Etter jeg var gravid har jeg fått på meg endel ekstra kilo.. noe som gjør at jeg ikke vil kle meg i kule klær.. og ikke får meg til å kjøpe noe for alt er jo bare stygt på...
Snuppa har masse tøft.. før helga fikk hun 3 nye dongribukser ei levis og 2 gap.. nye gensere og jakker hun har 5 par med vintersko... og jeg holdt på å kjøpe ett til par i dag..
men jeg har ikke noe.. finner jeg noe jeg virkelig liker skal det mye til for at jeg kjøper det.. fyller heller opp ungen sitt klesskap og kommoder sånn at det tyter ut...
Kjenner igjen tankegangen og erfaringen med kiloene etter graviditet ja :rolleyes: . Men nå har jeg faktisk handlet litt til meg selv... det blir en del mørke klær i håp om å kamuflere litt :sparke: .
Eg har det ikkje slik. Eg bruke pengar på meg sjøl, både på hår, sminke og klær. Ungane mine har også masse klær, men stort sett frå HM. Det er absolutt ikkje slik at eg drar på handletur og berre kjem heim med ting til ungane, heller tvert i mot.
Eg syns det er litt trist eg at en sette ungane sine langt foran seg sjøl og egne behov. På dette området altså ;)
Det verste er at jeg føler meg så dårlig kledd når jeg er ute med ungen og... hun kommer så fint kledd gjennomført i støvletter og duffelcoat og jeg kommer i jeans og hettegenser:fnis:
Må nok melde at Snuppa har langt kulere garderobe enn jeg har, ja. Det er mye morsommere å shoppe til henne enn meg, for tiden - håper jeg blir kvitt kiloene etter hvert så jeg kan begynne å bruke alle de kule klærne jeg har. Tiden vil vise om det går eller ikke.
Jeg ser likevel ikke helt poenget med å kjøpe merke-klær til så små barn. Det har ikke så mye med prisen å gjøre, men mer med et prinsipp for mitt vedkommende. Jeg synes ikke noe om det.
Tja, sånn sett så er det vel aldri noe poeng i det. Men klærne er tøffe, og det er gøy med noe "annerledes". Vi har mye Gap bl. a. etter at søsteren min bodde i USA, og det er gode klær som holder seg fint i vask. Ikke er de dyre heller, så da ser jeg ikke problemet.
Jeg er forsåvidt enig med deg i det, men jeg tror noen er mer "ukritiske" til å kjøpe en Levisbukse enn en hvilken som helst annen bukse til samme prisen, mye fordi "det er jo en Levis". (Litt som meg selv som kjøper på salg og kommer ut fra butikken med mye mer enn jeg skulle ha, for "det var jo på salg")
Jeg kjenner meg helt klart igjen. Junior har mye klær og mye kule klær. Jeg har blitt helt hektet på nettshopping i danmark, de har jo bare så masse fint :D
Slik er det her også. Det var en av de tingene jeg bestemte meg for før jeg fikk barn, det at jeg ikke skulle bli en slik mamma som bare shoppet til ungene. Jeg er rett og slett riktig så flink til å shoppe klær til meg selv! :D
Eg føle faktisk at mange er litt stolte av dette eg? Venninner RL er litt fornøgde med seg sjøl fordi ungane er levande motedokker mens dei sjøle laffe rundt i fleecejakka.
Slik er det her og. :rolleyes:
Det ligger vel i "mors-genene" dette med å sette barna foran seg selv.
Så satt på spissen : Jeg er mer opptatt av at barna har det de trenger av klær, enn at jeg skal frese rundt i designer klær til tusenvis av kroner, eller fly til frisøren hver fjerde uke..
Det er vel slike utsagn som terge meg max. Det handle ikkje om at mødre skal gå i designerklær og ungane ikkje ha det dei trenge. Det handle om at ungar har det dei treng, men kanskje ikkje fem dongeriskjørt. Og at mammaen også føle at ho ser sånn passe ok ut, og det går fint an i HM!
Det provosere meg at det skal handle om å ikkje sette barna sine høgt berre fordi en likar å sjå ok ut sjøl også.
Uff det er iallefall ikke jeg.. føler meg heller litt flau over at jeg bruker str 42-44 og ikke ser bra ut i noen klær, og jeg tror jeg får utløp av min kjøpetrang ved å kjøpe til snuppa, som jeg vet kler det meste...
Her har ungene kule nok klær, men mor er kulest!:glis:
Mine unger har lassevis med klær, jeg varierer shoppingen etter hvem som trenger. Barna har alt fra Benetton, Levis til HM - det samme har jeg.
Før fikk jeg dårlig samvittighet når jeg kjøpte noe til meg selv, men det har jeg sluttet med. I sommer var jeg streng og nektet poden Pumasko til 1000 kr - de ville jeg ha selv og hadde ikke råd til 2 par... Poden fikk rimeligere Pumasko - de ble spilt fotball med og var herpa etter kort tid. Smart trekk, mao.
Mine barn har alt de trenger av klær, men jeg kjøper ikke dyre merkeklær. Mine barn skal ikke begrenses i leken på grunn av at man er redd for at klærne skal ødelegges eller bli skitten.
