Nei det er bokmål. Eller, det speler inga rolle om det er bokmål eller nynorsk.
Dette det store huset, denne den unge mannen. Ei form for dobbel bestemming. Er visst OK i dansk ("denne den lille pige", eller noko slikt). Spørsmålet er om det er OK i norsk. Det er for meg kanskje ikkje direkte ugrammatisk, men det er veldig markert. Ikkje vanleg, standard bruk.
Slik held vi på, lingvistane :himle:
Hvis noen hadde skrevet "Denne den unge mannen" hadde jeg trodd at de var over ørene forelsket. :D Det var en herlig setning i forbindelse med folk, men men hus? Nja. Hadde definitivt ikke passet i en tilstandsrapport. Alt du lærer bort! :)
Lærer bort? Eg spør om de kunne sagt det. Det er de som er ekspertane, vi lingvistar har forlese oss på dette og vert totalt forvirra til slutt. Seier du ei form mange nok gonger trur du til slutt ho er grammatisk.
Jeg tenkte umiddelbart at det manglet et komma etter dette, men så kan ikke jeg en halv gramatikkregel heller da. Jeg gir en stemme til alternativ 2. Jeg likte det som denne den vakre him sier bedre når det gjelder mennesker. (Hah..jeg må kanskje si alternativ 3?)
Som norsklærer synes jeg det høres oppstyltet og unaturlig ut. Men om det er lov å bruke eller ikke får noen andre krangle om, jeg ville verken sagt eller skrevet det selv, og elevene mine ville fått rødblyanten etter seg om de hadde skrevet det.
Kven har sagt at det er ei setning? Har eg? Eg sa kanskje det? :eek: Det er ikkje ei setning, det er ein substantivfrase. Har eg verkeleg sagt at det er ei setning? Det er i så fall heilt feil.
Ja, men poenget er at alle ledda skal vere bestemte.
Eigentleg burde eg ha gjort heile greia på nytt, sidan eg feilaktig refererte til dette som ei setning for å gjere forvirringa komplett.
For meg høres det merkelig på grensen til feil ut. Kanskje noe en lyriker kunne si som et slags oppstyltet stilistisk grep, men definitivt ikke noe jeg ville skrevet selv. Av de alternative svarene dine ville jeg velge nummer 2.
Bruker du rødblyanten uten å ha dekning i rettskrivningsregler? :undrer:
Hadde ikke min norsklærer hatt bedre argumenter enn at det høres oppstyltet og unaturlig ut, hadde jeg kverrulert. Jeg synes dog at rødstreken er på sin plass. Jeg mener å huske fra norsktimen at alle helsetninger (frittstående setninger med punktum) skal ha minst subjekt og verbal, og det er begrunnelsen for alternativ 1.
Det er ikke ment å være en setning (Møøse har rettet opp den opprinnelige formuleringen sin); spørsmålet er ikke om det er en korrekt setning, men om det er en formulering/konstruksjon man oppfatter som korrekt (som f.eks. subjekt i en setning).
Som Skilpadda sier. Dessuten retter jeg da stadig på setninger som ikke er grammatisk feil, men der det f.eks. er gjentagelser. En norsklærer har nå virkelig rett til å foreslå endringer som gir bedre flyt i språket!
Strengt talt gjør ikke jeg det heller, jeg bruker kulepenner i grønt/lilla/lyseblått med blekk som kan viskes bort. Jeg syntes bare "å bruke rødblyanten" var et lettvint bilde.
Selvfølgelig har du det. Ingen tvil om at ikke alle setningsoppbygninger er like gode, men som skoleelev hadde jeg kverrulert på å bli irettesatt på grunn av grammatisk estetikk. Det som ikke er ulovlig er lovlig... :D
Det er ikke alle kommentarer som er irettesettelser. :) Norsklæreren min på videregående skrev masse margkommentarer av andre typer - både skryt av at noe var bra, forslag til hva annet man kunne tatt med, og kommentarer om formuleringer som kanskje kunne vært endret. Man skal jo få tilbakemeldinger på det nivået man er på - er man svak i norsk og har mange feil, er det neppe rimelig av læreren å pirke på formuleringer som bare er litt uheldige, men for en faglig sterk elev er det veldig fint å kunne få tips til å skrive enda bedre.
Jeg tolket utsagnet om den røde blyanten som om det var en feil. Min realistbakgrunn får ta sin del av skylden. :p
Du (og de andre) som påpeker at norsklærere bruker rødblyanten til annet enn å rette feil, har selvfølgelig helt rett. Når jeg tenker etter, praktiserte også min norsklærer på videregåendedette.
Nå for tiden bruker norsklærerne rødblyanten (eller "spor endringer", som det også kalles) til å skrive laaange tilbakemeldinger til hver elev om hva som er bra og hva som kan forbedres innenfor kategorier som grammatikk, flyt, tekstbinding, ordforråd osv. For hver innlevering, såklart. rømmer fra norskfaget fort som f