Kalenderpiken sa for siden:
[CENTER]FORELDREPORTALENS FANTASTISKE FØRJULSTRADISJON
-
- årgang -
18
[1 Lorien] [2 Tjorven] [3 Eia] [4 Java] [5 Che] [6 Helio] [7 Pappalille]
[8 Ingling] [9 Tallulah] [10 Candy Darling] [11 Fersken] [12 tink] [13 annemede] [14 m^2]
[15 Tangerine] [16 Blondie] [17 Albertine] [18 Mex] [19 Timar] [20 007]
[21 Pøblis] [22 star] [23 Hjertensfryd] [24 Toffskij][/CENTER]
Tradisjoner i bevegelse.
Da jeg var liten, så var julen veldig fast. Vi feiret på samme sted, med de samme folkene, og vi spiste den samme maten. Slik var det hvert eneste år til jeg ble voksen. Selv etter at jeg hadde flyttet hjemmefra, så feiret jeg jul på samme måte de første årene. Så fikk jeg meg mann og barn, og da begynte ting å bli litt annerledes. Selv om jeg har skilte foreldre, så har jeg likevel alltid feiret jul sammen med mamma. Men da jeg ble voksen, fikk jeg et nytt forhold til min far, og han ønsket også å bli en del av julefeiringen. Og så hadde jeg plutselig et sett med svigerforeldre som også skulle passe inn i kabalen.
Vi fant vel ut tidlig at vi ønsket at julaften skulle feires hos oss. I en periode med to små barn og en hund, så ble logistikken en smule enklere slik. Og de julaftener vi hadde svigers på besøk, kom ofte pappa på besøk også. Og så hadde vi mamma, stefar og søsteren året etter. I noen år gjorde vi i hvert fall et forsøk på litt sånn annen hver. Og så skjer livet. Med en far som fikk uhelbredelig kreft, så da prøvde vi oss på en julefeiring sammen med han ett år. Og så var det noen år mamma måtte ha mormor noen år på rad, fordi mamma sin søster måtte hjelpe til et annet sted.
Og jeg tenker det er greit. Livet skjer og ting er i stadig bevegelse. Men likevel. Noen ting har og blir gjentatt mange nok ganger til at det kan kalles tradisjoner. Eller tradisjoner i bevegelse.
De mest faste tradisjonene er kanskje de som starter i november.
Mamma strikker hvert år nye gensere til guttene, og hver november så kler jeg dem opp i disse, og tar dem med ut på en fotoseanse for å lage julekort. I år ble faktisk vi voksne også med på julekortet.
Og så når bilder er tatt, så setter jeg meg ned og bestiller julekort, fotokalendere og fotobøker. En bok pr år. Da bestiller jeg til oss selv, og så får besteforeldre og oldeforeldre en bok hver. Det er en gave som alle setter stor pris på.
Og så, når alle fotogaver er bestilt, er det bare å vente på adventstiden.
Advent
En ting som preger vår førjulstid er bursdager. Eldstemann har bursdag, min mor har bursdag og min far hadde bursdag tidlig i desember. Det betyr at det blir en del familie sammenkomster også i adventstiden. Da med pølse og kake, og ikke medisterkaker i ribbefett..
Vi starter hele adventsløpet med fakkeltog, julegrantenning og grøt på et av bygdas hoteller 1. søndag i advent. I år tror jeg kanskje dette ble siste året denne tradisjonen følges. Eldstemann har ingen interesse lenger, og årets begivenhet falt i grus for minstemann, da 2 av kompisene hans var blitt syk, og han endte opp med å da være alene. (Ikke alene da, jeg var jo der, og tanter og onkler, og bestemor.. men vi telles ikke lenger)
Det ble dermed til at vi brøt midt i, og vi stakk innom den lokale pizza sjappen og bestilte pizza til å ta med hjem. Hvorpå vi så satte på Netflix sin nye julefilm, Claus, på tv.
Etter at vi så da har vært igjennom noen bursdager og spist oss mette og lei av pølser og kaker, så er det på tide å ta fatt på de mer julete tingene.
Da har vi en tradisjon med å sette sammen og pynte et pepperkakehus. Ikke noe fancy greier. Helt standard ferdig hus som settes sammen med smeltet sukker og pyntes overdådig med melis, nonstop og seigmenn. More is more.
