Hver morgen fra og med 1. til og med 24. desember blogges en luke i kalenderen, og her kan man finne noe hyggelig eller morsomt eller nyttig eller fint eller gøy; bilder, vers, aktiviteter, oppskrifter, sjokolade ... Det er bare lukeutøvernes fantasi som setter grensene.
I dag er vi halvveis til julaften folkens! Hvordan er stemningen rundt i de 1000 Foreldreportalhjemmene rundt om i landet?
Statusrapport fra et gjennomsnittlig førjulshjem:
Hjemme hos oss er ungene entusiastiske: Tenk! Nå er det bare tolv dager igjen! Hurra! Mens vi voksne får mer panikk i blikket. Oi – bare tolv dager igjen… Hvordan skal vi rekke å få vasket og ryddet og handlet julegaver, og bakt julekaker? Også blant de voksne er innstillingen litt varierende, mens nissemor (aka meg) er av den irriterende optimistiske typen som tenker at det blir da jul uansett, og vi skal da ikke feire jul i kottet på soverommet eller i gangen. Så er mannen i huset (sa du Grinchen?) realist på sin hals. Ingen av oss liker å pusse opp, men årets julegave til oss og ungene er altså et nytt rom til ett barn, nytt gulv i gangen nede og omrokkering av rom for de to andre. Husfar, la oss bli enige om å kalle han nissens sekretær, er prosjektleder for det byggtekniske, mens nissemor får ansvar for det som er igjen av adventstemning. Hun er for øvrig sprekkeferdig av stolthet fordi julekortene (ja det driver vi med fortsatt) er på vei ut i de 40 hjem. Så snakker vi ikke så høyt om at de kommer samtidig med takkekort fra konfirmasjonen, og at det egentlig er skrytekort av den vakre familien vår. Gavene som skal ut av huset er også i boks! Det er tross alt tradisjon å spare de viktigste til slutt. Høyt opp på skrytelista kommer også to gjenbruksgaver. Skulderklapp for det!
Så mens de voksne prøver å samle krefter og tanker om et altoppslukende oppussingsprosjekt. Hva rekker vi å få ferdig til jul, og hva får vi gjort i romjulen? Og skal vi vente med å ferdigstille soverommet vårt til vinterferien? Har ungene sine kalendere: 2x sjokolade og 1x Hachimals. Vi husker innimellom å tenne adventsstaken. Julekonserten på skolen ble unnagjort i går. Så nå er det egentlig sjarmetappen igjen. Lillesøster spør hver dag om vi ikke skal pynte til jul snart og har konkludert med at vi er DE SISTE til å pynte. Vi har fått opp julestjerna da, den synes jeg er passe adventsfin.
Selv håper jeg iherdig at vi også i år skal få bli med til slektninger med hytter og skog som spanderer juletre fra egen tomt. Det ender alltid opp med å bli litt for stort og herlig skakt. Men det er et helt ekte villtre som har hatt et godt liv og få vokst opp til å passe i terrenget. Og det viktigste av alt, det koster kun et julekort og litt hyggelig samvær med trivelig familie. Vi har snart spist opp kakemennene som ungene bakte med svigerfamilien sent i november, så jeg krysser fingrene for at jeg får lov og tid til å imponere med litt bakst sånn i neste uke en gang. Kanskje har det verste pussestøvet lagt seg innen da. Jeg drømmer om å bake Sarah Bernard, for de har svigerfar spurt etter siden jeg lagde det for et par år siden.
Dette tenker jeg på innimellom treninger, utvask av pussestøv, et malingsstrøk, i bilen på vei til og fra jobb. Vi er uendelig heldige fordi vi har råd (ved hjelp av fleksilån) til å ordne opp i huset, vi har gode folk rundt oss som vil oss vel og som er hyggelige å være med. Folk som hjelper oss og som tar imot hjelp slik at vi også kan skinne litt innimellom. Før jeg fikk sendt dette fra meg rakk jeg også å oppleve julemonsteret som kan ta bolig i alt fra en sliten 7-åring som ikke får eple i bilen på vei til trening, til frustrert 42-åring som ikke skjønner hvorfor alle må rote så veldig. Akk ja, førjulstiden har oppturer og nedturer. Men det er ei fin tid for å drømme og lengte etter det som kan bli.
Fortell gjerne om hva som er din førjulsglede eller -krise i dag.
Kanskje hjelper det å tenke på en venn?
