en del av å trene mye, er å ha et bevisst forhold til mat, og at man spiser (ofte) nok. For en som trener mye, kan det bety at man må spise selv om man ikke har så lyst på, fordi det er en del av treningen. Barnet gikk på idrett hvor kost var en viktig del av treningsregimet, og der var selv de minste innprentet med at mat skal med på trening, og er en del av restitusjon som begynner når du kommer i garderoben etter hallen. Så med litt mange ord - det bør han ta regi på, selv.
Følger denne. Jeg har en 14-åring som vokser nå, og er blitt tynn som en strek. Type mager. Han har aldri vært i nærheten av tykk, aldri hatt særlig fett på kroppen, men jeg ble litt «sjokk: da vi skulle male, og den buksa vi hadde lagt vekk for et halvt år siden fordi den var for kort og for trang, nå var alt for kort, men løs både rundt liv og lår!
Min gutt er kostholdsbevisst og er også en sånn som slutter å spise i det øyeblikket han blir mett. Han kan spise mye når han er sulten, men det nytter ikke å fore ham bare for å få i ham mat.
Jeg slår et slag for havregrøt, det brukes til minst et måltid per dag.
Lag egg og bacon til frokost noen dager i uken.
Og energirik smoothie. Jeg fyller på med mandelmel, havre, og cottage cheese for å få opp energien der. Mine må ha søt smootie, så banan og bær må alltid være smaksgiveren hos oss.
Justere innhold i matpakke, tenker på middagsrester om brødmat ikke frister. Lag opp matmuffins, horn o.l til avveksling.
Energidrikke i form av Biola eller juice.
La han spise mye av den middagsmaten som frister, men minstemål på grønnsaker hver dag.
Det er dyrt å holde tenåringsgutter som trener mye med mat altså.
Jeg har jenter som trener, det blir litt dyrt med avokado, smoothie og bowl. Men de tre 08 guttene som var innom på familiegruppe spiste fem knekkebrød hver til 15 mat, 250 gr hjemmelaget ernæringstett burger med tilbehør hver, den ene kunne spist en til, men tenkte det var greit å sette av plass til kaker og snacks også. Å gjøre innkjøp til to til tre tenåringsgutter må være krevende.
Men det er jo viktig at de får det de trenger når de trener så mye. Vi har en nabo som svømmer aktivt og som trenger mye mat. De må finne kreative måter i å få i henne nok (hun er 14 og trener seks ganger i uken) og ikke minst rett. I svømming snakkes det mye om rett kosthold og hvor viktig mat er.
Men nå hørte jeg akkurat at han plutselig har begynt å spise brødskive med brunost og syltetøy til lunsj på skolen, det er jo glimrende for ham! Han har ikke matpakke, men lunsj på skolen, så det har vært ekstra vanskelig for ham å spise nok der når han ikke er så glad i brødmat.
Også må vi antagelig innse at vi må regne en 15-årig gutt som 1,5 voksen til middag. For til middag er det ikke noe problem med småspising, jeg kunne antagelig lagd dobbel porsjon av alt som er kjøtt. :dåne:
Takk for innspill, alle sammen! Det er hjelpsomt selv om jeg ikke høres sånn ut. :knegg:
Vi har dette året begynt med dobbel middag stort sett alle dager med trening. Herremannens trening, 4 dager i uken, er nå litt senere enn tidligere, men ikke sent nok til at vi rekker å lage og spise middag før han drar, da han ofte drar en time før trening (det tar litt tid å komme seg dit og han vil gjerne være der litt før og trene litt mer).
Han har kommet frem til at å trene med bare brødmat i magen ikke gir nok metthetsfølelse, da er det lett at han går tom. Derfor spiser han ofte rester fra middagen dagen før mellom skole og trening og så spiser vi middag sammen når han kommer hjem. Om vi ikke har rester så kan vi ha litt halvfabrikat som pastaputer, risengrynsgrøt eller lignende i kjøleskapet eller så gjør han seg en omelett med skinke og ost. Det skjer at han gjør toast også, men det brødet som han syns blir best i toast metter ofte ikke så lenge og han føler at det ikke er godt nok.
Han nærmer seg 185 og veier vel 55 kg, men han har alltid vært en slankere type.
Jeg leser og lærer. Knerten er jo bare 12, men det skjer snodige ting med kroppen hans om dagen. Med kostholdet hans også.
