Mei sa for 17år siden:

Jeg har alltid sagt at om min mann absolutt skal fri til meg så får han finne en orginal vri på det. Jeg finner stadig historier han ikke kan toppe - så jeg forblir nok ugift :knegg:.

Hvordan ble du fridd til?

Dixie Diner sa for 17år siden:

Fridd? Vet ikke helt om man kan kalle det er frieri, men min mann sa "skal vi gå på Kvadrat og se på forlovelsesringer"? Jeg sa JAA, vi gikk og kjøpte et fint par og satte dem på i bilen på vei hjem. :knegg:

Akkurat slik jeg vil ha det, jeg takler ikke romantisk dill. :brekke seg:

Chanett sa for 17år siden:

Jeg sa; Nå synes jeg at det er på tide at vi gifter oss. Ok, sa han. Det er 12 år siden vi giftet oss.

Mei sa for 17år siden:

Det må nok en livbåt til for mitt vedkommende kjenner jeg. Eller i fallskjerm ut et styrtende fly? Det hadde vært noe drømme

Dixie Diner sa for 17år siden:

Kravstore kjerring. :nemlig:

Dragen sa for 17år siden:

Sykkeltur i Nordmarka. Mann på kne, med ringer og magnumflaske med eplecider i sekken sin. Samt snikfotograf i buskene - jeg fikk se bildene da vi giftet oss. Veldig hyggelig.

(Litt skummelt med de bildene da, det er åtte år siden nå, og jeg har enda ikke sett filmen fotografen tok...)

Mei sa for 17år siden:

Mannen min ble litt grønn i ansiktet da jeg viste han avisartikkelen i hovedinnlegget. Skjønner ikke hvorfor? :confused:

Mei sa for 17år siden:

Ahh.. sjøsyk, selvfølgelig. Jeg får skynde meg å fortelle han at fallskjerm og styrtende fly er en grei erstatning. snill

007 sa for 17år siden:

Husker ikke. Jeg var ung og dum og nesten nykonfirmert. Tror ikke det var noe voldsom romantikk. :brekker seg sammen med Iset:

Mei sa for 17år siden:

Det er jo ikke romantikk jeg vil ha - men dramatikk.

Forøvrig ville sikkert svigermor meldt seg frivillig til å kapre og styrte et fly hvis det kunne garantere at vi giftet oss. :fnis:

Pastill sa for 17år siden:

Jeg har jo snart rukket å bli tredve og ugift og kan jo bare si at terskelen for at jeg sier ja til noen er skyhøy. Jeg blir jo særere og særere. Bud en burde være å finne en jeg liker såpass at jeg går med på å treffe han til en date nummer to. :sparke:
Så frieri og bryllup er helt hinsides å tenke på.

Dronningen sa for 17år siden:

Jeg ble ikke fridd til. Møtte mannen i mai 1996, og ei novembernatt samme år hvisket jeg i mørket: "Kanskje vi sku forlov oss?" Det var han helt med på. Vi var begge 19 år. Når så folk spurte om når vi skulle gifte oss, så svarte vi: "Når vi é ferdig utdanna og har fått jobb". Giftet oss dermed juli 2003. Da var vi ferdig utdanna og hadde fått oss jobb. ;)

syllan sa for 17år siden:

Ikke noe romantisk her i gården heller (brekker meg sammen med Iset og Liven)

Vi ble rett å slett bare enige om at det var på tide å forlove oss.
Dette var i 1998.. å vi er fremdeles "bare" forlovet :)

Pastill sa for 17år siden:

Jøss.. traff du han i 2006 og forlovet deg i 2003? :humre:

Michayla sa for 17år siden:

Han gikk ned på kne under et palmetre langs ved "The Strip" i Las Vegas.
Mange japanere stoppet å tok bilder av oss..

Vi skulle egentlig forlove oss i Grand Canyon, men da vi var der så glemte vi det helt bort, vi var for opptatt å ta bilder og kikke rundt.

Gubben hadde fundert på forlovelse i noen uker allerede, det var ikke i min tanke. Snodig var det at min venninne spurte meg dagen før vi reiste til statene om hva jeg ville sagt hvis han fridde der nede..
Jeg bare så dumt på henne, fri liksom...jada......men jaggu så fridde han gitt.

