Kalenderpiken sa for siden:
[CENTER]FORELDREPORTALENS FANTASTISKE FØRJULSTRADISJON
-
- årgang -
21
[1 Lorien] [2 Tjorven] [3 Eia] [4 Java] [5 Che] [6 Helio] [7 Pappalille]
[8 Ingling] [9 Tallulah] [10 Candy Darling] [11 Fersken] [12 tink] [13 annemede] [14 m^2]
[15 Tangerine] [16 Blondie] [17 Albertine] [18 Mex] [19 Timar] [20 007]
[21 Pøblis] [22 star] [23 Hjertensfryd] [24 Toffskij][/CENTER]
Syng og surf! Surf og syng! <3
Jeg synger. Jeg elsker å synge. Jeg synger alltid, i dusjen, i bilen, på jobb og hjemme. Og på korøvelser, selvsagt. Da pøbelprinsessen begynte på kulturskolen for 11 år siden, begynte jeg i kor. Da hadde jeg ikke sunget i kor siden jeg var i studentkoret tidlig i 20-årene. Før det sang jeg i jentekor og ungdomskor – og lurte meg med på øvelsene til blandakoret til mamma og pappa. Men så var det en lang pause hvor jeg bare sang når jeg var helt for meg selv, før jeg fant meg et helt lavterskelkor. Uten opptaksprøve og uten fremmøtekrav. Etter å ha sunget noen år lavterskelkoret der alle kunne synge med den stemmen de har, oppgraderte jeg til koret i mitt hjerte – koret jeg måtte prøvesynge for å få bli med i, koret som synger store verker og komplekse ting, koret jeg bare elsker å være med i. Koret jeg har sunget med senest i ettermiddag.
Både mannen og jeg jobber mye – vi har ett hjemmeboende, nesten voksent barn i hus, og har både tid og lyst å bruke tid på jobber som ikke er ni-til-fire. Og vi har tid til andre ting – slik som koret mitt. Jeg prøver så godt jeg kan å planlegge jobbreiser, overnattingsseminarer og sånn som går ut over vanlig arbeidstid, til de dagene det ikke er korøvelse. Jeg liker nemlig ikke å ikke kunne det vi holder på å øve inn – og jeg er ganske redd for å synge feil – jeg mener, hallo? Synger man feil, kommer lynet til å slå ned eller verden til å gå nesten under, tror jeg. Så jeg synes det er veldig gøy å synge, men å synge riktig, så jeg holder meg selv til et ganske strengt øveregime. Jeg øver ved flygelet, og har øvespillelister på telefonen. Jeg har øvd inn ganske mange komplekse fraser alene i bilkø.
Desember er høysesong for oss amatørmusikere og -sangere – 2/3 av familien har en hel rekke både konserter og andre musikalske oppdrag i desember Derfor har vi lagt oss på en ganske laid-back tilnærming til de andre juleforberedelser og det vanlige stresset. Jeg kjøper noen gaver, baker IKKE, (mamma og svigermor gir oss en boks kaker hver, mer trenger vi ikke uansett) vi betaler noen for å vaske huset for oss, mens vi er mye ute av huset og både formidler og forbruker kultur. Vi forventer dessuten av den siste 1/3 her i huset at han stiller som publikum når vi driver med kulturformidling – han må jo vite litt om hva v andre driver med når vi er ute av hus. (han er komplett tonedøv, stakkars, så jeg er usikker på hvor mye glede han har av det.)
De aller fleste av dere som leser dette nå, vet jo at jeg også elsker internett. Mye av mitt sosiale liv, foregår her – det er lavterskel, det er gøy, det er UTROLIG lærerikt, og forum er jo som skapt for skravlete introverter som meg.
Da vi skulle begynne å øve inn repertoaret til årets julekonsert, fikk vi utlevert notene til et magisk vakkert, nesten helt nytt og utrolig spennende korverk. På sedvanlig vis, lette jeg på Youtube og Spotify.
Den magiske Lux Aurumque – er skrevet av komponisten Eric Whitacre. Teksten er en latinsk oversettelse av dette diktet:
«Light and Gold»,
av Edward Esch:
Light,
warm and heavy as pure gold
and the angels sing softly
to the new born baby.
Den latinske versjonen:
«Lux aurumque»
Lux
Calida gravisque pura velut aurum
Et canunt angeli molliter
Modo natum.
Gjett hva jeg fant da jeg lette frem denne? (Google er virkelig en av mine aller beste venner. :knegg: ) - Jeg fant noe helt fantastisk! Et virtuelt kor med 285 stemmer som synger denne - Lux aurumque – hjertet mitt flommet nesten over av konseptet virtuelt kor. :hjerter: Mine to hjertebarn – sangen og det store internettet – sammen i ganske kul harmoni.
Videoen ble til på følgende måte: Komponisten Eric Whitacre spilte inn en video av seg selv som dirigerte, og inviterte sangere til å synge Lux Aurumque etter hans direksjon og sende tilbake til ham. Folk fra hele verden satt foran skjermene sine og sang - og resultatet er ganske helt vidunderlig, synes jeg.
Så jeg gir dere Lux aurumque. Det er vakkert, og det er virkelig helt fantastisk herlig å synge – å stå midt i koret og lage de klangene er en sånn greie som gir livet mening.
God jul, alle dere fine folka!
[yt]D7o7BrlbaDs[/yt]