[yt]SpEoZlPr3Lw[/yt]
Sarah Bernard fra det søte liv. Har bare laget det en gang, så jeg kan ikke komme med alle de lure triksene for å få det kjapt og greit til. www.detsoteliv.no/oppskrift/sarah-bernhardt
Min førjulsglede: I går pakket jeg inn presanger mens jeg hørte på julemusikk og datter var på kjøkkenet og bakte muffins til årets julekafe med korpset. :xmaskiss:
Min førjulsglede er å observere eldstes førjulsglede. Han har eget juletre på rommet som han kjøpte i fjor. Det ble satt opp 1. desember kl 00.05, og behørig dokumentert med MMS til begge foreldre. :knegg:
Jeg har midlertidig kontor i kantina et par mnd, og der står bedriftens juletre. Når jeg kommer på jobb om morgenen, det er helt mørkt og juletreet er det eneste som lyser opp, da kjenner jeg på ekte førjulsglede. :hjerter:
Koselig luke!
Min førjulsglede er at jeg føler vi ligger greit an og at lillesøster sprudler av sprekhet hver eneste morgen til tross for at halve fjerde trinn (det vil si nærmere 30 barn :sukk: ) ligger nede med sykdom. Det er så deilig, for 3 år siden var hun så mye syk, men etter at vi fant ut at hun hadde cøliaki er hun knapt borte fra skolen. I dag skulle de ha juleverksted og hun dro av sted med Antibac i sekken og klar som et egg.
Jeg skal jobbe som en gal hele dagen, og er i pendlerleiligheten og ikke hjemme hos mann og barn, så jeg mistenker at akkurat dette øyeblikket er min førjulsglede for i dag. Så tusen takk for luka! Jeg har hengt opp noen veldig skandinavisk utseende nisser på kontoret for å muntre opp dagens ofre, da.
Min mest intense førjulsglede er tanken på at alt som skjer her hjemme er vårt. Vi har ingen tradisjoner fordi vi "må", vi har bare sånne vi vil ha, og det er alltid rom for endring dersom noen ønsker seg det. :hjerter:
Fin luke og fin påminning! Min førjulsglede i dag er tent honninglys i det lille hjemmelagde lyshuset som jeg fikk i gave fra eldstebarnet til jul i fjor. Og så er jeg glad for at jeg har hjemmekontor og ingen møter i dag.
Koselig julefrokost med gode kollegaer i dag, at ungene nikoste seg sammen da de dekorerte pepperkakehuset (og dikta historie og lagde et lite rollespill ut av det) i går.
Det var mer en hverdagskrise enn en førjulskrise, men siden vi pusser opp kjellerstuen etter en vannlekkasje i sommer, og alle tingene derfra står overalt, så sprer det seg til kaos i andre ting også. Så i går da eldste skulle av gårde på kamp, var det plutselig krise fordi lua (DEN LUA, ingen andre!!) og joggesko var borte og HVEM DRIVER OG TAR TINGENE MINE!? og hui og hei og stress, for noe han har 100% ansvar for selv. :gaah:
Så siden jeg er en løsningsorientert person, så tok jeg tak og storryddet vaskerommet, der vi har direkte inngang inn, men der det tydeligvis er umulig å dra bandybaggen rett inn, sånn at det altså ligger bandybag og leggskinn og stinkende tøy og skøyter over hele føkkings første etasje.
Og sendte følgende melding til mann og sønn (mannen min bidrar minst like mye til dette rotet, for stakkars sønn må selvsagt slippe å måtte gå HELT NED I KJELLEREN for å hente greiene sine):
og så bilder av krokene for "klær som skal luftes/tørkes, men ikke vaskes", og krokene for "klær som skal tørkes før de vaskes" og "teppe ved skotørkeren som skøyter og sko kan legges på". (I stedet for å legge dem oppå haugen med rent tøy, som mannen min kan komme på. :gal: )
Og så en PS:
Og så et bilde av gæren vovve til slutt, med en liten "voffse hjelper også, heldigvis. :)", så de ikke skulle være vettskremte for å komme hjem. :knegg:
:knegg:
Jeg må knegge litt av Polyanna sin hverdagskrise.
Min juleglede ligger i de julekortene som daler ned i postkassen om dagen, ungene som sprudler mer og mer for hver dag vi er nærmere juleferie, mannen som har kjøpt en julegave til seg selv og i smug tester den ut om kveldene nå.
(Vi hadde en diskusjon der han ikke skjønte hvorfor HAN måtte vente til jul, og så prøvde jeg å forklare at jo, fordi vi prøver å lære ungene våre at de ikke bare kan få og få og få ting, men må ønske seg til jul og bursdag, og derfor også lære seg å vente på ting.. Da må vi gå foran med et godt eksempel.)
