Hver morgen fra og med 1. til og med 24. desember blogges en luke i kalenderen, og her kan man finne noe hyggelig eller morsomt eller nyttig eller fint eller gøy; bilder, vers, aktiviteter, oppskrifter, sjokolade ... Det er bare lukeutøvernes fantasi som setter grensene.
Jeg fylte 40 i år. Det var faktisk litt traumatisk å "snart ikke være i 30-åra" lenger. Men nå? Nå er det helt fint å være 40. Jeg måtte bare få revet av plasteret, bli ferdig med det gamle og ta skrittet inn i nytt tiår.
I år, som 40-åring, er siste året jeg skal feire jul i barndomshjemmet. Jeg har vokst opp på et gårdsbruk med stort, gammelt hovedhus og kårbolig. Huset sklir rett inn i enhver beskrivelse av gammeldags jul, med flere peiser, juletre med levende lys og ikke minst mange soverom i herberget som kan huse langveisfarende.
Det blir en overgang, dette. Pikerommet må ryddes. Neste år vet vi ikke om det blir plass nok til at vi kan komme og bli over flere dager, alle sammen.
Relasjonene i min familie kan være litt vanskelige. Det er mye usagt alle veier. Kanskje blir det trist og rart når barndomshjemmet nå ikke lenger er litt mitt lenger. Eller kanskje er det en slik stor endring som skal til for at de etablerte mønstrene i omgang og kommunikasjon skal rives ned og erstattes av noe nytt og bedre?
Jeg er ikke så god på overganger. Jeg blir så vemodig over alt som ikke skal være sånn eller slik lenger og gruer meg gjerne mye i forkant. Men hvis jeg tenker tilbake, så er det jammen ikke mange overganger jeg har opplevd som har ført til noe dårligere enn slik det var. Jeg tenker det blir slik nå også, selv om "hjem til jul" blir noe helt annet fra neste år.
Oisann. Det å ikke ha gården å komm ehjem til lenger blir jammen litt av en overgang. Skal den videre i odel til noen av dine søsken eller forsvinner den helt ut av slekta? Du har jo snakket om et noe ambivalent forhold til gården, stedet og alle oppoverbakkene. Men det er jo noe med når det blir borte.
Jeg har foreldre som ikke har plass til alle rundt bordet på julaften. Og i hvert fall ikke overnattingsplass. Sånn er det, og det lever vi greit med. I år skal mamma ha feiring hjemme hos seg, og broren min skal dit. Så da må vi ha egen feiring hjemme hos oss, og det kunne uansett gjerne stått på planen, men det er noe med å ikke ha bestemt det helt selv. Vel, vel ... vi får besøk av min far med kone og "oldemor" (som er min stemors mor, men som har vært i livet mitt siden jeg var 6, så hun er nesten som en bestemor for meg og fullstendig som en oldemor for ungene). Livet går videre!
Det var en flott plass. Mine foreldre selger også huset til vinteren, huset bygde de selv da jeg var liten. Vi hadde siste jul der i fjor. Det blir rart å ikke ha de der lenger, selv om jeg ikke har noe rom og de skal flytte i samme område.
Denne traff meg. Vi har også en sånn gård. Mormor og morfar bodde i hovedhuset, og foreldrene mine har bygd eget hus på utskilt tomt. Mormor døde i starten av året, så nå står hovedhuset tomt. Mamma og pappa blir boende, men det er nok ikke aktuelt for noen av oss søsken å overta gården på sikt. Jeg tror det ville føles veldig rart om noen andre overtar det som har betydd så mye for familien.
Jeg husker så godt bildene du la ut fra gården og utsikten eldstemor ble døpt. Og hvis jeg er oppover i de strøkene tenker jeg alltid på den. Skjønner det er vemodig. 💜
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i bloggen, så kan du gjøre det her.