Jeg lurer rett og slett på om han skal få toastjern i julepresang. Det tror jeg han ville satt pris på. Han spiser ikke gulost på brødskive, men smelta ost er visst helt greit.
(Han har alltid vært radmager, men er nå normalvektig. Godt hjulpet av en 4 ukers ferie i USA i sommer, hvor vi faktisk måtte få ham NED i vekt da han kom hjem, for han hadde lagt på seg skremmende mye.)
Ja, Herremannen har vel stort sett alltid vært på alvorlig undervekt eller rundt undervekt grad 2 avhengig av hva det kalles. Han ligner veldig på både faren sin (185 og 71 kg) og den ene storebroren i kroppen så han er nok bare skapt til å være slank. Han kunne godt spise mer grønnsaker, men ellers så er han ikke så glad i unyttige ting. Han har aldri likt brus, han har aldri spist godteri (men popcorn og andre ting som ikke er så søtt eller fett).
Med fare for at alle blir sinte på meg nå: men, jeg har også en slendermangutt på 13 som har skonummer=vekt.
Og det er ingenting å stresse med, han kommer hverken til å bli vekstretardert eller dum pga lite inntak av mat. Det er sånn en periode nå, det er helt vanlig og det går seg til.
Jeg blir ikke sint på deg for det. :) Det er noen andre ting i bunn her som jeg ikke nødvendigvis har tenkt å diskutere på åpent nett. Dilling er generelt ikke helt min stil.
Jeg er enig med deg Esme. Vi har aldri stresset med at han har vært undervektig grad 2 fra han begynte å gå. Forskjellen nå er at han virkelig føler at han trenger mer mat og da må vi legge forutsetningene til at det finnes mat som gjør ham mett. Vårt case er dermed annerledes enn Candys.
Jeg visste ikke at det var vanlig å ha stålkontroll på hva større barn (og mann) veier, jeg. Hvis det ikke er noe spesielt man følger opp, mener jeg. Jeg tror aldri mine barn har veid seg utenom kontroller på skole og helsestasjon, og vi har ikke vekt hjemme. Jeg synes de ser akkurat passelige ut, men jeg burde kanskje visst hva de veide?
For å svare på spørsmålet ditt, Candy. Du nevnte smør; kan andre fete melkeprodukter være noe? Gresk yoghurt, milkshake med bær, sjokomelk med H-melk osv.? Veldig sunt er det ikke, da.
Jeg aner ikke hva datteren min veier. Hun ser helt fin og normal ut og jeg trenger virkelig ikke å vite hvilket tall det eventuelt står på vekta.
Knerten har vært ekstremt undervektig, og derfor har vi fulgt med og veid ham regelmessig. Nå er han normalvektig og jeg har ikke like god kontroll lenger.
Og så må jeg innrømme at jeg fikk ham på vekta da han kom hjem fra USA-ferien og det var ganske åpenlyst at han hadde levd 4 uker på fastfood. Det var skremmende hvor mye han hadde lagt på seg, men det har heldigvis vært uproblematisk å justere ham tilbake. Med bare helt vanlig kosthold.
Jeg vet ikke hvor vanlig det er, men siden vi ikke har badevekt aner jeg ikke hvor mye hverken jeg eller barna veier. Så lenge det ikke er spesirlle grunner til at man bør holde øye med vekten ser jeg ingen grunn til å gjøre det.
Jeg har aldri stresset med mine undervektige barn. Skonummer stemmer bra, det var morsomt :lol: . De er skapt slik. Ligner slett ikke moren der. :p (Men faren).
Om min sønn på 11 skal komme seg opp i skonr= vekt på et par år må han legge på seg avsindig mye, han veier mindre enn skonr til lillesøster på 4.
Jeg veier også ungene hjemme, og måler lengden å dem, sånn et par tre ganger i året, rett og slett fordi jeg har to stk som er undervektige, og den siste er normalvektig (og snart 4 år og helt umulig å snakke logikk med om at kropper fingerer ulikt) så vi må tilrettelegge maten så de alle får det de trenger, og jeg liker å følge mer. Jeg er trolig en anelse vel opptatt av tall, men vi gjør ikke en big deal utav det, og jeg slutter å veie dem dersom/når de ikke vil lenger. Det går greit. Jeg merker da uansett at de vokser (buksene blir for korte) og ser med egne øyne at de er tynne.
