Tradisjonen vi har er at vi gir til alle barn og de aller nærmeste. Det funker fint for oss.
Men så kommer man jo opp i situasjoner noen ganger at andre begynner å gi. I vårt tilfelle er det foreldrene til kjæresten til ene datteren min. De kan gi type en veldig dyr vin. Jeg syns det er kjipt, for om jeg skal gi tilbake føler jeg at jeg må matche prisnivået. Og det har jeg ikke lyst til. Vi trenger ikke utvide gavekretsen vår. Jeg har ikke møtt foreldrene enda, så det er ikke naturlig å ta det opp med de. For dem er den dyre flaska med vin et ubetydelig beløp. For oss er det mye penger. Og skal vi gjøre det til flere etterhvert blir det rett og slett for mye.
Hva gjør dere i lignende situasjoner? Gir tilbake eller lar være.
Jeg vet ikke om jeg husker feil, men er det ikke slik at disse foreldrene har en god del penger? Det er jo i så fall ikke gitt at man klarer å matche prisen hvis det er veldig stor forskjell på inntekt?
Ja, jeg hadde sannsynligvis også gitt noe tilbake, det var ikke akkurat det jeg mente. Men jeg hadde nøyd meg med en blomsterbukett eller noe.
Jeg har de siste årene jobbet hardt med å kutte ned på gavelisten, og nå består den kun av nærmeste familie. Altså mine barn og min mann, våre foreldre og min søster med barn. Det er det. Jeg ønsker på ingen måte å starte en ny gavetradisjon som innebærer folk jeg ikke engang har møtt.
Jeg hadde sagt tusen takk, og ikke gitt tilbake, om jeg var i din situasjon og det var fra mennesker jeg ikke engang hadde møtt.
Å gi noe tilbake, kan lett bli starten på en ny gavetradisjon man kanskje ikke ønsker, som Hyacinth sier.
Husk at den vinflaske kanskje er kjøpt i utlandet eller på taxfree til en mye billigere penge enn det Vinmonopolet sin pris tilsier.
Jeg hadde nok sendt en blomst eller noe sammen med julekort, men lagt meg på et prisnivå jeg var komfortabel med. Å matche givere med veldig god økonomi er uaktuelt.
Jeg hadde gitt tilbake i en prisklasse som passet min lommebok. En blomst eller noe konfekt eller noe.
Jeg vil syns det er problematisk om de med mye penger skal sette standarden for gavekost. Jeg tror (håper) folk gir gave som passer dem selv og ikke forventer å få lik verdi tilbake.
Jeg hadde enten ikke gitt tilbake, eller gitt et glass hjemmelaga julekaker e.l. I flere år fikk jeg julegave av en kollega som jeg ikke haddd noen omgang med på fritiden. Hun var heller ikke den kollegaen jeg sto nærmest. Jeg takket pent hvert år, men ga aldri gave tilbake. Det føltes ikke naturlig.
Har sluttet å gi til voksne for flere år siden. Dersom noen velger å gi en gave, rokkes det ikke ved det, det er deres valg. Hadde uansett ikke returnert verdi dersom det var utenfor rammene for det vi pleier.
Til det kommer at en flaske vin til meg som regel er noe noen har plukket ut av hylla si, fordi de ikke skulle ha den, det er liksom ikke midtiprikk å gi vin til meg. Men det er en annen ting.
Jeg ville synes det var naturlig å gi noe tilbake. Ikke samme prisnivå og ikke nødvndigvis samme anledning. Du kan feks gjengjelse med hjemmelaget syltetøy i sesongen, hvis du lager det. En spesialitet som er å få kjøpt i byen dere bor i, eller ett sted dere har tilknytning til. Kommer dere fra Lom kunne dere kjøpt noe hos bakeren der ( aner ikke om de har noe). Lokal eplemost. Kjenner noen som bor i nærheten av der Epleslang holder til. De gir gjerne flasker derfra. På denne måten gir du noe personlig og med historie eller noe som sier noe om dere. For meg oppveier det pengeverdi fordi du gir i annen kapital, hvis man kan si det sånn.
Jeg elsker både å gi og å få gaver, men har i hele mitt voksenliv vært veldig bestemt på at å bytte gaver av plikt og/eller bytte gaver med lik verdi, det gjør jeg ikke.
I dette tilfellet ville jeg gjort som Fakse, gi noe godt og hjemmelaget spiselig og et kort med noen hyggelige ord.
Det kommer litt an på hvor etablerte kjærester dette paret er, tenker jeg. Er det snakk om 16-åringer som har vært sammen i to måneder, hadde jeg takket pent for gaven uten å gi noe tilbake (og humret litt over at jeg synes det er snålt at foreldre gir hverandre gaver i denne settingen). Er de noe eldre, og har vært sammen en stund, hadde jeg sikkert gitt noe tilbake, for eksempel en flaske vin i omtrent samme prisklasse.
Takk for alle svar! Jeg har alltid kjøpt tilbake og kommer til å gjøre det i år også, så får jeg heller vurdere underveis. Om vi skal gjøre det med alle foreldre til kjærestene til barna våre kan det blir mange etterhvert. De tre eldste er som sagt samboere, så det er jo seriøse forhold som har vart. Må innrømme jeg gjør det fordi jeg føler det er det eneste riktige, ikke fordi jeg har lyst eller syns det er så koselig. Derfor jeg startet tråden egentlig.
Jeg dropper å tenke pris og tar til meg tipset om noe lokalt. Vi har flere ting å velge i. I år tenkte jeg å støtte en veldig lokal butikk i nabolaget vårt. Det er jo i det minste hyggelig.
Det du eventuelt også kan vurdere er gaver fra Unicef, Kirkens bysmisjon eller andre som produserer og selger ting der overskuddet går til et godt formål. Jeg vet ikke om det er nevnt av noen.
Selvlagde gaver er også en mulighet tenker jeg. Håndarbeid eller mat.
Jeg tror (håper) at jeg ikke hadde gitt tilbake, ev. gitt tilbake i en langt rimeligere prisklasse.
Når vi gir bort vin (og vi er jo i en langt rimeligere prisklasse), så er det ikke helt uvanlig at vi har fått den vinen i gave i utgangspunktet, så jeg ønsker virkelig ikke at noen skal føle seg forpliktet til å gi gjengave bare fordi jeg gir bort vin som jeg har fått (fordi vi får mer vin enn vi drikker selv).
Det vil jo gjøre det umulig med vennskap på tvers av klasse. Jeg vil tro det ikke er en rødvin til 400kr men heller en til 4000kr. Det er hele julegavebudsjettet til ungene mine.
Njæ, jeg vil heller tro vinen er i 400,- enn i 4000,- kroners klassen. Selv de rike har grenser for hva de gir til «fremmede».
Eller tar jeg feil, Avatar? Er det snakk om flere tusen her?
Sett bort fra.prisen så synes jeg det er en hyggelig gave. En hilsen fra foreldrene til barnets kjøreste. De har sikkert tilbrakt tid med kjæresteparet og setter pris på dem. En hilsen til foreldrene er jo hyggelig. Så setter de dere i klemme med å dra til med en høy pris. Jeg liker uansett tanken på å bli sett.
Hva er vitsen med å være så nedlatende egentlig? Du vet veldig godt at 400 kr kan være mye penger for folk uten at de prioriterer de tingene du ramser opp her.
Jeg hadde tenkt at de har greie på vin, og ønsket å gi meg noe jeg kanskje ikke hadde kjøpt meg selv. Så jeg hadde prøvd å finne på noe tilbake som de ikke hadde fått tak i eller tenkt på å kjøpe selv, gjerne noe lokalt (eller hjemmelaget, hvis jeg kunne sånt).
Jeg hadde ikke tenkt at de brydde seg noe som helst om prisen.
Hva er vitsen med å være så amper egentlig? Du vet like godt at 400 kr ofte kan prioriteres til varene jeg ramser opp her.
Jeg har ikke skrevet at det ikke er mye penger for enkelte, men at det kommer an på økonomi og prioriteringer.
Det jeg har stilt meg tvilende til er at vinen er i 4000 kr klassen.
Jeg tenker at disse folka ikke gir gave fordi de vil ha noe tilbake. De gir sannsynligvis for å være hyggelige, og de gir noe de vet holder høy kvalitet, fordi de kan. Det er litt trist om det ikke skal være mulig, fordi det skaper negativitet og press. Det er neppe intensjonen deres.
Hvis det var her ville jeg nok gitt noe tilbake, men ikke nødvendigvis i samme prisklasse. Det kunne vært typisk rørte jordbær fra mannens hjemgård, i en fin krukke, kanskje sammen med noen hjemmebakte kjeks og et hyggelig kort.
For det første...jeg ser overhodet ikke på pris når det kommer tilgaver. Hverken motatt eller gitte gaver. Det er tanken og ressursene som teller. (hadde aldri googlet/søkt etter pris på mottat vin i gave, for å si det sånn)
Jeg hadde heller ikke automatisk gitt gave i retur heller. Jeg gir flere gaver som jeg ikke får noe tilbake for, og det er helt innafor. Forventer ikke det. Jeg gir fordi jeg mener de fortjener det, og jeg har lyst til å gi. Det være seg min relasjon til de, eller at de har gjort noe som jeg vil vise takknemlighet for. Jeg gir ikke for å få.
Nå er jo gaver fra foreldre til kjærester litt annerledes kanskje. Men her hadde jeg heller ikke stresset med å gi tilbake. Vi har ulike preferanser på når og hvorfor gaver skal gies. Skal ikke se bort fra at foreldrene til sønnens kjærste får ei flaske vin til jul i år, fra oss. Ikke fordi de vi føler at de er familie, men fordi de har stilt opp og kjørt hit og dit når vi ikke har kunnet, tatt ansvar for bestilling av feriebiletter til de håpefulle etc. Forventer overhodet ikke noe tilbake fra de.