Ingen faste tidspunkt vi gjør dette. En gang etter bursdagskaoset, men før julaften. Når det passer og vi har lyst.
I mange år har vi handlet juletre hos den lokale forhandleren. Da har vi tatt med oss akebrett/kjelke og tuslet ned bakken, plukket ut treet vi likte, og dradd det med oss hjem igjen.
Dette var vel en fast tradisjon i nesten ti år. Men i fjor fant vi ut at det kanskje var på tide å bytte ut det tradisjonelle juletreet, med et som ikke drar meg selv halve innsektsbestanden inn i stuen. Da temaet ble diskuterte falt det litt tungt om hjertet til mannen. Som mente at vi måtte da ha et ekte juletre. Men med en stadig utviklende allergi hos samme mann, så innså også han at man ikke kan holde på ting for enhver pris.
Så hente jule-tre-tradisjonen er nå byttet ut med ta-ned-juletre-fra-loftet-og-sette-sammen-tradisjonen. Dette skjer tidligst 21. desember, og senest 23. desember.
Før:
Nå:
En ting med julen som jeg har tatt med meg videre fra min mor, er juletrepynten.
Jeg husker da jeg var liten, så var jeg på jakt med mamma etter de fineste juletrekulene i glass. Nå syns jeg det blir vanskeligere og vanskeligere å finne disse. Det selges mest av plastikk kuler uten noen særlig sjel. Så i fjor når jeg var på julekonsert med eldstemann og faktisk kikket litt i bodene, så oppdaget jeg at jammen solgte dem ikke gamle nydelige kuler i forskjellige former og fasonger. Så nå tror jeg kanskje jeg må bli en julemarked-gåer, på jakt etter julekuler i glass.
En relativt ny tradisjon som nå er på 4. året nå, er julegrøt hos svogers siste lørdagen før jul. Da er vi 14-16 rundt bordet med stort og smått. Lettere kaos til tider, men veldig hyggelig. Eller kanskje det bare er jeg som er litt rar, som synes slike ting faktisk er kjekt. :knegg:
Julematen
«Hva har dere til julemat da?» Får jeg høre stadig vekk. Siden vi er en god blanding mellom øst og vest her i landet har vi måttet lage vår egen tradisjon her.
Han er vant med svineribbe, medisterkaker, innmatspølser, surkål, rødkål.. jah og alt som hører med. Mens jeg er vokst opp med pinnekjøtt og kålrabistappe. Eneste fellesnevneren her er poteten. Vi ble enige ganske tidlig i forholdet vårt at julematen er en tradisjon man ikke tukler med. Så den består. For alle. Dvs vi har dobbelt opp av julemat.
Svigermor lager svineribbe dagen før, som hun kutter opp. Og så varmes det i ovnen hos meg sammen med medisterkaker og pølser i alle slag. Ja, vi har måtte legge til helt standard kjøttpølser til ungene siden de ikke er så glad i vanlig julemat. Verken den fra øst eller vest.
Vi har klart å enes om at desserten gikk an å endre, så her har riskrem med bringebærsaus og karamellpudding blitt erstattet med sjokolademousse og vaniljesaus.
Jeg baker ikke til jul. Har funnet ut at det meste lar seg kjøpe på butikken, og det smaker helt greit det som selges der.
Istedenfor så prøver vi å finne tid til en akedag. Vi har en fantastisk flott akebakke i bygda. Hvor man kjører opp med bil, og aker ned ca 1 km på en traktorsti. Det er virkelig moro for liten og stor.
Den beste tradisjonen som jeg tar med meg hvert år, er å stadig gjøre mer av det som er hyggelig, og mindre av det som føles kjipt. Listen legges lavt, og tid er det som er viktig å prioritere. Tid med familie og venner. Legge beina litt på bordet, se en god film og finne roen.
I tillegg så donerer jeg noen kroner til en god sak.
I fjor ga jeg et par stjerner til Haukeland sykehus, for å støtte kreftsaken, og for å gi noe hyggelig til de som må tilbringe høytiden på sykehuset. kreftforeningen.no/jul/
Det samme har jeg gjort i år også, og til neste år kan jeg kalle det en ny tradisjon.
Jeg ønsker alle en riktig, riktig god jul. Med og uten tradisjoner.