Vi giftet oss 2 år etter på 1 års dagen til eldstemann.

Carrera sa for 17år siden:

Fridd til? Dere må spøke...Joda, vi skal gifte oss. Har faktisk en dato å forholde meg til nå. ( og det før vi har havna på gamlehjem...) Men frieri???Nå nei, her er det mas og press fra min side som er årsak. Hverken mer eller mindre :knegg:

malena sa for 17år siden:

Jeg har nok FP´s mest romantiske mann. Han tok fram almanakken min og satte en ring rundt datoen vi skulle gifte oss. Jeg tror vi satt på Mac Donalds, til og med. :hjerter:

Fara sa for 17år siden:

Jeg fridde selv, på mail.....

Fibi sa for 17år siden:

Jeg ville at vi skulle forlove oss, og etterhvert gifte oss, så jeg maste litt. :sparke: Vi satt og diskuterte bryllupsdatoer, og jeg forklarte at man godt kunne sette bryllupsdato to år frem i tid. "13. Mai 2006, f.eks!" :jupp: Tja, det hørtes ikke så fælt ut, så han kunne godt gå med på det. "Jamen... Er vi forlova da?" må jeg jo spørre. Jo, det var vi. :knegg:

Hadde vel egentlig håpet på et litt romantisk frieri, men neida. :snill:

Maz sa for 17år siden:

At vi ville gifte oss var underforstått. En dag fant vi en fremgangsmåte som ikke laget for mye styr.

Jeg synes det er trist når frieriet og selve brylluppet får så mye fokus. Det er jo ekteskapet som bør være i fokus. Desverre så er det ofte slik at de store romantiske greiene ikke akkurat øker oddsene.

torsk sa for 17år siden:

Øh, hvordan feiret dere egentlig forlovelsen, hvis de bildene er så skumle? ;)

Mandarin sa for 17år siden:

Maz: helt enig!! :nemlig:

Min mann fridde forøvrig hjemme i stua, med ring og champagne, på bursdagen min. Deretter dro vi på restaurant.

Camomilla sa for 17år siden:

Jeg fridde.
På E6'en i bilen på vei hjem fra en middag.
Ett par dager etter kjøpte vi ringer og 1,5 år senere hadde vi surprisebryllup.

Nooria sa for 17år siden:

Jeg er ikke av de som spyr av romantikk, og syntes det var nydelig når mannen gikk på kne og fridde med 12 røde roser og en nydelig gave :hjerter:.

Vi hadde et fantastisk bryllup med familie og en stor vennegjeng 3 mnd senere.

Søster sa for 17år siden:

Vi er midt i mellom kald beregning og romatisk fjas.

Da vi hadde vært kjærester i et par dager og skulle ha en alvorsprat om hva vi dreiv med før vi fortalte det til familien, sa vi noe sånt som : "Dette går bare an hvis vi gifter oss og får barn og alt det der etterhvert." Også var vi enige om det. Derfor trengtes aldri noe skikkelig frieri. Vi gikk og plukket ut ringer sammen et år seinere, uten at vi hadde snakket noe særlig om det. Men mannen gikk og hentet dem uten meg, og overrasket med et romatisk frieri på kne på en vakker utflukt han hadde tatt meg med på. Jeg sa selvfølgelig "Ja" (eller "Jada") også spiste vi røde epler og klina.
Etterpå dro vi hjem og ringte og fortalte det til familien. Så unnfanget vi Try og gikk ut og spiste sushi.

Så mye romatikk kan jeg tåle. Hvis han hadde satt fakler i hjerteform, dekket stien med roseblader og tatt med seg tre felespillere ville jeg nok hatt store problemer med å holde meg alvorlig, men jeg hadde nok giftet meg med ham allikvel.

Karamell sa for 17år siden:

Mannen spurte meg like etter at storebror ble født. Han hadde nok sett for seg en mer normal fødsel, men det ble KS og jeg var gsnske omtåket da han spurte. Men jeg husker det, så vidt! :knegg: Ingen roser og ingen ring. Vi pukket ut ringer en stund etter vi kom hjem fra sykehuset.