Når det er skrevet, så finnes det jo mye kule klær til en billig penge også da. Så kult behøver jo ikke bety dyrt.
Passer bra at jeg leste denne nå, for igår kveld leste jeg en Trinny&Susannah bok, og jeg husket dette sitatet:
"We've seen you. Scurrying out of the door to get the kids to school, no time to put on make-up or jewellery. We're sure we've met mice with more panache. Your children, on the other hand, are dressed in bright woollen overcoats, smart skirts and new trainers. Oh, now we're beginning to understand... your children are your accessories."
Jeg har nok falt for den der selv også. Spesielt da jeg fikk en jente etter to gutter. Hun har for mye klær, ja... og jeg prøver å begrense meg nå, for hun begynner å bli gammel nok til å forstå.
Jeg unnskylder meg med at det meste er kjøpt på ebay til en svært billig penge, og mye kan selges videre.
Nja, det kan også kalles projisering - overføre egne behov til barna. :nemlig:
Da jeg vokste opp på 70-tallet ( :urgammel: ) hengte moren min opp Kjøpevers av Sidsel Mørck i glass og ramme på veggen. Ergerlig når hun pekte på det hver gang man ønsket seg noe nytt, så klart, men budskapet er vel ikke noe mindre aktuelt i dag:
Å kjøpe kjøpe er blitt en sykdom og den er farlig fordi vi tror at det bestandig er nok å ta av og evig rikdom på moder Jord
Barna mine har akkurat de klærne de trenger, klær nok til å ha noe til alle anledninger, men overhodet ikke mer enn de trenger. Storesøster har såvidt begynt å velge hva hun vil ha på selv, og når hun trenger klær handler vi de sammen, så hun kan velge farge selv. Alternativt sier jeg at hun trenger en bukse, og hun ønsker seg en med blomster på. Jeg impulshandler så å si aldri til barna, og kjøper ikke klær til de bare fordi jeg ser noe fint i butikken. Prøver å handle det meste brukt, synes gjenbruk er veldig bra, og spesielt med tanke på barneklær som blir brukt så korte perioder.
Jeg må helt ærlig si at jeg får litt fnatt av "pynteunger" med råtøffe klær / merkeklær som det synes lang vei at mødrene legger mye prestisje i å kle opp. Mens mødrene selv "dasser" rundt i joggedress fra og til barnehagen.
Storesøster vet hva hun liker og hva hun ikke liker, men hun aner ikke noe om klesmerker, pris, mote, osv. Hun er glad bare hun har noe som er varmt, rødt og god å klatre med. Og sånn ønsker jeg at det blir lengst mulig, det forandrer seg fort nok som det er.
Hva legger man i ordet velkledd, når det gjelder barn?
Jeg vil ikke at jenta mi på tre trenger å tenke på matchende farger eller kule plagg eller mote ennå. Jeg vil at hun kan gå i grønn kordfløyelsbukse med rosa blomstergenser og røde cherrox og spidermanlue og føle at hun er fin, fordi hun liker klærne! Og jeg blir pottesur av foreldre som nekter ungene sine å ha på de klærne de selv vil fordi det kanskje ikke matcher, eller fordi buksa er gammel/slitt eller noe i den duren. Ikke fortell meg at barn på fire år ikke er blitt påvirket av foreldrene sine når de sier ting som "du kan ikke bruke den genseren til det skjørtet her, det er jo en helt annen farge jo!" :himle:
(Med unntak av hullete eller skitne klær- selvfølgelig)
I velkledd legge eg at vi ser ok ut. At klærna våre ikkje er slitt, holete eller møkkete.
Men eg er også opptatt av at ting kan sjå fint ut sammen. Det gjelde både meg sjøl og ungane mine. Derimot nekte eg ikkje storebror å gå med fotballtrøye uttapå gensaren sin halve året :rolleyes:
Hvorfor det? Hva er farlig med hele, rene klær i helt forskjellige farger så lenge ungen synes det er fint? De lærer fort nok hvordan det "skal" være, hvorfor må vi lære bort slike uviktige ting? Er det ikke viktigere at de føler seg fine selv? Det er jo det man indirekte forteller dem, at deres smak ikke er like god som vår smak, siden de kombinerer en oransj olabukse med en rosa strikkegenser. Og det ønsker jeg ikke å formidle mine barn.
Vil si jeg kjøper ca like mye til oss begge. Bruker generelt mest penger på sko og yttertøy til han..ellers går det mye i type kjede-klær. Ingen og arve av og ingen og arve fra her.
Da han var mindre så brukte jeg mest på han. Følte ikke for å pynte meg sånn..likte ikke kroppen min.
Misforstå meg rett, jeg er veldig opptatt av estetik, fragesammensetning og hvilken farge til hvilken person selv. Men det er MIN interesse, det er min greie. Det er en fin liten overflatisk hobby jeg har, og ikke noe ungene mine trenger å bekymre seg om. For det betyr egentlig ingenting i den store sammenhengen, og jeg mener at de burde få utvikle slike interesser selv.
