Kalenderpiken sa for 5år siden:

[CENTER]FORELDREPORTALENS FANTASTISKE FØRJULSTRADISJON

• 12. årgang -

16

[1 Lorien] [2 Tjorven] [3 Eia] [4 Java] [5 Che] [6 Helio] [7 Pappalille]
[8 Ingling] [9 Tallulah] [10 Candy Darling] [11 Fersken] [12 tink] [13 annemede] [14 m^2]
[15 Tangerine] [16 Blondie] [17 Albertine] [18 Mex] [19 Timar] [20 007]
[21 Pøblis] [22 star] [23 Hjertensfryd] [24 Toffskij][/CENTER]

Utfordringen med å få utdelt en sen luke er at stresset stiger litt for hver lille humring, gapskratt og rørte følelse. Jeg tror ikke jeg er den eneste som kjenner på at adventskalenderen er en av de viktige førjulstradisjonene i nettsfæren. Det ligger jo en god bøtte ansvar i å levere, men den personlige touchen er tross alt en del av suksessen.

Jeg holder derfor på min opprinnelige tanke, den gryende ideen som gjorde at jeg trakk lodd i utgangspunktet. Tematisk passer den godt inn, selv om det er litt som å slå inn åpne dører i dette selskapet. Den originale tanken om å være unik og spennende får seile sin egen sjø også denne gangen. :knegg:

Som de fleste andre har jeg vokst opp med mange ulike juletradisjoner. Noen av dem bevisste, andre mer oppfattet fra et lite barns synsvinkel. Jeg har vokst opp i en familie med mange armer og bein, ulike konstellasjoner og et ikke så fryktelig harmonisk miljø. Slike ting har jo en tendens til å kulminere ved høytider, det er kanskje også derfor det har gjort så sterkt inntrykk på meg. Litt bedøvet gikk jeg inn i voksenlivet med mange av de burde-burde-oppgavene jeg følte hørte jula til.

Det er nemlig mange ting som er viktige.

Som kjent er det viktig å stresse mest mulig for å vaske skap, kjellerboder og sengegavl. Denne prosessen kan med fordel startes i midten av november, hvertfall tanken på den. Vinduene må tidlig i desember pusses frenetisk mens man snerrer til den mer bedagelige delen av husstanden. Julemusikk er støy og skal helst ikke forekomme, klementiner (nei! Det HETER IKKE MANDARINER!) lager flekker på duken og må nytes ute. Frem mot rosinen i pølsa, eventuelt mandelen i grøten er det viktig å akke, uffe og helst gråte i den brune sausen som selvsagt må serveres i tillegg til ribbefettet ingen helst bør spise.

Det tok litt tid før jeg som voksen og mor til opptil flere at jeg forsto hvorfor jeg oppfattet juletiden som stressende. Jeg kan ikke beskyldes for å være særlig opptatt av matlaging eller husarbeid, men i julehøytiden forvandlet jeg meg til en yngre versjon av hun jeg har vokst opp hos. Det blir da ikke jul uten et sammenbrudd eller tre eller en påtatt blid familie på et litt for mørkt julekort?

Helt til den jula hvor alt annet ble uviktig. En solid runde med sykdom og død i nær familie har gjerne den innvirkningen på mennesker. Kampen for den lille gutten vår gikk parallelt med forberedelsene det året, men julegaver ble handlet inn (via sykehusets lett ustabile nett) og lange juleduker kan skjule selv de mest støvete skjenker. Jeg fikk permisjon i to timer en av dagene tett opp mot julaften, da ble huset julepyntet i en slik grad at presten som kom på begravelsessamtale i romjula ble lett stum over innsatsen. Det ble jul likevel, en fin julekveld med fokus på det aller viktigste, at det blir satt av tid til å kjenne litt på at det er godt å være priviligert i nuet.

Nå har julefeiringene forandret seg igjen. Vi er betydelig færre rundt bordene og i år skal jeg også feire uten barna på selve julekvelden. Det er rart, men sånn det må bli. De kommer til å få full service hos sin far og vil nok ikke reflektere nevneverdig over forskjellen. De har trygge hjem, nok mat og er hverdagspriviligerte nok til å ikke ønske seg annet enn ullsokker under treet.

Det får være nok, selv om det er milevis unna standarden til generasjonen før meg. Jeg får være raus nok til å ta på meg ansvaret med å være nedpå. Stort sett blid, irriterende opptatt av julesanger og med appelsinmarmelade på glass fra Europris som hovedgaver til de fleste mottakerne. Det er tross alt verdt å feire at vi nok et år har nådd (nesten) helt til solsnu!