Jeg har bestandig ment at man bør gifte seg innen rimelig tid etter forlovelsen og heldigvis var mannen enig. Vi giftet oss da storebror var 10 måneder.

apan sa for 17år siden:

Mannen fridde til meg på en restaurant i Henningsvær (Lofoten), det eneste måltidet i løpet av de 14 dagene vi var på tur som ikke var pizza eller hermetikk på primus. Han spurte etter hovedretten og jeg ble veldig overrasket :elsker: . Akkurat passe romantisk for meg.

Natten etter var noe mindre romantisk, vi bodde i et minitelt, jeg var gravid og hadde soppinfeksjon. Men jada, alt i alt et veldig hyggelig minne. Vi giftet oss 16 måneder senere.

Dixie Diner sa for 17år siden:

Helt enig. Skjønner ikke at folk (for det gjelder mange) utsetter og utsetter et bryllup fordi de enten ikke har råd til drømmebryllupet eller fordi frieriet må toppe alt annet som noensinne er blitt gjort av andre. Litt trist.

For meg var selve ekteskapet det viktigste, spesielt siden vi skulle bli foreldre. Jeg ville ha alt det økonomiske i orden (for meg er dette KJEMPEviktig og jeg skjønner ikke at folk tør å leve som samboere uten noen form for kontrakt og testamente), og vi skulle jo gifte oss en gang uansett og da kunne vi like godt gjøre det før vi ble foreldre slik at alt det økonomiske var i orden fra begynnelsen av.

amylin sa for 17år siden:

Jeg liker romantikk, jeg. Mannen fridde ved å sette seg på knærne med røde roser, romantisk musikk i bakgrunnen og vekket meg. Veldig koselig, men ikke akkurat overraskende, siden jeg hadde mast en del på forhånd.

Skremmern sa for 17år siden:

Samme her.

cora sa for 17år siden:

Vi hadde egentlig ikke tenkt å gifte oss i det hele tatt, men etter å ha fått barn, fant vi ut at det var enklere å gifte seg enn å skrive/tinglyse en samboerkontrakt. Han fridde til meg på sin egen bursdag og sa at det var bare én ting han ønsket seg, og det var meg.

Ungene var 1,5 år og 3 mnd da vi giftet oss. Yngstejenta ble født 1,5 år senere og er den eneste som ikke er født utenfor ekteskap. :nemlig:

Skremmern sa for 17år siden:

Og for å ha sagt det. Hvis mannen hadde fridd, hadde jeg foretrukket rolige og romantiske omgivelser, eller det enkleste er ofte det beste. Jeg og han på en restaurant eller på Rema for den saks skyld. Hopping fra fallskjerm og andre krampeaktige forsøk er ikke helt meg.

Kaija sa for 17år siden:

Mannen og jeg var enige om å forlove oss. Det formelle frieriet/forlovelsen hadde vi på en resturant i Stockholm. Jeg liker ikke for mye dill og dall, og det gjør ikke mannen heller, og mens vi satt der og hadde fin middag med vin og stearinlys på bordet og vi kjente at øyeblikket nærmet seg, ble jeg redd han skulle finne på å gå ned på kne eller annet "fjolleri". Og så klarte jeg å lire av meg et snerpete: "Gjør det riktig da..." Tror nesten den teite følelsen etter å ha sagt noe så dumt huskes bedre enn selve frieriet - som foregikk uten kneling og rosenrøde ord, men med ring på fingeren og passe jordnær romantikk.

maribo sa for 17år siden:

Stakkars mannfolk...hvis de vet at kjæresten har skyhøye krav om enten romatikk eller dramatikk, er det ikke rart om de aldri frir - det er min umiddelbare tanke her. Etterfulgt av; hvorfor ikke ta saken i egne hender og fri selv...
Har mennene lyst til å finne på noe er jo det kjempeflott, men jeg har ikke sansen for at det stilles mer eller mindre tvangskrav til dem...
Jeg er vel kanskje litt kjedelig, men for meg er ikke frieriet eller bryllupet det viktige - setter stor pris på litt romantikk og dramatikk i hverdagen jeg, både planlagt og overraskelser ;)

LaBanga sa for 17år siden:

Med sjampis i den slitte Ikea-sofaen jeg hadde arvet av eksen. Ringen kom etterpå, og sofaen ble også byttet ut kort tid etterpå :humre:

Martis sa for 17år siden:

Vi skulle på shopping til København med danskebåten og jeg skjønte ikke hvorfor mannen styret slik med å finne en bra restaurant å spise lunsj på mens vi var der... Jeg ble veldig overasket når han fridde for det hadde ikke vært i tankene mine, selv om vi hadde snakket litt om barn og bryllup før dette. :D Vi forlovet oss i 2003 og giftet oss i 2005.

AprilRyan sa for 17år siden:

Vi visste vi ville ha barn og var enige i at vi like så godt kunne gifte oss først. Det var altså aldri noe skikkelig frieri. Vi er romantiske av oss, men ikke så veldig når det kommer til typiske friertradisjoner eller bryllupsgreier.

Sansa sa for 17år siden:

Jeg ble fridd til i en litt rusten Mercedes stasjonsvogn. Det var på julaften, og bilen var liksom det eneste fristedet vi hadde. Jeg måtte lukke øynene og hvis jeg ikke husker feil var det noen telys plassert her og der. Jeg var 20 år gammel og han 21. Det var veldig koselig.

Pepper Lemon sa for 17år siden:

Jeg ble fridd til hjemme, på julaften, med champagne i glasset, diamantring og flybilletter til Miami. Det var en stor overraskelse, og virkelig romantisk. :hjerter:

Jeg synes selvfølgelig det er komisk at noen kan tro det romantiske frieriet eller drømmebryllupet fjerner fokuset fra selve ekteskapet. Det er da slettes ikke vanskelig å fokusere på begge deler.

Dragen sa for 17år siden:

Så spennende var det ikke - det var eplecider, engangsgrill og pølser.

carolin sa for 17år siden:

Vi var forlovet i 6 år før vi giftet oss. Han car 17 år gammel da han fridde. Han gikk ned på kne, tok på meg en ring og så spurte han om jeg ville gifte meg med han. Så 6 år senere giftet vi oss. Ikke noe kjemperomantisk, men det viktigste er jo at vi er sammen.

Når vi snakker om romantikk, så skal vi til Vegas neste år.
Konen til svigerfar fyller 60 år da, og hun får en overraskelsestur til Vegas med fornyelse av ekteskapsløftene i et "wedding chappel". Hun vet ingenting, men jeg er sikker på at hun blir kjempeglad. Det synes jeg er veldig romantisk.
De har da vært gift i 20 år.

Myrsnipa sa for 17år siden:

Han fant ingen historier han kunne toppe, så jeg ble ikke fridd til.:knegg:

Maxine sa for 17år siden:

Vi bare bestemte at nå var det endelig på tide, og giftet oss, uten mye fjas.

Hasselnøtt sa for 17år siden:

Etter en meget fuktig kveld på byen. Jeg svarte ja, men måtte dessverre kaste opp like etterpå. Det skyldtes alkoholinntak, ikke frieri. :knegg:

harry

Fadese sa for 17år siden:

En julimorgen i 2003 vekket mannen min meg (han hadde stått opp med Lillemor, så jeg fikk sove lenge) og sa at han måtte snakke alvorlig. Så spurte han om jeg ville gifte meg med ham. Og det ville jeg. :) Giftet oss i juni året etter.

Señora sa for 17år siden:

Jeg ble ikke fridd til igrunnen.

Silence sa for 17år siden:

Tenkte jeg hadde spurt om dette før: www.foreldreportalen.no/forum/showthread.php?t=7947

Mei sa for 17år siden:

Men det er jo le-enge siden :nemlig:

Dixie Diner sa for 17år siden:

Selvsagt, men det er vel ikke det folk tenker på i denne sammenheng heller. Det JEG snakker om er når folk er forlovet i 20 år fordi de ikke har råd til 100.000,- kroners-bryllupet sitt, eller forlanger at mannen skal være superklisseteromantisk og fri på storskjerm en eller annen plass, ellers får det bare være. Førstnevnte finnes det MAANGE av, og det er jo selvsagt deres eget valg, men jeg synes det er litt latterlig at DET teller mer enn selve ekteskapet.

Lykken sa for 17år siden:

Finnes det såå mange fra disse kategoriene da?
Jeg gav nok mannen bra med prestasjonsangst før han fridde, pratet varmt om spetaktulære frierier og at jeg helst ønsket meg et skikkelig opplegg. Han fridde nå uansett, og fikk selvfølgelig ja, siden han tross alt er mannen i mitt liv. :)
Han fridde forøvrig på permisjonsferie vi hadde når eldste var 8 mnd, på terrassen på leiligheten gikk han ned på kne og fridde med måneskinn og stjerner på himmelen, orkester ved bassenget like ved og meg som fikk tilnærmet hysterisk latterkrampe i noe som lignet grilldress (kosedress under kortspill). Det siste var jeg ikke fornøyd med, mente han kunne sporet meg til å kle på meg kjole og høye hæler for anledningen. :D:D Han gjorde det på en litt nervøs og søt måte, så jeg ble ganske rørt. Vi hadde ikke ordentlige forlovelseringer, han hadde kjøpt ring til meg.

Dixie Diner sa for 17år siden:

Ja, det tror jeg det gjør. Altfor mange. Iallfall fra den første kategorien, kanskje ikke like mange fra den andre.

Silence sa for 17år siden:

:nemlig: Et helt svangerskap siden, for noen iallefall. :)

Dronningen sa for 17år siden:

Ups. Sånn er det med tidsregning. Men mente 1996 da. :p

Susse sa for 17år siden:

Tja, ikke noe frieri her heller. Etter 7 år som folovet ble plutselig mannen min med på at det å gifte seg ikke var så dumt allikevel. Det var en vårnatt i 2002 og jeg begynte å grine av glede. Vi giftet oss en måndte senere, tre dager etter at vi oppdaget at nr.2 var på vei :D

annemede sa for 17år siden:

Frieri og frieri, jeg spurte en gang og han en gang, begge to på telefon med et par måneders mellomrom, nå har vi snart vært gift i 7 år.

Honda sa for 17år siden:

Jeg fridde til min mann da jeg våknet opp av narkosen etter krise snittet med turbo.
Hehe

Men tok noen år før vi fikk giftet oss.
Først ville vi spare litt, så kjøpte vi hus, og så resturerete vi det før vi endelig fikk giftet oss hehe
Vært gift over 1 år nå

Minerva sa for 17år siden:

Jeg ble fridd til på en veldig fin og romantisk måte syns jeg da, og grein som bare det når han gikk ned på kne. Men tør jo ikke å fortelle om det her da, siden det er så mange som får helt brekningsfornemmelser av litt romantikk i hverdagen...

lille my sa for 17år siden:

Ingen som fridde her, vi ble bare enig om at nå skal de skje:D.

Nessie sa for 17år siden:

Mannen min fridde til meg på bursdagen sin ;)
Han gikk ned på kne, med ring og blomst :hjerter:

Så festa vi etterpå :D

Slettet bruker sa for 17år siden:

Mannen hadde fått laget en minibrudebukett, og kom hjem med den og sa "dette er en forsmak". :knegg:

Det tok litt tid før jeg skjønte hva han mente.

Mei sa for 17år siden:

Frir man ikke før man forlover seg?

Dixie Diner sa for 17år siden:

zol: tja, jeg vet ikke om jeg skal kalle min opplevelse for et frieri? Hva er et frieri, egentlig? Er det et frieri om man bare blir enige sammen om at "nå forlover vi oss"? HVEM er det som frir da? Begge? :hmm:

GeekyGirrrl sa for 17år siden:

Jeg maste i et halvt år....
Så på julaften etter at vi var gått og lagt oss så sier han: "Ja, så du har lyst?"
Jeg: "Zzzzz, nei ikke nå... alt for mett"
Han, skrur på lyset, og smeller fram en feit diamantring (han har gått et år på high school i USA) og ser meg dypt i øynene: "Ja, vil du gifte deg med meg?"
Jeg: "Oj, ja!" Var alt jeg klarte å få fram.. Litt satt ut.
Dette var julaften i 2005, dato er satt til 09.08 neste år.
GLEDER MEG!:ja:

Jessica sa for 17år siden:

Konklusjon etter hovedinnlegget: Finn dere en danske ;)

Jeg hadde vært borte på kurs i mange dager. Da jeg kom hjem fikk jeg en pakke. Inni der lå det et hjerte, laget av trolldeig. Der sto det: Vil du gifte deg med meg? Og jeg svart JAAA...... Nå har vi vært gift i over 17 år og vi fikk etterhvert tre barn.

Mange spurte om det var barn på gang siden vi skulle gifte oss. Det var det ikke. Første barnet fikk vi 22 måneder etter brylluppet. Vi hadde litt problemer med å få barn i magen, men plutselig var hun der.....

Jessica sa for 17år siden:

Ja, man frir før man forlover seg. Det er iallefall det som har vært vanlig. Forlovelse er et "forstadie" til bryllup.

Dixie Diner sa for 17år siden:

Ja, men er det et frieri om man bare blir enige sammen om å forlove seg? Ingen av oss fridde på den måten jeg tenker på et frieri. Hvis jeg ble spurt om hvem som fridde av oss, kan jeg faktisk ikke svare på det. :knegg:

torsk sa for 17år siden:

Noen går lengre enn andre for å få litt kos på julaften, skjønner jeg. ;)

Ru sa for 17år siden:

Akkurat det med frieri er et litt sårt tema her i heimen.

:noen saboterte hele opplegget: :sparke:

Minerva sa for 17år siden:

:ja: Anbefales!

emm sa for 17år siden:

Vi bodde i en ettroms og var studenter begge to. Han skulle ut en tur lørdag formiddag. Det ringer på døra, og der står han i dress med blomster. Jeg hadde ikke stått opp og så ut som et takras med slitt pysj og hår som var gredd med dynamitt:knegg: Jeg hadde virkelig ikke tenkt tanken engeng, og ble lettere sjokkert når han gikk ned på kne og fridde til meg. Vi giftet oss et lite år etterpå:) Nå kan dere spy:værsågod:

Dixie Diner sa for 17år siden:

Åh? :nysgjerrig: :klemme:
Samme med bryllupsnatten her. Totalt ødelagt av velmenende idioter av noen venner. Den endte i gråt og rydding og sinne, i stedet for det den skulle ende i. Koselig. :snill:

Kjenner at jeg enda, 4,5 år etterpå, ikke heelt har klart å gi slipp på irritasjonen min overfor dem, selv om de mente det godt. Men hvor dum går det an å bli. :rolleyes:

IOA sa for 17år siden:

Vi ble enige om å gifte oss da han holdt på å bli kastet ut av landet. Det var mer preget av desperasjon enn romantikk, men det ordnet seg uansett uten gifting. Etter det snakket vi ikke så mye om det, før vi var på ferie i hans hjemland. Etter å ha sett noen veldig fine og veldig billige brudekjoler i en butikk foreslo han at vi kunne gifte oss på bursdagen hans. Egentlig skulle vi gjøre det i august i år, men det har blitt utsatt til august neste år. Så 16. august 2008 blir vår store dag! Brudekjole, sko, ringer og brudepikekjole (som muligens blir for liten) er allerede kjøpt inn, for den nette sum av 3000 kr tilsammen.

Minerva sa for 17år siden:

Hva for noe bøll fant de på da, Iset? Tror jeg hadde blitt rimelig sur hvis noen hadde prøvd på noe tull den natta jeg også...

Dixie Diner sa for 17år siden:

Jeg skal skrive en tråd om det nå.

Dronningen sa for 17år siden:

Forlovelse er vel en lovnad om bryllup. Man må ikke si "skal vi gifte oss".

mina sa for 17år siden:

Jeg ble ikke fridd til. Det var underforstått at vi skulle gifte oss, jeg spurte: "Men når skal vi gifte oss da?" Var det jeg som fridde da?