De ER bare sånn da, så vekta i seg selv bryr jeg meg egentlig ikke så mye om. Men kombinasjonen med småspiste barn og andre utfordringer deromkring, det kjenner jeg til at kan skape en del tankevirksomhet hos mor
Om ikke du har fått bekreftet fra helsepersonell at dette er noe som må tas tak i, så hadde jeg slappet av med det. Jeg tror, og har til dels erfart, at det skal veldig mye til før man faktisk mangler noe. Om man har tilgang på norsk mat, om så i begrenset utvalg og mengde, og selv om man gjerne bare spiser de minst næringsrike eller næringstette alternativene, så spiser man antagelig uansett betraktelig bedre enn 90% av jordens befolkning.
Og så tror jeg det er viktig å huske at «radmager» i dag, hadde sett langt mer normalt ut for bare 20-30 år siden. Normalen blir større, så radmager ser gjerne mer påfallende ut enn det er. Sånn helsemessig sett. Man skal selvsagt være ovs på faresignal, men undervekt i seg selv trenger ikke være et.
Gutten følges opp av helsesøster. Det handler ikke om vekten, men om spisemønster. Jeg er ikke egentlig bekymret, bare på saken. Og ser på de enkleste måtene å løse det på.
Utover det, tenker jeg at undervekt skal følges opp på samme måte som overvekt hos barn; er det underliggende årsaker, er det naturlige svingninger, får det helsemessige konsekvenser? Har de sunne spisevaner?
Nå har jeg ikke lest hele tråden så mulig du har fått disse rådene før. Vi lagde smoothie med mandler, havregryn, smakløs Kokosolje og det du måtte ønske av bær, frukt, ønsket type melk, juice eller yoghurt. (Beklager lang og tung setning) De dagene det var ekstra vanskelig å få i seg frokost blandet vi litt farris i smoothien, gjør den litt friskere. Hos oss var det sånn at hvis vi fikk i han frokost, da gikk resten av dagen mye bedre. Vi snakker her om et barn/ungdom som egentlig ikke følte så mye sult eller var så interessert i mat. Brød med nugatti til frokost funket også, enda han ikke var så glad i brød. Vi ble også fulgt opp og fikk beskjed om å ta det med ro, lettere sagt en gjort. Nå noen år senere er han fortsatt ikke spesielt opptatt av mat, men har lært at det er noe han må ha i seg. For tiden er han i militæret og er nøye med at inntak må stå i forhold til aktivitet.
Esme har et poeng i at for de fleste er det ikke noe poeng i å innarbeide vaner som at "mer er bedre" og å spise etter at man har rett. Men akkurat som at det for sikkert 90% av oss er viktig å lære å stoppe når man er mett, beherske seg på kosemat, osv., så er det for noen en like viktig life skill å lære seg å spise bare fordi det må man, også når man ikke har lyst, å spise etter trening og ikke vente for lenge, en fornuftig måltidsrytme, at maten må ha nok kalorier - et eple er faktisk ikke mat. Ellers så ender de med helseutfordringer de også - at de lever på kaffe og et eple i forbifarten når de er stresset, reagerer på negative følelser med å slutte å spise, å ikke spise nok når de trener mye, slik at de pådrar seg benskjørhet, osv. Det er ikke det vanligste, men for noen så er det dette de må finne ut av.
For de som er toppidrettsutøvere så er akkurat det å ha disiplin til å spise nok nesten like viktig som å ha disiplin til å trene nok.
Hvis jeg leser HI rett så handler det om å få i en ungdom som trener mye nok mat til å holde ut treningsmengden? :vetikke: Det tenker jeg er viktig, fordi alternativet kan være ulvehunger med påfølgende inntak av masse usunt, for å få opp energien. (Det er i alle fall min erfaring, med de treningsglade gutta mine - de må ha fått nok påfyll i løpet av dagen, for å ikke kompensere med 200 gram sjokolade etter en treningsøkt, fordi de er helt tomme.)
Når det er sagt, så tenker jeg at vi ikke bør være så stressa over mager ungdom. Det er tross alt det som fra naturens side er "normalen". Det er bare å ta en titt på 70-tallsbilder, der normalen var en helt annen enn i dag. Hvis de er friske i fargen, og har et greit energinivå, så ville jeg ikke stresset.
Jeg var også en radmager ungdom som spiste lite, og stort sett etter innfallsmetoden, og det gikk over da jeg ble voksen, og måtte ta ansvar for egen matlaging. :knegg:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