Det er nærmere 400 enn 4000 kroners klassen ja.
Ang. å vite hva gaven koster; om man er glad i vin er det ikke kjempekomplisert å vite ca. pris uten å google. Det er vin i klasse vi aldri kjøper selv, selv ikke om vi slår på stortromma og kjøper en dyr og fin en.
Jeg var nok mest opptatt av «do’s and don’ts» her, ikke nødvendigvis prisen. Men klart, om man plutselig må utvide gavekretsen veldig, så blir det jo kjapt snakk om pris også.
Jeg hadde gitt tilbake. Helt konkret hadde jeg enten funnet gave fra sjokoladefabrikken i nabobyen eller et par glass med gode lokalproduserte produkter som syltetøy/gele/honning.
Jeg gir tilbake hvis noen plutselig begynner å gi meg gave, men da blir det en liten, hyggelig oppmerksomhet. Jeg har ikke ønsker om, eller råd til, å utvide gavelista mi.
Men hvert år handler jeg inn et par "ekstraoppmerksomheter" i tilfelle det dukker opp noen. Noen år har det vært glasskrukker fra IKEA som jeg fyller med cookies og fint bånd, andre ganger har det vært konfekt eller sukkertøy. Hyggelig og fin oppmerksomhet, men ikke noe som gjør innhugg i gavebudsjettet. :jupp:
Jeg tenker aldri på at gavene må ha ca samme verdi. Det ville vært veldig merkelig for meg. Da kunne vi jo like gjerne byttet penger. Jeg syns ikke det å gi og få skal settes opp i et slags regnskap om hvem som er rikest/rausest/får mest og mist.
Hadde jeg fått vin, hadde jeg ikke gitt tilbake, for da kjenneren giveren meg såpass lite at de ikke vet at jeg ikke drikker alkohol. Jeg gir gaver til folk jeg har et forhold til, og tanken om å matche gavens verdi ville aldri ha falt meg inn. Hvis jeg skulle ha gitt tilbake, hadde også jeg valgt kort og noe hjemmelaget - jeg har nok av syltetøy i kjelleren.
Mannen min er forresten en som trenger å få dette inn med teskje. Han har det med å ta av på gaver, ikke fordi han vasser i penger, men fordi han synes det er gøy å gi noe som han selv synes er bra, og noen ganger fordi han er lat og ikke gidder å lete etter noe annet til en mer fornuftig pris, og noen ganger fordi han får veldig dyre ting veldig billig, på grunn av at han er forhandler av en viss type varer. Han skjønner rett og slett ikke hvorfor han ikke kan gi det han har lyst til å gi, når han selv synes han har råd til det. Jeg må forklare gang på gang at han setter folk i forlegenhet, fordi de har gitt noe mye billigere, eller ikke har tenkt til å gi noe i det hele tatt. Det er selvsagt dumt at det skal være slik, at man ikke skal kunne gi det man har lyst til å gi, men jeg vet jo hvordan verden fungerer. Som den gangen han ga sin søster og mannen en veldig god printer (de snakket om at de trengte ny), og de ga oss hver vår T-skjorte. :knegg: I det tilfellet visste de riktignok at han ikke betaler normale priser for sånt, og greit nok når det er en søster, men likevel ble de nok litt satt ut. Men jeg prøver i alle fall selv å bare være glad og takknemlig når jeg får noe uventet, og tenke at jeg er heldig, og at giveren er raus, framfor å henge meg opp i at jeg selv ikke ga noe til samme verdi.
Jeg hadde syntes det var kjempekoselig gjort av dem og først og fremst blitt glad. Hadde nok også gitt noe tilbake, men uten å tenke på pris. Uansett ville jeg absolutt IKKE gitt en flaske vin tilbake, det blir jo som å bytte. (Blir det for dyrt, kan dere også gå på polet og få pengene tilbake for vinen. De tar jo alle vinflasker som er kjøpt på polet tilbake. Jeg har i alle fall ingen skrupler mot det og vi går regelmessig og bytter flasker vi har fått hvis det ikke hører en spesiell "historie" med gaven. Ikke for å få pengene, men fordi vi heller vil ha flere flasker vin av samme type enn en av hver som det jo blir når man får gaver).
Jeg hadde gitt noe tilbake, men ikke tenkt over at jeg måtte matche prisklasse. Det skla jo bare være en oppmerksomhet.
Jeg skjønte ikke vinpriseksemplene jeg. Først er det "selvfølgelig ikke" en 400-vin (for det er billig?), men så er 400 plutselig dyrt for 4000 var bare et bilde? :svimmel:
.jpg)