Jeg har definitivt en kulere garderobe enn Vesla i mine øyne. Hun har mye pent, men aller mest barnehagetøy som består av praktiske gensere og bukser. Hun er ganske opptatt av å være fin, og jeg syns hun godt kan være mer opptatt av andre ting enn av det. Så jeg motarbeider og fokuserer på andre ting så mye jeg kan.
Jeg må innrømme at finner jeg ikke noe til meg selv, så ender jeg ofte opp med noe til henne. Hun er enkel å handle til.
For meg blir det veiledning. Jeg lar for eksepmel tiåringen få klær som jeg ikke liker, men jeg veilder henne til å sette klær sammen slik at det ser ok ut. Eller, det vil si, tiåringen klarer det fint selv nå, og slik esteisk sans er godt å kunne. Jeg ser f.eks i faget Kunst og håndverk at mange tiendeklassinger ikke aner hvordan man kombinerer farger. For ikke å snakke om voksne mennesker som ikke kan kle seg selv.
g dette er ikke noe som det er mye fokus på hjemme hos oss, det er bare en del av slik vi lever.
Jeg synes at jeg gjør barna mine (og ikke minst min evt. fremtidige svigerdatter :knegg: ) en tjeneste ved å lære dem opp i hva slags farger, stoffer og mønstre som er pene sammen og ikke. Så jeg er ikke på linje med deg der Olympia.
Nei, her er det jeg som har fancy tøy. Guttungen har tøy som er helt og rent, men jeg styler ikke han før jeg sender ham i barnehagen. Det har med logisk sans å gjøre. Guttungen skal løpe rundt, rulle seg i gjørme og spise med hele kroppen (og må nesten alltid bytte i løpet av barnehagedagen, mens jeg skal stå foran en gruppe mennesker og prate. Vi kler oss deretter.
Det er klart han har noe pentøy, men det blir veldig sjelden brukt. Det er ikke bursdager og høytider SÅ ofte.
Må legge til at pappaen og jeg begge er opptatt av fargesammensetninger på barnetøyet, da. Men det faller oss helt naturlig, siden vi har en slik fantastisk estetisk sans, så det er ikke noe vi bruker noe energi på. ;) Dessuten kommer han gjerne hjem fra barnehagen i annet tøy enn det han gikk dit i.
Tja. Mine barn går ikkje i joggebukser utenom under dressen i barnehagen. Med så mykje fint, mjukt barnetøy en kan få no ser ikkje eg grunn til at dei skal gå i joggebukser.
Og for dei under to år er for eksempel buksene frå Laban og Labanline kjempefine!
Teller prinseull-buksene som joggebukser ? Ojoj, da ligger vi tyndt an... mine gutta har hver 2 sett like prinseull bukser og trøyer ! :eek: Hjelp, vi er Harry ! :dramaqueen:
Merkevarediskusjonen:
Vi var akkurat i USA og vi handlet masse stilig på GAP. Jeg tror vi svidde av 70 dollar (under 500 kroner), og da fikk hun olabukser, to gensere, en jakke, en lue og to par sokker. Vi har i tillegg fått tips om at GAP har god kvalitet på klærne. Jeg kan virkelig ikke se problemet med å handle der når det ikke koster mer for kvalitetsklær.
Vi handlet ikke der fordi det het GAP, men fordi klærne var kule.
Dette er overhodet ikke tilfelle. Jeg er nå blitt så stor at jeg ikke får tak i kule klær på vanlige butikker. Å shoppe er blitt et mareritt for alt er for lite hvis det er antydning til stilig.
Derfor handler jeg masse stilige klær til snuppa. Hvis ikke mamma kan få lov, så kan i hvert fall hun få være stilig.
Jeg er på slanker'n, så jeg håper problemet ikke er evigvarende. Nå er jeg ned 7 kilo. Om 13 kilo til er jeg nesten normalvektig, og da .........
Eg kjenne meg veldig igjen. Eg er der no som du er om 13 kilo og du kjem til å like følelsen.
Eg meinte ikkje at alle har det slik. Men eg har venninner som uten problem kan kjøpe seg kva som helst men sette opp Dårlig mor-skiltet sitt overfor oss som bruke pengar på begge deler.
Jeg bruker heller ingen energi på det. Det blir på samme måte som om jeg småprater med eldstejenta om arkitektur når vi kjører bil. Også snakker vi om at den stilen har de kjennetegna og de kjennetegna. Eller nå da vi var i København.. Tiåringen er stolt over å ha lært seg navnet og kjennetegn på fire av Arne Jacobsens stoler.
Jeg har allltid hatt sans for og vært opptatt av detaljer og fargesammensetninbger er en del av den interessen.
Nope. Det gjelder barn som voksne. Det tar seg ikke ut å gå i joggebukser om det ikke er trenings eller turpregede aktiviteter.
Jeg er mer opptatt av at Pandaen har behagelige klær med god komfort. Klær som fremmer aktivitet er for meg mye viktigere enn om det tar seg ut eller ikke for en unge på to år. Det innebærer ofte joggedresser for vår del.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