Og som en lystig inngang til dagen og høytiden vil jeg anbefale en litt annerledes julesang. Jeg hørte denne første gangen fremført av andektige førsteklassinger, det rørte meg på et helt nytt nivå. Del varmen, ja. Gjerne hele året.

Musikk:
Hogne Moe, «Del varmen»:

[yt]ewBgQb3BJhI[/yt]

Pelen sa for 5år siden:

Takk for fortellingen, Blondie. Det er ikke så rart at flere av oss bærer med oss sterke følelser for jul som ikke bare er gode.

Takk for skjønn sang.

Heilo sa for 5år siden:

:hjerter: Dette innlegget traff. Veldig.

Mex sa for 5år siden:

Takk for at du deler. Høytidene er ofte preget av følelser, både på godt og vondt. :klemme:
Håper du får en fin julefeiring.

polarjenta sa for 5år siden:

Dette var en fin luke. :hjerter:

Del varmen synger småtrinnskoret hvert år i kirka, nydelig sang.

Heilo sa for 5år siden:

Må skrive litt mer. Jeg kjenner meg på en måte veldig igjen i dette med at noe av tradisjonen i barndommens jul var all denne husvasken. Det kunne bli litt mye stress rundt det til tider, men for det meste var begge foreldrene med på moroa og jeg opplevde julevasken som et fellesprosjekt som engasjerte hele familien i større og mindre grad. Selvsagt kunne jeg noen ganger tenke meg å slippe unna, og jeg husker godt den jula da vi bygde ut huset og jeg rømte opp på det enda ikke ferdige nye rommet mitt med saccosekk, bok, byggelys og mammas sjokolademakroner, og ingen fant på å lete etter meg der så jeg fikk kose meg i fred helt til jeg ble så frossen i det som sagt ikke ferdige og dermed heller ikke oppvarmede rommet at jeg måtte gå ned igjen. :humre: Som voksen har jeg savnet fellesskapet rundt julevasken. Kanskje fordi mannen min i større grad enn meg vokste opp med den litt anspente stemninga knyttet til husvask? Jeg liker å vaske til jul, og ikke minst har jeg en greie med at jeg MÅ vaske kjøkkenskapene til jul. Ikke fordi noen skal feire jul inni dem, men fordi det gir meg julestemning å åpne skapene og se at de er rene og ryddige. :koko: Og jeg blir rett og slett ganske trist av at det til tider føles som om resten av familien synes det er mer til bry enn til glede at jeg gjør sånne ting. Så må jeg finne en balanse der jeg ikke blir julemartyr, og der jeg gjør de tingene som JEG vil, fordi det betyr noe for meg. Men enkelt er det ikke, disse julefølelsene. Og selvsagt er det egentlig ikke viktig sammenlignet med de store tingene i livet, de som egentlig betyr noe. Jeg håper du får en inderlig god jul Blondie. Det fortjener du! :klemme:

tink sa for 5år siden:

:rørt:
Det er ikke ofte tårekanalene mine åpner seg... Du er så utrolig fin og klok.

Og selv om barna dine nok får en finfin julaften, så tipper jeg de kommer til å savne deg litt på julaften.

nolo sa for 5år siden:

:klemmer: God jul, Blondie.

Magica sa for 5år siden:

Ønsker deg en riktig god jul, takk for et nydelig og tankevekkende innlegg. :hjerter:

LilleT sa for 5år siden:

Nydelig luke, Blondie. :hjerter: Takk!

Maverick sa for 5år siden:

Veldig fin luke! :hjerter:

En av de absolutte bonusene ved å ikke ha feiret jul før i voksen alder, er å ikke ha noe nedarvet julestress å dra med seg. :knegg:

Albertine sa for 5år siden:

God jul, Blondie. :hjerter:

Pappalille sa for 5år siden:

God jul, Blondie. :hjerter:

007 sa for 5år siden:

Du beskriver min barndomsjul veldig godt. Pluss på noen kakedeiger som bokstavlig talt ble kastet ut til fuglene fordi de ikke var perfekt nok. :gal:

Jeg vasket og pusset grundig fra meg i barndommen og tok heldigvis lite med meg. Jeg vasker og baker mindre for hvert år, men pynter mer. Og kjører på med lys overalt.

God jul, Blondie. Håper den blir fin.

star sa for 5år siden:

Riktig god jul :hjerter:

ingling sa for 5år siden:

Du skriver så fint! Og gjenkjennelig.

Jeg håper du får en god jul, det fortjener du inderlig. :hjerter: